Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Arnstein Fikkan Arkiv: Arkivsaksnr.: 17/1034-33 Innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2019 Direktørens sakssammendrag: Til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2019 ber Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om innspill fra Domstoladministrasjonen (DA) på behov knyttet til uforutsette forhold, eller som av andre grunner er helt nødvendig å iverksette og som ikke var kjent ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2019. Følgende budsjettbehov foreslås til RNB 2019: Kapittel 410 Domstolene o Lokaler for fremleggelse av gradert informasjon i Oslo tinghus Økt ressursbehov (7,0 mill. kr) o Opptak i retten Utvidelse av prøveprosjektet (9,0 mill. kr) o Lønnsøkning for dommere pr 1.10.2018 (29,6 mill. kr) Kapittel 61 Høyesterett o Lønnsøkning for høyesterettsdommere pr 1.10.2018 (1,3 mill. kr) 1. KAP. 410 DOMSTOLENE
Lokaler for fremleggelse av gradert informasjon i Oslo tinghus - Økt ressursbehov I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 2,1 mill. kr til å etablere lokaler for fremleggelse av gradert informasjon i Oslo tinghus. Bevilgningen skal dekke etablering av et rom i Oslo tinghus som tilfredsstiller kravene til behandling av informasjon på nivå hemmelig etter sikkerhetsloven for PST-sakene i Oslo tingrett. Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten har vært ute på høring. E-tjenesten har opplyst at de kommer til å legge sin informasjon vedrørende saker i forbindelse med digitalt grenseforsvar på nivå strengt hemmelig. Kravet til sikkerhetsklarering gjør det naturlig at Oslo tingrett også behandler disse sakene, på tilsvarende måte som PST-sakene. Det antas at arbeidet med disse sakene vil bli minst like omfattende som de sakene domstolen allerede behandler med sikkerhetsgradert materiale. Dette betyr at det vil være nødvendig med etablering av minst to rom til arbeid med sikkerhetsgraderte saker, og ikke ett som lå til grunn i vurderingene ved bevilgningen gitt i statsbudsjettet 2019. Også Borgarting lagmannsrett vil kunne bruke de spesialtilpassede rommene til ankebehandling av denne type saker. Det ene rommet må kunne benyttes til muntlig tale på nivå strengt hemmelig. Det andre rommet bør etableres med flere arbeidsstasjoner, slik at både dommere og advokater kan arbeide med disse sakene i Oslo tinghus. Rommet bør være tilpasset arbeid med dokumenter i kategorien hemmelig, også for sikker digital kommunikasjon av dokumenter. Både de fysiske sikkerhetstiltakene og tilrettelegging for digital kommunikasjon tilsier at de fremtidige sikre rommene bør ligge ved siden av hverandre. I tillegg er det behov for å etablere et eget teknisk rom i tilknytning til disse, med skjermingsnivå etter krav til kryptorom, jf. sikringshåndboka til Forsvarsbygg. Når det gjelder fremtidig lokaler til å gjennomføre muntlige forhandlinger med gradering på nivå strengt hemmelig, vil det være hensiktsmessig å dimensjonere dette rommet som en «minirettssal» av en slik størrelse at den også kan benyttes av lagmannsretten med tre dommere, samt at inntil åtte personer må kunne være der over en viss tid. For å unngå kostnadskrevende kapasitetsutvidelser i fremtiden, bør det etableres flere arbeidsstasjoner i det rommet som ikke skal tilrettelegges for gradert tale. Begge rommene må utstyres med nødvendig og sikkert digitalt utstyr. I tillegg til lokaler for aktivt arbeid med sakene, vil det også være behov for sikre systemer for korttidslagring av saksdokumenter. Dette siste behovet vil kunne variere avhengig av hvilke løsninger som kommer på plass med hensyn til sikker digital kommunikasjon. Behovet for økt kapasitet, økt sikkerhetsnivå og tilrettelegging for sikker digital kommunikasjon vil gi en betydelig mer kostbar ombygging enn hva bevilgningen i statsbudsjettet 2019 var forutsatt å dekke. Budsjettbehovet er beregnet til totalt 7 mill. kr i engangsinvesteringer tillegg til de 2,1 mill. kr som ble bevilget i statsbudsjettet 2019. Byggetiden er av Statsbygg estimert til 9 mnd. 2
