of Utlendingsdirektoratet

Transkript

1 of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/ NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z Oslo, Høring - forslag til endringer i ny statsborgerlov med tilhørende nye forskriftsbestemmelser Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet datert Direktoratets merknader følger nedenfor. Forslagene som gjelder styringsforholdene på statsborgerlovens område Direktoratet viser i sin helhet til vår høringsuttalelse datert om styringsforholdene på utlendingslovens område. Kopi av brevet er vedlagt til departementets orientering. Direktoratets merknader og innsigelser er direkte relevante ettersom de samme endringer i styringsforholdene foreslås gjennomført på statsborgerlovens område. Selv om direktoratet i vår høringsuttalelse datert om styringsforholdene på utlendingslovens område ikke støttet innholdet i alle forslagene fullt ut, er vi likevel enig i at styringsforholdene bør være de samme etter henholdsvis statsborgerloven og utlendingsloven. Forslag om lovhjemmel for behandling av personopplysninger Etter direktoratets vurdering vil det være mer fleksibelt om statsborgerloven har en generell hjemmel for behandling av personopplysninger, at enkelte forhold som blant annet vandelsopplysninger nevnes uttrykkelig, og at det for øvrig gis mer detaljerte regler i forskrifter til statsborgerloven. Det vil gjøre det lettere å kunne igangsette nye behandlinger i framtiden, som man ikke har forutsett i dag, uten å måtte gå veien om lovendringer og konsesjon. Direktoratet vil derfor foreslå en ny lovbestemmelse som bedre ivaretar hensynet til en fleksibel og effektiv søknadsbehandling etter statsborgerloven. Vi viser til liknende forslag inntatt i vår høringsuttalelse til NOU 2004:20 Ny utlendingslov. Utlendingsdirektoratet Telefon: Organisasjonsnr Avdeling for faglig strategi og koordinering Telefaks: Hausmannsgate 21 E-post: udi(a)udi.no Postboks 8101 Dep. Hjemmeside: Oslo

2 Direktoratet mener det blant annet bør sies uttrykkelig at personopplysninger skal gjøres tilgjengelig for departementet og klageinstansen. Vi viser her til den pågående korespondansen om tilgang til Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), senest departementets brev (deres referanse er 04/ GEK). Direktoratets foreslår derfor følgende nye lovbestemmelse: 29b Behandling av personopplysninger Statsborgermyndighetene som nevnt i 2 kan behandle personopplysninger helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler for å behandle sak etter denne lov. Statsborgermyndighetene som nevnt i 2 kan foreta annen behandling av personopplysninger når opplysningene inngår eller skal inngå i et personregister og det for øvrig er nødvendig for å behandle sak etter loven. Personopplysninger skal gjøres tilgjengelig for overordnet myndighet og klageinstans når det er nødvendig for å gjennomføre deres oppgaver etter loven. Personopplysningsloven kommer til anvendelse med mindre annet er uttrykkelig sagt i loven. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift. Utveksling av personopplysninger med andre lands myndigheter, for eksempel i forbindelse med undersøkelser eller verifiseringer, er blant de forhold som det er behov for å gi nærmere regler om i forskrift. Underretning om innvilget norsk statsborgerskap til andre land enn medlemmene av Europarådet, bør også hjemles i forskriften (underretning til medlemmene av Europarådet anses hjemlet i artikkel 1 i tilleggsprotokoll fra 1977 til Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1963). Det samme gjelder praksis med å sende kopi av statsborgervedtaket til det lokale folkeregisteret og til Vernepliktsverket for mannlige søkere. Opplysningsplikt for offentlige myndigheter Direktoratet har ved flere anledninger påpekt behovet for en generell hjemmel for innhenting av opplysninger fra andre offentlige myndigheter, når slike opplysninger er nødvendig for å kunne fatte vedtak etter statsborgerloven. Direktoratet støtter derfor forslaget til nytt annet ledd i statsborgerloven 29 som også åpner for å kunne gi mer detaljerte regler i forskrift. Det tilhørende forslaget til forskriftbestemmelse gjelder materielt sett politiattester. Etter direktoratets vurdering er det derfor mer naturlig å hjemle denne forskriftbestemmelsen i nytt fjerde ledd i statsborgerloven 7. Forslaget til 15 i forskriften blir derfor omtalt i avsnittet nedenfor om politiattester. Direktoratet legger til grunn at den kompetansen som følger av forslaget til nytt annet ledd i statsborgerloven 29, kan delegeres til underordnede organer, slik at politiet eller utenriksstasjonene kan gis i oppgave å innhente opplysninger fra andre myndigheter allerede i den saksforberedende fasen. Direktoratet viser også til vårt brev datert om behovet for regelendringer for å bedre mulighetene for å innhente opplysninger om mulige straffbare forhold i utlandet. Dette er imidlertid spørsmål som bør utredes nærmere. Sid9 av 5

