Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker fremtiden Befolkningsutvikling Arbeidskraftens sammensetting Internasjonalisering Kilde: NAV

Utviklingstendenser Økende utdanningsnivå Færre personer i arbeidsdyktig alder Arbeidsinnvandring øker Arbeidsmarkedet krever arbeidstakere som er fleksible, høy grad av omstillingsevne og har evne til å bruke det innlærte effektivt og på en ny måte Lav mobilitet i arbeidsstyrken Den kunnskapsbaserte industrien/næringer vil være mest konkurransedyktig Lever fortsatt godt på olje/gass Tradisjonelle næringer bygges ned

Figur 1.1 Tettsteder med minst 1500 innbyggere i Sør-Trøndelag. 2012.

Næringsstruktur i fylket

Søkermønster i ST (%) Studieforberedende Yrkesfag Trondheim 55,3 44,7 Fosen 40 60 Orkdal/Øy 39,7 60,3 Gauldalsregionen 44,7 55,3 NEA 44 56

Fag-/svenneprøve Hovedmodellen - yrkesfag 4 år 2 år i skole 2 års læretid i bedrift Vg1 Vg2 Opplæring Arbeid

Dimensjonering og innmeldt opplæringskapasitet Innmeldt opplæringskapasitet Dimensjonering Vg1 Søkere med ungdomsrett Utdanningsprogram 2014 2012 2012 Bygg- og anleggsteknikk 309 324 275 Design og håndverk 43 134 128 Elektrofag 176 281 354 Helse- og oppvekstfag 164 472 452 Medier og kommunikasjon 7 216 319 Naturbruk 34 113 102 Restaurant- og matfag 113 158 140 Service og samferdsel 228 227 228 Teknikk og industriell produksjon 212 367 338 1286 2292 2336 Elevplasser i fag med læretid ca 1800

Skolebruksplan 4 Bakgrunn: Demografiske endringer Tema: Skal alle skoler ha bredest mulig tilbud eller skal vi satse mer på arbeidsdeling? Sterke fagmiljøer mer robuste for endringer i elevtall Elevene har mulighet til å fortsette på samme skole Utfordring er avstander og spørsmål om det er tilstrekkelig mobilitet i elevgruppen?

Skolebruksplan 4 Løpende prosess lavere elevtall gjør endringer i tilbud nødvendig Det er gjennomført dialogkonferanser med kommuner og næringsliv (Fosen, Røros og Oppdal). Entydig tilbakemelding fra næringslivet: Tilgang på riktig og god kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling. Det planlegges en stor høringskonferanse før sak om prinsipper for skolestruktur og tilbudsstruktur (SB4) fremmes for FT i desember. Dato: 24.10.2014

Grunnskolepoengsum og utdanningsnivå foreldre *«Utdanningsnivå foreldre»: En nasjonal indeks utarbeidet av Læringslaben som gir et forholdstall mellom andel foreldre med universitets- og høgskoleutdanning, og andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Høyere tall angir høyere utdanningsnivå. SSB: «En høyere andel av elevene og lærlingene som har foreldre med høyere utdanning fullfører og består videregående opplæring enn elever og lærlinger som har foreldre med utdanning på grunnskole eller videregående nivå. På nasjonalt nivå fullførte 88 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning. Bare 55 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning fullførte og besto.»

Fullført og bestått etter 5 år 2008-kullet.

Studieforberedende

Yrkesfag

Hva gjorde de som ha sluttet underveis?

prosent 14 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (2012) 12 10 = søkere, 12.22% 8 6 Sør-Trøndelag Trondheim 4 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 klassetrinn

Hva påvirker gjennomføring? 70% gjennomfører opplæringen i løpet av 5 år. 7-8% stryker 5% bruker mer enn 5 år på å fullføre 16 18% slutter underveis Tidligere skoleprestasjoner 10% av elevene i grunnskolen har «strøket» målt etter videregående skoles kriterier. Mulig er dette tallet høyere. Sosial bakgrunn Skole-engasjement Dimensjonering tilbudsstruktur?

Formidling av lærlinger pr 04.09.2014 Ute av formidling 14 % 2013 Ute av formidling 6 % 2014 Søker 17 % Fått læreplass 69 % Søker 33 % Fått læreplass 61 %

100 % 90 % 80 % 35,9 % 29,6 % 38,0 % 30,5 % 31,8 % 70 % 60 % 1,6 % 1,6 % 1,0 % 3,4 % 2,2 % 1,5 % 2,8 % 2,0 % 5,3 % 4,7 % 50 % Uten Læreplass Ukvalifisert 40 % 30 % 60,9 % 65,5 % 58,4 % 61,4 % 61,3 % Trukket ønske alt. Vg 3 Fått læreplass 20 % 10 % 0 %

Fosen-regionen Åfjord 57,7 % 3,8 % 3,8 % 34,6 % Ørland 59,3 % 3,7 % 0,0 % 37,0 % Roan 100,0 % 0,0 0,0 % Fått læreplass Trukket ønske Ukvalifisert Rissa 66,7 % 0,0 % 2,8 % 30,6 % Uten Læreplass Osen 33,3 % 0,0 % 0,0 66,7 % Bjugn 53,3 % 0,0 % 0,0 46,7 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Gauldals-regionen Røros 50,0 % 4,2 % 0,0 % 41,7 % Rennebu 73,7 % 0,0 % 0,0 26,3 % Oppdal 51,7 % 3,4 % 3,4 % 41,4 % Fått læreplass alt. Vg 3 Trukket ønske Midtre Gauldal 70,7 % 0,0 % 2,4 % 26,8 % Ukvalifisert Uten Læreplass Melhus 65,4 % 0,0 % 6,2 % 28,4 % Holtålen 100,0 % 0,0 0,0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

