Praksisplan Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret 2012-2016
Innholdsfortegnelse PRAKSIS I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HIT... 3 PRAKSIS I UTLANDET... 3 MANNLIGE STUDENTER/STUDENTER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER... 3 OVERORDNEDE MÅL FOR PRAKSIS... 3 Praksis på eget arbeidssted (BARE FOR NFLU)... 4 Vurdering... 4 Skikkethetsvurdering... 5 Praksisplasser... 5 Taushetsplikt... 5 ANSVAR, RETTIGHETER OG PLIKTER... 5 Arbeidstid... 5 Frammøte og fravær... 6 Fridager... 6 Møter... 6 Tid til samtale og veiledning... 6 Kontakt med høgskolen... 6 Hybel og transport... 6 PRAKSISOPPLÆRING... 6 PRAKSISPERIODER... 8 FØRSTE STUDIEÅR: PRAKSIS 6 UKER (1FLU/1NFLU)... 8 ANDRE SEMESTER - PRAKSIS I 6 UKER... 8 Mål... 8 Innhold og arbeidsmåter... 8 Studentens oppgaver... 8 Samtaletid og veiledning... 9 Dokumentasjon... 9 Vurdering... 9 ANDRE STUDIEÅR/TREDJE STUDIEÅR NFLU: PRAKSIS 9 UKER (2FLU/3NFLU)... 10 TREDJE SEMESTER FLU/FEMTE SEMESTER NFLU PRAKSIS I 6 UKER... 11 Mål... 11 Innhold og arbeidsmåter... 11 Studentens oppgaver... 11 Samtaletid og veiledning... 11 Dokumentasjon... 12 Vurdering... 12 FJERDE /SJETTE SEMESTER - TEMAPRAKSIS 3 UKER... 13 Mål... 13 Innhold og arbeidsmåter... 13 Dokumentasjon og vurdering... 13 TREDJE STUDIEÅR: PRAKSIS 6 UKER (3FLU/4NFLU)... 16 SJETTE SEMESTER FLU/ ÅTTENDE SEMESTER NFLU - PRAKSIS I 6 UKER... 15 Mål... 15 Innhold og arbeidsmåter... 15 Studentens oppgaver... 15 Samtale tid og veiledning... 15 Dokumentasjon... 16 Vurdering... 16 RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVE VED FØRSKOLELÆRER-UTDANNINGEN HØGSKOLEN I TELEMARK... 19 VEDLEGG:... 20 MELDING OM FARE FOR Å FÅ PRAKSIS VURDERT TIL IKKE BESTÅTT... 20 TAUSHETSERKLÆRING... 22 TUBERKULOSESKJEMA... 23 VURDERING AV PRAKSIS I BARNEHAGE... 24 side 2 av 24
Praksis i førskolelærerutdanningen ved HiT Plan for praksis bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning og Lov om universiteter og høgskoler. Den er høgskolens konkretisering av de føringer som ligger i rammeplanen og i høgskolens studieprogram- og emneplaner. Rammeplan, studieprogramplan, emneplaner og praksisplan må ses i sammenheng, og er det forpliktende grunnlaget for høgskolen, lærere, praksislærere og studenter. Yrkesprofesjonalisering og kompetanseoppbygging skjer i samspill mellom og refleksjon over praktiske erfaringer og teoretisk kunnskap. Derfor vil det være praksisopplæring og teoristudier som til sammen skal gi studentene det nødvendige grunnlaget og beredskapen for å handle profesjonelt i forhold til de utfordringer som førskolelæreryrket representerer. Praksis i barnehagen vil dermed spille en vesentlig rolle i opplæringen av studentene. Førskolelærerutdanningen fokuserer spesielt på samhandling med barn. Samhandlingen skal være preget av nærhet og deltagende relasjoner. Men studenten må også ha distanse til det som skjer for å kunne observere og reflektere. Dette er nødvendig for å få en utvidet erkjennelse av forholdet til barnehagens og førskolelærerens rolle og funksjon. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet ved at de blir fortrolige med yrkesutøvelsen og får erfaringer med de arbeidsområdene en førskolelærer har i barnehagen. Praksisperiodene skal samtidig inspirere til refleksjon over yrkesutøvelsen, slik at studentene utvikler sin faglige kyndighet. En kyndig og dyktig førskolelærer er en som både kan omsette teori til praksis, og reflektere teoretisk over praksis. Praksis skal også gi innsyn i barnehagen som organisasjon, og barnehagens plass i samfunnet. Det forutsettes nært samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Alle fag skal bidra til å forberede studentene til praksisperiodene og de arbeidsoppgavene som en utdannet førskolelærer skal beherske. Pedagogikkfaget har et særskilt ansvar for å koordinere og følge opp. Praksisadministrasjonen er, i samarbeid med studenter, lærere, praksislærere og styrer, ansvarlig for høgskolens praksisopplegg. Hovedansvaret for selve gjennomføringen i praksisbarnehagen er det styrer som har i samarbeid med barnehagens praksislærere. Praksisveiledere og faglærere har ansvar for å følge opp studenter og praksislærere både i praksisperiodene og i studieåret ellers. Det er viktig å understreke studentenes eget, selvstendige ansvar for arbeidet i praksisbarnehagene og for å søke veiledning. Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier. Studentenes erfaringer fra praksis skal danne grunnlag for didaktisk og fagdidaktisk refleksjon. Det er viktig at alle fag arbeider med hvordan fagdidaktiske refleksjoner kan omsettes i praktisk handling. Høgskolens studieplan for førskolelærerutdanning presenterer et temaområde for hvert studieår. Arbeidet skal legges til rette slik at studentene stilles overfor stadig økende krav for hver praksisperiode. Det gjelder så vel faglige som metodiske og organisatoriske sider ved førskolelæreryrket. Derfor er det viktig at praksiserfaringene drøftes i forhold til alle de fem kompetanseområdene studentene skal utvikle gjennom utdanningen (se nedenfor). Praksis i utlandet Studenter kan ha praksis i utlandet i 3. eller 4.studieår. Det må søkes særskilt til praksiskontoret som godkjenner slik praksis i samarbeid med faglærere og studieleder. Det utarbeides en egen praksiskontrakt som delvis kan erstatte praksisplanens føringer. Retningslinjer for praksis i utlandet ligger på Fronter. Mannlige studenter/studenter fra språklige minoriteter For mannlige studenter og studenter fra språklige minoriteter kan det iverksettes særlige tiltak ved organisering og tildeling av praksisplasser. Når det er mulig bør mannlige studenter være plassert i praksisgruppe med andre menn. Tilsvarende ordning vil kunne gjelde for minoritetsspråklige studenter. Praksiskontoret og praksisbarnehagen har et særlig ansvar for å finne egnede praksislærere for disse studentene. side 3 av 24
