Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø for. Gamle Møglestu gård. Plan ID 2013003668. Utredning for Lillesand kommune

Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø for Gamle Møglestu gård Plan ID 2013003668 Utredning for Lillesand kommune Utarbeidet av Haarklau og Lindeberg AS og Faveo Prosjektledelse AS

Innhold 1 Sammendrag... 4 1.1 Influensområde... 4 1.2 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder... 4 1.3 Konsekvenser... 4 1.4 Avbøtende tiltak... 4 2 Innledning... 5 2.1 Bakgrunn og formål... 5 2.2 Innhold og avgrensning... 5 2.3 Hvorfor verne kulturminner og kulturmiljø... 6 2.4 Avgrensning mot andre fagtema... 6 3 Metode og datagrunnlag... 7 3.1 Avgrensning av utredningsområde og influensområde... 7 3.2 Datagrunnlag... 7 3.3 Metode... 7 3.4 Status og vurdering av verdi... 7 3.5 Vurdering av tiltakets omfang... 8 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad... 8 4 Planer for tiltaket... 9 5 Områdebeskrivelse... 10 5.1 Beliggenhet... 10 5.2 Landskapets hovedform... 11 5.3 Naturgeografi... 11 5.4 Arealbruk... 12 5.5 Bebyggelse... 12 6 Statusbeskrivelser og verdivurderinger... 13 6.1 Generelt om Lillesand... 13 6.2 Møglestu i lokalhistorisk litteratur... 13 6.3 Statusbeskrivelse... 15 6.4 Riving av Husmorskolen, tilbygg fra 1950-tallet... 15 Side 2

6.5 Landskaps- og fjernvirkning... 16 6.6 Verdisetting... 18 6.7 Vurdering av tiltakets omfang... 19 7 Konsekvenser av tiltaket... 22 7.1 0-alternativet... 22 7.2 Konsekvenser... 22 8 Avbøtende tiltak... 23 8.1 Forslag til avbøtende tiltak... 23 9 Referanser... 24 9.1 Skriftlige kilder... 24 9.2 Kilder på internett... 24 9.3 Muntlige kilder... 24 Vedlegg 1 Hoved- og del-verdier... 25 Vedlegg 2 Kriterier for verdisetting... 26 Vedlegg 3 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang... 27 Vedlegg 4 Konsekvensmatrise... 28 Side 3

1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Lillesand kommune i forbindelse med detaljregulering for Gamle Møglestu gård. Utredningen dekker tema kulturminner og kulturmiljø. 1.1 Influensområde Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet for Gamle Møglestu gård med etablering av boliger og tjenesteyting samt tilhørende infrastruktur i form av vei og parkeringsanlegg, og en utvidet sone hvor Vestre Moland kirke og kirkested er med. Undersøkelsesområdet omfatter i tillegg et område hvor det forventes at opplevelsen av dette kulturmiljøet i vesentlig grad vil bli påvirket av tiltakets synlighet. 1.2 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Planområdet har først og fremst kulturminneverdi for et fredet og et tilhørende verneverdig bygg. Også den tilliggende parken er en viktig del av helheten i kulturmiljøet. Enkeltobjekter med vernestatus i nærmiljøet innlemmes også i utredningen. Områdets kulturhistoriske verdi: høy 1.3 Konsekvenser Flere av de registrerte strukturene i området vil kun bli indirekte berørt av tiltaket der enkeltelementene forblir urørte. Tiltaket vurderes som en positiv ressurs for kulturmiljøet, mer enn en ulempe med negativ påvirkning. Omfang: lite, positivt Konsekvens: Liten positiv konsekvens 1.4 Avbøtende tiltak I planen legges det opp til følgende avbøtende tiltak: 1. Riving av det gamle husmorskolebygget. Dette gjør hovedbygningen og parkområdet mer synlig. 2. Ny bebyggelse er i nytt planforslag trukket lengre vekk fra den fredede bygning og parkområdet. 3. Nedtrapping av høyder på bygninger, ned mot park. Side 4

2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet for Lillesand kommune av Haarklau og Lindeberg AS og Faveo Prosjektledelse AS i forbindelse med detaljregulering for Gamle Møglestu gård. Fagansvarlig for utredningen er Haarklau og Lindeberg AS. Utredningen dekker tema kulturminner og kulturmiljø, hvor tema estetikk, landskapsvirkning og vernehensyn er behandlet. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak. 2.2 Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg det området hvor planlagte tiltak vil kunne påvirke kulturminnene og kulturmiljøet. Fagtemaet kulturminner, kulturlandskap og kulturmiljø dekkes delvis av planprogrammet. Vi vil kort beskrive influensområdets kulturhistorie og foreta en verdivurdering av kulturhistoriske lokaliteter innen influensområdet. Dette danner grunnlag for vurdering av tiltakets omfang og konsekvens. Videre vil avbøtende tiltak omtales. Riksantikvaren har i innhentet uttalelse i høringsrunden til planprogrammet kommentert at automatisk fredete kulturminner er svært sårbare, også i forhold til endringer i omgivelsene. De sier at kirken og kirkestedet er kulturminner i et kulturmiljø av nasjonal verdi, slik at reguleringsplanen må ta tilstrekkelig hensyn til disse verdiene. Aust-Agder fylkeskommune ved seksjon for kulturminnevern sier at gårdsstrukturen, dvs. bygninger og tun, må bevares som del av det historiske kulturlandskapet. Det bes også om at det blir utført en arkeologisk registrering for å undersøke om det finnes automatisk fredete kulturminner i området. Det ble foretatt undersøkelser etter automatisk fredete kulturminner i april 2014, og resultatet foreligger i rapport fra kulturhistorisk registrering. Det ble gravd 11 sjakter og søkt sporadisk med metalldetektor. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner i undersøkelsesområdet. Dette inkluderte ikke hageanlegget foran hovedbygningen. Verdi-, omfangs- og konsekvensvurderingene av de registrerte kulturminnene er gjort med utgangspunkt i byggenes vernestatus. Side 5

