Rutine. Samhandling på utlandsområdet

Rutine Samhandling på utlandsmrådet 6. utgave nvember 2015

2

Frrd Utgangspunktet er at Arbeids- g velferdsetaten (NAV) g Skatteetaten har et felles ansvar fr at persner sm er mfattet av eller har rettigheter i flketrygden blir trukket trygdeavgift. Videre har etatene et ansvar fr at de sm ikke er mfattet av eller har rettigheter i flketrygden ikke betaler trygdeavgift. Fr å ppnå dette er vi avhengig av at etatene samarbeider på en strukturert måte, g at den enkelte etats ppgaver er tydelige slik at det blir klart hvilken etat sm har ansvar fr å fastsette trygdeavgift fr hvilke persner. NAV g Skatteetaten har en rekke utfrdringer på utlandsmrådet, spesielt i grenseflaten mellm etatene. Fr en bred gjennmgang av disse utfrdringene innledet etatene et tett samarbeid i januar 2010. Det er nødvendig med tiltak innenfr en rekke mråder, g endringene kmmer ver ne tid. Ett av tiltakene er å ha en løpende g ppdatert samhandlingsrutine mellm etatene. Til sjette utgave Denne sjette utgaven er utgitt i nvember 2015 g er ment å dekke Skatteetatens praksis ved rdinær ligning fr 2015, endring i tidligere års ligning g frskudd fr 2016, samt løpende infrmasjnsutveksling mellm etatene gjennm 2016. Neste utgave planlegges å kmme i siste kvartal 2016, g er ment å dekke Skatteetatens praksis fr inntektsåret 2016, frskudd 2017 samt løpende infrmasjnsutveksling mellm etatene gjennm 2017. Generelt er rutinen ppdatert på bakgrunn av lvendringer g erfaringer fra dette året. Osl, nvember 2015 NAV Internasjnalt/ Arbeids- g velferdsdirektratet Rettsavdelingen Skattedirektratet 3

Innhldsfrtegnelse FORORD... 3 1 INNLEDNING... 9 1.1 HISTORIKK OG ENDRINGER FRA FORRIGE UTGAVE...10 1.1.1 UTGANGSPUNKTET FOR SAMARBEID OM TRYGDEAVGIFT...10 1.2 LOVENDRINGER...10 1.2.1 FOLKETRYGDLOVEN 3-15...10 1.2.2 FOLKETRYGDLOVEN 23-3...10 1.2.3 FOLKETRYGDLOVEN 23-4...10 1.2.4 FOLKETRYGDLOVEN 24-1...10 1.2.5 FORSKRIFT TIL FOLKETRYGDLOVEN 24-1...11 1.3 NYE TRYGDEAVTALER...12 1.3.1 AVTALE MED INDIA...12 1.4 ENDRET RUTINE FOR GODKJENNING AV UNNTAK FRA MEDLEMSKAP...12 1.5 OVERFØRING AV OPPGAVER MELLOM ETATENE...12 2 ARBEIDSDELING NAV SKATTEETATEN MV.... 13 2.1 ARBEIDSDELING INNEN NAV MEDLEMSKAP OG LOVVALG...13 2.1.1 MEDLEMSKAPSAKER SOM FORVALTES AV NAV FORVALTNING (GJELDER OGSÅ UNNTAK)...13 2.1.2 MEDLEMSKAPSAKER SOM FORVALTES AV NAV INTERNASJONALT (GJELDER OGSÅ UNNTAK)...14 2.2 ARBEIDSDELING INNEN NAV FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...15 2.3 ARBEIDSDELING INNEN SKATTEETATEN...15 2.4 ARBEIDSDELING INNBETALING AV ARBEIDSGIVERAVGIFT...16 2.5 SPESIELT OM UNNTAK FRA MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN...17 2.5.1 HVA ER A1/E101?...17 2.5.2 ANDRE TYPER BLANKETTER SOM DOKUMENTERER UNNTAK FRA MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN 18 2.5.3 INFORMASJON FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET OM UNNTAK FRA MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN...18 2.5.4 ETATENES BEHOV FOR A1/E101 OG ANDRE UNNTAKSBLANKETTER...18 2.5.5 ANSVARSDELING VED UNNTAK FRA MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN...18 2.6 SPESIELT OM MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN VED ARBEID MV. I UTLANDET - BÅDE INNENFOR OG UTENFOR EØS-OMRÅDET...19 2.7 AVKLARING AV MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN I IKKE KURANTE SAKER...19 2.8 FASTSETTELSE AV TRYGDEAVGIFT VED FØR- OG ETTERBETALINGER (PERIODISERING)...19 3 A-ORDNINGEN... 21 3.1 HVA ER A-MELDINGEN?...21 3.2 A-MELDINGEN ERSTATTER FØLGENDE SKJEMAER/OPPGAVER:...21 3.3 VEILEDNING OG KODESPEIL...21 4 ARBEID OVER LANDEGRENSENE FRA UTLANDET TIL NORGE... 25 4.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...25 4.1.1 SKATTEKONTORET FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...25 4.1.2 NAV INTERNASJONALT FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...26 4.1.3 TRYGDEAVGIFT AV YTELSER KNYTTET TIL ARBEIDSFORHOLD...26 4.2 INFORMASJONSFLYT...27 4.2.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...27 4.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...28 4.3 PRAKTISK SAMARBEID...28 5 ARBEID OVER LANDEGRENSENE FRA NORGE TIL UTLANDET... 31 5.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...31 5

5.1.1 SKATTEKONTORET FASTSETTER TRYGDEAVGIFT I FØLGENDE TILFELLER:...31 5.1.2 NAV INTERNASJONALT FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...32 5.2 INFORMASJONSFLYT...32 5.2.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...32 5.2.2 FRA NAV FORVALTNING TIL SKATTEKONTORET...33 5.2.3 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...33 5.3 PRAKTISK SAMARBEID...33 6 NÆRING OVER LANDEGRENSENE FRA UTLANDET TIL NORGE... 35 6.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...35 6.2 INFORMASJONSFLYT...35 6.2.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...35 6.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...36 6.3 PRAKTISK SAMARBEID...36 7 NÆRING OVER LANDEGRENSENE FRA NORGE TIL UTLANDET... 37 7.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...37 7.1.1 SKATTEKONTORET FASTSETTER TRYGDEAVGIFT I FØLGENDE TILFELLER:...37 7.2 INFORMASJONSFLYT...37 7.2.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...37 7.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...38 7.3 PRAKTISK SAMARBEID...38 8 PENSJON OG UFØREYTELSE OVER LANDEGRENSENE FRA UTLANDET TIL NORGE... 39 8.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...39 8.2 PRAKTISK SAMARBEID...40 9 PENSJON OG UFØREYTELSE OVER LANDEGRENSENE FRA NORGE TIL UTLANDET... 41 9.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT FOR PENSJON...41 9.1.1 PENSJONSMOTTAKER SOM BOR I ANNEN EØS-STAT...41 9.1.2 PENSJONSMOTTAKER SOM BOR UTENFOR EØS-OMRÅDET...42 9.2 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT FOR UFØRETRYGD...42 9.2.1 UFØRETRYGDET SOM BOR I EN ANNEN EØS-STAT...42 9.2.2 UFØRETRYGDET SOM BOR UTENFOR EØS-OMRÅDET...43 9.3 INFORMASJONSFLYT...43 9.3.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...43 9.3.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...44 9.4 PRAKTISK SAMARBEID...44 10 SKATTEPLIKT TIL NORGE... 47 10.1 REGLENE ETTER NORSK SKATTERETT...47 10.2 SKATTEAVTALE, SKATTEMESSIG BOSTED...47 10.3 SYSTEMATIKKEN I VURDERING AV NORSK BESKATNINGSRETT...48 10.4 NÅR FORELIGGER DOBBELTBESKATNING...48 10.4.1 GENERELT OM FOREBYGGELSE AV DOBBELTBESKATNING...48 10.4.2 FOREBYGGING AV DOBBELTBESKATNING I NORSK SKATTERETT...49 10.5 SKATTEPLIKT OG FOREBYGGING AV DOBBELTBESKATNING UT FRA INNTEKTSKILDE...50 10.5.1 SÆRLIG OM LØNNSINNTEKT OPPTJENT I UTLANDET...50 10.5.2 SÆRLIG OM PENSJON OG UFØREYTELSE...53 10.5.3 SÆRLIG OM BESKATNINGSRETT FOR NÆRINGSINNTEKTER...56 10.6 OPPHØR AV SKATTEPLIKT ETTER SKATTELOVEN...56 11 MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN... 59 11.1 FOLKETRYGDLOVEN 2-1 PLIKTIG MEDLEMSKAP PERSONER SOM ER BOSATT I NORGE...59 11.2 FOLKETRYGDLOVEN 2-1 OG 2-14 PLIKTIG MEDLEMSKAP UTSENDTE ARBEIDSTAKERE INNTIL 12 MÅNEDER...59 6

11.3 FOLKETRYGDLOVEN 2-2 PLIKTIG MEDLEMSKAP ARBEIDSTAKERE I NORGE OG PÅ NORSK SOKKEL 60 11.4 FOLKETRYGDLOVEN 2-5 PLIKTIG MEDLEMSKAP VED ARBEID I UTLANDET...60 11.5 FOLKETRYGDLOVEN 2-14 OPPHØR AV PLIKTIG MEDLEMSKAP...61 11.6 FOLKETRYGDLOVEN 2-7 FRIVILLIG MEDLEMSKAP FOR PERSONER I NORGE...61 11.7 FOLKETRYGDLOVEN 2-7A FRIVILLIG MEDLEMSKAP FOR PERSONER BOSATT I NORGE OG SOM ER I ARBEID PÅ SKIP REGISTRERT I UTLANDET...61 11.8 FOLKETRYGDLOVEN 2-8 FRIVILLIG MEDLEMSKAP FOR PERSONER UTENFOR NORGE...61 11.9 FOLKETRYGDLOVEN 2-11 UNNTAK FOR AMBASSADEPERSONELL OA....62 11.10 FOLKETRYGDLOVEN 2-13 UNNTAK FOR PERSONER MED RETTIGHETER I UTENLANDSKE TRYGDEORDNINGER MV...62 11.11 FOLKETRYGDLOVEN 2-15 OPPHØR AV FRIVILLIG MEDLEMSKAP...62 11.12 FOLKETRYGDLOVEN 1-3 AVTALER MED ANDRE STATER OM TRYGD...63 11.13 RÅDSFORORDNING 883/2004...63 11.13.1 HOVEDREGLER...63 11.13.2 UNNTAK FRA HOVEDREGLENE...64 11.13.3 NYTT OM KABINANSATTE OG PILOTER FRA 02.02.2013...64 11.13.4 VIKTIGE ENDRINGER FRA RÅDSFORORDNING 1408/1971...65 11.13.5 OVERGANGSBESTEMMELSER...65 11.13.6 SÆRSKILT OM UFØRETRYGDEDE OG PENSJONISTER...65 11.14 NORDISK KONVENSJON OM TRYGD...65 11.15 ANDRE TRYGDEAVTALER...65 11.15.1 HOVEDREGLER...66 11.15.2 UNNTAK FRA HOVEDREGLER...66 11.15.3 SÆRSKILT OM TRYGDEAVTALENE MELLOM NORGE OG CANADA OG NORGE OG USA...66 11.16 FISKERE...66 12 KONTAKT MELLOM ETATENE... 67 12.1 E-POST...67 12.2 TELEFONHENVENDELSER...67 12.3 OVERSIKT OVER KONTAKTPUNKTER...67 VEDLEGG I: ANBEFALT TEKST... 69 7