Overordnede mål for praksis Rammeplan for førskolelærerutdanning og høgskolens studieprogram- og emneplaner angir fem kompetanseområder som vil være sentrale i studentenes praksis. Arbeidet i praksisbarnehagene og praksisperiodene skal medvirke til at studentene utvikler følgende kompetanse: Faglig kompetanse kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn, kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag, og evne til å anvende disse kunnskapene i praktisk arbeid i barnehagen. Didaktisk kompetanse - evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid tilpasset barnegrupper og enkeltbarns behov, samt evne til å sette i verk forebyggende tiltak Sosial kompetanse - forståelse for viktigheten av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studenten må vise evne og vilje til å etablere nært samarbeid med barnehagens personale, barnas hjem, medstudenter og andre samarbeidspartnere, samt ha kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjonsteori i relasjon til ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Endrings- og utviklingskompetanse kunnskap om organisasjonskultur og om hvordan en organisasjon utvikler seg, være orientert om samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, samt ha evne til å ta initiativ, takle endringer og til å prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse - evne til selvrefleksjon, det vil si å reflektere over egne verdier, holdninger og væremåter i forhold til andre mennesker (for eksempel viktigheten av å holde avtaler, møte presis og være en god modell for barna), kunne sette et etisk fokus på barnehagens og skolens verdigrunnlag og evne til å reflektere kritisk over etiske utfordringer i yrket. Disse målene gjelder for all praksis i utdanningen, men det vil bli lagt ulik vekt på det enkelte delmål etter hvor langt studenten har kommet i studiet. De konkrete målene for den enkelte praksisperiode vil dessuten måtte ses i sammenheng med temaområdet for det aktuelle studieåret. Bare for NFLU: Praksis på eget arbeidssted Det kan søkes om å få gjennomføre praksis for 3.årstrinn på eget arbeidssted,. Søknadene vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle og utfallet vil være avhengig av tilsettingsforhold, yrkeserfaring,vurdering av praksis i første studieår og faglige resultater i studiet. Ved søknad om praksis i egen barnehage må det legges ved skriv fra styrer/virksomhetsleder som bekrefter at det settes inn vikar i studentens stilling og at studenten får veiledning og vurdering av godkjent praksislærer. Søknad behandles av praksisveileder og praksisansvarlig. Vurdering Alle praksisperiodene avsluttes med en vurdering: Bestått/ Ikke bestått. Når det oppstår tvil om studenten vil bestå praksis, skal praksisveileder v/høgskolen kontaktes umiddelbart. Studenter som står i fare for å få Ikke bestått i praksis, skal i løpet av praksisperioden, og senest når 2/3 er gjennomført, gis skriftlig melding om dette på eget skjema, Melding om fare for ikke bestått praksis (se praksissidene på nett). Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering.. Praksisveileder er tilstede når studenten får denne vurderingen og skriver under sammen med student og praksislærer. All praksis er obligatorisk og fravær medfører utvidet praksisperiode. Fravær uten sykemelding eller annen godkjent dokumentasjon vil medføre ikke bestått praksis. Fravær ved for- og etterarbeid må kompenseres med oppgaver etter avtale med praksisveileder. Praksislærer har hovedansvaret for å sette karakter, og skal skrive vurdering av studenten ved slutten av praksisperioden. Vurderingen baseres på studentens arbeid i perioden og på kriterier for den enkelte periode. Vurderingen skal avsluttes med en konklusjon som beskriver utviklingsmål og om studenten er egnet for førskolelæreryrket. Praksislærer legger vurderingen fram for studenten som skriver under på at den er lest. Studenten får en kopi av vurderingsskjemaet, originalen + en kopi sendes til praksisadministrasjonen innen en uke etter at praksis er avsluttet. side 4 av 24
Hvis vurderingen konkluderer med at studenten ikke har nådd høgskolens mål skal karakteren settes til Ikke bestått og til vanlig må hele praksisperioden tas om igjen. Ved Ikke bestått i praksis kan studenten ikke fremstille seg til eksamen/årsprøve i pedagogikk samme studieår, og kan ikke påbegynne påfølgende studieår i dette faget. Studenten kan fremstille seg til ny praksis ved høgskolen tidligst neste tilsvarende ordinære praksisperiode. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. Jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Studenten har ansvar for å ta være på praksisrapportene fra i ulike praksisperiodene. De kan brukes som dokumentasjon ved innleveringer/muntlige eksamener. Alt skriftlig arbeid skal følge retningslinjene for skriftlig arbeid ved Høgskolen i Telemark. All praksis i utdanningen må være gjennomført med bestått resultat før vitnemål som førskolelærer kan skrives ut Skikkethetsvurdering Alle studenter som tar lærerutdanning skal skikkethetsvurderes. For å bli godkjent som lærer må man bli vurdert som skikket. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet (Lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler, 4-10 første ledd). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av KD 30.06.2006, inneholder nærmere bestemmelser om skikkethetsvurderingen. Her heter det i 2: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.( ) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (våre uthevinger) Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding.i de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding, Det forutsettes at studenter og praksislærere gjør seg kjent med innholdet i forskriften. Praksisplasser Førskolelærerutdanningen ved HiT har samarbeidsavtaler med barnehager i Telemark og Buskerud. Studenter som kommer fra andre deler av landet kan ikke regne med å få praksis i nærheten av hjemstedet dersom det ikke foreligger særskilte grunner. Praksisbarnehagene er viktige samarbeidspartnere i utdanningen og i utviklingen av studentene til dyktige og kyndige førskolelærere i tråd med de mål høgskolen har satt. Det er styrer som har hovedansvar for praksisopplæringen i den enkelte barnehage og er bindeleddet mellom barnehagen og høgskolen. Når praksisbarnehagene skal benyttes utenom ordinære praksisperioder, må studenter og lærere på forhånd gjøre avtale med styrer. I samarbeid med studentråd er det utarbeidet regler for hvilke kriterier som gjelder for utplassering i praksis. Taushetsplikt I Lov om barnehager, 21 heter det: For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende. side 5 av 24