3 Særlig om politiattester Merknader til lovforslaget Departementet synes å legge til grunn at det er søkeren som plikter å legge fram politiattest, i tråd med søkerens alminnelige dokumentasjonsplikt etter statsborgerloven 29 (første ledd). Det går imidlertid ikke klart fram av forslaget til nytt tredje ledd i statsborgerloven 7 hvem som skal legge fram politiattesten. Etter direktoratets oppfatning bør søknad om statsborgerskap også inkludere søknad om politiattest. Videre bør det komme klart fram at det er politiet som skal utferdige attesten på eget initiativ som en del av sine saksforberedende oppgaver for vedtaksmyndighetene. Politiet skal legge attesten sammen med de andre saksdokumentene før saken oversendes til direktoratet for avgjørelse i første instans. Verken direktoratet eller klageinstansen bør ha noe selvstendig ansvar for å innhente politiattest. Rutiner for oppdatering av attesten kan gis i forskrift. Karenstid etter statsborgerloven 9 gis bare på grunnlag av straffbare forhold som har ført til en reaksjon. For dette formålet er det derfor bare behov for en ordinær politiattest. Hvis søkeren er under etterforskning for forhold som kan få betydning for søknaden om norsk statsborgerskap, kan behandlingen av søknaden stilles i bero etter statsborgerloven 30 til forholdet er endelig avgjort. Det er politiet som stiller søknaden i bero, som regel på grunnlag av en siktelse eller tiltale. Direktoratet er derfor enig i at politiattesten også bør inneholde opplysninger om siktelser og tiltaler. Som departementet påpeker, åpner Ot. prp. nr. 41 ( ) for at søknader kan stilles i bero på grunnlag av en påbegynt etterforskning som ikke ennå har resultert i en siktelse. Etterforskning vil normalt foretas på grunnlag av en anmeldelse mot personen. Etterforskning kan imidlertid også foretas hvis det på grunn av "andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold," se straffeprosessloven 224 første ledd. Etter direktoratets vurdering bør søknad om norsk statsborgerskap også kunne stilles i bero når søkeren er under etterforskning uten at det foreligger en anmeldelse. Direktoratet er kommet til at det vil være mer hensiktsmessig å vite om søkeren er under etterforskning, uavhengig av om grunnlaget for etterforskningen er en anmeldelse eller ikke. Statsborgerloven 7 tredje ledd første og tredje punktum bør etter dette lyde (ny tekst er skrevet i kursiv): Politiet utferdiger politiattest og legger den ved søknaden før den oversendes til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse i første instans. Det skal også gå fram av politiattesten om søkeren er under etterforskning, siktet eller tiltalt for straffbare forhold. Merknader til den foreslåtte 15 i forskriften Forslaget gjelder materielt sett politiattester og bør derfor knyttes opp mot nytt fjerde ledd som er foreslått til statsborgerloven 7. Man oppnår samtidig at opplysningsplikten da ikke må begrenses til situasjoner hvor statsborgermyndighetene uttrykkelig anmoder om det. En slik begrensing følger av ordlyden i forslaget til nytt annet ledd i statsborgerloven 29. I forhold til andre myndigheter er det naturlig at opplysningsplikten bare inntrer etter anmodning fra statsborgermyndighetene. For Sid av 5