1 Innledning Denne samhandlingsrutinen er et resultat av et frmalisert samarbeid mellm etatene sm startet i januar 2010. Samhandlingsrutinen er ment sm et praktisk hjelpemiddel g landsdekkende rutine fr medarbeiderne i våre etater. Målsettingen med rutinen er å sikre at det bare er persner sm er medlemmer i flketrygden eller sm har rettigheter etter flketrygdlven sm betaler trygdeavgift. Vi unngår da at persner feilaktig trr at de ved betalingen i seg selv får rettigheter i flketrygden. Videre ønsker vi å sikre at alle med rettigheter i flketrygden faktisk betaler trygdeavgift. Det er NAV sm har ansvaret fr å avgjøre spørsmål m medlemskap i flketrygden, mens det sm hvedregel er Skatteetaten sm har ansvaret fr at trygdeavgiften blir fastsatt g innkrevd. Fr medarbeidere i NAV er det imidlertid viktig å ha ne kjennskap til regelverket g arbeidsmetdene i Skatteetaten i tilknytning til å fastsette g kreve inn trygdeavgift ver landegrenser. Tilsvarende ser vi behvet fr at medarbeidere i Skatteetaten har ne kjennskap til regelverket g arbeidsmetdene sm benyttes i NAV i tilknytning til spørsmål m medlemskap g trygd. Samtidig er vår erfaring at det gså er et betydelig behv fr å ha klare rutiner fr når g hvrdan vi skal utveksle infrmasjn mellm våre etater. Samhandlingsrutinen skal følges i begge etater. Vi håper at rutinen ppleves sm et nyttig g egnet hjelpemiddel fr samarbeid g frdeling av arbeid g ansvar knyttet til fastsettelse g innkreving av trygdeavgift mellm våre etater. Vi frutsetter videre at samarbeid g infrmasjnsutveksling mellm våre etater gjøres i gjensidig respekt fr våre etaters taushetsbestemmelser. Etter ligningslven (lignl.) 3-13 nr. 2 er det åpnet fr Skatteetaten til å gi pplysninger til annen ffentlig myndighet sm kan ha bruk fr de i sitt arbeid med skatt, tll, avgifter, trygder mv. Tilsvarende gir arbeids- g velferdsfrvaltningen (NAV-lven) 7 begrensning av rdinær taushetsplikt fr ansatte i NAV når pplysningene sm gis til Skatteetaten anses nødvendig fr å ivareta krrekt saksbehandling fr den berørte persnen. Eventuelle innspill g kmmentarer til innhld, frm, struktur mv. rettes til: Skattedirektratet, Rettsavdelingen, ved Hanne Huser, hanne.huser@skatteetaten.n Skatt Øst, ved May Mulstad, may.mulstad@skatteetaten.n Sentralskattekntret fr utenlandssaker (SFU), ved Berit Nielsen, berit.nielsen@skatteetaten.n Arbeids- g velferdsdirektratet, ved Kristin Skjæveland, kristin.skjeveland@nav.n NAV Internasjnalt, ved Liv Inger Nygård, liv.inger.nygard@nav.n 9

Innledning 1.1 Histrikk g endringer fra frrige utgave 1.1.1 Utgangspunktet fr samarbeid m trygdeavgift I frbindelse med innføring av flketrygdlven (ftrl.) i 1967 ble det innført en rdning med felles innbetaling, innkreving g utligning av medlemsavgifter til flketrygden g skatt. En slik felles behandling ble ansett fr å avlaste trygdeetaten g frenkle det arbeidet arbeidsgiverne var pålagt i Side 10 relasjn til trygdeetaten. Da reglene fr fastsetting av avgifter til flketrygden ble utfrmet, ble det lagt vekt på at bestemmelsene skulle tilpasses skattemyndighetenes arbeidsppgaver g rutiner i det eksisterende utlignings- g innfrdringssystemet. Det ble tatt utgangspunkt i at det skulle fastsettes frskuddstrekk eller skrives ut frskuddsskatt fr alle persnlige skattepliktige, g at det i str grad måtte innkreves trygdeavgift fr de samme persnene. Da fellesinnkrevingen ble innført, ble det pekt på frdelene fr arbeidsgiveren g ligningsmyndighetene ved at trekket fr skatt g avgifter kunne fretas i én perasjn med felles trekk g felles trekkgrunnlag. Etter dagens innkrevingssystem skal skatt g avgifter fremdeles innkreves i én perasjn g på felles grunnlag. Over tid har endret regelverk ført til at frskjellene mellm det trygderettslige g det skatterettslige har blitt større. Når dette kmbineres med en stadig økende migrasjn blir utfrdringene relativt stre. Fr å vurdere fremtidig arbeidsdeling g hvrdan man kan håndtere disse ulikhetene i praksis er det nødvendig med en innføring i de mest sentrale bestemmelsene knyttet til skatteplikt til Nrge g medlemskap i flketrygden. 1.2 Lvendringer 1.2.1 Flketrygdlven 3-15 Ved lv av 7. desember 2012 nr. 75 med virkning fra g med inntektsåret 2015 ble ny bkstav f i ftrl. 3-15 (2) vedtatt: uføretrygd etter flketrygdlven kapittel 12 g uføreytelser fra andre rdninger. 1.2.2 Flketrygdlven 23-3 I tillegg ble 23-3 (2) nr. 2 bkstav b endret: arbeidsavklaringspenger etter flketrygdlven kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 g uføreytelser fra andre rdninger. Ved lv av 19. desember 2014 nr. 79 med virkning fra g med inntektsåret 2015 er 23-3 (4) endret: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49.650 krner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prsent av den del av inntekten sm verstiger 49.650 krner. 1.2.3 Flketrygdlven 23-4 Ny frskrift av 19.12.2014 nr. 1759 til ftrl. 23-4 med virkning fra g med inntektsåret 2015. Det kmmer ny frskrift hvert år til ftrl. 23-4. se punkt 11.8. 1.2.4 Flketrygdlven 24-1 Skatteetaten g Arbeids-g velferdsetaten (NAV) har et felles, men ikke verlappende, ansvar fr å sikre inntekter til flketrygden ved fastsetting av trygdeavgift. Gjennmgang av praksis viste at det ikke var samsvar mellm den faktiske ppgavedelingen mellm de t etatene g den rettslige reguleringen. I lv av 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd ble det derfr gjrt endringer i 24-1 sm nå lyder slik: 10

24-1. Skatteetaten g Arbeids- g Velferdsetatens ppgaver Pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fastsettes av det skattekntret Skattedirektratet bestemmer. Departementet kan i frskrift bestemme at Arbeids- g velferdsetaten skal fastsette pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fr nærmere angitte grupper medlemmer av flketrygden eller deler av deres inntekt. Departementet kan gså bestemme at Arbeids- g Velferdsetaten skal fastsette deler av trygdeavgiften fr persner sm fr øvrig får trygdeavgiften fastsatt av skattekntret. 1.2.5 Frskrift til flketrygdlven 24-1 Fr å legge til rette fr en frmålstjenlig g effektiv verføring av ppgaver, har Finansdepartementet freslått en frskriftshjemmel i flketrygdlven, med en nærmere regulering av arbeidsdelingen. Frskriften til ftrl. 24-1 trådte i kraft 01.01.2013. Fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. Finansdepartementet har endret frskriften 30. ktber 2015 med virkning fra 01.01.2016. Frskrift m Arbeids- g velferdsetatens kmpetanse til å fastsette pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift 1. Fastsettelse fr visse grupper ved arbeid eller pphld i Nrge, på nrsk kntinentalskkel g nrskregistrerte skip (1) Arbeids- g velferdsetaten fastsetter pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fr følgende medlemmer i flketrygden sm ikke er skattepliktige til Nrge fr lønn, pensjn eller næringsinntekt: a. gjestefrelesere, frskere, lærere g studenter i Nrge, b. persner ansatt ved internasjnale rganisasjner/skler i Nrge, c. persner ansatt ved utenlandske ambassader i Nrge, d. persner sm utøver næringsvirksmhet i Nrge g e. arbeidstakere sm ikke pphlder seg mer enn 183 dager i Nrge g sm er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver sm ikke har fast driftssted i Nrge. (2) Første ledd gjelder både når inntekten ikke er skattepliktig etter nrsk intern rett, g når nrsk beskatningsrett er begrenset i skatteavtale eller annen flkerettslig verenskmst. 2. Fastsettelse fr persner ved arbeid eller pphld i utlandet (1) Arbeids- g velferdsetaten fastsetter pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fr persner sm ikke er skattepliktige sm bsatt i Nrge etter skattelven 2-1, sm enten er medlem av flketrygden, eller fr pensjnister bsatt i annet EØS-land hvr Nrge er ansvarlig trygdemyndighet fr fastsettelse av trygdeavgift etter EØS-retten. Ved pphør av skatteplikt sm bsatt etter skattelven skal Arbeids- g velferdsetaten fastsette pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fra g med det tidspunkt skatteplikten sm bsatt pphører. (2) Arbeids- g velferdsetaten fastsetter pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fr persner sm er frivillige medlemmer av nrsk flketrygd g sm arbeider i Malaysia eller i internasjnale rganisasjner, uavhengig av m de er skattepliktig sm bsatt i Nrge. 3. Frivillig medlemskap i flketrygden Ved frivillig medlemskap i flketrygden fastsetter Skatteetaten pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift etter de rdinære satsene. Hvis det aktuelle medlemskap har en sats sm verstiger de rdinære satsene fr trygdeavgift, fastsettes differansen mellm den frivillige g den rdinære satsen av Arbeids- g velferdsetaten. 11

Innledning 4. Ikrafttredelse Frskriften trer i kraft straks, g gjelder fra g med inntektsåret 2013. 1.3 Nye trygdeavtaler Side 12 1.3.1 Avtale med India Nrge har inngått en trygdeavtale med India med virkning fra g med 01.01.2015. Avtalen innebærer blant annet at utsendte arbeidstakere kan være unntatt arbeidslandets trygderdning i inntil fem år. 1.4 Endret rutine fr gdkjenning av unntak fra medlemskap Fra g med 2015 skal alle unntak fra medlemskap i flketrygden verifiseres av NAV før det legges til grunn på ligning- eller endringsstadiet. På frskuddstadiet kan skattekntret legge til grunn unntak dkumentert på blankett A1/E101 eller lignende dkumentasjn fra andre staters trygdemyndigheter. Se nærmere m dette under punkt 2.5. 1.5 Overføring av ppgaver mellm etatene Fra g med inntektsåret 2012 har Skatteetaten vertatt ansvaret fr fastsettelse av trygdeavgift fr følgende grupper 1 : grensegjengere sm arbeider i Nrge ansatte m brd i luftfartøy, bsatt i andre EØS-stater Fra 02.02.2013 er det innført nye regler fr flyvende persnell, se under punkt 11.13.3. landtransprtsjåfører sm er bsatt i andre EØS-stater fiskere 2, på nrske fartøy med hyre, bsatt i andre EØS-stater Fra g med 01.01.2016 har Skatteetaten vertatt ansvaret fr fastsettelse av trygdeavgift fr følgende grupper: fiskere bsatt i annen EØS-stat med lttinntekt på nrske fartøy persner med pensjnsytelser når ingen del av pensjnsytelsen er skattepliktig i Nrge 1 Før 01.01.2012 har Skatteetaten bare fastsatt trygdeavgift fr lønn pptjent i Nrge fr persner med begrenset skatteplikt. Fra g med 01.01.2012 fastsetter skatteetaten trygdeavgift av all lønn fra nrsk arbeidsgiver. 2 Skatteetaten fastsetter trygdeavgift fr utenlandske fiskere fra andre EØS-stater når det gjelder hyren. Fra 01.01.2016 skal Skatteetaten fastsette trygdeavgift gså fr de samme utenlandske fiskerene med ltt. 12