Alle studenter som tar førskolelærerutdanning ved HiT skriver under en taushetserklæring som gjelder all praksis i utdanningen. Styrer i praksisbarnehagen er ansvarlig for å gjøre studentene kjent med bestemmelser omkring taushetsplikt i sin barnehage. Ansvar, rettigheter og plikter Arbeidstid Studentens arbeid er regulert av lover, reglement og instrukser som gjelder praksisbarnehagen, av rammeplan og studieprogramplan for førskolelærerutdanning, og av regler og bestemmelser som går fram av Plan for praksis. Studentens bundne arbeidstid med barna er 32,5 timer pr. uke. Til vanlig vil det innebære 6,5 timer daglig, inklusive pause. I tillegg kommer tid til samtale og veiledning som skal være minimum 1,5 time pr. uke. Studenten skal gå vakter slik at hun/han opplever både starten og slutten på barnehagedagen. Hvis studenten får mange dager med arbeidstid ut over 6,5 timer pr. dag, f. eks. på lederdager, kan hun/han få anledning til å avspasere hvis det ikke er annet fravær i løpet av perioden. Omfanget av avspaseringen bør ikke overstige 2 dager. Uttak av avspasering skal gjøres etter avtale med praksislærer og styrer i praksisbarnehagen. Frammøte og fravær Studenten skal møte presis i barnehagen. Dersom det skjer forsinkelser skal det meldes fra så fort som mulig til styrer eller praksislærer. Studenten har plikt til å melde fra om sykefravær. Ved fravær skal sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon leveres styrer i praksisbarnehagen. Fridager Studentene følger praksisstedets fridager og har eventuelt fri samtidig som det øvrige personalet, men ikke når det bare er barna som har fri. Møter Studenten har plikt til å være til stede på avdelings-, personal-, og foreldremøter som avvikles mens de er i praksis. Dersom det er andre møter i perioden som det kan være aktuelt for studenter å delta på, bør styrer gi studentene anledning til å være med. Møtetid kommer i tillegg til vanlig arbeidstid og kan ikke avspaseres. Tid til samtale og veiledning Hver student har krav på at praksislærer gjennomsnittlig setter av minimum 1,5 time pr. uke til veiledning og samtale. Veiledningen kan foregå som gruppeveiledning eller individuelt. Alle studenter skal i løpet av praksisperioden sikres individuell veiledning. Studentene skal lage skriftlig forslag til saksliste til samtaletimene. Til veiledning skal de lage veiledningsgrunnlag. Saksliste og/eller veiledningsgrunnlag leveres praksislærer i rimelig tid før møtet, helst dagen før. Studenten skal skrive referat som underskrives av praksislærer. Kontakt med høgskolen Det forventes at studenter og praksislærere på eget initiativ tar kontakt med høgskolens lærere for faglig eller didaktisk veiledning. Det samme gjelder dersom de ønsker å drøfte praksisoppgaver eller generelle spørsmål knyttet til praksis. Hvis det oppstår problemer eller uoverensstemmelser knyttet til praksisopplæringen skal studentens praksisveileder kontaktes og orienteres om situasjonen. Dersom det oppstår tvil om studenten kommer til å bestå praksis, skal praksisveileder kontaktes umiddelbart. Hybel og transport Studentene har selv ansvar for å skaffe bolig på praksisstedet hvis det er nødvendig å flytte. Det kan søkes om støtte til delvis dekning av evt.husleie. Utgifter til reise til og fra praksissted dekkes ikke. side 6 av 24
Praksisopplæring Generelle prinsipper for innhold og organisering av de ulike praksisperiodene bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning og Studieplan for førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Telemark, både generell del og fagplandel. Progresjon i studieforløpet vektlegges. Praksisopplæringen skal være en integrert del av det øvrige studiet, der teori og praksis gjensidig belyses og utvikles. Begrepet praksisopplæring må forstås vidt. Med pedagogisk praksis i førskolepedagogikken menes ulike former for gjennomføring og begrunnelser for pedagogisk virksomhet knyttet til barnehage og skole, der studenten deltar i oppgaver knyttet til pedagogens yrkesrolle. Praksisbegrepet vil dermed inkludere refleksjon, ulike former for forberedelser og etterarbeid, samt veiledning og samtale med praksislærer, praksisveileder og faglærere. Studenter som ikke møter til obligatorisk for- og etterarbeid vil få individuelle oppgaver som for eksempel muntlig framlegg for faglærere og medstudenter Alle deler av praksisopplæringen er obligatorisk. Alle fag som er aktuelle i studieåret har ansvar for praksisforberedelsen. Tverrfaglig seminar skal være en av arbeidsformene. Som en del av praksisforberedelsene vil det bli arrangert et møte for studenter, faglærere og praksislærere/praksisbarnehager. Før praksisperioden skal det være gjennomført studiesamtaler individuelt eller gruppevis. Forventninger til praksisperioden er et av temaene som skal tas opp. Etterarbeidet foregår til vanlig i uka etter at studentene har vært i praksis. Alle aktuelle fag skal delta i planlegging og gjennomføring av etterarbeidet. Faglærer i pedagogikk (praksisveileder) har hovedansvar for organiseringen. For studentene vil arbeidet i barnehagen ha to funksjoner. På den ene siden er de i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislærer. Dette stiller store krav til student, praksislærer og praksisbarnehagen som læringsarena. Det innebærer at alle oppgaver studenten skal utføre må løses i samarbeid med det ordinære personalet, og tilpasses miljø og muligheter på det enkelte praksissted. Studenten skal forholde seg til praksis på flere nivå: arbeid med teoretisk forståelse praksisforberedelse gjennomføring av perioder med praksisopplæring samtale og veiledning etterarbeid og rapportering Som nevnt tidligere har samtlige fag ansvar for praksisopplæringen. Det betyr at fagene skal være delaktige ut fra fagets egenart, samtidig som de må bygge opp under barnehagens pedagogiske arbeid generelt. Den enkelte faglærer skal ha et nært forhold til praksisopplæringen, og skal bidra med fagdidaktisk og fagspesifikk kompetanse. I tillegg skal de ulike fagene ta opp begreper og perspektiver som kan kaste lys over studentenes opplevelser fra praksisperioden. Intensjonen er å knytte praksis nært opp til alle fagområder. Praksisbarnehagene er læringsarenaer og samarbeidspartnere gjennom hele studiet. Politiattest og egenerklæring om tuberkuloseundersøkelse uten merknad må være levert høgskolen før studenter kan bli utplassert i praksis. side 7 av 24
