Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ine Evensen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/632-9 Tvangs - og gjeldssaker i førsteinstans Vedlegg: Vedlegg 1 - Rapport 27. juni 2017 Vedlegg 2 - Utredning 1995 Vedlegg 3 - Sluttrapport meldingsutveksling mellom namsmenn og tingretter 1.0 endelig Direktørens sakssammendrag: Tvangs- og gjeldssaker utgjør en betydelig andel av saksporteføljen i første instans. Høsten 2016 nedsatte Domstoladministrasjonen (DA) en arbeidsgruppe for å vurdere arbeidsmåten og organiseringen i tvangs- og gjeldssaker. Arbeidsgruppen avga sin rapport den 27. juni Rapporten foreslår ulike tiltak for økt effektivitet ved behandlingen av disse sakene, for eksempel digitalisering, regelendringer og økt delegering til saksbehandlere. Direktøren viser til at tiltak som går på digitalisering og elektronisk kommunikasjon/forkynning allerede er et tema i prosjektet «Digitale domstoler» og bør følges opp i gjennom dette prosjektet. Ansvaret for det videre arbeidet med regelendringsforslag på områder som faller utenfor prosjektet bør legges til Rettsenheten. Det bør gjøres en nærmere beregning på hvilke gevinster tiltakene kan gi, og ansvaret for dette bør legges til ØKE. Saksopplysninger Tvangs- og gjeldssaker omfatter først og fremst saker hvor tingretten forestår tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven og saker etter gjeldsordningsloven. Disse lovene fastsetter særlige regler for behandlingen av tvangs- og gjeldssakene. Tvangsfullbyrdelse er rettslig inndrivelse av et krav med myndighetenes bistand. Slik inndrivelse kan ende med at saksøker krever tvangssalg av saksøktes eiendeler, for å få dekning for kravet. Tvangssalg av fast eiendom er den sakstypen i tvangsfullbyrdelsesloven som domstolene behandler flest av. Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven gir personer med alvorlige gjeldsproblemer muligheten til å få orden på økonomien ved at skyldneren tilbakebetaler så mye som mulig av gjelden innen en gitt periode. Typisk for gjeldsordningssakene er at de ofte involverer et stort antall parter. Vanligvis er det rundt 30 fordringshavere, men det er tilfeller der det er opp imot 200 fordringshavere. Høsten 2016 nedsatte DA en arbeidsgruppe for å se nærmere på arbeidsmåten og organiseringen i tvangs- og gjeldssaker i førsteinstansene. Arbeidsgruppen besto av åtte medlemmer, hvorav en fra

2 namsfogden, en fra privat inkassobyrå, to dommere, to saksbehandlere fra tingrettene og to medarbeidere fra DA. I følge mandatet skulle arbeidsgruppen vurdere tiltak for å øke effektiviteten i gjelds- og tvangssakene ut i fra to hovedperspektiver: 1) hvordan arbeidet kunne optimaliseres innenfor dagens domstolstruktur og jurisdiksjon, og 2) hvordan arbeidet kunne vært organisert hvis tvangs- og gjeldssakene hadde blitt lagt til tingrettene som en «nytilført» sakstype. Den 22. mars 2017 ba DAs direktør også om en særskilt vurdering av alternativ knyttet til omorganisering/regionalisering/sentralisering. På bakgrunn av domstolenes stramme økonomiske rammer ble arbeidsgruppen bedt om å vurdere eventuelle alternativ som kunne gi grunnlag for økonomiske innsparinger. Arbeidsgruppen avga sin rapport den 27. juni I rapporten gis en oversikt over hva tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning er og en detaljert beskrivelse av behandlingen av disse sakene i første instans etter dagens ordning. Dagens behandling kommenteres og det foreslås tiltak for å gjøre behandlingen mer effektiv. Fraværet av digitale løsninger og elektronisk kommunikasjon er en av hovedårsakene til at gjelds- og tvangssakene er så ressurskrevende som de er i dag. Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til forslag om digitalisering/elektronisk kommunikasjon omtales i rapporten og det gis en beskrivelse av gevinster både for domstolene og for namsmennene ved digitalisering. Rapporten foreslår tiltak som går på kompetanseoverføring og beslutningsmyndighet. De økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til forslagene omtales nærmere, men det er ikke gjort beregninger av disse. Domstolenes stedlige kompetanse, herunder spørsmål om sentralisering, er også kommentert i rapporten. Arbeidsgruppen har gitt en god og utfyllende redegjørelse for hvordan tvangs- og gjeldssakene kan optimaliserer innenfor dagens struktur og jurisdiksjon. Når det gjelder hvordan arbeidet kunne vært organisert dersom tvangs- og gjeldssakene var en nytilført sakstype, samt direktørens tilleggsbestilling av 22. mars 2017, er dette omtalt, men arbeidsgruppen har ikke gått inn i disse problemstillingene like grundig som de har gjort for del én av mandatet. Drøfting I rapporten foreslås ulike tiltak for å oppnå en mer effektiv behandling av tvangs- og gjeldssakene. 1. Digitalisering og elektronisk kommunikasjon/forkynning Hovedpoenget i rapporten er at det vil oppnås betydelige gevinster ved digitalisering og elektronisk kommunikasjon/forkynning. Det er anbefalt at det etableres en digital løsning mellom Lovisa og politiets fagsystem for sivile gjøremål, SIAN. Alternativt kan Aktørportalen utvides til å omfatte tvangs- og gjeldssakene. Det er forslått at dokumenter i enkelte tilfeller skal meddeles i stedet for å forkynnes. Dette vil være tidsbesparende og lette elektronisk kommunikasjon, ettersom dagens regelverk ikke hindrer elektronisk oversendelse av meddelelser. Arbeidsgruppen har pekt på muligheten for mellomløsninger frem til man får lovendringer som også åpner for elektronisk forkynning. Generelt anbefales at så mye som mulig av kommunikasjonen til og fra retten skjer elektronisk. Administrasjonen anbefaler ikke at det foretas noen nærmere utredning og vurdering av eventuelle mellomløsninger. Det er allerede igangsatt en lovprosess i forhold til elektronisk forkynning. Prosjektet «Digitale domstoler», delprosjekt «Regelverk», har en dialog med departementet om 2

3 dette og det er gitt signaler om at dette er et område som prioriteres. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å bruke tid og ressurser på å utrede mellomløsninger. Tiltakene som går på digitalisering og elektronisk kommunikasjon/forkynning faller i stor grad inn under prosjektet «Digitale domstoler», og arbeidet videre vil ivaretas gjennom prosjektet. Prosjektet er nå i gang med et analysearbeid som skal danne grunnlaget for en helhetlig plan for hele prosjektperioden frem til 2022, og en detaljert plan for I dette arbeidet inngår det å foreta en vurdering av hvilke områder for elektronisk samhandling og utvikling av eventuelle integrasjoner som skal prioriteres i 2018, herunder SIAN. Prosjektet skal legge frem et forslag for styringsgruppen i desember 2018 som beslutter den endelige prioriteringen. Når det gjelder lovendringer som går på meddelelse i stedet for forkynning ble dette også foreslått i en utredning fra et arbeidsutvalg nedsatt av Justisdepartementet i Arbeidsgruppen har vist til arbeidsutvalgets forslag. Administrasjonen foreslår at ansvaret for den videre oppfølging bør ligge til Rettsenheten. Det bør undersøkes hvorfor arbeidsutvalgets forslag ikke har blitt fulgt opp og vurderes om forslagene igjen skal spilles inn til departementet. 2. Delegering fra dommer til saksbehandler Arbeidsgruppen mener behandlingsmåten av tvangssakene vil bli mer effektiv dersom beslutningsmyndighet i enkelte tilfeller kan delegeres fra dommer til saksbehandler. Dette forutsetter lov- og forskriftsendring og rapporten inneholder konkrete regelendringsforslag på disse punktene. Det er også foreslått delegering som ikke krever regelendringer. Administrasjonen er enig i de vurderingene som er gjort når det gjelder hvilke avgjørelser som burde kunne besluttes av saksbehandlere. Delegering vil frigjøre tid som dommerne kan bruke på andre oppgaver, og saksbehandlerne vil tilføres interessante oppgaver. Den videre oppfølgingen av forslagene bør ligge til Rettsenheten, og forslagene bør spilles inn til departementet. 3. Overføring av kompetanse fra domstol til namsmyndighet I rapporten vurderes hvorvidt det kan være aktuelt å overføre kompetanse fra domstolene til namsmyndigheten i gjeldssakene. Det er konkludert med at man på nåværende tidspunkt ikke bør gå videre med en større overføring av kompetanse, grunnet det pågående arbeidet med politireformen. Arbeidsgruppen går imidlertid inn for overføring av kompetanse på enkelte områder, herunder at namsmannen skal ha kompetanse til å åpne gjeldsforhandling i alle saker og til å stadfeste forslag til tvungen gjeldsordning. Administrasjonen mener forslagene om kompetanseoverføring er hensiktsmessige og Rettsenheten bør spille forslagene inn til departementet. 