2 Arbeidsdeling NAV Skatteetaten mv. 2.1 Arbeidsdeling innen NAV medlemskap g lvvalg Vurdering av medlemskap i flketrygden g lvvalg er i dag delt mellm NAV Internasjnalt g NAV Frvaltning. Det er besluttet at alle disse sakene skal bli samlet under NAV Kntrll i løpet av 2016. Sakene sm i dag ligger til NAV Internasjnalt skal verføres til NAV Kntrll fra 01.01.2016, mens endelig tidspunkt fr verføringen fra NAV Frvaltning ikke er fastsatt ennå. 2.1.1 Medlemskapsaker sm frvaltes av NAV Frvaltning (gjelder gså unntak) Generell veiledning g infrmasjnsvirksmhet: Generell veiledning verfr andre i NAV, samt veiledning i hvr pplysninger m medlemskap finnes Henvendelser g spørsmål på telefn m rettigheter fra sykehus, andre helseinstitusjner g Helf Henvendelser m pplæring fr NAV Frvaltning innen ulike ytelser har i str grad blitt håndtert av NAV Internasjnalt de siste årene, men tilhører ansvarsmrådet til NAV Frvaltning Pliktig medlemskap i flketrygden: Vurdere g bekrefte pliktig medlemskap i flketrygden fr bsatte i Nrge Vurdere g bekrefte medlemskap i flketrygden fr persner sm er bsatt i Nrge g sm arbeider i rtasjns-turnus Vurdere g bekrefte pliktig medlemskap i flketrygden fr arbeidstakere g selvstendig næringsdrivende i Nrge Vurdere g bekrefte pliktig medlemskap i flketrygden fr arbeidstakere på Svalbard g andre biland Vurdere g bekrefte pliktig medlemskap i flketrygden fr EØS-brgere ansatt ved utenlandske ambassader g internasjnale rganisasjner Vurdere g bekrefte medlemskap i flketrygden fr asylsøkere Vurdere g bekrefte medlemskap i flketrygden fr EØS-brgere bsatt i annen EØS-stat i arbeid på nrske fiskebåter (hyre/ltt) Frivillig medlemskap i flketrygden: Vurdere g bekrefte søknader m frivillig medlemskap i flketrygden etter ftrl. 2-7 Vurdere g bekrefte søknader m frivillig medlemskap i flketrygden etter ftrl. 2-7 a Opphør av medlemskap i flketrygden: Vurdere g bekrefte pphør av medlemskap etter frespørsel Unntak fra medlemskap i flketrygden: Vurdere g bekrefte unntak fra flketrygden fr lkalt ansatte på utenlandske ambassader i Nrge, jf. ftrl. 2-11 Vurdere g bekrefte unntak fra flketrygden fr ansatte i htell- g restaurantvirksmhet på turistskip registrert i NIS 13

Arbeidsdeling NAV - Skatteetaten mv. 2.1.2 Medlemskapsaker sm frvaltes av NAV Internasjnalt (gjelder gså unntak) Generell veiledning g infrmasjnsvirksmhet: Generell veiledning verfr andre i NAV, knsulenter g andre persner, samt veiledning i hvr pplysninger m medlemskap finnes Henvendelser g spørsmål på telefn m rettigheter fra sykehus, andre helseinstitusjner g Helf Henvendelser m pplæring fra både interne g eksterne brukere Pliktig medlemskap i flketrygden: Saker knyttet til persner sm arbeider eller driver næring i Nrge uten å være bsatt i Nrge (etter flketrygdlven det vi si sm regel under 12 måneder) Alle saker knyttet til persner sm er bsatt i Nrge etter flketrygdlven g arbeider (lønn g næring) både i Nrge g i annen EØS-stat. NAV Internasjnalt utsteder A1/E101 til annen EØS-stat herunder: sjøflk på skip registrert i en EØS-stat utsendte næringsdrivende til annen EØS-stat arbeidstaker sm kjører landtransprt i EØS-stat/flygende persnell sjøflk bsatt i annen EØS-stat, lønnet fra Nrge Persner sm arbeider i en stat Nrge har trygdeavtale med (f.eks. USA eller i annen EØS-stat) Frivillig medlemskap i flketrygden: Arbeidstakere sm skal arbeide i mer enn ett år, med lønn fra Nrge, i en stat Nrge ikke har trygdeavtale med Arbeidstakere i arbeid fr utenlandsk arbeidsgiver i en stat Nrge ikke har trygdeavtale med, arbeidsfrhldet kan være ver eller under et år herunder: sjøflk på skip registrert i stat utenfr EØS-mrådet sjøflk bsatt i utlandet, lønnet fra arbeidsgiver i Nrge utsendte næringsdrivende til en stat Nrge ikke har trygdeavtale med Opphør av medlemskap i flketrygden: Det er Seksjn Avgift i NAV Internasjnalt sm har hvedansvaret fr pphør av medlemskap når det gjelder saker sm i dag hører inn under NAV Internasjnalt Unntak fra medlemskap i flketrygden: Arbeidstakere i Nrge med rettigheter i utenlandske trygderdninger (ikke EØS g andre avtaleland), søknader m unntak av medlemskap etter flketrygdlven 14 arbeidstakere på nrsk skkel bsatt i utlandet Vurdere unntak fra medlemskap i flketrygden, jr. ftrl. 2-13. Etter denne bestemmelsen er arbeidstakere sm skal arbeide i Nrge under tre måneder g ikke er skattepliktige til Nrge etter skattereglene, unntatt fra pliktig medlemskap. I frhld til gjentatte krte arbeidspphld i Nrge, gir bestemmelsen kun unntak når arbeidsperidene til sammen ikke verstiger tre måneder i en 12- månedersperide. Se nærmere m dette i punkt 11.10. Persner utsendt til Nrge fra stater vi har trygdeavtale med sm helt eller delvis er unntatt fra medlemskap i flketrygden etter avtalene

A1/E101 eller annen gdkjent dkumentasjn versendt til NAV Internasjnalt, dette gjelder blant annet arbeidstakere g næringsdrivende bsatt i annen EØS-stat sm skal arbeide både i bstedsstaten g i Nrge utsendte arbeidstakere g selvstendig næringsdrivende fra annen EØS-stat sm skal arbeide midlertidig i Nrge, f.eks. herunder innen bygg g anlegg/mnteringsjøflk fra annen EØS-stat på nrsk skip fiskere fra annen EØS-stat 3 på skip i nrsk register latviske, færøyske, plske 4 g rumenske 5 sjøflk, se nærmere under punkt 11.13.2. 2.2 Arbeidsdeling innen NAV fastsetting av trygdeavgift All trygdeavgift sm fastsettes av NAV, fretas i dag av NAV Internasjnalt. Fra 01.01.2016 verføres Seksjn Avgift fra NAV Internasjnalt til NAV Kntrll. 2.3 Arbeidsdeling innen Skatteetaten Sentralskattekntret fr utenlandssaker (SFU) skal behandle alle saker knyttet til: utenlandske 6 persnlige næringsdrivende eller selskap hjemmehørende i utlandet med ppdrag i Nrge/på nrsk skkel (uten varig tilknytning til Nrge) arbeidstakere, ansatt hs utenlandsk arbeidsgiver, sm pphlder seg midlertidig 7 i riket arbeidstakere sm er nevnt i frrige punkt ansatt hs nrsk arbeidsgiver i Nrge dersm de i samme inntektsår først har jbbet i Nrge fr utenlandsk arbeidsgiver utenlandske persner sm utelukkende arbeider på nrsk kntinentalskkel fr nrsk eller utenlandsk arbeidsgiver utenlandske sjøflk sm jbber på skip registrert i NOR g NIS utenlandske artister refusjn av fr mye trukket kildeskatt fr utenlandske aksjnærer i nrske selskaper ppfølging av nrdisk trekkavtale (SFU er ansvarlig myndighet) ppfølging av rapprteringsplikten fr utenlandske ppdrags- g arbeidstakere 3 Det finnes en spesiell avtale sm gjelder fiskere fra Færøyene. 4 Når det gjelder krav m dkumentasjn m unntak (W/NOR) skal unntak gdkjennes selv m dkumentasjn ikke freligger. Unntak fra flketrygden vil ikke bli registrert hs NAV Internasjnalt før blankett fra den plske trygdemyndighet freligger. 5 I praksis behandler rumenske trygdemyndigheter per i dag alle søknader m frtsatt medlemskap i rumensk trygd individuelt. Det utstedes en egen type dkumentasjn sm gir grunnlag fr unntak i flketrygden. Unntak fra nrsk medlemskap skal ikke gdkjennes før det freligger en bekreftelse fra NAV på at unntak er gdkjent. 6 Med utenlandsk menes persn (mfatter både fysiske persner g skattepliktige selskaper g innretninger) sm ikke anses bsatt/hjemmehørende i Nrge etter skattelven. Statsbrgerskap fr fysiske persner har i denne sammenhengen ingen betydning. 7 Ordet midlertidig har ingen tilknytning til bstedsbestemmelsene i skattelven eller flketrygdlven. Midlertidighetsvurderingen er basert på en helhetsvurdering hvr man ser på m skattyter er tilknyttet et midlertidig prsjekt i Nrge (m arbeidsgivers kntrakt med nrsk ppdragsgiver er tidsbegrenset), m skattyter har kjøpt eller dispnerer fast eiendm, m skattyters familie er i Nrge eller m skattyter har stiftet familie i Nrge, m skattyter er registrert med adresse i Nrge med mer. Sentralskattekntret verfører skattyter til behandling ved lkalt skattekntr dersm pphldet ikke lenger er av midlertidig karakter. 15