Praksisperioder Første studieår FLU/N FLU-6uker Gjennom hele studieåret skal temaet Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet være i fokus. Temaet skal prege undervisningen i de ulike fagene, og bidra til at studentene kan forstå barnehagens ulike oppgaver. Det skal også være utgangspunktet for starten av studiet. Mål Studenten skal få kunnskap om: barnehagen som samfunnsinstitusjon hvordan fagene kommer til syne i barnehagens læringsmiljø og aktiviteter. førskolelærerrollen Studenten skal: være anerkjennende i arbeidet med barn og voksne i barnehagen. arbeide didaktisk med utgangspunkt i rammeplanen, barnehagens forutsetninger og barns kulturelle og sosiale bakgrunn vise innsikt og forståelse for egen væremåte i relasjon til andre mennesker få erfaringer med barn i ulik alder og deres forutsetninger være en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling Innhold og arbeidsmåter Forarbeid Studenten må tilegne seg kunnskaper om: hva en problemstilling er metoder for innhenting av empiri, her spesielt om observasjon retningslinjer for skriftlige arbeider etikk knyttet til ulike dokumentasjonsformer praksisfortellinger som et pedagogisk verktøy Studentens oppgaver I praksisperioden skal konstruktiv kommunikasjon, samarbeid, engasjement i hverdagsaktiviteter og didaktisk arbeid vektlegges. Det er viktig at studenten tilpasser arbeidet til barna på avdelingen og barnehagens lokale forutsetninger og behov. Studenten skal: gjøre seg kjent i barnehagen og delta i barnehagens hverdagsliv sette opp en grovplan for arbeidet i perioden i samråd med praksislærer lage en presentasjon av seg selv for barn og voksne i barnehagen informere foresatte og personalet om praksisoppgavene bli kjent med observasjon som metode kartlegge og reflektere over didaktiske forutsetninger for det videre arbeidet delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner skrive loggbok med refleksjoner over egen væremåte skrive og analysere praksisfortellinger knyttet til hvert av fagene i 1.studieår planlegge, gjennomføre og vurdere et pedagogisk arbeid som går over flere ganger for deler av eller hele barnegruppa gjennomføre lederdag i barnehagen side 8 av 24
utarbeide sakslister og veiledningsgrunnlag til samtale- og veiledningstimer skrive referat fra samtale/veiledning levere praksislærer skriftlige arbeider til vurdering Samtaletid og veiledning Studenten skal ha før - og etterveiledning, individuelt og i gruppe, med utgangspunkt i studentens veiledningsgrunnlag. Studenten skal på eget initiativ søke veiledning på aktuelle områder. Student og praksislærer skal samtale om: forventninger til hverandre vurderingskriteriene for perioden barnehagen som samfunnsinstitusjon førskolelærers arbeids- og ansvarsoppgaver hverdagsaktiviteter, rutiner og fagområdene i barnehagen utforming av studentens veiledningsgrunnlag refleksjonene i studentens loggbok etiske dilemmaer studentens planer og vurderinger av disse studentens vurdering av seg selv og perioden praksislærers vurdering av studenten, midtvegs og slutt (se eget kapittel om vurdering) områder studenten bør ta opp med praksisveileder og faglærere styrer informerer studenten om ansvar, rettigheter og plikter for studenter i praksis, generelt og i den aktuelle barnehagen spesielt Dokumentasjon Etter avtale mellom student og praksislærer skal studenten lage didaktiske planer med begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgaver og aktiviteter Alle studentens skriftlige arbeider samles i en arbeidsmappe. Praksislærer kommenterer fortløpende skriftlig studentens planer med begrunnelser og vurderinger. Referatene fra samtaler og veiledning underskrives av student og praksislærer. Arbeidsmappen skal vanligvis ikke leveres til høgskolen for vurdering, men faglærer, student eller praksislærer kan likevel i særskilte tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram. Refleksjonsnotat Etter avtale med faglærere leveres et individuelt skriftlig arbeid som en del av vitenskapsteorien, vitenskapsetikken og forskningsmetoden. Arbeidet er et refleksjonsnotat om observasjon som metode. Rapport Ut fra arbeidsmappen hentes følgende dokumenter: grovplanen for arbeidet i perioden 4 eksempler på didaktiske planer og egenvurderinger studenten har skrevet i perioden. studentens vurdering av seg selv som samspillpartner overfor barna og som medlem av personalgruppa studentens beskrivelse av og refleksjoner omkring praksisperioden som helhet og egen læring Disse dokumentene (10 15 sider) leveres til praksislærer siste uke av praksis, og utgjør studentens rapport fra arbeidet i praksisperioden. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeide. side 9 av 24