NEA-regionen Tydal 85,7 % 0,0 % 0,0 14,3 % Selbu 63,0 % 0,0 % 0,0 37,0 % Fått læreplass Trukket ønske Ukvalifisert Uten Læreplass Malvik 49,1 % 5,3 % 3,5 % 42,1 % Klæbu 63,0 % 0,0 % 0,0 37,0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Orkdal/Øy-regionen Snillfjord 55,6 % 0,0 % 44,4 % Skaun 59,5 % 0,0 % 10,8 % 29,7 % Orkdal 56,7 % 5,0 % 3,3 % 35,0 % Meldal 69,6 % 8,7 % 0,0 % 21,7 % Fått læreplass Trukket ønske Hitra 64,9 % 2,7 0,0 % 32,4 % Ukvalifisert Uten Læreplass Hemne 65,5 % 10,3 % 0,0 % 24,1 % Frøya 54,3 % 11,4 % 2,9 % 31,4 % Agdenes 75,0 % 0,0 % 25,0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Arbeidstilknytning for elever som ikke har fullført vgo

Kommunedialogen Deltakere: Skolefaglig ansvarlig og rektorer i ungdomsskoler og videregående skoler Fylkesdirektør, fagsjef og rådgivere Regioner: Nea, Orkdal Øy, Trondheim, Gauldalsregionen og Fosen Mål: Varige strukturer for samarbeid, bedre gjennomføring av den 13-årige grunnopplæringen Metode: Ansvarliggjøre avgiver

Elever: Hovedmålsetting Sikre et best mulig læringsutbytte for alle elever og å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring.

Hovedutfordringer Overganger For mange mangler grunnleggende kunnskaper fra grunnskolen Vi lykkes for dårlig med de svakeste elevene Vi trenger bedre oppfølging av resultatene i skolene Vi mangler læreplasser og god nok oppfølging av opplæring i bedrift Bedre analyser av hva som kan bedre gjennomføring på yrkesfag (bla forholdet dimensjonering læreplasser alle deler av fylket)

Delmål: Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Øke andelen elever med fullført og bestått videregående opplæring til 78 % i 2015. Øke elevenes læringsresultater målt i økt karaktersnitt. Redusere antall skoleårssluttere Redusere fravær Redusere omvalg Bedre samarbeidet skole hjem Styrke samarbeid med kommunene Videreføre samarbeid med lokalt næringsog kulturliv

Gjennomføringsstrategier Øke kvaliteten ved overganger Styrke tilpasset opplæring Styrke grunnleggende ferdigheter Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift Styrke arbeidet med statistikk og analyse og systematisere og styrke kvalitetsarbeidet i skole og bedrift Videreutvikle og styrke nettverksarbeidet og finne gode møteplasser for å sikre et helhetlig skoleløp Styrke læringsmiljøet og ha økt fokus på psykisk helse (helsefremmende og inkluderende skole) Økt innsats for minoritetsspråklige i hele skoleløpet.

Styrke læringsmiljøet og ha økt fokus på psykisk helse (helsefremmende og inkluderende skole) Ny forskning viser at ensomhet og manglende tilhørighet i skolen har stor innvirkning på elevenes beslutning om å slutte på skolen. (Frostad, P., Pijl, S. J. & Mjaavatn, P.E. Losing all interest in school: Social participation as a predictor of the intention to leave upper secondary school early. Accepted for publication Scandinavian Journal of Educational Research) Studien finner at Effekten av opplevelser på videregående skole er viktigere enn det elevene har med seg inn selv om karakterer fra ungdomsskolen slår sterkt ut. Betydningen av støtte fra lærer er meget klar

Kvalitetsarbeid Planer Verktøy Lovverk / sentrale føringer Skoleeier Strategiplan PULS (inkl kvalitetskjennetegn Retningslinjer Oppdragsbrev og tiltak) Corporater (halvårs- og årsrapportering) Skole Utviklingsplan («Forbedringsplan») PULS (inkl tiltaksmodul og prosessverktøy) Prosedyrer Pedagogisk plattform Skolevandring Klasserommet (implementering) Bl.a. prosessverktøy i PULS (møte mellom ledelse og lærere) Møteplasser / rapportering Årsrapport / tilstandsrapport Tiltaksplan "Gjennomførings- og resultatnettverk" knyttet nærmere opp mot statistikk/puls) (implementering) Ledersamtaler/styringsdialog Nettverkssamlinger - skoler Rektormøter mv

Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring F O R E B Y G G I N G 1. Overgang fra grunnskolen: identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. 2. Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten av Vg1. 3. Oppfølging Vg1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstilende faglig grunnlag for Vg2. 4. Oppfølging Vg2: skape identitet og retning Vg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes. 5. Overgang Vg2 Vg3: kvalifisere for videre læring På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. 6. Sluttvurdering: ingen overraskelser I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, skal få en ny sjanse. Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G 37

Hva kan vi gjøre bedre sammen? Bedre kunnskap om elevenes læringsutbytte. Felles verktøy: PULS? Utvikle dialogen videre(rådgiver rektor skoleeier, - administrativt og politisk). Ta i bruk eksisterende arenaer. Bedre overganger ( karriereveiledning, realistiske mål, samarbeid mv)