Arbeidsdeling NAV - Skatteetaten mv. utveksling av spntanpplysninger, kntrllpplysninger, adressepplysninger g andre innfrdringspplysninger med andre stater på skattemrådet (SFU er ansvarlig myndighet) Lkalt 8 skattekntr skal behandle alle saker knyttet til: persner g selskaper med skattemessig bsted etter skattelven (sktl.) g sm ikke har SFU sm skattekntr utenlandske næringsdrivende/fretak sm driver næringsvirksmhet i Nrge med varig tilknytning til Nrge (sm SFU har vurdert g verført til lkal ligning) utenlandske arbeidstakere med begrenset skatteplikt etter skattelven ansatt hs arbeidsgiver bsatt/hjemmehørende i Nrge etter skattelven g eventuell skatteavtale med annen stat utenlandske arbeidstakere sm er ansatt hs utenlandsk arbeidsgiver dersm de i samme inntektsår først har jbbet i Nrge fr nrsk arbeidsgiver ID-kntrll: En utenlandsk arbeidstaker må ha D-nummer fr å få skattekrt. Alle sm skal ha skattekrt må persnlig møte pp på et av 42 utvalgte skattekntr g vise gyldig legitimasjn i en identitets- g legitimasjnskntrll (ID-kntrll). Det er ulike krav fr nrdiske brgere, brgere fra EU/EØS/EFTA g brgere utenfr EU/EØS/EFTA til hva en arbeidstaker må legge frem av dkumentasjn i en IDkntrll. Se nærmere m de ulike kravene på http://www.skatteetaten.n/n/persn/skattekrt-gfrskuddsskatt/utenlandsk-arbeidstaker/ny-i-nrge-/. Det finnes enkelte unntak fra kravet m persnlig ppmøte fr ID-kntrll ved utskriving av skattekrt. 2.4 Arbeidsdeling innbetaling av arbeidsgiveravgift En arbeidsgiver med plikt til å innbetale arbeidsgiveravgift fr avgiftspliktig lønn eller annen gdtgjørelse (inkl. avgiftspliktige naturalytelser eller utgiftsgdtgjørelse) skal av eget tiltak innbetale arbeidsgiveravgift til skatteppkreveren i kmmunen der hvedkntret ligger. Arbeidsgiver sm ikke har hvedkntr, skal innbetale arbeidsgiveravgiften til skatteppkreveren i den kmmune han hører hjemme (fr persnlige arbeidsgivere er dette nrmalt bstedskmmunen). Har arbeidsgiveren flyttet skal avgiften betales til fraflyttingskmmunen gjennm hele året hvis flyttingen har skjedd etter at første termin har frfalt. Fr deltakerlignede selskap skal innbetaling skje i den kmmunen sm skal ha selskapsppgaven. En utenlandsk arbeidsgiver skal innbetale arbeidsgiveravgiften til skatteppkreveren i den kmmunen hvr han har hvedkntr fr virksmheten i Nrge. Dersm det drives varig virksmhet i en kmmune i Nrge uten hvedkntr, skal avgiften betales til den kmmunen hvr den varige virksmheten drives. I alle andre tilfeller (f.eks. når utenlandsk arbeidsgiver driver varig virksmhet i flere kmmuner, ikke driver varig virksmhet i nen nrsk kmmune eller ikke driver virksmhet i Nrge, eller bare driver virksmhet på den nrske kntinentalskkelen) skal arbeidsgiveravgiften innbetales til kmmune 2312 Skatteppkrever Utland: Skatt vest, Skatteppkrever utland Pstbks 8103 4068 Stavanger Telefn: 51 86 89 00 e-pst : tc@skatteetaten.n 8 Etter rerganiseringen av Skatteetaten (ROS) sm trådte i kraft 1. januar 2008 ble etaten inndelt i fem reginer. Nrmalt brukes begrepet skattekntr m enheter i reginene. På utlandsmrådet brukes fte lkalt skattekntr, fr å avgrense mt SFU. 16

Unntak fra medlemskap i flketrygden må være avklart med NAV Internasjnalt før arbeidsgiver kan avslutte beregning g innbetaling av arbeidsgiveravgift. I tillegg skal utenlandske arbeidsgivere med ansatte fra Nrge, sm etter søknad til NAV Internasjnalt ppretthlder medlemskap i flketrygden ved arbeid i utlandet, innbetale g innrapprtere arbeidsgiveravgift til Skatteppkrever utland. Kntnummer 6345.0623123 IBAN: NO33 63450623123 BIC: NDEANOKK Innrapprtering av grunnlag fr arbeidsgiveravgift følger av a-meldingen. Frist fr innlevering av a-melding er den 5. i hver måned der pplysningene gjelder fr utbetalinger i fregående måned. Det skal sendes inn a-melding dersm arbeidsgiver har aktive arbeidsfrhld, selv m det ikke er utbetalt lønn den aktuelle måneden. Arbeidsgiveravgiften skal innbetales annenhver måned: Peride Januar-februar Mars-april Mai-juni Juli-august September-ktber Nvember-desember Frfall 15. mars 15. mai 15. juli 15. september 15. nvember 15. januar 2.5 Spesielt m unntak fra medlemskap i flketrygden 2.5.1 Hva er A1/E101? A1/E101 er dkumentasjn på at en persn er mfattet av en annen stats trygderdning enn trygderdningen i den staten der de utfører arbeidet eller driver næringsvirksmheten. Dersm en persn er mfattet av en stats trygderdning etter hvedreglene, utstedes ikke blanketten. Det er NAV Internasjnalt sm både utsteder g mttar blankett A1/E101 i Nrge. NAV Internasjnalt mttar A1/ E101 direkte fra andre staters trygdemyndigheter fr persner sm arbeider i Nrge g sm ikke skal være mfattet av flketrygden. Disse blankettene vurderes g registreres inn frtløpende. En nrsk arbeidsgiver sm har ansatte sm er mfattet av trygdelvgivningen i annen EØS-stat, har en plikt til selv å ta kntakt med myndighetene i den andre staten fr å få infrmasjn m hvilke avgifter sm skal betales g m de praktiske rutinene fr å bli registrert sm arbeidsgiver g fr innbetaling av avgift. Både trygdeavgift g arbeidsgiveravgift skal betales til den staten persnen er mfattet av trygden i. 17

Arbeidsdeling NAV - Skatteetaten mv. 2.5.2 Andre typer blanketter sm dkumenterer unntak fra medlemskap i flketrygden Det finnes andre blanketter 9 sm bekrefter unntak fra medlemskap sm benyttes i flere av de bilaterale trygdeavtalene. Alle slike blanketter skal vurderes g registreres av NAV Internasjnalt. 2.5.3 Infrmasjn fra NAV Internasjnalt til skattekntret m unntak fra medlemskap i flketrygden Opplysninger m unntak fra medlemskap i flketrygden når det gjelder utenlandske arbeidstakere på arbeidspphld i Nrge, på nrsk skkel g/eller på nrske skip, blir verført elektrnisk til Skatteetatens systemer hver 14. dag. Ved begrenset unntak fra medlemskap i flketrygden sender NAV Internasjnalt frtløpende papirkpi av vedtak m unntak til SFU fr registrering i SL. Dette gjelder utsendte arbeidstakere fra USA g Canada. 2.5.4 Etatenes behv fr A1/E101 g andre unntaksblanketter NAVs behv: NAV trenger å få avklart m en persn har rett til ytelser etter flketrygdlven eller ikke. Skatteetatens behv: Skatteetaten trenger å få infrmasjn m unntak fra medlemskap i flketrygden fr å sikre at persnen får riktig skattekrt, selvangivelse g skatteppgjør. 2.5.5 Ansvarsdeling ved unntak fra medlemskap i flketrygden Skatteetatens arbeid g ansvar utenlandske arbeidstakere i Nrge Skatteetatens datasystem fr ligning (SL) mttar alle elektrnisk verførte unntak fra medlemskap i flketrygden fr hele landet. Dette gjelder data fra NAV Internasjnalt m unntak fra medlemskap i flketrygden etter EØS-frrdningen (A1/E101 eller lignende dkumentasjn), bilaterale trygdeavtaler eller flketrygdens bestemmelser. Til SL verføres pplysninger m hvilken peride unntak fra medlemskap i flketrygden relaterer seg til g m unntaket gjelder hele eller kun deler av flketrygden. Periden sm er verført fra NAV Internasjnalt skal legges til grunn. SFU mttar g registrerer eventuelle papirkpier sm versendes fra NAV Internasjnalt. Brtsett fra på frskuddsstadiet, er A1/E101 g lignende dkumentasjn fra andre staters trygdemyndigheter sm kmmer til skattekntret, ikke lenger å anse sm gdkjent unntak fra medlemskap i flketrygden. NAV Internasjnalt mttar A1/E101 direkte fra andre staters trygdemyndigheter fr persner sm arbeider i Nrge g sm ikke skal være mfattet av flketrygden. Det er NAV Internasjnalt sm skal verifisere 10 disse blankettene. Opplysningene fra NAV Internasjnalt verføres elektrnisk til SL. Skattekntret skal ikke lenger sende ver disse blankettene til SFU. Dette gjelder uansett tidsperide unntaket gjelder fr. Blankettene kan makuleres, da NAV Internasjnalt mttar infrmasjnen direkte fra andre staters trygdemyndigheter. 9 Følgende stater utsteder blanketter: USA (USA/N101), Canada, Australia, Quebec, India, Sveits (CH/N 1), Nederland, Plen (W/NOR), Israel, Chile, Strbritannia. Listen er ikke uttømmende. 10 Verifisering innebærer at unntak fra medlemskap registreres inn i NAVs fagsystem. 18

NAVs arbeid g ansvar - utenlandske arbeidstakere i Nrge NAV Internasjnalt vurderer alle dkumentasjner på unntak fra medlemskap i flketrygden sm mttas. NAV Internasjnalt registrerer unntak fra medlemskap i flketrygden g hva unntaket mfatter (peride g m unntaket gjelder hele eller deler av flketrygden). NAV Internasjnalt gir tilbakemelding til SFU dersm det fremkmmer at en persn kan være feilaktig registrert med unntak fra medlemskap i flketrygden. Dette vil spesielt kunne være aktuelt når det er mttatt bekreftelse fra annen stats trygdemyndighet med tilbakevirkende kraft fr flere år, g persnen i denne periden har mttatt ytelser fra flketrygden sm rdinær medlem. Dersm medlemskapet likevel skal være i Nrge etter avklaring med den andre statens trygdemyndighet, er det nødvendig å sende annullerings-/endringsmelding av tidligere innsendt bekreftelse på unntak fra medlemskap i flketrygden. 2.6 Spesielt m medlemskap i flketrygd en ved arbeid mv. i utlandet - både innenfr g utenfr EØS-mrådet Ved arbeid i annen EØS-stat g frtsatt medlemskap i flketrygden blir ppretthldelsen av medlemskapet dkumentert med blankett A1/E101 sm utstedes g attesteres av NAV Internasjnalt. NAV Internasjnalt sender kpi av vedtak m medlemskap i flketrygden (pliktig g frivillig) samlet til Skatteetaten 1-2 ganger i året etter avtale. Vedtakene fra NAV blir registrert g merket på en slik måte at de blir fanget pp av saksbehandlere på skattekntret under ligningsbehandlingen. Skatteetaten fastsetter pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift etter rdinære satser. Hvis det aktuelle medlemskap har en sats sm verstiger rdinære satser, fastsettes differansen mellm den frivillige g den rdinære satsen fr trygdeavgift av NAV Internasjnalt. 2.7 Avklaring av medlemskap i flketrygden i ikke kurante saker Om skattekntret har behv fr en avklaring av ikke kurante saker, skal dette frelegges NAV Internasjnalt. Kntaktpplysninger fremkmmer i kapittel 12. 2.8 Fastsettelse av trygdeavgift ved før - g etterbetalinger (peridisering) Ved frskudds- g etterskuddsbetalinger, sm f.eks. frskudd på lønn, feriepenger, bnus, psjner sv. er det spørsmål m i hvilken grad nrske myndigheter kan kreve trygdeavgift når en ytelse er pptjent mens en persn var medlem i flketrygden, men utbetalingen skjer på et tidspunkt der vedkmmende ikke er medlem i flketrygden. Eller mtsatt, m nrske myndigheter har anledning til å beregne g kreve inn trygdeavgift der en ytelse er pptjent mens en persn ikke var medlem i flketrygden, men utbetalingen skjer på et tidspunkt vedkmmende er medlem i flketrygden. Så lenge en persn er medlem i flketrygden i en gitt peride g en ytelse er tidfestet etter nrsk skatterett i samme peride, må ytelsen inngå i grunnlaget fr fastsettelse av trygdeavgift. Og mtsatt, dersm en ytelse er tidfestet i en peride persnen ikke er medlem i flketrygden, har vi ikke hjemmel til å fastsette trygdeavgift på ytelsen selv m pptjeningen av ytelsen ligger i en peride persnen var medlem i flketrygden. 19

Arbeidsdeling NAV - Skatteetaten mv. Ved påstand m at EØS-frrdningen eller annen trygdeavtale gir et annet resultat, må dette tas pp med NAV Internasjnalt. 20