Avgrensningen av byggeområdet er begrenset av buffersonene mot landbruksareal som er lagt inn i samråd med planavdelingen og jordbruksetaten. Figur 2.1 Buffersone mot jordbruksareal 2.3 Hvorfor verne kulturminner og kulturmiljø Kulturminnene representerer vår identitet og kollektive hukommelse om tidligere generasjoners samfunn og levekår. De er en kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelser og kan også være en bruksressurs for dagens og fremtidige brukere. De siste 20-30 årene er en blitt stadig mer klar over det presset som kulturminner blir utsatt for gjennom moderne utbygging og nedbygging av tradisjonell næring. Dette har ført til økt kunnskap om de verdifulle ressursene som kulturminnene representerer. I dag blir kulturminnevern og kulturpolitikk definert som et viktig element i landets miljøpolitikk. Lillesand som historisk by har en særegen og sentral rolle i kulturminnevern og kulturpolitikk. Dette gjelder både for nasjonale mål og i særdeleshet lokale mål. Gamle Møglestu gård og Vestre Moland kirke vil i denne konteksten utgjøre et eget tyngdepunkt. De gjeldende nasjonale mål for kulturminner og kulturmiljøer er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020. (Hentet fra St. melding 21, 2004-2005 og St.melding 16, 2004-2005). 2.4 Avgrensning mot andre fagtema Med i vurderingene som gjøres av kulturminner og kulturmiljøet er også temaer som: - de visuelle virkningene av landskapstrekk som er utslagsgivende for opplevelseskvaliteten av det kulturhistoriske miljøet. - hvilke estetiske og strukturelle konsekvenser nye tiltak får opp mot bevaringen av de eksisterende strukturene. Med strukturell menes elementenes innbyrdes innvirkning og plassering i forhold til hverandre. Side 6

3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensning av utredningsområde og influensområde Undersøkelsesområdet, eller influensområdet vil alltid være større enn selve planområdet: Influensområdet er enkelt sagt det området som tiltaket kan verke inn på (Riksantikvaren 2003:28). Undersøkelsesområdet er avgrenset til å omfatte områder som ligger opp til 500m unna de fysiske inngrepenes ytre grenser. På lengre avstander enn dette kan tiltaket fortsatt være synlig, men det vurderes da heller å påvirke opplevelsen av landskapet mer enn opplevelsen av kulturmiljø. 3.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for utredningen er: - Lokalhistorisk litteratur, foto og informasjon om området - Kontakt med saksbehandlere for automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner hos Aust-Agder Fylkeskommune - Befaring og bilder fra området - Plankart og illustrasjoner fra tiltakshaver - 3D modell utarbeidet av Haarklau og Lindeberg AS 3.3 Metode Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger, og metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140, er lagt til grunn for konsekvensvurderingen (Riksantikvaren 2003, Statens vegvesen 2006). I disse beskrives en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad 3.4 Status og vurdering av verdi For tema kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er det lagt vekt på en beskrivelse av områdets kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet med særlig kulturhistorisk verdi (verneverdi) er verdivurdert. Disse er kategorisert iht. registreringskategorier presentert i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verneverdien til en kulturhistorisk lokalitet er en samlet vurdering av lokalitetens kvaliteter, grunngitt med utgangspunkt i Riksantikvarens veiledere (2001, 2003,) samt kriteria for verdisetting i håndbok140. De kulturhistoriske lokalitetene blir vurdert etter en tredelt skala: liten middels stor. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan derimot gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Til tross for at anerkjent metodikk benyttes, er det viktig å presisere at verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige Side 7

vurderinger utført av fagutreder med henblikk på nettopp det omtalte tiltaket, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og vurderinger fra regionale vernemyndigheter. 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte kulturminne eller kulturmiljø. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang foreligger i vedlegg 3. Realisering av reguleringsplanen kan virke direkte og/eller indirekte inn på kulturminner og kulturmiljøer. Direkte innvirkning kan skje i form av fysisk innvirkning i form av skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Kulturmiljøer kan skades både direkte og indirekte ved at miljøet stykkes opp. Indirekte innvirkning kan skje dersom utbyggingen medfører at kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et landskap som er vesentlig endret i forhold til det som eksisterte da kulturminnet eller miljøet ble anlagt/var i bruk. Opplevelses- og autentisitetsverdien er dermed viktige parametere i vurderingen. Avstand mellom tiltak og kulturminne/kulturmiljø samt topografi, vil være med å avgjøre graden av effekt. 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 4. 0-alternativet innebærer at reguleringen ikke realiseres, dvs. at det ikke etableres nye bygninger i området, og at samtlige av de eksisterende bygningene forblir urørt. Side 8

