Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.



Like dokumenter
Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Kommunalteknisk sjef: Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Formannskapet

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Tomasjordneset

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-01

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Overvann og økt nedbørsintensitet

Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Klimaendringer og klimatilpasning:

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

Vann i By Havstigning og Ekstremnedbør

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i NVE

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Klimatilpasning og planlegging

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

Veiledere og prosjekter

UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING AV PROSJEKT OG KOMMUNAL EGENANDEL

Hva skjedde etter at modellen var brukt og resultatene kom?

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Utbygging i fareområder 4. Flom

VA-etaten, Bergen Kommune

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

NOTAT. Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /10

Vår ref. 2012/ Særutskrift - BS - 32/17 - terrasse - Hatlestrand - Alf-Rune Gundersen

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Utvalg for tekniske saker sak 2/09 Formannskapet sak 20/09

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Notat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember VA beskrivelse

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet - Arbeidsmøte Møtestad: Møterom, Midsund sjukeheim Dato:

KJØP AV AKSJER I FINNØY NÆRINGSPARK

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

ROS og håndtering av klimarisiko

Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato:

Galbmejohka historikk

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen


Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV KLIMAENDRINGENE FOR SANDNES KOMMUNE Saken gjelder Saken gjelder tilbakemelding på eventuelt sak 27.02.2008 Været og kommunaltekniske anlegg, samt vedta at ny Norsk Vann rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering gjøres gjeldende i Sandnes kommune. Bakgrunn Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.2008: Dei siste åra har været endra seg. Det er blitt kuling og storm, klimaet ser ut til å bli våtare, me får store nedbørmengder på kort tid, og det kjem oftare stormflo i havet. Meterologane spår a det vil bli meir slikt ekstremver i dei komande åra, og at me i tillegg må rekne med at havnivået vil stige. Eit moderne samfunn som Sandnes er heilt avhengig av at kommunaltekniske anlegg fungerer godt nok. Utval for tekniske saker ønskjer derfor å få ei skriftleg orientering om korleis sektor Vurderer funksjonen av desse i forhold til været no til dags og korleis den vil sikre god kvalitet av tenestene i møte med morgondagens utfordringar. Ein tenkjer her mellom anna på sikring av drikkevasskvalitet, god nok kapasitet på avløp for overvatn og kloakk, førebygging av flaumskade på vegar og i kjellarar m.v., og skadar på grunn av sterk vind Sandnes kommune har tidligere vedtatt at Norvar rapport 144/2005 Veiledning i overvannshåndtering skal være en del av den kommunaltekniske VA-normen for Sandnes kommune. VA-normen er det som regnes som en felles nasjonal VA-norm i Norge, om den enkelte kommune kan ha noen lokale tilpasninger. I vårt område har vi i tillegg en samarbeidsgruppe for at også lokale tilpasninger skal gjelde for de fleste kommunene i vår region. I alle utbyggingsavtaler stilles det krav til at kommunalteknisk VA-norm skal legges til grunn ved utbygging av kommunalteknisk infrastruktur. Veileder 144/2005 er nå revidert til rapport nr 162/2008. Denne har tatt mer hensyn til de prognoser for klimaendringer som nå legges til grunn i dag. I saken legges det derfor opp til at Utvalg for tekniske saker vedtar at denne veilederen skal gjelde som en del av VA-normen i Sandnes. Konsekvenser av klimaendringene Diskusjon om konsekvenser for klimaendringene har foregått i mange år i bransjen, blant mange fagmiljøer. Prognoser og konklusjoner er fortsatt usikre, men det har likevel kommet fram flere konkrete anbefalinger og råd som bør følges. I noen tilfeller er dette lovpålagte oppgaver. Side 1 av 4