3 A-rdningen 3.1 Hva er a-meldingen? Rapprtering av lønns- g arbeidsfrhld til Skatteetaten, NAV g Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen g skal sendes inn hver måned av alle arbeidsgivere med aktive arbeidsfrhld, pensjnsutbetalere g andre sm utbetaler lønn, pensjn g andre ytelser. Ordningen ble innført 1. januar 2015. 3.2 A-meldingen erstatter følgende skjemaer/ppgaver: 1. Lønns- g trekkppgave (Skatteetatens RF-1015) 2. Terminppgave fr arbeidsgiveravgift g frskuddstrekk (Skatteetatens RF-1037) 3. Årsppgave fr arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- g trekkppgave (Skatteetatens RF-1025) 4. Melding til Aa-registeret (NAV 25-01.11) 5. Oppgave til lønnsstatistikk (Statistisk sentralbyrå RA-0500) 3.3 Veiledning g kdespeil Det finnes veiledninger g kdespeil til a-meldingen på https://www.altinn.n/a-rdningen/ Kdespeilet tar utgangspunkt i de tidligere LTO-kdene g viser sammenhengen til ny innrapprtering. Nedenfr følger de mest relevante beskrivelsene fr denne samhandlingsrutinen: 21

A-rdningen 22

23

A-rdningen 24

4 Arbeid ver landegrensene fra utlandet til Nrge Det er viktig å være klar ver at Skatteetaten g NAV har ulikt regelverk fr hva sm skal til fr å anses bsatt i utlandet, jf. punkt 10.1 g 11.1. Etter ftrl. 23-2 skal det betales arbeidsgiveravgift av lønn g annen gdtgjørelse fr arbeid g ppdrag i g utenfr tjenestefrhld sm arbeidsgiver plikter å innrapprtere. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift er derfr i utgangspunktet knyttet pp mt arbeidsgivers pplysningsplikt i lignl. 5-2. Selv m det ikke er pplysningsplikt etter lignl. 5-2, er arbeidsgiveren likevel pliktig til å betale nrsk arbeidsgiveravgift når arbeidstakeren er medlem i flketrygden etter flketrygdlvens regler, EØS-avtalen eller en annen avtale m trygd, jf. ftrl. 23-4a. Arbeidstaker med medlemskap i flketrygden er selv pliktig til å betale trygdeavgift. Trygdeavgiften fastsettes i prsent av persninntekt etter sktl. 12-2, jf. ftrl. 23-3. 4.1 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift Skattekntret har hvedansvaret fr fastsetting av trygdeavgift. Ansvarsfrdelingen mellm Skatteetaten g Arbeids- g velferdsetaten er hjemlet i ftrl. 24-1. I selve lvteksten står det at "Pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fastsettes av det skattekntret sm Skattedirektratet bestemmer". Videre i lvteksten følger frskriftshjemmelen. Frskriften er av 29. april 2013 g regulerer Arbeids- g velferdsetatens kmpetanse til å fastsette pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fr nærmere angitte grupper medlemmer eller deler av deres inntekt. Frskriften gjelder fra g med inntektsåret 2013. Frskriften er endret med virkning fra inntektsåret 2016. 4.1.1 Skattekntret fastsetter trygdeavgiften i følgende tilfeller: Lønn bare fra nrsk arbeidsgiver Grensegjengere sm er skattemessig bsatt i Finland eller Sverige, fr inntekt pptjent i Nrge. Utenlandske arbeidstakere sm driver landtransprt i t eller flere EØS-stater g sm jbber i utlandet fr nrsk arbeidsgiver. Utenlandsk flypersnell sm utfører arbeid fr nrsk arbeidsgiver i t eller flere EØS-stater, selv m inntekten ikke kan beskattes i Nrge. Fiskere sm er skattemessig bsatt i en annen nrdisk stat g sm arbeider (hyre) mbrd i nrskregistrerte fiskefartøyer. Om lttinntekt se nedenfr under Næring ver landegrensene fra utlandet til Nrge punkt 6.1. Fiskere sm er skattemessig bsatt i en EØS-stat utenfr Nrden g sm arbeider (hyre) mbrd i nrskregistrerte fiskefartøyer. Sjøflk bsatt i annen EØS-stat, men utenfr Nrden sm arbeider mbrd i NIS-registrert fartøy. Lønn fra både nrsk g utenlandsk arbeidsgiver Har persnen nrsk arbeidsgiver først i inntektsåret skal lkalt skattekntr fastsette trygdeavgiften. Har persnen utenlandsk arbeidsgiver først er det SFU sm skal fastsette trygdeavgiften. Lønn bare fra utenlandsk arbeidsgiver SFU fastsetter trygdeavgift med mindre persnen er verført til lkalt skattekntr. 25

Arbeid ver landegrensene fra utlandet til Nrge Kmbinasjn lønn i Nrge g næringsinntekt i utlandet Medlemskap knyttet til lønnsfrhld vil bety at trygdeavgift av næringsinntekt i annen EØS-stat gså skal fastsettes i Nrge. I slike tilfeller fastsettes trygdeavgift i Nrge av glbale næringsinntekter kun dersm det er medlemskap i flketrygden fr lønnsinntekt. Hvis det ikke freligger medlemskap i Nrge fr lønnsinntekt, skal det heller ikke fastsettes trygdeavgift av nen del av næringsinntekten. Fr næringsinntekt fra stater utenfr EØS gjelder andre regler g medlemskap må vurderes av NAV. Kmbinasjn lønn g pensjn Medlemskap knyttet til lønnsfrhld vil styre hvr gså trygdeavgift av pensjn skal fastsettes. Er det medlemskap i flketrygden fr lønnsinntekt, skal det gså fastsettes trygdeavgift i Nrge av glbale pensjnsytelser. 4.1.2 NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgiften i følgende tilfeller: NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgiften fr frhld sm er regulert i frskrift fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. Finansdepartementet har endre frskriften 30. ktber 2015 med virkning fra inntektsåret 2016. Dette gjelder følgende medlemmer i flketrygden sm ikke er skattepliktige til Nrge fr lønn, pensjn eller næringsinntekt: a) gjestefrelesere, frskere, lærere g studenter i Nrge, b) persner ansatt ved internasjnale rganisasjner/skler i Nrge, c) persner ansatt ved utenlandske ambassader i Nrge, d) persner sm utøver næringsvirksmhet i Nrge g e) arbeidstakere sm ikke pphlder seg mer enn 183 dager i Nrge g sm er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver sm ikke har fast driftssted i Nrge. Dette gjelder både når inntekten ikke er skattepliktig etter nrsk intern rett, g når nrsk beskatningsrett er begrenset i skatteavtale eller annen flkerettslig verenskmst. 4.1.3 Trygdeavgift av ytelser knyttet til arbeidsfrhld Fr persner sm ikke er bsatt i Nrge (etter flketrygdlven) er det NAV Internasjnalt sm utbetaler ytelser knyttet til arbeidsfrhld, det vil si ytelser sm sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), dagpenger, freldrepenger g pleie- g msrgspenger. Enkelte persner starter inntektsåret sm yrkesaktive g ender sm mttakere av ytelser fra NAV. Frskriften til ftrl. 24-1 må frstås slik at dersm Skatteetaten i utgangspunktet fastsetter trygdeavgift fr en arbeidstaker, vil Skatteetaten frtsette å fastsette trygdeavgift hvis persnen begynner å mtta ytelser fra NAV. NAV Internasjnalt infrmerer persnen m å ta kntakt med Skatteetaten fr å få bestiltet nytt skattekrt. I den utstrekning ytelsen fra NAV ikke er skattepliktig må det skrives ut et skattekrt på 10 %. Dette gjøres når persnen tar kntakt med skattekntret g bestiller et nytt skattekrt. Dette frutsetter at det vil være plikt fr den aktuelle persnen å betale trygdeavgift på ytelsen. Dersm det ikke skal fastsettes skattetrekk fr å ta høyde fr skatt eller trygdeavgift, utarbeider skattekntret en frhåndsuttalelse m at ytelsen ikke er skattepliktig g at det ikke skal fretas trekk i utbetalingen. Det er i utgangspunktet ikke hjemmel fr å beskatte ffentlige trygdeytelser sm sykepenger, freldrepenger g dagpenger under arbeidsløshet til persner sm ikke har skatteplikt sm bsatt i Nrge etter sktl. 2-1. 26

En persn med skatteplikt sm bsatt i Nrge etter skattelven vil i utgangspunktet være skattepliktig til Nrge fr alle skattepliktige inntekter (glbalskatteplikt), men nrsk beskatningsrett kan være begrenset gjennm en skatteavtale. I den nrdiske skatteavtalen er f.eks. sykepenger, freldrepenger g dagpenger under arbeidsløshet sm utbetales av trygdemyndighetene mfattet av art. 18 m pensjner. Denne bestemmelsen gir gså utbetalingslandet beskatningsrett. Dette innebærer at Nrge kan skattlegge alle ytelser fra NAV når persnen er skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven selv m persnen anses bsatt i annen nrdisk stat etter skatteavtale. Det er bstedsstaten etter skatteavtalen sm skal frebygge en eventuell dbbeltbeskatning. Grensegjengere sm arbeider i Nrge vil sm ftest ppfylle vilkårene til pphldsdager i Nrge fr å anses sm skattemessig bsatt. Det freligger da nrsk beskatningsrett til ssiale ytelser fra Nrge. Skattekntret er avhengig av å få inn pplysninger m ytelsens størrelse fr beregning av krrekt skattetrekk, da et skattekrt på 10 % fr trygdeavgiften ikke vil dekke utlignet skatt g trygdeavgift på de ssiale ytelsene. Utenlandske flypersnell/landtransprtsjåfører (EØS-brgere) sm flyr/kjører både i utlandet g i Nrge g sm er bsatt i annen EØS-stat, vil i utgangspunktet ha trygdeplikt fr all lønn fra sin nrske arbeidsgiver (inkl. lønn pptjent i utlandet). Det skal gså fastsettes trygdeavgift av ssiale ytelser knyttet til arbeidsfrhldet. Dersm persnen ikke anses bsatt i Nrge etter skattelven, vil skatteplikten være begrenset til lønn pptjent ved arbeid i Nrge. Ssiale ytelser fra NAV vil fr denne gruppen ikke være skattepliktig til Nrge. Bstedslandet vil i slike tilfeller ha beskatningsrett til både samlet lønn g ssiale ytelser knyttet til arbeidsfrhldet. Eksempler på medlemmer i flketrygden sm kan være skattepliktig til Nrge fr lønn eller næringsinntekt, men ikke skattepliktig til Nrge fr ytelser fra NAV sm relaterer seg til deres arbeidsfrhld: persner sm er skattemessig bsatt i utlandet g sm jbber på nrsk kntinentalskkel i petrleumsvirksmhet. Det er ikke hjemmel fr beskatning i petrleumsskattelven 2, jf. 1. sjøflk sm er skattemessig bsatt i annen EØS-stat sm arbeider mbrd på NOR-registrert fartøy eller bsatt i Nrden g arbeider mbrd på NIS-registrert fartøy. Det er ikke hjemmel fr beskatning i sktl. 2-3 (1) bkstav h. Fr persner nevnt i første kulepunkt innen petrleumsvirksmhet vil skattekntret ved SFU skrive ut skattekrt på 10 % når en persn tar kntakt g ber m et nytt skattekrt. Fr utenlandske sjøflk på NOR- g NIS - fartøy blir det ikke skrevet ut skattekrt. Her pålegges det arbeidsgiver å trekke frskuddstrekk i henhld til spesielle tabeller. Skattekntret ved SFU vil utstede et fritaksbrev når persnen tar kntakt g ber m det. 4.2 Infrmasjnsflyt 4.2.1 Fra skattekntret til NAV Internasjnalt Skattekntret sender kpi av frhåndsuttalelse (fritaksbrev) til NAV Internasjnalt når trygdeavgift skal fastsettes av NAV. Med frhåndsuttalelse (fritaksbrev) menes brev til en persn eller arbeidsgiver m at persnen ikke er/vil bli skattepliktig til Nrge fr inntekten pparbeidet her frdi nrsk beskatningsrett er begrenset i en skatteavtale. Skattekntret sender melding til NAV Internasjnalt m persner det ikke blir fastsatt trygdeavgift på under ligningsbehandlingen. Dette er persner sm: 27