4 Planer for tiltaket Planområdet er i dag regulering til offentlig og privat tjenesteyting i kommuneplan og gjeldende reguleringsplan, og har for hele eiendommen hensynssone kulturmiljø (H570). Flyfoto over planområdet og nærområdet. Planområdet er merket med rød linje. Flyfoto: www.finn.no Deler av planområdet skal reguleres til boligområde. Det planlegges utbygd med ca. 35 boenheter. Trafikkøkningen til og fra området vil medføre en beskjeden belastning på det eksisterende veinettet (Fv235 og Fv402). Formålet med reguleringsplanen er å: legge tilrette for boligutbygging sikre buffersone mot omkringliggende landbruk sikre kulturminner og kulturmiljø i området Side 9

5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Planområdet ved Gamle Møglestu gård ligger ca. 1,2 km fra Lillesand sentrum. Området knyttes til veinettet via Fv402 og Fv235. Store institusjoner som ungdomsskole, videregående skole, idrettshall og svømmehall ligger i kort avstand fra planområdet. Området ligger vel tilrette for å koble det til eksisterende infrastruktur. Tiltakets innebygde verdier vil være sammenfallende med kommunens generelle verdigrunnlag med fokus på trygghet og livskvalitet, en bærekraftig samfunnsutvikling med åpenhet og samhandling. Figur 5.1 Kart over nærområdet og planområdet. Gamle Møglestu gård ligger i et gammelt bosettingsområde, like ved Vestre Moland kirke og i et område med flere automatisk fredede kulturminner. Gårdens fredete hovedhus, driftsbygningen og kirka utgjør en samlet verneenhet. Ansamlingen av viktige historiske bygninger fremstår som et markert landemerke og har dominert sine omgivelser i flere århundrer. Parkanlegget knyttet til gården hører også med i den historiske konteksten, med steinmurer og store bøketrær. Planområdet er avgrenset av Fv402 i nord-nordvest, og grenser til fv.235 i sørvest. Det omfatter i hovedsak gnr. 32 bnr. 1, men dekker også en mindre del av gnr. 32 bnr. 38, dette for å sikre areal til vei og adkomst. Planområdet er ca. 19 daa og er eid av Lillesand kommune. Planavgrensingen framgår av kartskissen. Store hekker danner et markert skille mellom planområdet og tilgrensende jordbruksareal på nordøst- og sørøstsiden. Gårdsanlegget og kirka er visuelt viktige elementer ved ankomst til området både fra nordvest, nordøst og sørøst (mot Lillesand), samt fra Vardåsen i øst da dette terrengmessige høydedraget gir vidt utsyn over det åpne landskapet rundt Møglestu. Side 10

Figur 5.2 Influensområdet for landskapsbildet, det området som blir visuelt berørt av tiltaket. 5.2 Landskapets hovedform Planområdet utgjør en liten del av det åpne åkerlandskapet som ligger på sørsiden av Moelva som strekker seg fra Vardåsen i sør og nordover mot St. Gobain (Norton) og Storemyr. Dette åpne og flate agrare landskapet har en annen karakter og står som en kontrast til det mer kystnære landskapet vi finner på sørsiden av Vardåsen, der den mer urbane bystrukturen ligger utviklet over tid. Landskapets hovedform dannes stort sett av et åpent sletteland med løsmasseavsetninger av fin morenegrus fra istiden. Store deler av landskapet er dekket av god matjord. Vegetasjon i planområdet er beplantning av hovedsakelig bøk og gran fra eldre tid (parken). 5.3 Naturgeografi Lengst mot sør i planområdet er dannet et markert (dalføre) forsenkning i terrenget. Dette området er en del av den staselige parken som en gang stod mer detaljrik og frodig som følge av Madam Stenersens engasjement. Det er nok mest hennes fortjeneste at Møglestu ble drevet som et mønsterbruk på 1800-tallet. Hun hadde også mye av ansvaret for hageanlegget og utformingen av det nye huset. (Kilde: Årsskrift nr. 12, 2010-2011, Vestre Moland historielag.) Figur 5.3 Parken og vegetasjon. Side 11