Nedenfor har en listet opp noen av de tiltak og anbefalinger som gjelder, uten at dette vil være komplett. Konsekvenser av klimaendringene er i hovedsak to-delt. 1. Den ene gjelder tradisjonell planlegging av avløpsystemene/rørene, og hvor en tar hensyn til større nedbørmengde 2. Den andre er at større nedbørmengde kan gi større flomfare i vassdrag og terreng Statens forurensingstilsyn har utgitt en egen rapport om klimatilpasninger i avløpssystemet: Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg - nr. 2317/2007. Denne går konkret på pkt 1, ledningsanlegget, pumpestasjoner og renseanlegg, og gir råd og anbefalinger. Det vises til sammendrag av rapporten i vedlegg 1. EU har også utgitt flomdirektiver og krav i forhold til klimaendringene. En del av konklusjonene og anbefalingene har vært uklare, da det er ulike rammevilkår. Flomdirektivet går mye på risiko og tiltak mot flom i vassdrag, og ikke tradisjonell dimensjonering av avløpssystemene. Prosessen og utviklingen i Norge har imidlertid ført til mer klarhet, og det gjelder ikke minst at en må skille mellom risikovurderinger mot flom i vassdrag/terreng, og dimensjoneringsregler for avløpssystemene. Forsikringsselskapene har også i større omfang krevd erstatning av kommunene ved kjelleroversvømmelse på grunn av mangelfull kapasitet i ledningsnettet ved større nedbørmengde, uansett om rørene i utgangspunktet er dimensjonert etter den tids godkjente dimensjoneringsregler. Det er gjennomført mange rettssaker, som har hatt ulike utfall. Generelt kan en si at kommunene har fått større ansvar, ikke minst i forhold til dokumentasjon og forebyggende tiltak. Trenden er likevel at kommunene ikke har ansvar i alle sammenhenger, som noen forsikringsselskap har hevdet. En viktig dom i denne sammenheng er Stavangerdommen, hvor kommunen ble frikjent på grunn av klare ansvarsgrenser i kommunens rørlegger reglementet ( nå Standard abonnementvilkår). Sandnes kommune har hatt felles reglement med Stavanger kommune. Sikkerhet mot flom med bakgrunn i klimaendringene er uten tvil det området der endringene og utfordringene er størst. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utgitt retningslinjer for Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, nr 1/2008 sist revidert 01.07.08. Denne veilederen har stor betydning for utbyggingsområder, og legger store føringer. Det kan nevnes: For kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og bebyggelsesplaner der det avsettes områder for utbyggingsformål samt reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder forskrift om konsekvensutredning med tilhørende veileder. Arealplanlegging skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Sikkerhetsnivået for flomutsatt bebyggelse er innskjerpet ved at det for boligbebyggelse nå er samme sikkerhetsnivå som for offentlige bygg, industrilokaler mv. Sikkerhetsnivå tilsvarende en 200-årshendelse vil dermed gjelde det meste av ordinær bebyggelse. Det er også laget en rapport om Havnivåstigning - Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. For Sandnes er denne beregnet til å være 25 cm i år 2050, med mulig stormflo på 146 cm over NN1954. NN1954 er en referansehøyde for terrenghøyder/kotehøyde som benyttes i kommunenes kartgrunnlag. I år 2100 er tilsvarende tall 78 cm havnivåstigning, med mulig stormflo på 204 cm. I Sandnes sentrum er det laveste områdene i dag på ca 150 cm. Side 2 av 4