Vurdering Kriterier for vurdering Studenten skal vurderes i forhold til utvist kyndighet og dyktighet i sitt arbeid. Vurderinga skal knyttes til følgende områder: 1. Sosial kompetanse Studentens evne og vilje til å vise kunnskap om og innsikt i kommunikasjon og kommunikasjonsteorier vise prososial atferd vise empati og rolletaking kunne se, forebygge og hjelpe til med å løse konflikter ta initiativ til samarbeid med personalet ta initiativ til kontakt med barnas foresatte 2. Didaktisk kompetanse Studentens evne og vilje til å kartlegge relevante forutsetninger for det pedagogiske arbeidet ta hensyn til endringer i forutsetninger tilpasse mål, arbeidsmåter og innhold til de forutsetningene som gjelder vurdere gjennomførte aktiviteter slik at det gir læring for videre arbeid søke veiledning og dra nytte av den i arbeidet 3. Faglig kompetanse Studentens evne og vilje til å se sammenhengen mellom fagene i utdanninga, føringene i rammeplanen og barnehagen som læringsarena. reflektere over barns læring i daglige aktiviteter kunne analysere og reflektere over pedagogiske begreper i praksis 4. Endrings- og utviklingskompetanse Studentens evne og vilje til å kunne analysere og reflektere over egen læringsprosess i lys av egne erfaringer og pedagogiske teorier ta initiativ til drøfting av faglige spørsmål begrunne faglige valg og prioriteringer 5. Yrkesetisk kompetanse Studentens evne og vilje til å Bli bevisst sine egne verdier og holdninger Bli bevisst barnehagens verdigrunnlag 6. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlig arbeid belyse det pedagogiske arbeidet i praksisperioden, med begrunnelser og refleksjoner. Praksislærer og student avtaler tidspunkt for å gjennomgå og skrive under vurderingen. (Se avsnitt om vurdering under Praksisopplæring.) Etterarbeid Etterarbeidet er obligatorisk og foregår over to dager i uka etter at studentene har vært i praksis. For NFLU skjer etterarbeidet i første samlingsuke etter praksis. Alle aktuelle fag har medansvar for, og skal delta i praksisetterarbeidet. Praksisveileder har hovedansvar for organiseringen. Studentene arbeider med oppgaver knyttet opp mot tema Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet Det skal arbeides med analyse av praksisfortellingene knyttet til hvert av fagene som studentene har skrevet ned i løpet av praksisperioden. Studentene legger fram til diskusjon et avgrenset pedagogisk område i forhold til arbeidet med praksisfortellingene. Tilstede på framleggene er studenter, faglærere, praksisveileder og evt. praksislærere. side 10 av 24
side 11 av 24
Andre studieår FLU/tredje studieår N FLU- 6 uker Gjennom hele studieåret skal temaet Lek, læring og sosialt samspill være i fokus. Temaet skal prege undervisningen i de ulike fagene og bidra til studentenes forståelse av barnehagens ulike oppgaver, barnehagen som læringsarena med progresjon og variasjon i det pedagogiske innholdet. I slutten av fjerde semester gjennomføres temapraksis hvor fokus er Barnehagen som del av utdanningsløpet, faglig sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. Tredje semester FLU/ Femte semester NFLU Mål Studentene skal: kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid tilpasset barnegruppen og enkelt barns forutsetninger forstå læringsmiljøets betydning for barns utvikling og trivsel anvende teorikunnskaper i praktisk arbeid i skriftlig arbeid og i faglige drøftinger vise evne til å knytte sammen teori og praksiserfaringer vise evne til å ta lederansvar ta utgangspunkt i egen profesjonskompetanse (grunnsyn) i arbeid med barn Innhold og arbeidsmåter Forarbeid Studenten må før praksisperioden tilegne seg kunnskaper om prosjektarbeid hvor barns medvirkning vektlegges. Sentralt er forskning med barn, etikk i møte med barn og intervju med barn. Presentasjon av data og drøfting i relasjon til teori vektlegges i vitenskapsteorien, vitenskapsetikken og forskningsmetoden knyttet til studieåret. Studenten skal, i samarbeid med praksislærer og faglærere finne frem til en aktuell problemstilling for prosjektarbeidet med utgangspunkt i lek, læring og sosialt samspill. Studentens oppgaver Studenten skal: utarbeide grovplan for praksisperioden i samråd med praksislærer informere barn, personalet og foresatte om seg selv og arbeidet i praksisperioden utarbeide kortfattet beskrivelse av barnehagens organisering og virksomhet ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere 8 ulike pedagogiske aktiviteter etter avtale med praksislærer ha ansvar for organisering og praktisk ledelse av to hele dager. bruke didaktisk relasjonstenkning som utgangspunkt for pedagogisk arbeid planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjektarbeid der barn er aktive deltakere. skrive praksisfortellinger med refleksjoner og analyser som viser forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis med fokus på lek, læring og sosialt samspill skrive refleksjonsnotat(maks 2 sider) med utgangspunkt i R06 og egen profesjonskompetanse(grunnsyn) utarbeide sakslister og veiledningsgrunnlag til samtale- og veiledningstimer skrive referat fra samtale/veiledning levere praksislærer skriftlige arbeider til vurdering Samtaletid og veiledning Studenten skal ha før- og etterveiledning, individuelt og i gruppe, med utgangspunkt i studentens veiledningsgrunnlag. Studenten skal på eget initiativ søke veiledning på aktuelle områder. Student og praksislærer drøfter spørsmålsstillinger knyttet til følgende områder: forventninger til hverandre og utviklingsmål i praksisperioden side 12 av 24
grovplan med oversikt over aktiviteter og veiledningstid vurderingskriteriene for perioden profesjonskompetanse studentens arbeidsoppgaver i perioden prosjekttema og aktuell problemstilling utforming av studentens veiledningsgrunnlag prosesser som preger utvikling av virksomheten lek, læring og sosialt samspill studentens praksisfortellinger refleksjonsnotatene studentens vurdering av seg selv og perioden praksislærers vurdering av studenten i løpet av perioden (se eget kapittel om vurdering) Dokumentasjon Det skal utarbeides planer med faglige begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgavene studenten har. Alle studentens skriftlige arbeider samles i en arbeidsmappe. Praksislærer kommenterer skriftlig studentens planer med begrunnelser og vurderinger og referater fra samtale- og veiledningstimer etter hvert som de blir levert. Arbeidsmappen skal vanligvis ikke leveres til høgskolen for vurdering, men faglærer, student eller praksislærer kan likevel i særskilte tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram. Rapport: Ut fra arbeidsmappen hentes følgende dokumenter: beskrivelse av barnehagens organisering og profilering forventninger og utviklingsmål for perioden grovplanen for perioden planen for prosjektarbeidet med studentens beskrivelse og vurdering av dette ett eksempel på didaktisk plan med vurdering. to eksempler på praksisfortellinger med analyse og refleksjoner vurdering av seg selv som samspillpartner overfor barna