5.4 Arealbruk Store deler av planområdet ligger i dag mer eller mindre brakk. Åkerarealet som ligger mot granhekken på sørøstsiden av eiendommen drives som tilleggsjord av forpakteren av åkerlandet utenfor. Park og hageområdet drives med et minimum av vedlikehold med begrenset klipping av plen etc. Figur 5.4 Eksisterende bygningsmasse står tom, og det er minimalt vedlikehold av uteområdene. 5.5 Bebyggelse En villamessig bebyggelse grenser opp mot planområdet i sør og vest. I randsonen av denne ligger også to svært verneverdig bygg, henholdsvis på eiendom 32/3 og 32/4, som sammen med kirka og kulturminnene innenfor planområdet danner et historisk tyngdepunkt. Dette forsterker interessesfæren for kulturminnene i vestlig retning og motsatt av det planlagte byggeområdet. Figur 5.5 Verneverdig bebyggelse Figur 5.6 Skråfoto av området fra sør Side 12

6 Statusbeskrivelser og verdivurderinger 6.1 Generelt om Lillesand Lillesand kommune er rik på fornminner og kulturlandskap. Det er registrert ca. 209 lokaliteter med faste synlig automatisk fredete kulturminner og funnsteder for oldsaker. Det er i hovedsak synlige gravminner, slik som gravrøyser og gravhauger som er registrert. Disse er ofte synlige i terrenget og ligger plassert slik i landskapet at de er lette å få øye på, og er derfor ofte godt kjent hos lokalbefolkningen. Lillesand kommune har hatt en sentral plassering som en del av en handelsrute som dateres tilbake til perioden 1020-1030. Det er gjort arkeologiske funn i Ulvøysund i Høvåg som underbygger dette. Det er også flere funn og historiske dokument som tyder på at området hadde en sentral plassering, både som bosted og som en del av en handelsrute på 1300-1400-tallet. De fleste gårdene i Lillesand er fra middelalderen eller før. Av de som nevnes fra gammelt av er Møglestu, Moland (nå kalt Prestegården), Flørenes og Skalle. Steinkirken ved Møglestu gård var senter for Vestre Moland kirkesogn, som Sand var en del av. Kirken er sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet. 6.2 Møglestu i lokalhistorisk litteratur Den kulturhistoriske tyngden området og gården har hatt er også dokumentert i blant annet Vestre Moland og Lillesand Historielag sitt årsskrift "Det var en gang", Årsskrift Nr. 12, 2010-2011. Utdrag fra s.101: "Gjestgivergården, postgården og tingstedet Så langt vi kjenner historien hadde Møglestu en rekke offentlige funksjoner: her var skysstasjon med tilhørende gjestgiveri og herberge, og gården var postgård. Det var nødvendig med kongelig bevilling for å kunne drive gjestgiveri, en ordning med linjer tilbake til middelalderen. Det er kilder som forteller om Møglestu som gjestgiverigård både gjennom 1700- og 1800-tallet. Da den dansk-norske kongen Fredrik 4. i 1704 foretok en reise til Trondheim, la han ruten om Sørlandet. Ulrich Christian Gyldenløve, som var med på turen og skrev dagbok, forteller at kongen etter å ha passert Risør "laae om Natten i et Bonde Hues ved Navn Møgle Stuen". Morgenen etter var kongen og hans følge til gudstjeneste i Vestre Moland kirke før reisen gikk videre til Kristiansand. Fra senere tid vet vi at Ivar Aasen overnattet på Møglestu i 1845 på en av sine turer for å samle materiale til sin ordbok og sin språkhistorie." Side 13

Figur 6.1 Tegning fra 1810 av Mogens Moe, sett fra Vardåsen. I "Husmorskulane i Aust-Agder - Møglestu husmorskule 1912-1941, s. 23, er anlegget beskrevet slik: "Om dette huset skriv arkitekt Otto L. Scheen m.a. i si avhandling om "Sørlandsarkitekturen": "Det imponerende Møglestue står ennu. Denne siste er et svært ruvende hus i to etasjer og med tung mansard; midtpartiet av en sluttet, streng virkning, under pedimentet. De mange detaljer i interiørene er tildels direkte hentet fra England, likesom den store park tyder på innflytelse derfra. Møglestue er bygget 1805 for en Stenersen, av laftet tømmer, klædt med liggende panel. Det opprinnelige riss av planen henger nå i 2.etasjes store sal. Bygningen ligger på moen like ved Vestre Moland Kirke. Hovedbygningen er helt bevaret i eksteriøret, som har to etasjer med kraftig mansard. Interiørenes rike utstyr er meget litet forandret. Dette viser sterkt engelsk påvirket Louis XVI. I enkelte tilfeller som ved ovnsnisjen i 1.etasje er forbilledet fra England direkte kopiert. Storsalen i 2.etasje har marmorert fotlist, og gammel søileovn i primitiv nisje. Eiendommelig belistning i himlingene, ruteinndelt på ca 70 x 70cm. Den utvendige portal viser god Louis XVI. Bygningen hadde "bislagstrapp" på baksiden og engelske vinduer. Møglestue er en streng bygning med et sluttet, strengt utseende; karakterfull, men kanskje ikke helt god arkitektonisk. Dets plan byr ikke på spesiell interesse. Gården hadde tidligere stor park i engelsk stil med slyngede ganger, grottelysthus og en forsenket av hassel overvokset plass, der bruktes som spisestue på varme dager. Terrenget deltes av en bekk, over hvilken der førte broer, og hvor der var utgravet en karusdam. På den annen side av bekken var et strengt bunnet anlegg med lysthus i fonden og minnestøtte over en eier på styrtningen mot bekken. På plænen foran huset står ennå ærverdige trær igjen, blodbøk, kastanje, valnøt og ekte kastanje"." Figur 6.2 Møglestu gård 1912, som frittstående bygning. Side 14