Det haster å få på plass tilpassede og framtidsrettede for fremleggelse av gradert informasjon. Det vil derfor være viktig at dette budsjettbehovet prioriteres i RNB 2019. Det må også legges til at forslaget til ny lov om Etteretningstjenesten medfører saksøkning og ytterligere oppgaver for Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, jf. DAs hørinssvar til ny lov om Etterretningstjenesten av 12.2.2019. Saksøkningen er beregnet å utgjøre et økt ressursbehov tilsvarende 1 dommerårsverk og 0,25 saksbehandlere i Oslo tingrett, samt 0,25 dommerårsverk og 0,07 saksbehandlerårsverk i Borgarting lagmansrett. Dette tilsvarer et årlig ressursbehov på om lag 2,4 mill. kr som må hensyntas i statsbudsjettet for 2020, dersom ny lov iverksettes i 2020. Dersom budsjettbehovet ikke kompenseres, vil dette kunne medføre økt saksbehandlingstid for domstolenes øvrige saker. Opptak i retten - Utvidelse av prøveprosjektet Hovedregelen i Tvistelovens 13-7 er at det skal gjøres opptak av parts- og vitneforklaringer som avgis under hovedforhandlinger i sivile saker. Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av parter og vitner i en sak ikke sikres. Muligheten for å etterprøve innholdet av forklaringene gjennom lyd- og bildeopptak vil styrke rettssikkerheten. I tillegg vil opptak av forklaringer gi flere ressurs- og kvalitetsmessige effekter både når det gjelder gjennomføringen av straffesaker og sivile saker. Det er foreslått i straffeprosesslovutvalgets utredning NOU 2016:24 at det tas inn en ny bestemmelse i straffeprosessloven om opptak med lyd og bilde av forhandlingene i rettsmøter, også i straffesaker. Videre foreslås det at bevisføringen under ankeforhandlinger skal baseres på opptak av forklaringer tatt opp i tingretten. Etter DAs oppfatning må det sikres gode permanente opptaksløsninger i norske domstoler. Opptak i retten vil være i tråd med den politiske plattformen for Regjeringen, hvor det understrekes at det vil føres en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. I perioden 2016 til 2019 har Stortinget bevilget midler til et prøveprosjekt for lyd-/ bildeopptak og gjenbruk ved Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Utprøvingsprosjektet omfatter evaluering av arbeidsprosesser og test av forskjellig utstyr og programvare for å være i stand til å etablere funksjonelle og tekniske krav til som skal stilles til en fullverdig løsning. Prøveprosjektet har hittil vist seg å være svært verdifullt for å innhente nødvendig kompetanse. I statsbudsjettet 2019 vil bevilgningen på 2 mill. kr sikre det videre utprøvingsarbeidet som skal gjøres i regi av domstolene i Tromsø. Foruten opptak og gjenbruk, vil testing av opptak av fjernavhør med bilde være en viktig del av arbeidet i 2019. Det vil også kunne gjøre noen vurderinger av opptak av fjerntolking, med bruk av det samme utstyret. Videre vil det gjennomføres testing av mobilt utstyr for provisoriske rettslokaler, samt befaringer. 3