4 politiet og uten riksstasjonene, som har saksforberedende oppgaver etter statsborgerloven, er det derimot lite hensiktsmessig at informasjonsflyten er betinget av anmodning. Direktoratet mener for eksempel at politiet bør ha plikt til å gi opplysninger av eget tiltak, hvis nye straffbare forhold inntreffer mens søknaden befinner seg hos vedtaksmyndighetene. Søknaden kan for eksempel være oversendt til direktoratet med en attest uten anmerkninger. Hvis det senere inntreffer nye straffbare forhold, er det ikke gitt at direktoratet blir kjent med disse. I slike tilfeller må derfor politiet straks sende oppdatert politiattest til den myndighet som har saken til behandling. Av forslaget til forskrift 15 annet punktum, ser det ut til at den myndighet som har saken til behandling, på vedtakstidspunktet skal undersøke om det foreligger nye straffbare forhold. Direktoratet er i så fall uenig i forslaget. Det vil være en klar fordel om direktoratet (og klageinstansen) kan avgjøre søknaden ut fra politiattesten som ligger i saken og eventuelle nye opplysninger som er kommet fra politiet i ettertid. Det vil føre til unødig mye merarbeid dersom vedtaksmyndigheten selv må undersøke i hver sak om det foreligger nye straffbare forhold. Det vil også være en ekstra belastning for politiet å motta forespørsler i hver eneste sak som er til behandling. Politiet har trolig en plikt til å opplyse om nye straffbare forhold etter statsborgerloven 30, ettersom søknaden da normalt skal berostilles, men dette bør sies uttrykkelig. Direktoratet mener kopi av politiattesten ikke alltid bør sendes til søkeren selv. Nettopp av hensyn til etterforskningen, kan det tenkes tilfeller der søkeren ikke bør informeres om at han eller hun er under etterforskning. Etter direktoratets vurdering kan man unnlate å informere søkeren om hvilke opplysninger som er innhentet med hjemmel i personopplysningsloven 20 annet ledd bokstav a fordi innhentingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov. Statsborgerforskriften 15 bør etter dette lyde (ny tekst er skrevet i kursiv): 15 Opplysninger om nye straffbare forhold Dersom en søknad om statsborgerskap er sendt til behandling i første instans eller i klageinstansen, skal politiet av eget tiltak underrette vedtaksmyndigheten om straffbare forhold som gir grunn til å stille søknaden i bero. Vedtaksmyndigheten skal i så fall returnere saken til politiet inntil forholdet blir endelig avklart. Dersom søkeren blir registrert med nye straffbare forhold, skal politiet av eget tiltak sende oppdatert politiattest til den myndigheten som har søknaden til behandling, med kopi til søkeren. Med mindre søkeren er siktet, kan politiet unnlate å sende kopi til søkeren dersom hensynet til etterforskningen tilsier det. Direktoratet ser behov for ytterligere forskriftsbestemmelser knyttet til adgangen til å stille søknadsbehandlingen i bero etter statsborgerloven 30 annet ledd. For det første bør det klargjøres om en avgjørelse om å stille en søknad i bero skal anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, eventuelt om enkelte sentrale rettssikkerhetsgarantier likevel skal gjelde, som for eksempel begrunnelsesplikten og klageretten. Dernest ser direktoratet behov for at søkeren i visse tilfeller ikke blir underrettet om at søknadsbehandlingen er stilt i bero. Personer som er mistenkt vil som regel ikke være kjent med at han eller hun er under etterforskning. Hvis vedkommende får beskjed om at søknaden om statsborgerskap er stilt i bero, kan det ødelegge for etterforskningen. Inkurieendringen Direktoratet støtter forslaget om å erstatte begrepet "annen strafferettslig reaksjon" med begrepet "strafferettslig særreaksjon" i statsborgerloven 9 første ledd. Sid4 av 5

5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene som gjelder styringsforholdene på statsborgerlovens område vil føre til økte oppgaver for direktoratet knyttet til å forsyne departementet med informasjon, utrede praksis og bidra til utforming av instrukser. Etter direktoratets vurdering vil det økte ressursbehovet i dag kunne anslås til minst to årsverk. De øvrige forslagene antas ikke å ha nevneverdig betydning for direktoratets ressursbruk. Med hilsen for Utlendingsdirektoratet Frode Forfang Fung. assisterende direktør Hans-Henrik Hartmann underdirektør Saksbehandler: Ketil Remman 1 vedlegg Sid6 av 5