Tiltak i Sandnes For en del av klimaendringene har Sandnes kommune allerede gjennomført flere tiltak, både av forberedende og konkrete tiltak. I forhold til dimensjonering av avløpsnettet kan nevnes: Sandnes kommune benytter nasjonal VA-norm, med lokale tilpasninger som fellesnorm i distriktet. I den ligger økt krav til dimensjonering, hvor dette utgjør ca 20% økning i forhold til tidligere dimensjoneringsregler. Kotehøyde i sentrum for spesielle tiltak/hensyn i forhold til avrenning (Standard abonnementvilkår) er økt fra kote 2,00m til 2,34m. Kommunalteknikk har styrket kompetansen og resurser på oppbygging av ledningsdatabase for bedre oversikt, og bruk i datamodeller for beregning av avløpsmengder. Sandnes kommune har årlige erstatningsutbetalinger i forbindelse med kjeller oversvømmelse og skader på grunn av nedbør. Dette skylles feil og forhold på nettet. En har imidlertid ikke hatt utbetaling av erstatning på grunn av ekstraordinær nedbør, som skylles større overvanns-mengde enn dimensjoneringsgrunnlaget. En varslet rettssak i forhold til ekstraordinær nedbør ble trukket, etter Stavangerdommen. I forhold til flomfare kan nevnes: For ca 10 år siden ble SINTEF engasjert for å bygge opp en avansert datamodell for beregning av overvannsmengde i Storåna før og etter de store utbyggingsområdene er ferdig utbygget. Noen studenter på NTNU brukte også dette prosjektet til sin diplomoppgave. Rapporten Bevaring av Storånavassdraget viser marginal økning i maksimal flomtopp (ca. 5%), men flere og hyppigere flommer. Dette skylles i hovedsak Stokkelandsvatnets betydning som fordrøyningsmagasin. Datamodellen til SINTEF brukes nå som kontroll/beregning av spesielle forhold langs vassdraget, og letter også NVE s krav til dokumentasjon og flomberegning for nye boligfelter langs Storåna. Det stilles krav til utbyggingsområder om å benytte alternativ overvannsdisponering, i henhold til utarbeidede veiledere/va-norm I Hommersåk har Sandnes kommune engasjert konsulent for å gjennomføre konsekvensutredning for reguleringsplan i sentrum, med bakgrunn i ny forskrift. I forhold til havnivåstigning har en foreløpig ikke gjort annet enn å heve kotehøyden til 2,34 m for kravet til spesielle vurderinger. I tillegg er det planlagt å sette opp nivåmåler i Gandsfjorden for å måle faktiske havnivå framover. Denne er planlagt å være i drift mars måned. Sammendrag Utvalg for tekniske saker har, under eventuelt den 27.02.2008, fremmet spørsmål om konsekvenser for klimaendring i Sandnes. Dette er et komplisert spørsmål som ikke har eksakte svar, men som vil kreve nye normer og ikke minst bedre samhandling mellom flere fagområder. Sandnes kommune har gjort flere tiltak i forhold til klimaendring allerede, og det er viktig å skille mellom konsekvenser for dimensjonering av ledningsnettet og fare for flom på grunn av større nedbørmengde. Kommunalteknisk VA-norm og dimensjonergrunnlaget er endret i forhold til større kapasitet. SFT har i tillegg laget veileder for klimatilpassede løsninger i avløpsnettet. Den største utfordringen i klimatilpasning ligger antagelig i flomberegninger og alternative løsninger innen overvannsdisponering. NVE stiller nå større krav til sikkerhet, både i forhold til mengde (200 års flom) samt konsekvensutredning. Side 3 av 4

Det er ikke krav til av avløpsystemene skal ha ubegrenset kapasitet, men det skal foretas risikovurderinger og planlegging av flomveier i terrenget for å sikre liv og helse ved ekstremnedbør. Dette stiller særlige krav til planlegging av nye boligområder, og hvor disponering av overvann må vurderes på en med helhetlig og bærekraftig måte. For å lykkes må det flere fagområder som arealplanleggere, landskapsarkitekter, biologer og ingeniører samordne sin kompetanse. Mye er gjort allerede i Norge og ellers i verden, men en mangler fortsatt kompetanse og kunnskap til å finne de gode og praktiske løsningene som også lar seg vedlikeholde på en god måte. Boligfeltet på Brattebø er det første feltet hvor en har tatt slike helhetsbetraktninger inn i sine planer. I tillegg er alternativ overvannsdisponering fremmet i planene for utbygging øst. Sandnes kommune har bedt NVE og SAWA om at vi kan bli en del av et pilotprosjekt i Norge, for å øke kompetanse og finne gode praktiske løsninger framover. Det er ikke registrert dramatiske endringer i nedbøren enda, med unntak av 2007. Normalt regner det ca 1300 mm i året, mens det for 2007 var 2328 mm nedbør. Erfaringene fra de store erstatningssakene i Norge er at kommunene har er stort ansvar i forhold til dokumentasjon. Nedbøren kan i tillegg ha store variasjoner internt i kommunen. Det planlegges derfor å plassere ut flere nedbørmålere enn de tre som finnes i dag. Etter kommunalteknisk sjef sin vurdering er den nye reviderte rapporten til Norsk Vann 162/2008 et viktig bidrag i riktig retning, og det foreslås derfor at denne gjøres gjeldende som en del av den kommunalteknisk VA-normen. Forslag til VEDTAK: 1. Redegjørelse om konsekvenser for klimaendring i Sandnes tas til orientering. 2. Norsk Vann rapport 162/2008 vedtas som en del av den kommunalteknisk VA-norm i Sandnes kommune. RÅDMANNEN I SANDNES, 27.02.2009 Odd Arne Vagle Kommunalteknisk sjef Vedlegg: Sammendrag av SFT-rapport 2317/2007 Norsk Vann rapport 162/2008 Side 4 av 4