Underveis i prøveprosjektet har det vært arbeidet med å få nødvendig regelverk på plass for utprøvingsdomstolene. Dette for å kunne innføre opptak i alle sakstyper og gjenbruk av opptakene i lagmannsretten. Nødvendige endringer i regelverket ble først gjort gjeldende fra 1.10.2018. Den korte tiden som er gått etter at regelendringene trådte i kraft, gjør at det så langt kun har vært gjennomført et begrenset antall ankesaker der opptak fra tingretten har blitt gjenbrukt i lagmannsretten. Det er samtidig en begrensende faktor at prosjektet så langt har omfattet kun en tingrett og en lagmannsrett. En utvidelse av prosjektet vil føre til at prosjektet får et bredere erfaringsgrunnlag. Dette vil styrke alle deler av prosjektet, og vil ikke minst gi erfaring ut fra en større mengde saker og med utgangspunkt i flere domstoler. I tillegg til at prosjektets erfaringsgrunnlag med dette vil øke, vil legitimiteten både eksternt og internt i domstolene bli styrket. Et av formålene med prosjektet er å samle erfaringer som vil være av stor betydning ved videre utrulling av prosjektet. Erfaringene vil blant annet danne grunnlag for en anbefaling til domstoler og profesjonelle brukere av domstolene om hvordan rettsprosessene i tingrettene og lagmannsrettene kan gjennomføres når opptak etter hvert skal gjøres i alle saker, og avspilling av opptak av parts- og vitneforklaringer blir hovedregelen ved lagmannsrettenes behandling av ankesaker. Et satsingsforslag for utbygging av permantente lyd- og bildeopptaksløsninger i første- og andreinstansdomstolene med tilhørende kostnadsestimat skal etter planen bli foreslått til statsbudsjettet for 2022. Frist for oversendelse av satsingsforslaget til JD vil være høsten 2020. Det er viktig at dette satsingsforslaget kan utarbeides med et bredest mulig erfaringgrunnlag med saker hvor lyd- og bildeopptak er anvendt i domstolene. Det haster derfor med å utvide erfaringsgrunnlaget, herunder å øke antallet utprøvingsdomstoler. DA har vurdert det som hensiktsmessig å utstyre åtte nye store rettssaler med lyd- og bildeopptaksløsninger, hhv. to saler i Gulating lagmannsrett, tre saler i Jæren tingrett og tre saler i Stavanger tingrett. Investeringsutgiftene er beregnet til 9 mill. kr, som det bes om dekning for i RNB 2019. En minimumsløsning som kun omfatter rettssaler i Gulating lagmannsrett og Jæren tingrett vil beløpe seg til 5 mill. kr. Økt dommerlønn På tidspunktet Prop. 1 S (2018-2019) ble lagt frem for Stortinget, var virkningene av lønnsoppgjøret for dommerne i de alminnelige domstolene pr 01.10.2018 ikke kjent. Virkningen for perioden 01.10.2018-31.12.2019 er beregnet til å utgjøre 29,6 mill. kr for dommere i tingrettene og lagmannsrettene. Beløpet inkluderer differensiert arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og framtidig pensjonsforpliktelse (gjelder kun tingrettsdommere pga. lønnstak på 12G). Det bes om at kap. 410, post 01 Driftsutgifter blir styrket med dette beløpet i 2019. 2. KAP. 61 HØYESTERETT Økt dommerlønn 4
På tidspunktet Prop. 1 S (2018-2019) ble lagt frem for Stortinget, var virkningene av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett pr 01.10.2017 ikke kjent. Virkningen for perioden 01.10.2018-31.12.2019 er beregnet til å utgjøre 1,3 mill. kr for høyesterettsdommerne. Beløpet inkluderer differensiert arbeidsgiveravgift og ferielønnstillegg. Det bes om at kap. 61, post 01 Driftsutgifter blir styrket med dette beløpet i 2019. Når det gjelder forslag til inndekning av de økte ressursbehovene, vises det til DAs forslag til inntektsøkninger og utgiftsreduksjoner, jf. brev av 13.11.18 om statsbudsjettet 2020 - Satsingsforslag og innsparingstiltak. Direktørens innstilling: Styret vedtar å oversende følgende tilleggsbehov til RNB 2019: Kapittel 410 Domstolene o Lokaler for fremleggelse av gradert informasjon i Oslo tinghus Økt ressursbehov (7,0 mill. kr) o Opptak i retten Utvidelse av prøveprosjektet (9,0 mill. kr) o Lønnsøkning for dommere pr 1.10.2018 (29,6 mill. kr) Kapittel 61 Høyesterett o Lønnsøkning for høyesterettsdommere pr 1.10.2018 (1,3 mill. kr) 13.02.2019 Sven Marius Urke direktør Jann Ola Berget avdelingsdirektør 5