og personalet refleksjoner over læringsutbytte. refleksjonsnotat knyttet til samspillsprosesser og profesjonskompetanse (grunnsyn) 2 sider Disse dokumentene (10 15 sider) leveres til praksislærer siste uke av praksis, og utgjør studentens rapport fra arbeidet i praksisperioden.rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlig arbeid. Vurdering Kriterier for vurdering Studenten skal vurderes i forhold til utvist kyndighet og dyktighet i sitt arbeid. Vurderingen skal knyttes til følgende områder: 1. Sosial kompetanse innsikt og forståelse for egen væremåte i relasjon til andre mennesker innlevelse, respekt og toleranse for barns identitet. anerkjennelse av småbarns kroppslige og verbale kommunikasjon jobbe med medvirkning for barn og voksne i barnehagen kunne se, forebygge og hjelpe til med å løse konflikter samarbeide med personalet og medstudenter samarbeid og kontakt med barnas foresatte 2. Didaktisk kompetanse legge didaktisk tenkning sentralt i sitt pedagogiske arbeid ta hensyn til endringer i forutsetninger side 13 av 24
se muligheter for utvikling og fornying med utgangspunkt i barnehagens lokale forutsetninger søke veiledning og dra nytte av den i arbeidet være fleksibel i pedagogisk handling 3. Faglig kompetanse motivere og legge til rette for barns helhetlige læring reflektere over barns læring i daglige aktiviteter, både spontane og planlagte se sammenhengen mellom teori, hverdagsaktiviteter og fagområder i R-06 4. Endrings og utviklingskompetanse vise interesse for pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling vurdere og reflektere over egen profesjonskompetanse (grunnsyn) ta initiativ til drøfting av faglige spørsmål begrunne egne valg og prioriteringer 5. Yrkesetisk kompetanse være bevisst barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver se sin egen rolle som framtidig leder og hvordan førskolelærerens handlinger påvirker barn og voksne i barnehagen se og drøfte de etiske dilemmaene en vil møte i barnehagens hverdag reflektere over egne etiske verdier og holdninger Rapporten skal gi en balansert og realistisk framstilling av arbeidet i praksisperioden med begrunnelser og refleksjoner vise refleksjoner over prosjektets betydning for studentens faglige utvikling Praksislærer og student avtaler tidspunkt for å gjennomgå og skrive under på vurderingen. (Se avsnitt om vurdering under Praksisopplæring.) Etterarbeid Etterarbeidet er obligatorisk og foregår over to dager i uka etter at studentene har vært i praksis. For NFLU skjer etterarbeidet i første samlingsuke etter praksis. Alle aktuelle fag har medansvar for, og skal delta i praksisetterarbeidet. Praksisveileder har hovedansvar for organiseringen. Studentene arbeider med oppgaver knyttet opp mot tema Lek, læring og sosialt samspill og legger fram til diskusjon et avgrenset pedagogisk område til et forum bestående av andre studenter, faglærere, praksisveileder og evt. praksislærere. Studentenes prosjekter kan danne utgangspunktet. Fjerde semester FLU/ Sjette semester NFLU - Temapraksis 3 uker Barnehagen som del av utdanningsløpet Hovedtema er faglig sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. En av ukene skal studentene være i barnehage og skole for å få kunnskaper og erfaringer knyttet til hovedtema. Studentene må ha kunnskaper om intervju som metode for innhenting av empiri. Mål Studenten skal få kunnskap om barnehagen som læringsarena førskolelærerens rolle som tilrettelegger for læring sammenheng mellom fag og læringsformer i skole og barnehage overgang mellom barnehage og skole skolen som samfunnsinstitusjon rammefaktorer og forutsetninger i skolen lærerrollen i skolen side 14 av 24
Innhold og arbeidsmåter Det utarbeides egen plan for ukene. Dokumentasjon og vurdering Perioden med temapraksis avsluttes med gruppeframlegg med fokus på barnehagen som del av utdanningsløpet. Arbeidet vurderes til bestått/ikke bestått av faglærergruppen. Skriftlig oppgave Etter avtale med faglærere leveres et individuelt skriftlig arbeid som del av Profesjonssøylen (vitenskapsteori, vitenskapsetikk og forskningsmetode). Arbeidet er et refleksjonsnotat om intervju som metode. side 15 av 24
Tredje studieår FLU/ fjerde studieår N FLU 6 uker Det gjennomgående temaet pedagogisk ledelse og barnehagen som samfunnsinstitusjon skal være i fokus. Temaet skal prege undervisningen i alle fag og bidra til at studentene kan videreutvikle forståelsen for barnehagens og førskolelærerens ulike oppgaver. Sjette semester FLU/ Åttende semester NFLU Gjennom siste studieår skal studentene arbeide med å utvikle bevissthet om den pedagogiske lederrollen. De skal også bli bevisst hvordan de kan være med å skape en god barnehage for barn, foreldre og personale. Ledelse og kommunikasjon skal være sentrale elementer. Studentene skal fokusere på helhetlig profesjonskompetanse som leder på avdelingen. Mål Studenten skal: få erfaringer med grunnleggende prosesser(kommunikasjon, mål, beslutning) i en organisasjon gjennom aktiv deltakelse skaffe seg forståelse for prosesser som medfører endringer, utvikling og fornying av virksomheten få erfaring med ledelses- og kommunikasjonsprosesser, også gjennom uformelt samarbeid med personale og foresatte vise evne til refleksjon over yrkesrollen, egen profesjonskompetanse (grunnsyn) og barnehagens kultur. vise kyndighet og dyktighet i arbeid med enkeltbarn og barnegruppe innhente empiri til bacheloroppgaven Innhold og arbeidsmåter Forarbeid Før praksisperioden skal studenten skriftliggjøre forventninger og utviklingsmål for perioden, samt utdype og videreutvikle sin profesjonskompetanse (grunnsyn) denne gangen med særlig vekt på ledelse. Studenten må utarbeide en prosjektskisse for sin BA oppgave. Det settes av tid til samtale og veiledning i forhold til innhenting av empiri til bacheloroppgaven. Studentens oppgaver Studenten skal sammen med praksislærer utarbeide grovplan med oversikt over aktiviteter og veiledningstid informere barn, personale og foresatte om seg selv og arbeidet i praksisperioden delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner ta aktivt del i samarbeidet med de foresatte presentere