4. Endring av reglene knyttet til gjeldsordningsloven kapittel 6 Arbeidsgruppen har foretatt en særlig vurdering av reglene som følger av gjeldsordningsloven kapittel 6, som blant annet går på endring og omgjøring av gjeldsordning, på bakgrunn av at det er kommet tilbakemeldinger om at domstolene praktiserer reglene ulikt. Det er konkludert med at reglene i stor grad fungerer tilfredsstillende, men at det på enkelte områder er behov for en opprydding i lovverket slik at sakene blir håndtert på en mer ensartet måte. Det er vist til at noen 3

4 tingretter sender begjæringer om endring og omgjøring til namsmannen for bistand og utarbeidelse av endringsforslag, mens andre tingretter ikke benytter seg av denne muligheten. Det er også uklarheter i forhold til fristberegning og i hvilke tilfeller det kan begjæres endring. Det er derfor foreslått å endre reglene om endring og omgjøring. En mer ensartet håndtering av sakene vil være fordelaktig både for namsmennene og for andre aktører. Dette gjelder generelt og det foregår arbeid også på andre områder enn gjeld og tvang, for å jobbe mot en mer ensartet praktisering. Administrasjonen anbefaler Rettsenheten får ansvaret for den videre oppfølging av forslagene framsatt i rapporten, og spiller behovet inn til departementet. 5. Ny organisering av tvangs- og gjeldssakene I følge mandatet skulle arbeidsgruppen se på hvordan arbeidet kunne vært organisert dersom tvangs- og gjeldssakene hadde blitt lagt til tingrettene som en nytilført sakstype. I rapporten er det vist til at en del av de forbedringspunktene som er avdekket antas å lettere la seg realisere innen rammen av færre og større domstoler. Arbeidsgruppen har ikke gått inn på en nærmere vurdering av sentralisert jurisdiksjon for tvangs- og gjeldssakene. Arbeidsgruppen har vist til at denne vurderingen hører sammen med vurderingen av strukturendringer for domstolene i første instans og de vurderte det slik at dette lå utenfor gruppens mandat. Arbeidsgruppen har pekt på at vurderingen av om domstolenes jurisdiksjon skal sentraliseres også henger sammen med fordeling av oppgavene mellom namsmenn og domstolen. Dersom det overføres oppgaver fra domstol til namsmann, kan det være færre betenkeligheter med å samle behandlingen av en gitt sakstype hos et mindre antall domstoler. Politireformen vil sannsynligvis få konsekvenser for organiseringen av namsmannsfunksjonen, noe som igjen vil kunne få betydning ved en vurdering av organiseringen av tvangs- og gjeldssakene i domstolene. Det skjer også endringer for kommunene gjennom kommunereformen, og dette kan også ha betydning når det gjelder organisering av tvangs- og gjeldssakene. Arbeidsgruppen har vurdert om gjeldssakene kan behandles på samme måte som i Sverige, hvor domstolen i stor grad fungerer som en ren klageinstans. Rapporten viser til at det er noen vesentlige forskjeller på behandlingen av gjeldssakene i Norge og i Sverige, som gjør at det i dag ikke er hensiktsmessig å organisere behandlingen på samme måte som i Sverige. I Sverige ligger all førsteinstansbehandling av gjeldssakene til Kronofogden. Kronofogden er sentralisert med få kontorer, mens i Norge har vi et stort antall namsmenn. Videre er det i Sverige helt unntaksvis at det avholdes møter i gjeldssakene, mens hovedregelen i Norge er at skyldneren blir innkalt til rettsmøte. En nærmere vurdering av om det er hensiktsmessig å organisere gjeldssakene på samme måte som i Sverige bør først skje når mer avklart hvilke konsekvenser politireformen vil ha for organiseringen av namsmannsfunksjonen. Rapporten konkluderer med at gjelds- og tvangssakene ikke utmerker seg som særskilt egnet for sentralisert jurisdiksjon og det anbefales ikke at det iverksettes arbeid for å endre reglene om stedlig kompetanse. 4