Arbeid ver landegrensene fra utlandet til Nrge ikke er skattepliktige til Nrge på grunn av nrsk intern rett eller av skatteavtale g ikke har bekreftelse eller vedtak m unntak fra trygdemedlemskap i Nrge g det ikke finnes grunnlagsdata med frskuddstrekk Skattekntret skal kntakte NAV Internasjnalt dersm det er tvil m persnens medlemskap i flketrygden. 4.2.2 Fra NAV Internasjnalt til skattekntret Data m unntak fra medlemskap i flketrygden etter EØS-avtalen sendes elektrnisk til SFU fra NAV IKT Drift. Bekreftelse på unntak fra medlemskap i flketrygdens pensjnsdel etter trygdeavtalen med USA g Canada sendes i papirkpier. Bekreftelse på unntak fra medlemskap i flketrygden etter den britiske avtalen sendes i papirkpier. Bekreftelse på unntak (herunder gså delvis unntak) fra medlemskap i flketrygden etter flketrygdlvens bestemmelser sendes i papirkpier. 4.3 Praktisk samarbeid Frskuddsstadiet: Skattekntret sender kpi av frhåndsuttalelse (fritaksbrev) til NAV Internasjnalt når trygdeavgift skal fastsettes av NAV. Med frhåndsuttalelse (fritaksbrev) menes brev til en persn eller arbeidsgiver m at persnen ikke er/vil bli skattepliktig til Nrge fr inntekten pparbeidet her frdi nrsk beskatningsrett er begrenset i en skatteavtale. Skattekntret rienterer aktuelle persner m viktigheten av at de avklarer sitt trygdefrhld med nrske trygdemyndigheter ved arbeidspphld i Nrge. Skattekntret legger til grunn at frskuddstrekk skal mfatte trygdeavgift av den inntekten sm er skattepliktig til Nrge. Persnen kan imidlertid søke m skattekrt sm ikke inkluderer trygdeavgift. Dette gdtas når NAV Internasjnalt har utstedt bekreftelse på unntak fra medlemskap i flketrygden eller det freligger blankett A1/E101 eller lignende dkumentasjn fra andre staters trygdemyndigheter. Skattekntret utsteder da i tilfelle skattekrt uten trygdeavgift. Fra g med 2012 skal Skatteetaten likevel fastsette trygdeavgift fr: grensegjengere sm arbeider i Nrge landtransprtsjåfører sm er bsatt i andre EØS-stater ansatte m brd i luftfartøy, bsatt i andre EØS-stater fiskere på nrskregistrerte skip bsatt i andre EØS-stater fr hyre 11 - frutsatt at det ikke freligger bekreftelse på unntak fra medlemskap Under ligningsbehandlingen: Skattekntret fastsetter alltid trygdeavgift ved ligningen med mindre NAV har verifisert 12 unntak fra medlemskap i flketrygden. Skattekntret fastsetter trygdeavgift gså i de tilfellene persnen ikke er skattepliktig til Nrge på grunn av en skatteavtale, frutsatt at det ikke er gjrt unntak fra medlemskap i flketrygden fra NAV Internasjnalt 11 Når det gjelder trygdeavgift av ltt, se punkt 4.1.2 m NAVs ppgaver i frskrift fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 med hjemmel i lv av 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd (ftrl.) 24-1 punkt b. Finansdepartementet har endre frskriften 30. ktber 2015 med virkning fra inntektsåret 2016. 12 Se nte 10. 28

Fra g med inntektsåret 2012 fastsetter Skatteetaten likevel trygdeavgift av all lønn fr: grensegjengere sm arbeider i Nrge landtransprtsjåfører sm er bsatt i andre EØS-stater ansatte m brd i luftfartøy, bsatt i andre EØS-stater fiskere på nrskregistrerte skip bsatt i andre EØS-stater fr hyre 13 - frutsatt at det ikke freligger bekreftelse på unntak fra medlemskap SFU fastsetter trygdeavgift på sjøflk bsatt utenfr Nrden, men innenfr EØS-mrådet eller Sveits, sm arbeider m brd på skip registrert i NIS. Disse er kun trygdeavgiftspliktige til Nrge. I endringssak (dvs. etter rdinært skatteppgjør) : Skattekntret fasthlder trygdeavgiften selv m skatteplikten frafalles ved endring av ligning, med mindre NAV Internasjnal har verifisert 14 unntak fra medlemskap i flketrygden. Dersm skattekntret mttar A1/E101 sm ikke er verifisert, skal denne sendes NAV Internasjnalt før den kan legges til grunn fr endring. 13 Se nte 11. 14 Se nte 10. 29

5 Arbeid ver landegrensene fra Nrge til utlandet Det er viktig å være klar ver at Skatteetaten g NAV har ulikt regelverk fr hva sm skal til fr å anses bsatt i utlandet, jf. punkt 10.1 g 11.1. Etter ftrl. 23-2 skal det betales arbeidsgiveravgift av lønn g annen gdtgjørelse fr arbeid g ppdrag i g utenfr tjenestefrhld sm arbeidsgiver plikter å innrapprtere. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift er derfr i utgangspunktet knyttet pp mt arbeidsgivers pplysningsplikt i lignl. 5-2. Selv m det ikke er pplysningsplikt etter lignl. 5-2, er arbeidsgiveren likevel pliktig til å betale nrsk arbeidsgiveravgift når arbeidstakeren er medlem i flketrygden etter flketrygdlvens regler, EØS-avtalen eller en annen avtale m trygd, jf. ftrl. 23-4a. Arbeidstaker med medlemskap i flketrygden er selv pliktig til å betale trygdeavgift. Trygdeavgiften fastsettes i prsent av persninntekt etter sktl. 12-2, jf. ftrl. 23-3. 5.1 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift Skattekntret har hvedansvaret fr fastsetting av trygdeavgift. Ansvarsfrdelingen mellm Skatteetaten g Arbeids- g velferdsetaten er hjemlet i ftrl. 24-1. I selve lvteksten står det at "Pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fastsettes av det skattekntret sm Skattedirektratet bestemmer". Videre i lvteksten følger frskriftshjemmelen. Frskriften er av 29. april 2013 g regulerer Arbeids- g velferdsetatens kmpetanse til å fastsette pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift fr nærmere angitte grupper medlemmer eller deler av deres inntekt. Frskriften gjelder fra g med inntektsåret 2013. Frskriften er endret med virkning fra inntektsåret 2016. Hvis det aktuelle medlemskapet (frivillig medlemskap) har en sats sm verstiger rdinære satser, fastsettes differansen mellm den frivillige g den rdinære satsen fr trygdeavgift av NAV Internasjnalt. 5.1.1 Skattekntret fastsetter trygdeavgift i følgende tilfeller : Lønn fra nrsk arbeidsgiver Fr persner med skatteplikt sm bsatt i Nrge etter skattelven 15 uansett hvr lønnen er pptjent, med mindre NAV har bekreftet at persnen ikke er medlem i flketrygden ved arbeid i utlandet. Fr persngrupper nevnt i punkt 4.1.2 sm ikke har skatteplikt sm bsatt i Nrge etter skattelven med lønn pptjent både innenfr g utenfr Nrge (innenfr EØS). Fr persner med begrenset skatteplikt til Nrge etter sktl. 2-3 g sm ikke er nevnt i punkt 4.1.2 fastsetter skattekntret trygdeavgift fr den del av lønnsinntekten sm er skattepliktig til Nrge. Dette gjelder med mindre NAV har bekreftet pphør av medlemskap i flketrygden. 15 Dette gjelder fr persn sm er skattemessig bsatt i Nrge etter nrsk intern rett uavhengig av m bsted etter skatteavtale er flyttet. Unntak se tredje kulepunkt i 5.1.2. 31

Arbeid ver landegrensene fra Nrge til utlandet Lønn fra den nrske stat Med mindre persnen har begrenset skatteplikt til Nrge etter skattelven g Nrge ikke har beskatningsrett etter skatteavtale eller lignende med arbeids-/bstedsstaten. Skattekntret fastsetter ikke trygdeavgift hvis NAV har bekreftet pphør av medlemskap i flketrygden. Lønn både fra nrsk g utenlandsk arbeidsgiver i samme 16 peride (f.eks. i knsernfrhld) Følger hvedregelen fr nrsk arbeidsgiver med mindre NAV har bekreftet at persnen ikke er medlem i flketrygden under arbeidspphldet i utlandet. Lønn bare fra utenlandsk arbeidsgiver i hele eller deler av året Trygdeavgift fastsettes kun når NAV har bekreftet at persnen er fullt eller delvis medlem i flketrygden under arbeidspphldet i utlandet. Kmbinasjn lønn i utlandet g næring i Nrge Medlemskap knyttet til lønnsfrhld vil være styrende fr hvr trygdeavgift av næringsinntekt i EØSstat skal fastsettes. Ved medlemskap i flketrygden knyttet til lønnsfrhld, fastsettes trygdeavgift i Nrge gså av samlede næringsinntekter innen EØS-mrådet. Hvis det ikke freligger medlemskap i Nrge fr lønnsinntekt, skal det heller ikke fastsettes trygdeavgift av nen del av næringsinntekten. Kmbinasjn lønn g pensjn i samme tidsperide i inntektsåret Medlemskap knyttet til lønnsfrhld vil være styrende fr hvr trygdeavgift av pensjn skal fastsettes. Ved medlemskap i flketrygden knyttet til lønnsfrhld, fastsettes trygdeavgift i Nrge gså av glbale pensjnsytelser. Hvis det ikke freligger medlemskap i Nrge fr lønnsinntekt, skal det heller ikke fastsettes trygdeavgift av nen del av pensjnsytelsene. 5.1.2 NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgiften i følgende tilfeller: Når medlem i flketrygden ikke lengre har skatteplikt sm bsatt etter sktl. 2-1. Ansvaret er verført fra g med tidspunkt fr pphør av skatteplikt. Unntak: dersm persnen har skatteplikt etter sktl. 2-3 (1) bkstav h eller petrleumsskattelven 2, jf..1, fastsetter skattekntret trygdeavgiften. Når nrsk beskatningsrett er frafalt etter en skatteavtale fr all lønn fr pliktig medlem i flketrygden med skatteplikt etter sktl. 2-3 (1) bkstav g - lønn fra den nrske stat. Fr persner sm er frivillige medlemmer av flketrygden g sm arbeider i Malaysia. Fr persner sm er frivillige medlemmer g sm er ansatte i internasjnale rganisasjner, uavhengig av m de er skattepliktig sm bsatt i Nrge. 5.2 Infrmasjnsflyt 5.2.1 Fra skattekntret til NAV Internasjnalt Skattekntret skal sende melding til NAV Internasjnalt ved pphør av skatteplikt etter nrsk intern rett. Dette gjelde persner sm skattekntret har fastsatt trygdeavgift fr frem til pphør av 16 Med samme peride menes innen samme tidsperide i inntektsåret. 32