6.3 Statusbeskrivelse Det er knyttet forskjellig vernestatus til forskjellige bygg og områder. Vestre Moland middelalderske kirkested og kirke er automatisk fredet etter kulturminneloven av 1978, 4. Riksantikvaren har i innhentet uttalelse sagt at kirken og kirkestedet er kulturminner i et kulturmiljø av nasjonal verdi, slik at reguleringsplanen må ta tilstrekkelig hensyn til disse verdiene. Figur 6.3 Tegning av kirken (ca. 1800) av John Edy Hovedbygningen på Møglestu gård ble fredet i 1923. Dette er en trebygning oppført i tre etasjer og kjeller med et samlet brutto gulvareal på 760m². Bygningen har et stort avvalmet tak, liggende panel og opprinnelig hovedinngang på vestfasaden. Parkanlegget er tettknyttet til hovedbygningen og har høy verneverdi. Parken har få eller svake spor fra forgangen storhetstid med unntak av den storvokste vegetasjonen. Driftsbygningen ligger også i hensynssonen for bevaring av kulturmiljø, og har høy verneverdi. Aust-Agder fylkeskommune ved seksjon for kulturminnevern sier at gårdsstrukturen må bevares som del av det historiske kulturlandskapet. Garasje/skur til driftsbygningen er tilbygg som er kommet til i senere tid. De har ikke spesiell historisk verdi, og er vurdert at kan rives. Tilbygg til hovedbygningen fra 1950-tallet ligger også i hensynssonen for bevaring av kulturmiljø i gjeldende reguleringsplan for området. Flere forhold ved denne bygningsmassen vurderes i det følgende for å klargjøre noen av forutsetninger for planforslaget. 6.4 Riving av Husmorskolen, tilbygg fra 1950-tallet Bygningsmassen som ligger i fortsettelsen av hovedhuset er tilbygg som er utført i flere trinn på 1950-tallet. Det er oppført med doble teglsteinsvegger i to etasjer, kjeller og loft, med et samlet brutto gulvareal på ca. 2100m². Bygningen står i dag tom og er ikke i bruk. Aust-Agder fylkeskommune ved seksjon for kulturminnevern har vurdert at Husmorskolebygningen har liten verneverdi og at den kan rives. I 2006 utarbeidet PTL, Kristiansand, en tilstandsrapport for bygningene på gamle Møglestu gård for Lillesand kommune. Av rapporten kommer det fram at den økonomiske forskjellen mellom å renovere bygningene og å bygge nytt er liten. Rapporten viser at det på sikt kan være mer lønnsomt å bygge nytt i forhold en renovering. Dette fordi det ved en renovering (etter TEK10) er vanskelig å oppnå dagens krav til arealutnyttelse, etasjehøyder og energiforbruk. I forhold til å endre bruken til boligformål er også bygningen lite fleksibel og tilpasningsdyktig, p.g.a. små rom med inndeling av vegger i betong samt lav takhøyde. Side 15

En riving av denne bygningsmassen vil ikke føre til at de eldre og kulturhistorisk tyngre bygningene og elementene mister sin sammenheng og historiske lesbarhet. Den fredete hovedbygningen vil gå tilbake til å være et frittstående objekt, og altså tilbakeføres til en mer opprinnelig situasjon. Grepet forsterker og forbedrer bygningens monumentale posisjon i kulturmiljøet. Det kan skapes en ny og større vernesone rundt bygningen der nye tiltak legges i respektfull avstand til de vernede kulturminnene. Kontakten mellom parkområdet i sør og hovedhuset vil også forbedres. Figur 6.4 Rom rundt den fredete hovedbygningen Konklusjon: Riving av tilbygget vil få et middels positivt omfang ved at det bedrer forholdene knyttet til kulturmiljøet, og det vil øke den historiske lesbarheten. Rivingen vil også innebære at den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser styrkes, samtidig som den vil forsterke historiske strukturer. Basert på denne registreringen og analysen er det satt som en forutsetning i den videre vurderingen at denne bygningsmassen skal rives. Ved riving kan bygningene dokumenteres i form av foto slik at den historiske utviklingen bevares for ettertiden. 6.5 Landskaps- og fjernvirkning Ny bygningsmasse vil legges på østsiden av de vernede byggene. De store bøketrærne i parklandskapet og granhekken langs eiendomsgrensen mot nordøst og sørøst "pakker inn" og skjuler det meste av den nye boligbebyggelsen. Gårdsbygningene vil som i dag være synlige på avstand fra nordvest og nordøst ved langs Fv.402. Den store avstanden i andre vitale retninger utenfor det langstrakte åkerlandskapet vil tone ned og dempe volumvirkningene og høydene i det nye tiltaket. Skalaen og dimensjonene i de historiske bygg, innebefattet de store trærne i parken, vil også bidra til å dempe dimensjonene mot områdene utenfor. Figur 6.5 Hekken rundt planområdet sett fra sørøst Side 16

