Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/958-8 Domstoladministrasjonens regelutvalg - Regelutviklingsbehov og forslag om avvikling Direktørens sakssammendrag: Domstoladministrasjonens regelutvalg ble etablert i Utvalget ble evaluert og utvalgets mandat revidert i Direktøren har foretatt en ny gjennomgang av Domstoladministrasjonens behov for regelverkskompetanse, blant annet på bakgrunn av det pågående digitaliseringsarbeidet og økt fokus på utvikling av domstolenes arbeidsmåter og organisering. Direktøren har også vurdert behovet for funksjonen regelutvalget har fylt, og behovet for denne rollen i framtiden. Direktøren har konkludert med at Domstoladministrasjonens behov har endret seg, og at nødvendig regelverkskompetanse bør dekkes på andre måter. Direktøren foreslår derfor at Domstoladministrasjonens regelutvalg avvikles. Innledning bakgrunn og problemstilling Domstoladministrasjonens regelutvalg ble etablert våren Utvalget ble opprettet på bakgrunn av retningslinjene for Domstoladministrasjonens regelutviklingsarbeid som ble vedtatt av styret i 2006, styresak 06/5. Styret fastsatte utvalgets mandat i styresak 08/87. Mandatet ble revidert i 2014, og nytt mandat fastsatt av styret i sak 14/76. Direktøren har foretatt en ny gjennomgang av Domstoladministrasjonens behov for regelverkskompetanse, blant annet på bakgrunn av det pågående digitaliseringsarbeidet og økt fokus på utvikling av domstolenes arbeidsmåter og organisering. Direktøren har også vurdert behovet for funksjonen regelutvalget har fylt, og behovet for denne rollen i framtiden. Direktøren har konkludert med at Domstoladministrasjonens behov har endret seg, og at nødvendig regelverkskompetanse bør dekkes på andre måter. Regelutvalget foreslås derfor avviklet.

2 Regelutvalget og Domstoladministrasjonens regelverksarbeid Utgangspunktet for Domstoladministrasjonens rolle i regelutviklingsarbeid er lovgivers uttalelser i forbindelse med opprettelsen av Domstoladministrasjonen, særlig Ot. prp. nr. 44 ( ). Forarbeidene hadde særlig fokus på "kanalisering" av regelendringsbehov som blir avdekket i domstolene. Formålet var å samle og systematisere regelendringsforslag fra domstolene og sende dem videre til departementet uten særlig innholdsmessig bearbeidelse. På bakgrunn av føringene i forarbeidene vedtok Domstoladministrasjonens styre i 2006 retningslinjer for Domstoladministrasjonens rolle i regelutviklingsarbeid, styresak 06/5. Regelutvalget ble opprettet ved Domstoladministrasjonens direktørs brev av 14. april Opprettelsen og regelutvalgets mandat ble senere behandlet i styresak 08/87. Hovedhensikten med regelutvalget var å fylle kanaliseringsfunksjonen. Domstoladministrasjonens rolle i rettspolitikk og regelverksarbeid har utviklet seg siden retningslinjene for regelutviklingsarbeidet ble vedtatt i 2006 og regelutvalget ble opprettet i Strategisk plan for perioden ble vedtatt av styret 9. desember 2013, styresak 13/86. Planen innebærer at Domstoladministrasjonens rettspolitiske rolle utvikles og styrkes. På denne bakgrunn ble regelutvalgets mandat revidert av styret i 2014, sak 14/76. Den rettspolitiske og regelutviklingsmessige aktiviteten på domstolsområdet har økt i omfang siden gjeldende strategisk plan ble vedtatt i 2013 og regelutvalgets mandat ble endret i Dette skyldes dels ytre faktorer, og dels at Domstoladministrasjonen har lyktes med den strategiske satsingen på en aktiv rettsutviklingsrolle. Direktøren har grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette, og at den vil akselerere under arbeidet med ny strategisk plan. Prosjektet "Digitale Domstoler" innebærer betydelige behov for regelutvikling, som må håndteres hurtig og raskt i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen. Regelverksutvikling er et eget delprosjekt i Digitale Domstoler. Det oppstår i stadig økende grad behov for regelverksarbeid på områder som grenser til prosjektet Digitale Domstoler. I tillegg er det relativt høyt fokus på regelverket i domstolssektoren, blant annet i forbindelse med ny straffeprosesslov, ny domstollov, oppfølging av tvistelovsevalueringen og spørsmål knyttet til barn i domstolene. Spørsmål knyttet til domstolenes organisering og arbeidsmåter genererer også behov for regelutvikling. Regelutvalget har en "reaktiv" rolle og arbeidsform. Utvalget mottar, systematiserer og vurderer forslag om regelendringer fra domstolene. Regelutvalget har de siste årene hatt ett møte i året, og har presentert forslagene og sine vurderinger i samlerapporter etter hvert møte. Arbeidet baseres i all hovedsak på innspill fra domstolene, og til en viss grad på innspill fra regelutvalgets egne medlemmer og Domstoladministrasjonen. Regelutvalget har avgitt 12 rapporter. I tillegg bisto regelutvalget i forarbeidet til tvistelovsevalueringen. Regelutvalgets rapporter oversendes til Domstoladministrasjonen, som legger rapportene fram for styret før de sendes til Justisdepartementets lovavdeling for videre oppfølging. Det arrangeres årlige 2