skatteplikten. 17 Infrmasjnsutveksling fra skattekntret til NAV Internasjnalt skal skje frtløpende per pst. 5.2.2 Fra NAV Frvaltning til skattekntret NAV Frvaltning skal etter frespørsel fra en persn/skattekntret bekrefte pphør av medlemskap i flketrygden etter flketrygdlvens bestemmelser. Persnen har selv ansvar fr å infrmere skattekntret m pphør av medlemskap. 5.2.3 Fra NAV Internasjnalt til skattekntret NAV Internasjnalt sender melding til skattekntret ved Bekreftelse på pliktig medlemskap i flketrygden. Vedtak m frivillig medlemskap i flketrygden. Vedtak m medlemskap i flketrygden etter EØS-avtalen g andre trygdeavtaler. Vedtak m frtsatt medlemskap i flketrygden ved arbeid/næring i t eller flere stater etter EØSavtalen. NAV Internasjnalt skal ta kntakt med skattekntret når det ppdages betydelig differanse mellm pplysning gitt til NAV m lønn fra utenlandsk arbeidsgiver g persninntekt av lønn sm fremkmmer i pensjnspengregisteret fr det aktuelle inntektsåret. at Skattekntret ikke har fastsatt pensjnsgivende inntekt g trygdeavgift i de tilfeller det skulle vært gjrt. NAV Internasjnalt versender vedtakene til Skatteetaten per pst i en samlet frsendelse, før ligning i det aktuelle året. 5.3 Praktisk samarbeid Ved kntakt/krrespndanse med en persn i tilknytning til spørsmål m skatteplikt g trygdeavgift knyttet til arbeid i utlandet, rienterer skattekntret alltid m viktigheten av at persnen avklarer sitt trygdefrhld med NAV Internasjnalt. Dette tas inn sm standard infrmasjn i frhåndsuttalelser, brev mv. Se vedlegg 1. Frskuddsstadiet: Dersm persnen søker m nedsettelse av skatt/fritak fr frskuddstrekk av lønn fra nrsk arbeidsgiver sm følge av arbeid i utlandet ( ettårsregel, unntak med prgresjnsfrbehld eller kredit ) skal skattekntret i endret skattekrt uansett fasthlde trygdeavgift med mindre det er fremlagt bekreftelse fra NAV på at persnen ikke er medlem i flketrygden. skattekrt på 10 % utstedes fr å dekke inn trygdeavgiften Dersm persnen søker m fritak fr nrsk skatt på lønn fra utenlandsk arbeidsgiver fr arbeid utført i utlandet ( ettårsregel, unntak med prgresjnsfrbehld eller kredit ) skal skattekntret sm hvedregel ikke ta høyde fr trygdeavgift med mindre nen del av lønnsytelsene kmmer fra nrsk arbeidsgiver i samme peride (jf. nte 13) eller det er dkumentert medlemskap i flketrygden fr den aktuelle periden. 17 NAV Internasjnalt vil ved denne infrmasjnen fange pp persner uten medlemskap der det feilaktig har vært ilagt trygdeavgift. 33

Arbeid ver landegrensene fra Nrge til utlandet Finner skattekntret det sannsynliggjrt at det ikke vil bli utlignet skatt på inntekt g frmue fr persn med medlemskap i flketrygden i arbeid fr utenlandsk arbeidsgiver, utsteder skattekntret en frskuddsskatt på det beløp sm antas å dekke frventet trygdeavgift. Under ligningsbehandlingen: Skattekntret fastsetter trygdeavgift fr medlem i flketrygden selv m øvrige skatter blir frafalt etter skatteavtale eller lignende. Dette gjelder selv m lønnen ikke skal inngå i nrsk skattegrunnlag sm følge av gdkjent endring av bsted etter skatteavtale. Dette innebærer at når nrsk beskatningsrett til lønnen er frafalt, fastsettes trygdeavgift bare av lønn i utlandet ved bekreftet medlemskap i flketrygden eller m lønnen kmmer fra statlig arbeidsgiver. Vedtak fra NAV, jf. punkt 2.6 m pliktig eller frivillig medlemskap i flketrygdetrygden ved arbeid i utlandet skal sm hvedregel være tilgjengelig på skattekntret. Dette vil da være avgjørende fr m trygdeavgift skal fastsettes av lønn i utlandet når bstedsskatteplikt i Nrge er frafalt etter skatteavtale uavhengig av m arbeidsgiver er nrsk eller utenlandsk. Ved arbeidspphld i Malaysia fastsettes trygdeavgiften fr pliktige 18 medlemmer i flketrygden av skattekntret. Når det freligger vedtak fra NAV Internasjnalt m frivillig medlemskap i flketrygden under arbeidspphld i Malaysia g ved arbeid fr internasjnale rganisasjner når arbeidsinntekten unntas fra nrsk beskatning fastsetter ikke skattekntret trygdeavgift av lønnsinntekten. I alle vedtak fra NAV Internasjnalt fr disse gruppene fremgår det at trygdeavgift i disse sakene skal innbetales direkte til NAV. I endringssak (dvs. etter rdinært skatteppgjør): Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale i endringssak der trygdeavgift er fastsatt under rdinær ligning i samsvar med denne rutinen, fasthldes trygdeavgiften i skatteppgjøret selv m øvrige skatter brtfaller. Dette frutsetter frtsatt gyldig vedtak fra NAV m at persnen er medlem i flketrygden under arbeidspphldet i utlandet. Har vurdering av bsted etter skatteavtale ikke vært fretatt under rdinær ligningsbehandling, følges rutine sm beskrevet venfr "under ligningsbehandlingen". Ved innbetaling av trygdeavgift både gjennm skatteppgjøret g ved innbetalinger til NAV Internasjnalt, er det NAV Internasjnalt sm tilbakebetaler trygdeavgiften til betaleren. Dette frutsetter at skatteplikten til Nrge etter nrsk intern rett er i behld fr hele periden. Tilbakebetaling skjer nrmalt når NAV Internasjnalt har fretatt kntrll mt pensjnspengregisteret fr det aktuelle inntektsåret. Ved dbbelt innbetaling av trygdeavgift knyttet til frivillig medlemskap under arbeidspphld i Malaysia eller ved arbeid fr internasjnale rganisasjner der inntekten ikke beskattes i Nrge, rettes dette pp av skattekntret. 18 Skattekntret skal kun fastsette grunnlag fr trygdeavgift av lønnsinntekt i Malaysia ved pliktig medlemskap fr arbeidspphld i Malaysia under 12 måneder (se punkt 11.2). 34

6 Næring ver landegrensene fra utlandet til Nrge Det er viktig å være klar ver at Skatteetaten g NAV har ulikt regelverk fr hva sm skal til fr å anses bsatt i utlandet, jf. punkt 10.1 g 11.1. 6.1 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift Nrmalt er det SFU sm er skattekntr fr utenlandske næringsdrivende uten varig tilknytning til Nrge. Næringsdrivende sm verføres fra SFU sm følge av varig tilknytning til Nrge, kmmer inn sm rdinære næringsdrivende til behandling ved lkalt skattekntr. Tilsvarende er det NAV Frvaltning (ver ett år) g NAV Internasjnalt (under ett år) sm er ansvarlig trygdemyndighet når det gjelder vurdering av medlemskap. Hvedregel Skattekntret skal fastsette trygdeavgift av inntekt fra næringsvirksmhet sm er skattepliktig til Nrge med mindre NAV Internasjnalt har verifisert 19 unntak fra medlemskap i flketrygden. Dette gjelder gså fiskere sm er skattemessig bsatt i annen EØS-stat med lttinntekt på nrske fartøy, jf. Finansdepartementets endring av 30. ktber 2015 i frskrift 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. Se nærmere under punkt 1.2.5 g 1.5. Kmbinasjn næring g pensjn Medlemskap knyttet til næringsvirksmhet vil være styrende fr hvr trygdeavgift av pensjn skal fastsettes. Har persnen medlemskap i flketrygden fr næringsinntekt, skal det gså fastsettes trygdeavgift i Nrge av glbale pensjnsytelser. Viktig avvik Skattekntret fastsetter ikke trygdeavgift av selvstendig næringsdrivende hjemmehørende utenfr EØS-mrådet sm har pphld i Nrge under ett år, jf. gså definisjn av begrepet bsatt etter flketrygdlven i punkt 11.1. 20 Dersm den selvstendig næringsdrivende i tillegg er lønnsmttaker, blir persnen sm hvedregel pliktig medlem i flketrygden. Skattekntret fastsetter da trygdeavgift både av nærings- g lønnsinntekten. Dette gjelder selv m persnen har pphld i Nrge i under ett år. 6.2 Infrmasjnsflyt 6.2.1 Fra skattekntret til NAV Internasjnalt Skattekntret sender infrmasjn til NAV Internasjnalt m selvstendig næringsdrivende fra stater innenfr EØS-mrådet sm ikke er skattepliktig til Nrge etter skatteavtale. Dette skjer på det tidspunktet det er tatt stilling til skatteplikten til Nrge. Ofte skjer ikke dette før under ligningsbehandlingen. 19 Se nte 10. 20 Det er kun selvstendige næringsdrivende fra annen EØS-stat sm blir pliktige medlemmer i flketrygden uten å være bsatt i Nrge etter flketrygdlven. Selvstendige næringsdrivende i Nrge sm etter flketrygdlven er bsatt i/statsbrger i stater utenfr EØS-mrådet er IKKE medlem i flketrygden. Det skal følgelig ikke fastsettes trygdeavgift fr disse. Det er derfr bare arbeidstakere fra stater utenfr EØS sm kan bli medlem i flketrygden uten å være bsatt i Nrge etter flketrygdlven, jf. punkt 11.3. 35

Næring ver landegrensene fra utlandet til Nrge Skattekntret sender rientering til NAV Internasjnalt når lønnen blir mklassifisert fra næringsinntekt til lønnsinntekt. Skattekntret skal kntakte NAV Internasjnalt dersm det er tvil m persnens trygdemedlemskap. 6.2.2 Fra NAV Internasjnalt til skattekntret Data m unntak fra medlemskap i flketrygden etter EØS-avtalen sendes elektrnisk til SFU fra NAV IKT Drift. Bekreftelse på unntak fra medlemskap i flketrygdens pensjnsdel etter trygdeavtalen med USA g Canada sendes i papirkpier. Bekreftelse på unntak fra medlemskap i flketrygden etter den britiske avtalen sendes i papirkpier. Bekreftelse på unntak (herunder gså delvis unntak) fra medlemskap i flketrygden etter flketrygdlvens bestemmelser sendes i papirkpier. 6.3 Praktisk samarbeid Frskuddsstadiet: Skattekntret skriver ut frskuddsskatt fr næringsdrivende med trygdeavgift med mindre NAV Internasjnalt har verifisert 21 unntak fra medlemskap i flketrygden eller det freligger blankett A1/E101 eller lignende dkumentasjn fra andre staters trygdemyndigheter Det freligger pplysning m at næringsvirksmheten i Nrge fr persn hjemmehørende utenfr EØS-mrådet ikke vil verstige ett år Under ligningsbehandlingen: Skattekntret fastsetter trygdeavgift med mindre NAV Internasjnalt har verifisert 22 unntak fra medlemskap i flketrygden, eller pplysning m at næringsaktivitet i Nrge fr persn hjemmehørende i stater utenfr EØS-mrådet ikke verstiger ett år. Skattekntret fastsetter trygdeavgift gså fr persner sm ikke er skattepliktig etter skatteavtale, men hvr det er innbetalt frskuddsskatt med mindre NAV Internasjnalt har verifisert unntak fra medlemskap i flketrygden Det freligger pplysning m at næringsaktivitet i Nrge fr persn hjemmehørende i stater utenfr EØS-mrådet ikke verstiger ett år I endringssak (dvs. etter rdinært skatteppgjør) : Skattekntret fasthlder trygdeavgiften ved eventuell endringssak hvr skatteplikten frafalles på grunn av skatteavtale med mindre NAV Internasjnalt verifiserer 23 unntak fra medlemskap i flketrygden Det freligger pplysning m at næringsaktivitet i Nrge fr persn hjemmehørende i stater utenfr EØS-mrådet ikke verstiger ett år 21 Se nte 10. 22 Se nte 10. 23 Se nte 10. 36