Figur 6.6 Sett fra Lofthus langs Fv235 Figur 6.7 Sett fra sør Figur 6.8 Sett fra vest Figur 6.9 Sett fra kirka Figur 6.10 Sett fra vest Figur 6.11 Sett fra nordøst Side 17

6.6 Verdisetting Det fredete hovedbygget på Møglestu framtrer majestetisk og monumentalt i sine omgivelser og danner sammen med Vestre Moland kirke og driftsbygningen et unikt og suverent kulturhistorisk tyngdepunkt. Denne rollen i miljøets influensområde skal være uendret og sikres for framtiden. For å forsterke dette uttrykket i den nye situasjonen har vi sett det som avgjørende at ny bebyggelse innen området plasseres med en viss distanse slik at det ikke forstyrrer fellesoppfatningen av de tre samvirkende hovedelementene. Byggene er ulike i form, men er rene, enkle og voluminøse byggverk forankret i sin tid, og derved markerer en samlet kulturhistorisk tyngde. Bygningene skal forsatt spille den overlegne og dominante rollen på Møglestu og i bygningsmiljøet omkring. Den tilhørende parken (mot Fv402) forsterker det historiske preget og monumentaliteten i Møglestu-anlegget. De to byggene, kirke og hovedbygg, er fredet av bygningsfredningsloven av 1923. Det tilliggende driftsbygget har høy verneverdi. Den nære beliggenheten mellom de to byggene skaper også en verdifull tundannelse. De tre verneobjektenes opplevelses- og interessesfære ligger orientert vest og på motsatt side av lokaliseringen av det nye tiltaket. Dette får den konsekvens at det nye tiltaket i liten grad forstyrrer opplevelsen av og samhørighet mellom de tre objektene. Kulturmiljøet omkring disse vil, parken innbefattet, forbli urørt som følge av tiltaket. Plasseringen av boligenhetene vil i stor grad bidra til å forsterke tundannelsen i gårdsanlegget. Det er etablert et villamessig strøk på sørsiden av Fv235, som er identifisert som bøkealléen i parklandskapet. Her finnes ytterligere to verneverdige bygg som tilhører det aktuelle kulturmiljøet, dvs. gnr.32, bnr.3 og 4. Disse tilleggsobjektene utvider det kulturhistoriske miljøet på Møglestu, og forsterker opplevelsessfæren i vestlig retning i forhold til det fredede hovedbygget. Ved verdisettingen av dette kulturmiljøet knyttet til et gårdsmiljø innen planområdet, ser vi at det inneholder bygninger med stor kulturhistorisk verdi og arkitektonisk betydning, bygningsmiljøet ligger i opprinnelig kontekst og er et sjeldent og godt eksempel hvor tunformen er bevart. Innen influensområdet er det tre elementer som er viktige sammen, der kirka er en bygning av svært høy arkitektonisk kvalitet, altså har stor verdi. Konklusjon: Områdets kulturhistoriske verdi: høy. Område/lokalitet/osv Verdi, lokalt Verdi regionalt Verdi nasjonalt Planområdet (1) høy verdi høy verdi høy verdi Influensområdet (2) høy verdi høy verdi høy verdi Samlet vurdering høy verdi høy verdi høy verdi Tabell 6.1 Samlet verdivurdering Side 18

6.7 Vurdering av tiltakets omfang Det er lagt vekt på å finne en løsning der tiltaket i form, volum og avstand balanserer harmonisk i forhold til kulturminnene uten å virke påtrengende eller forstyrrende på disse. Plankonseptet for boligene er utviklet i en lengre prosess med vurderinger og analyser for å finne tålegrensen for tiltakets størrelse sett i forhold til det historiske kulturmiljøet. Det er konkludert med at ny bygningsmasse med inntil 35 boenheter i en to- og treetasjes boligstruktur vurderes å være innenfor toleransegrensen for inngrep uten å skade kulturminnene eller ødelegge den historiske lesbarheten av disse. I det valgte planforslaget gir tiltaket rom for inntil 35 boenheter i to og tre etasjer, organisert i en tett og sammensatt klynge, lokalisert på østsiden, dvs. på motsatt side av det vernede kulturmiljøet. Påvirkningsgraden styres av avstand, lokalisering, volum og høyder, sett i relasjon til verneobjektene. Den nye bebyggelsen har et arkitektonisk uttrykk der leilighetsstrukturen er tydelig og lesbar i en repetitiv fasaderekke som er markante med sprang i fasadene og avgrenset i høyden av saltak. Denne bygningsmessige strukturen vil med sin oppsplittede karakter virke mindre i målestokk i forhold til kulturminnene. Det nybygde avspeiler således en arkitektonisk forskjellighet som bidrar til opplevelse av tidsspenn i bygningsmiljøet, samtidig som det nye harmonerer med det gamle. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminnene/miljøet. Det vil heller ikke endre den historiske lesbarheten nevneverdig, eller endre den historiske sammenhengen mellom disse. Tundannelsen vil bli forsterket. Figur 6.12 Tundannelse Omfanget av ny bebyggelse vil fortone seg begrenset i det vide og åpne landskapet tiltaket inngår i på grunn av de store avstandene. Tiltaket vil ikke forstyrre eller endre landskapsbildet i nevneverdig grad. De historiske kulturminnene i samvirke med de høye trærne i parken, og i tillegg trerekka langs eiendomsgrensa, vil dempe synligheten av tiltaket i det store landskapsrommet. Side 19