5 Slik administrasjonen forstår det har arbeidsgruppen funnet det vanskelig å gå inn i en vurderingen av hvordan arbeidet med tvangs- og gjeldssakene kunne vært organisert som en nytilført sakstype, fordi en slik vurdering henger sammen med andre og større reformer. Hovedperspektiv nr. 2 i mandatet er derfor i liten grad besvart. Administrasjonen ser arbeidsgruppens poeng, spesielt med tanke på at man står ovenfor flere store reformer som vil kunne ha betydning for domstolenes arbeid generelt. Kommunereformen og politireformen er allerede nevnt, i tillegg kommer Domstolkommisjonen som kan føre til endringer både når det gjelder domstolenes oppgaveportefølje, organisering og jurisdiksjon. Administrasjonen foreslår derfor at det ikke foretas noen videre utredning knyttet til omorganisering av tvangs- og gjeldssakene alene, men at det i stedet arbeides med en helhetlig vurdering av de ikke-dømmende oppgavene i domstolene. Dette er et tema som Domstolkommisjonen vil komme inn på og DA bør derfor starte arbeidet tidlig slik at det kan spilles inn til kommisjonen. Arbeidet må omfatte en nærmere vurdering av hvordan teknologi kan forenkle og forbedre arbeidet knyttet til ikke-dømmende oppgaver, i tillegg til en vurdering av om oppgavene fortsatt skal ligge til domstolene eller om det er andre organer som er nærmere til å utføre de ulike oppgavene. 6. Gevinster I rapporten har arbeidsgruppen vist til at digitalisering og elektronisk kommunikasjon/forkynning vil kunne gi betydelige gevinster, ikke bare for domstolene, men også for namsmennene og andre profesjonelle aktører. Videre er det pekt på mulige besparelser og gevinster knyttet til delegering fra dommer til saksbehandler, overføring av kompetanse til namsmannen og mer ensartede saksbehandlingsrutiner. Arbeidsgruppen viser også til sluttrapporten i «Forprosjektet Elektronisk samhandling LOVISA SIAN» fra Formålet med forprosjektet var å forberede elektronisk meldingsutveksling mellom namsmannen og tingretten på generell basis. I sluttrapporten er det satt opp en detaljert oversikt over besparelser både når det gjelder tidsbruk og direkte kostnader. Arbeidsgruppen har sluttet seg fullt ut til sluttrapportens anbefaling om at hovedprosjektet igangsettes. Arbeidsgruppen har ikke beskrevet konkrete gevinster i form av bemanningsreduksjoner. Det er vist til at ingen av gruppens medlemmer hadde særskilt økonomisk fagkompetanse og at det derfor ikke var naturlig å foreta konkrete gevinstberegninger. Administrasjonens oppfatning er at mandatet ikke er besvart når det gjelder direktørens tilleggsbestilling om en vurdering av alternativ knyttet til omorganisering/regionalisering/ sentralisering som kunne gi grunnlag for økonomiske innsparinger. Administrasjonen anbefaler at det igangsettes et arbeid for å se nærmere på gevinstmulighetene og at ansvaret for dette legges til ØKE, med bidrag fra Rettsenheten ved behov. 7. Oppsummering av videre arbeid og oppfølging Prosjektet «Digitale domstoler» følger opp de tiltakene som faller inn under prosjektet: Integrasjon mellom Lovisa SIAN Elektronisk forkynning 5

6 Tiltak som avhenger av oppfølging i departementet følges opp av Rettsenheten. Dette gjelder forslag om lov- og forskriftsendringer og Rettsenheten må ha en dialog med departementet i det videre arbeidet. Dette gjelder regelendringsbehov knyttet til følgende tiltak: Meddelelse i stedet for forkynning Delegering fra dommer til saksbehandler Kompetanseoverføring til namsmannen Ensartet praksis behovet for endringer i gjeldsordningsloven kap. 6 Forslag som ikke krever lov- eller forskriftsendringer kan følges opp internt i DA. Rettsenheten får ansvaret for å følge opp: Delegering av skjøteutstedelse Regelverket knyttet til flere begjæringer/inntreden ved tvangssalg ØKE foretar gevinstberegninger på de foreslåtte tiltakene, med unntak av de tiltakene som faller inn under prosjektet «Digitale domstoler». DA setter i gang et arbeid for å se nærmere på de ikke-dømmende oppgavene til domstolene. Det må arbeides ut i fra et overordnet og helhetlig perspektiv, og kan resultere i en eller flere utredninger som kan spilles inn til Domstolkommisjonen. Det innledes også dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om dette. Direktørens innstilling: Til drøfting Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør 6