skisse for bacheloroppgaven på foreldremøte og/eller personalmøte i samarbeid med barn og personale og med utgangspunkt i barnehagens årsplan og eget fordypningsfag, planlegge, gjennomføre og vurdere minst 3 aktiviteter. i løpet av praksisperioden skal studenten ha 7 lederdager og lede et ped.ledermøte hvor innholdet er faglig refleksjon med utgangspunkt i en praksisfortelling utarbeide veiledningsgrunnlag etter avtale med praksislærer skrive referat fra samtale/veiledning levere øvingslærer skriftlige arbeider til vurdering innhente empiri til bacheloroppgave Samtaletid og veiledning Studenten skal ha før- og etterveiledning, individuelt eller i gruppe, med utgangspunkt i veiledningsgrunnlag med fokus på ledelse. Studenten skal på eget initiativ søke veiledning på aktuelle områder. Praksislærer og student gjennomgår midtveis- og sluttvurdering. Student og praksislærer drøfter spørsmålsstillinger knyttet til følgende områder: forventninger og utviklingsmål for perioden vurderingskriteriene for perioden grovplanen side 16 av 24
utforming av studentens veiledningsgrunnlag aktuelle ledelses- og kommunikasjonsprosesser faglige utfordringer og etiske dilemmaer i det daglige arbeidet og ved innhenting av empiri endrings- og utviklingsprosesser barnehagen som læringsarena Dokumentasjon Det skal lages planer med begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgaver studenten har. Alle studentens skriftlige arbeider samles i en arbeidsmappe. Praksislærer kommenterer skriftlig studentens planer med begrunnelser, vurderinger og referater fra samtale- og veiledningstimer. Arbeidsmappen skal til vanlig ikke leveres høgskolen for vurdering, men praksisveileder, faglærer, student eller praksislærer kan likevel i særskilte tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram, dersom de mener den belyser spesielle sider av arbeidet i perioden. Rapport: Arbeidsmappen vil ved slutten av perioden blant mye annet inneholde: beskrivelse av barnehagens faglige profil og organisering kort beskrivelse av barnehagens lederfilosofi forventninger og utviklingsmål for perioden grovplan for perioden læringsutbytte ifht møteledelse og faglige diskusjoner studentens vurdering av seg selv og eget læringsutbytte når det gjelder lederrolle, samarbeid med foresatte, kyndighet/dyktighet i arbeid med barn og barnegruppe og praksisperioden som helhet Disse dokumentene leveres til praksislærer siste uke i praksis, og utgjør studentens rapport fra arbeidet i praksisperioden. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider Etterarbeid Etterarbeidet er obligatorisk og foregår over to dager i uka etter at studentene har vært i praksis For NFLU skjer etterarbeidet i første samlingsuke etter praksis. Alle aktuelle fag har medansvar for, og skal delta i praksisetterarbeidet. Praksisveileder har hovedansvar for organiseringen. Studentene arbeider med oppgaver knyttet opp mot tema pedagogisk ledelse og barnehagen som samfunnsinstitusjon og legger fram til diskusjon et avgrenset pedagogisk område til et forum bestående av andre studenter, faglærere, praksisveileder og evt. praksislærere. Vurdering Kriterier for vurdering Studenten skal vurderes i forhold til utvist kyndighet og dyktighet i sitt arbeid. Vurderingen skal knyttes til følgende områder sett i forhold til periodens overordnede tema: 1. Sosial kompetanse innsikt og forståelse av egen væremåte i relasjon til andre mennesker være i stand til å jobbe med barns medvirkning i barnehagen vise evne til nært samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere kunne bruke pedagogisk veiledning i sin faglige ledelse av personalet kunne reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder kulturelt mangfold 2. Didaktisk kompetanse være i stand til å legge forhold til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret kunne reflektere og analyserer over egen læreprosess i lys av egne erfaringer og pedagogiske teorier side 17 av 24
ha kunnskap om og innsikt i og analyserer forutsetninger og behov hos det enkelte barn og barnegruppa, velge og grunngi læringsinnhold, valg av arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer kunne være aktiv i forhold til barns læringsprosesser og skape varierte læringsmiljøer være i stand til å arbeide didaktisk i forhold til rammeplan for barnehager og med spesiell forståelse og respekt for små barns kulturelle og sosiale bakgrunn 3. Faglig kompetanse ha kunnskap om ledelse, veiledning og relasjonsbygging mellom mennesker ta ansvar i ledelses- og kommunikasjonsprosesser kunne se, forebygge og hjelpe til med å løse konflikter ta initiativ til drøfting av faglige spørsmål ha kompetanse i hvordan barn og foreldre kan gis medvirkning i barnehagen i et samfunn preget av kultur og verdi mangfold reflektere over barns læring i daglige aktiviteter vise evne og vilje til å søke kunnskap om førskolebarn med nedsatt funksjonsevne og deres behov for særskilt hjelp vise evne og vilje til å søke kunnskap om barn og familier i ulike kriser 4. Endrings- og utviklingskompetanse ha kunnskap om og innsikt i pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling reflektere, analysere og realisere endringer ut fra gjeldene planer kunne bruke pedagogisk dokumentasjon som verktøy for endrings- og utviklingsarbeid for å legge grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon 5. Yrkesetisk kompetanse reflektere over sin egen rolle som fremtidig leder og hvordan egne handlinger påvirker andre. ta initiativ og drøfte etiske dilemmaer fra barnehagens hverdag vise forståelse for at yrkesetisk kompetanse må gjennomsyre alt arbeid i barnehagen være en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling være bevisst barnehagens samfunnsmandat, mål og verdigrunnlag 6. Rapporten skal vise refleksjon og vurderinger vise evne til å skriftliggjøre faglig kunnskap vise studentens helhetlige kompetanse ifht begrepet pedagogisk ledelse og barnehagen som samfunnsinstitusjon Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. (Se avsnitt om vurdering under Praksisopplæring.) side 18 av 24