Figur 6.13 Valgt åpen struktur i planforslaget Figur 6.14 Alternativ kompakt struktur Alternative konsept for bebyggelsen. I prosessen har vi testet flere ulike konseptmodeller i plananalysen. Det er anvendt samme antall boenheter (35) som grunnlag. Ved en samling av antall boenheter i ett større bygg, slik kulturminneavdelingen hos fylkesmannen har antydet kan være et alternativ, krever det at leilighetene organiseres langs en midtkorridor der bygget måtte orienteres i lengderetningen nordvest-sørøst på grunn av arealbegrensninger som følge av buffersonene, og for ikke å berøre den verneverdige parken. Konsekvensen blir at man får en uheldig orientering av leilighetene ved at den ene rekken blir sørvestvendt og den andre rekken måtte bli nordøstvendt. Denne orienteringen finner vi uheldig og uakseptabel. Flere andre modeller er også utprøvd. Modellen ved å sammenstille to parallelt liggende husrekker i to og tre etasjer, med en avstand mellom dem på ca 10-12m kan være et reelt alternativ. Bygningsmassen blir mer samlet. Organiseringsformen skaper inntrykket av to leilighetsbygg. Dette er en mer urban organiseringsmodell som avviker fra den landlige karakteren i området. På grunn av det mer samlede volumet i denne modellen vil vi mene at det også lettere vil konkurrere med de dominante volumene i de vernede bygningene. De gode og lune uterommene i bebyggelsen uteblir. Valg av bebyggelsens struktur og organisering Vi mener det vil være et riktigere valg å gi den nye bebyggelsen en oppløst karakter i form av en gruppestruktur, mer enn et samlet og konsentrert stort byggevolum, som vil fortone seg mer dominerende og konkurrerende i forhold til kulturminnene tiltaket stilles opp mot. Skalaen i tiltaket dempes og skaper et skarpere skille mellom gammelt og nytt. Denne opplevde forskjellen distanserer seg tydeligere fra verneobjektene (kulturmiljøet). Innvirkningene vil være indirekte, men vil heller ikke skade hverken kulturmiljø eller landskap. På grunn av det slakt fallende terrenget mot øst og sør, vil det nye tiltaket i sin skala få en underlegen karakter i forhold til de mer dominante volumene i de vernede bygningene og parken. Tiltakets plassering og utstrekning mener vi ikke vil forstyrre kulturminnenes dominans i sitt miljø. Mindre utbyggingsenheter vil også kunne gi en enklere og mer fleksibel gjennomføringsstrategi ved utbygging. Side 20

Figur 6.15 Eksisterende situasjon Figur 6.16 Ny situasjon Oppsummert vil tiltaket ikke endre kulturminnene, kulturmiljøet og dets historiske lesbarhet. Den historiske sammenhengen og struktur vil heller ikke endres. Dette gjelder både innen planområdet og det større influensområdet. Konklusjon: De visuelle virkningene av det nye tiltaket vil ha lite omfang. Det nye tiltaket med boligbebyggelse vil i vesentlig grad øke antall personer knyttet til området, og dermed aktivisere området rundt bygningene og parken. Dette kan bli en viktig og nødvendig ressurs for å stimulere til nytt liv og dempe det museale forfallet. Med referanse til historien om bruken av Møglestu som skysstasjon med tilhørende gjestgiveri og herberge, og der gården en gang var postgård, så gjenopptas stedet (som følge av tiltaket) til nye aktiviteter. Hovedbygget kan revitaliseres til samlingssted for ulike arrangementer som selskapslokaler, møte- og foreningslokaler osv. Side 21