3 rettspleiemøter mellom Justisdepartementets lovavdeling og Domstoladministrasjonen. Regelutvalgets leder har også deltatt på noen av disse møtene. Justisdepartementet har lovansvar for de fleste rettsområder regelutvalget berører, og har en nøkkelrolle i oppfølgingen av regelutvalgets arbeid. Verken regelutvalget eller Domstoladministrasjonen kan starte formelle prosesser for lovendring. Regelutvalgets anbefalinger har ikke fått den tilsiktede gjennomslagskraft. Få forslag har ført til konkrete regelendringer. Forslagene har i liten grad blitt prioritert av departementet, noe det kan være flere årsaker til. En del forslag særlig knyttet til tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven har blitt lagt til side under henvisning til pågående eller nært forestående lovarbeider. En del mindre endringsforslag av mer teknisk karakter synes å ha blitt nedprioritert i departementet. Det samme gjelder en del forslag som ikke gjelder det sentrale prosessområdet. Regelutvalget har siden etableringen påpekt behov for endringer i domstolloven og straffeprosessloven. Innspillene er hensyntatt i enkeltmannsutredningen "Ny domstollov" som ble avgitt høsten Noen innspill knyttet til straffesaksbehandling er også inntatt i straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016:24 "Ny straffeprosesslov". I drøftet Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen endringer i oppfølgingen av regelutvalgets arbeid. Departementet ønsket å prøve ut en ordning hvor regelutvalgets forslag ble fulgt opp i samleproposisjoner. Samtidig besluttet Domstoladministrasjonen å endre regelutvalgets mandat, slik at utvalget i større grad skulle bearbeide sine forslag. I tillegg åpnet mandatet for å bruke regelutvalget i større grad i strategiske spørsmål. Disse endringene har vist seg å ha liten betydning for regelutvalgets rolle og arbeidsmåte, og har heller ikke medført flere eller raskere resultater. Direktøren har inntrykk av at det kommer færre innspill til regelutvalget. Innspillene som kommer synes dessuten å ha blitt snevrere og mer tekniske. Regelutvalget har blitt mindre relevant enn det Domstoladministrasjonen og utvalget selv ønsker. Samarbeidet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen om regelverksarbeid knyttet til konkrete prosjekter, har blitt tettere de siste årene. Domstoladministrasjonen har utarbeidet forslag til regelverk om blant annet adgangs- og sikkerhetskontroll i domstolene, bruk av lyd og bilde og Aktørportalen i nært samarbeid med departementet. Dialogen om mer langsiktige behov for regelverksarbeid har også blitt tettere. Dette har gitt større gjennomslag og hurtigere oppfølging av våre forslag på enkelte sentrale områder. Direktøren ønsker å videreutvikle dette samarbeidet, blant annet for å sikre best mulige forutsetninger for gjennomføringen av prosjektet Digitale Domstoler. De samlede endringene i Domstoladministrasjonens regelverksarbeid har ført til endrede arbeidsmåter og andre behov for dommerkompetanse på regelverksområdet. Domstoladministrasjonen har i dag en mer aktiv rolle, som krever en annen organisering av arbeidet. 3

4 Regelverks- og dommerkompetanse i tiden framover Domstoladministrasjonen har betydelig behov for juridisk og dommerfaglig kompetanse framover, både i digitaliseringsarbeidet og andre sammenhenger som krever regelverksutvikling. Flere store lovreformer vil sannsynligvis bli vedtatt de neste årene, blant annet ny domstollov, ny straffeprosesslov og oppfølging av tvistelovsevalueringen. Det vil også komme lovendringer knyttet til ulike saksområder, eksempelvis barne- og familiesaker og gjelds- og tvangssaker. Gjennomføring og oppfølging av disse prosessene krever regelverkskompetanse. Behovet for regelverkskompetanse kan etter direktørens oppfatning best ivaretas med et sterkt og stabilt juridisk fagmiljø internt, som samarbeider tett med andre enheter, domstolene, departementet og andre aktører. Et sterkt faglig samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet er en forutsetning for å lykkes med regelutviklingsarbeidet, noe som krever at det arbeides målrettet og med høy kvalitet over tid. Gode relasjoner må etableres og videreutvikles. Domstoladministrasjonen må ha tilgang til høyt kvalifiserte og motiverte dommerressurser i regelverks- og prosjektarbeid. Det vil sikre praktisk dommererfaring og oppdatert kjennskap til regelanvendelsen og arbeidsmåtene i domstolene. Det gir også tilgang til høyt kvalifisert regelverkskompetanse. Tettere samarbeid med dommerforeningens faggrupper kan bidra til å sikre nødvendig dommerkompetanse. Tilgang på tilstrekkelig dommerkompetanse er en forutsetning for å lykkes med regelverksarbeidet. Behovet for dedikerte dommerressurser med spisskompetanse på mer avgrensede områder har økt som følge av endringene i arbeidsmåte og tema i regelverksarbeidet. En rekke dommere og saksbehandlere fra domstolene deltar i prosjektet "Digitale domstoler", både som medlemmer i prosjektets styringsorganer og i de ulike delprosjektene. Etter direktørens oppfatning er dette en god måte å sikre tilstrekkelig kompetanse og forankring på. Direktøren vil vurdere å engasjere dommerressurser på samme måte i andre prosjekter, selv om disse vil ha mindre omfang og varighet enn "Digitale domstoler". Regelutvalget er etter direktørens oppfatning ikke den best egnede måten å innhente dommerkompetanse på. Utvalgsmodellen gir en for reaktiv arbeidsmåte, og er mindre egnet når større utredningsbehov skal dekkes. På denne bakgrunn foreslår direktøren at regelverksutvalget avvikles. Regelutvalgets medlemmer er høyt kvalifiserte og motiverte dommere, med særlig interesse for regelverksarbeid og rettsutvikling. Direktøren vil derfor benytte dagens utvalgsmedlemmer i andre arbeider etter avtale med den enkelte. Direktørens innstilling: Domstoladministrasjonens regelutvalg avvikles. 4

5 Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør 5