Retningslinjer for bacheloroppgave ved førskolelærerutdanningen Høgskolen i Telemark Forutsetninger og mål Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave over en selvvalgt problemstilling. Oppgaven er et individuelt arbeid som involverer et fordypningsfag og pedagogikk og har et studieomfang på ti studiepoeng, fem fra fordypningsemne og fem fra pedagogikk. Bacheloroppgaven gjennomføres i løpet av 5. og 6. semester i det 3- årige studieforløpet og i 7. og 8. semester for det 4-årige studieforløpet. ABF utdanningen har oppgaven i 6. og 7. semester. Målet er å dokumentere studentens evne til å anvende kunnskap og fordype seg innenfor et gitt fagområde/tema Innhold Arbeidet med bacheloroppgaven skal gi studenten en utdypet erfaring med det aktuelle fordypningsfaget og pedagogikk. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling og legge vekt på metodiske kunnskaper og ferdigheter, samt analyse, drøfting og refleksjoner over teori hentet fra pedagogikk og fordypningsfaget og innhentet data. Oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisnær. Mal for disposisjon: Innledning Teori Metode Presentasjon av data Drøfting Konklusjon/avslutning Litteraturliste o Vedlegg Omfang og formelle krav 20-25 sider A4 format, skrift: Times New Roman 12 p. med marg og linjeavstand 1 ½ og sidenummerering. Sideantallet kan reduseres til 10-15 sider i fag der bacheloroppgaven har en praktisk kunstnerisk presentasjon. Illustrasjoner og vedlegg kommer i tillegg til sidetallet. Forsiden skal inneholde tittel, students navn, studiested og årstall. Referanser oppgis i tråd med gjeldende retningslinjer ved HiT. Veiledning Hver oppgave får inntil 4 timer veiledning som deles mellom to veiledere; en fra pedagogikk og en fra fordypningsfaget. Plan for veiledning avtales med de respektive veiledere. Det anbefales gruppeveiledning på prosjektskisse og individuell veiledning på prosjektplan med problemstilling metode og innhentet empiri. Problemstilling, metodevalg og intervjuguide skal godkjennes av veiledere. Personvern Ved innsamling av data fra barnehage eller andre institusjoner må regler for personvern overholdes. Det påhviler veilederne et ansvar for at prosjekter legger opp til full anonymisering. Studentene skal levere et skriv til leder av virksomheten om etiske regler ved innhenting av materiale, tolkning og redegjørelse og at problemstilling, metode/intervjuguide er godkjent av faglærere/veiledere. side 19 av 24
Presentasjon I løpet av arbeidsprosessen kan oppgaven presenteres for medstudenter og veiledere med mulighet for tilbakemeldinger. Presentasjonen kan skje i ulike former. Dette er avhengig av vurderingsformer i emneplan i fordypningsfag og pedagogikk. Ved gjennomført presentasjon er godkjent en forutsetning for å få bacheloroppgaven endelig vurdert. Vurdering Vurdering av bacheloroppgaven gjøres internt, ved at en lærer fra pedagogikk og en lærer fra fordypningsemnet vurderer hver enkelt oppgave. Det blir gitt en avsluttende karakter i form av bokstavkarakter på oppgaven. Bacheloroppgaven teller 30% av sluttkarakter i pedagogikk og mellom 20-40% av karakter i fordypningsemnene. Vurderingskriterier for bacheloroppgaven Studentens bacheloroppgave skal dokumentere: Faglig innsikt og kunnskapsbredde. Evne til å reflektere over praksis og vise til relevant teori/litteratur Evne til sammenhengende skriftlig og visuell framstilling, oppbygging og struktur Evne til å velge relevante metoder for problemstilling og innsamling av data. Kunnskaper i vitenskapsteori og metode. Evne til å drøfte data i lys av valgt teori og litteratur Selvstendighet, redelighet og bredde i bruk av kilder. Evne til å reflektere over læringsprosessen og ny kunnskap Evne til originalitet, kreativitet og engasjement Tilpasninger av retningslinjene 2009 2011 Bacheloroppgaven kan være et gruppearbeid. Det lages en samarbeidsplan for introduksjon til bacheloroppgaven, plan for gjennomføring av veiledning og evt. presentasjon og muntlig høring Hvert fordypningsfag velger presentasjonsform tilpasset fagets egenart og emneplan for fordypningsfaget. Muntlig prøve kan knyttes til bacheloroppgaven. Avsluttende karakter på bacheloropppgaven inngår som delkarakter i fordypningsfaget og pedagogikk. Notodden 21. juni 2010 Eidbjørg Sandnes Hansson, studieleder FLU/NFLU Vedlegg (hentes på nettet) side 20 av 24
Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått Meldingen underskrives av student, praksislærer og praksisveileder. Kopi av meldingen sendes til praksiskontoret innen meldingsfristens utløp. Studentens navn Klasse og studiested Praksisperiode Denne meldinga er en bekreftelse på at praksislærer og praksisveileder er i tvil om studenten vil nå utdanningas mål for praksisperioden. For å bestå praksis, må studenten i siste del av period en vise framgang, og spesielt forbedre følgende områder:... Dato Praksisslærer Praksissted... Dato Student.. Dato Praksisveileder/Kontaktlærer Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 15.desember 2005. 11. Sensur 10. Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. For enkelte studieprogrammer kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring. Dette bestemmes av dekan selv og vil framgå av fag- eller studieplan for det studieprogram det gjelder. Eksamensforskriften - Utfyllende regler for avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fra 3 Adgang til eksamen: 5. Ved ikke bestått praksis i studieprogrammer der bestått praksis er en obligatorisk del av eksamen, kan studenten ta praksis på nytt. Studenten får ny praksisperiode i mai/juni. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan hun ikke fortsette studiene. Studenten må bestå praksis før hun/han kan begynne på trinnet over. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. For 3-årig førskolelærerutdanning gjelder følgende: Ved ikke bestått i praksis kan studenten ikke fremstille seg til eksamen/årsprøve i pedagogisk teori og praksis samme studieår, og kan ikke påbegynne påfølgende studieår i dette faget. Studenten kan fremstille seg til ny praksis ved høgskolen tidligst neste tilsvarende ordinære praksisperiode. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. side 21 av 24