7 Konsekvenser av tiltaket 7.1 0-alternativet I denne konsekvensutredningen er det også vurdert det såkalte 0-alternativet, det vil si at området forblir som i dag. I gjeldende kommuneplan for Lillesand kommune 2011-2023, er planområdet avsatt til "tjenesteyting" med hensynssone kulturmiljø (H570). I egen rapport fra PTL, 2006, er tilbygget (husmorskolen) konkludert som for kostbart å rehabilitere. Hovedhuset har stått tomt i mange år og vil kreve betydelige offentlige investeringer for å kunne huse ulike formål og funksjoner. Uten en systematisk oppgradering av bygningsmassen vil forfallet merkes i økende grad år for år, dersom bygningsmassen står tom over lengre tid og ikke brukes. Det vil derfor være et viktig incitament å gjennomføre den planlagte/tiltenkte utbyggingen av området. 7.2 Konsekvenser Omfangsvurdering lokasjon (1) Planområdet Den planlagte utbyggingen vil ikke ødelegge eller direkte berøre de godt etablerte kulturminnene og kulturmiljøet innen planområdet. Påvirkningen vil kun ha en indirekte effekt ved at deler av eksisterende bebyggelse (husmorskolen) rives og erstattes med en ny struktur og omfang som plasseres i en større avstand fra de verneverdige elementene. Tundannelsen markeres tydeligere og blir mer framtredende. Omfanget av det nye tiltaket vil altså være lite, og sammen med grepene ved riving og økt avstand til verneobjektene ha en positiv innvirkning. De angitte buffersonene mot landbruket vil sikre mot eventuelle skadelige virkninger i driften av den dyrka marka som følge av utbyggingen. Det nye boligmiljøet kan gi en stimulerende effekt til området ved at det tas i bruk og gir således anledning til å hegne om stedet og videreforedle områdets kvaliteter. Denne tilhørigheten til verdiene kan gi en god samfunnsmessig verdi. Konklusjon: Tiltaket får liten positiv konsekvens. Omfangsvurdering lokasjon (2) Influensområdet Tiltaket vil medføre en beskjeden visuell effekt fra ulike utsiktspunkter i det omkringliggende landskapet. Den nye bebyggelsen vil bli godt skjermet av parken og den store granhekken. Totalt vil det som for bebyggelsen innen planområdet få en indirekte effekt og ikke endre miljøet eller den historiske lesbarheten. Konklusjon: Tiltaket vil få liten positivt konsekvens. Side 22

Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Planområdet (1) høy lite, positivt liten positiv konsekvens Influensområdet (2) høy lite, positivt liten positiv konsekvens Samlet vurdering høy lite, positivt liten positiv konsekvens Tabell 7.1 Konsekvensbeskrivelse 8 Avbøtende tiltak 8.1 Forslag til avbøtende tiltak I planen legges det opp til følgende avbøtende tiltak: 1. Riving av det gamle husmorskolebygget. Dette gjør hovedbygningen og parkområdet mer synlig. 2. Ny bebyggelse er i nytt planforslag trukket lengre vekk fra den fredede bygning og parkområdet. 3. Nedtrapping av høyder på bygninger, ned mot park. Boligene trappes ned fra 3 etasjer i bakerste rekke mot nord og den høye hekken, til to etasjer i resten av bebyggelsen. Gulvet i 1.etasje trappes også ned med det synkende terrenget mot sør og øst, slik at de toetasjes bygningene får sin 1.etasje ca. 2m lavere enn det eksisterende hovedbygget. Snitt gjennom park og boligbebyggelse Side 23

9 Referanser 9.1 Skriftlige kilder Det var en gang, Årsskrift nr. 12, 2010-2011, Vestre Moland og Lillesand Historielag, 2010. Byvandring i Lillesand, Utgitt av Lillesand kommune, 1994. Husmorskulane i Aust-Agder - Møglestu husmorskule 1912-1941. Husmorskulestyret, Jens Vevstad, Danielsens forlag, 1943. Rapport fra kulturhistorisk registrering, Detaljreguleringsplan for Møglestu gård, Lillesand kommune, Gnr 32/bnr 1. Saksnummer 2013/4975. Kommuneplan for Lillesand kommune 2011-2023, vedtatt 11.10.2011. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok 140. 9.2 Kilder på internett Askeladden: Riksantikvarens nasjonale database over fredete kulturminner og listeførte kirker: http://askeladden.ra.no/sok/ Norges geologiske undersøkelser: www.ngu.no Lillesand kommune: www.lillesand.kommune.no 9.3 Muntlige kilder Terje Ellefsen, for Vestre Moland og Lillesand Historielag Alvhild Guldbrandsen, lokalhistoriker Side 24

Vedlegg 1 Hoved- og del-verdier Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003] Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi - Identitetsverdi - Symbolverdi - Estetisk verdi (Arkitektonisk/kunstnerisk verdi) - Autentisitet - Representativitet - Historisk/vitenskapelig kildeverdi - Alder - Variasjon/mangfold - Autentisitet - Typisk-sjeldenhet - Tidsdybde - Miljøverdi - Bruksressurser - Økologisk verdi - Næringsverdi - Pedagogisk verdi Side 25

Vedlegg 2 Kriterier for verdisetting Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø. Hentet fra Håndbok 140, figur 6.18. (Statens vegvesen 2006) Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til. - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/ småbruk og liknende) - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/arkitekt onisk betydning. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoke/funksjonen og hvor tunformen er bevart. - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk betydning. Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) - Miljøet er vanlig forekommende. - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og liknende) - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi. - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Bygninger/objekter med arkitektoniske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. - Miljø som er sjeldent og/eller godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Side 26

Vedlegg 3 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, figur 6.19 (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og - miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad forbedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- kulturmiljøer. Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke nedre kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil medføre at kulturminner/- miljøer blir skadet. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten. Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer. Side 27

Vedlegg 4 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdets verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesen 2006) Side 28