7 Næring ver landegrensene fra Nrge til utlandet Det er viktig å være klar ver at Skatteetaten g NAV har ulikt regelverk fr hva sm skal til fr å anses bsatt i Nrge, jf. punkt 10.1 g 11.1. 7.1 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift Under dette kapittelet mfattes kun persner sm anses skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven. Skattekntret fastsetter trygdeavgift etter rdinære satser. Hvis det aktuelle medlemskapet (frivillig medlemskap) har en sats sm verstiger rdinære satser, fastsettes differansen mellm den frivillige g den rdinære satsen fr trygdeavgift av NAV Internasjnalt. 7.1.1 Skattekntret fastsetter trygdeavgift i følgende tilfeller: Næringsvirksmhet i Nrge g i en eller flere stater innenfr EØS Fr all næringsinntekt med mindre NAV Internasjnalt har verifisert 24 unntak fra medlemskap i flketrygden. Arbeidstaker i en EØS-stat g selvstendig næringsdrivende i en annen EØS-stat Trygdeavgift fastsettes av all persninntekt dersm persnen er arbeidstaker i Nrge. Trygdeavgift fastsettes ikke dersm persnen er næringsdrivende i Nrge g arbeidstaker i annen EØS-stat med mindre det freligger bekreftelse fra NAV på at hele eller deler av persninntekten er mfattet av flketrygden. Medlemskapet skal sm hvedregel være i den staten persnen er arbeidstaker. Næringsvirksmhet både i Nrge g i en eller flere stater utenfr EØS Trygdeavgift fastsettes av all næringsinntekt dersm virksmheten drives fra Nrge, g virksmheten i utlandet er av krt varighet, fr eksempel krtere ppdrag. Dersm virksmheten i utlandet er av en viss varighet, må medlemskapet vurderes av NAV. Se mer m dette i punkt 11.4. Næringsvirksmhet kun i stater utenfr EØS Trygdeavgift fastsettes kun dersm det freligger vedtak fra NAV Internasjnalt m medlemskap i flketrygden. Kmbinasjn næring g pensjn Medlemskap knyttet til næringsvirksmhet vil være styrende fr hvr trygdeavgift av pensjn skal fastsettes. Har persnen medlemskap i flketrygden fr næringsinntekt, skal det gså fastsettes trygdeavgift i Nrge av glbale pensjnsytelser. 7.2 Infrmasjnsflyt 7.2.1 Fra skattekntret til NAV Internasjnalt Skattekntret sender melding til NAV Internasjnalt dersm 24 Se nte 10. 37

Næring ver landegrensene fra Nrge til utlandet Skattekntret ppdager uverensstemmelser mellm pplysninger i vedtak fra NAV g pplysninger gitt i selvangivelsen. Trygdeavgift fastsettes på grunnlag av næringsinntekt fra utlandet når denne er fastsatt uten vedtak fra NAV. 7.2.2 Fra NAV Internasjnalt til skattekntret NAV Internasjnalt sender brev/vedtak til skattekntret m medlemskap i flketrygden knyttet til næringsvirksmhet i utlandet. 7.3 Praktisk samarbeid Ved kntakt/krrespndanse i tilknytning til spørsmål m skatteplikt g trygdeavgift knyttet til næringsvirksmhet i utlandet, rienterer skattekntret alltid m viktigheten av at persnen avklarer sitt trygdefrhld med NAV Internasjnalt. Dette tas inn sm standard infrmasjn i frhåndsuttalelser, brev mv. Se vedlegg 1. Det er viktig at begge etatene er bevisst på at infrmasjn m medlemskap, inkl. hvem sm fastsetter trygdeavgift, gså blir gitt nrske næringsdrivende sm utøver næringsvirksmhet på utenlandsregistrert skip. Frskuddsstadiet: Trygdeavgift skal fasthldes i skattekrtet selv m persnen får nedsettelse av frskuddsskatt etter skatteavtale. Dette frutsetter at persnen er medlem i flketrygden. Under ligningsbehandlingen: Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale fr persn med bekreftet medlemskap i flketrygden, fastsettes trygdeavgift i skatteppgjøret. I endringssak (dvs. etter rdinært skatteppgjør): Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale i endringssak fr persn med bekreftet medlemskap i flketrygden, fasthldes trygdeavgiften i skatteppgjøret selv m øvrige skatter brtfaller. Ved innbetaling av trygdeavgift både gjennm skatteppgjøret g ved direkte innbetalinger til NAV Internasjnalt, er det NAV Internasjnalt sm tilbakebetaler trygdeavgiften til betaleren. Dette frutsetter at skatteplikten til Nrge etter nrsk intern rett er i behld fr hele periden. Tilbakebetaling skjer nrmalt når NAV Internasjnalt har fretatt kntrll mt pensjnspengregisteret fr det aktuelle inntektsåret. 38

8 Pensjn g uføreytelse ver landegrensene fra utlandet til Nrge Det er viktig å være klar ver at Skatteetaten g NAV har ulikt regelverk fr hva sm skal til fr å anses bsatt i utlandet, jf. punkt 10.1 g 11.1. 8.1 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift Dette kapittelet mhandler kun persner sm anses skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven g bsatt i Nrge etter flketrygdlven. Pensjn g uføreytelse kun fra stater innenfr EØS g lønn eller næringsinntekt i Nrge Skattekntret fastsetter trygdeavgift av all persninntekt. Dette gjelder uavhengig av m det er skatteplikt til Nrge fr pensjnen/uføreytelsen. Pensjn g uføreytelse fra Nrge g fra stater innenfr EØS Skattekntret fastsetter trygdeavgift fr all pensjn g uføreytelse. Dette gjelder uavhengig av m nrsk beskatningsrett er begrenset til hele eller deler av pensjnen/uføreytelsen i de ulike skatteavtalene. Viktige avvik: Skattekntret fastsetter ikke trygdeavgift når persnen mttar ffentlig pensjn/uføreytelse 18 kun fra annen EØS-stat. I disse tilfellene skal det heller ikke fastsattes trygdeavgift av privat pensjn/uføreytelse fra Nrge. Pensjn g uføreytelse kun fra en annen EØS-stat Om en persn mttar ffentlig pensjn/uføreytelse 25 skal det ikke fastsettes trygdeavgift. Om en persn kun mttar privat pensjn/uføreytelse skal skattekntret fastsette trygdeavgift. Pensjn g uføreytelse både fra Nrge g fra stater utenfr EØS Skattekntret fastsetter trygdeavgift fr all pensjn g uføreytelse. Det skilles ikke mellm privat g ffentlig pensjn/uføreytelse. Skattekntret fastsetter trygdeavgift av bruttytelse uavhengig av m en eventuell skatteavtale begrenser nrsk beskatningsrett til den aktuelle ytelsen. Pensjn g uføreytelse kun fra stater utenfr EØS Skattekntret fastsetter trygdeavgift uavhengig av m en eventuell skatteavtale begrenser nrsk beskatningsrett til den aktuelle ytelsen. 25 Det er pptil de enkelte statene å definere hvilke pensjnsrdninger sm hører inn under rådsfrrdning 883/2004 g 1408/71. Fr Nrges del krdineres ffentlig pensjn dvs. pensjn fra flketrygden, Statens pensjnskasse (mfatter ikke AFP) g Pensjnstrygden fr sjømenn. 39

Pensjn g uføreytelse ver landegransene fra utlandet til Nrge Pensjn g uføreytelse kun fra stater utenfr EØS g lønn eller næringsinntekt i Nrge Skattekntret fastsetter trygdeavgift av all persninntekt. Dette gjelder uavhengig av m det er skatteplikt til Nrge fr pensjnen/uføreytelsen. 8.2 Praktisk samarbeid Ved kntakt/krrespndanse i tilknytning til spørsmål m skatteplikt g trygdeavgift, rienterer skattekntret alltid m viktigheten av at persnen avklarer sitt trygdefrhld med NAV Internasjnalt. Dette tas inn sm standard infrmasjn i frhåndsuttalelser, brev mv. Se vedlegg 1. Frskuddsstadiet: Skattekntret fasthlder trygdeavgift i skattekrtet med mindre det fremgår at det kun er ffentlig pensjn/uføreytelse fra annen EØS-stat g persnen ikke mttar ffentlig pensjn/uføreytelse fra Nrge i det aktuelle året. Under ligningsbehandlingen: Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale fr persn med bekreftet medlemskap i flketrygden/nrge er ansvarlig trygdemyndighet gså fr den utenlandske pensjnen/uføreytelsen, fastsettes trygdeavgift i skatteppgjøret. I endringssak (dvs. et ter rdinært skatteppgjør): Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale i endringssak fr persn med bekreftet medlemskap i flketrygden/nrge er ansvarlig trygdemyndighet gså fr den utenlandske pensjnen/uføreytelsen, fasthldes trygdeavgiften i skatteppgjøret selv m øvrige skatter brtfaller. Ved innbetaling av trygdeavgift både gjennm skatteppgjøret g ved direkte innbetalinger til NAV Internasjnalt, er det NAV Internasjnalt sm tilbakebetaler trygdeavgiften til betaleren. Dette frutsetter at skatteplikten til Nrge etter skattelven er i behld fr hele periden. 40

9 Pensjn g uføreytelse ver landegrensene fra Nrge til utlandet Det er viktig å være klar ver at Skatteetaten g NAV har ulikt regelverk fr hva sm skal til fr å anses bsatt i Nrge, jf. punkt 10.1 g 11.1. Dette kapittelet mhandler kun persner sm ikke er bsatt i Nrge etter flketrygdlven. Kapittelet skiller mellm mttakere av pensjn g mttakere av uføreytelser, se punkt 9.1 g 9.2. 9.1 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift fr pensjn 9.1.1 Pensjnsmttaker sm br i annen EØS-stat 9.1.1.1 Skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven (uavhengig av bsted etter skatteavtale) Skattekntret fastsetter trygdeavgift Fr persn sm mttar pensjn kun fra Nrge. Det skal ikke fastsettes trygdeavgift i følgende tilfeller Dersm persnen fremlegger bekreftelse fra HELFO m at E 121 ikke er blitt utstedt. Dette gjelder kun fr persn bsatt i en EØS-stat utenfr Nrden g Strbritannia. Dersm persnen mttar ffentlig pensjn kun fra annen EØS-stat g verken har lønn eller næring i Nrge. Dette gjelder uavhengig av eventuelle private pensjnsytelser i ett eller flere land. Dersm persnen mttar ffentlig pensjn fra Nrge g fra den EØS-staten han er bsatt i. 9.1.1.2 Skatteplikt til Nrge sm bsatt er pphørt (skattemessig emigrasjn ) Skattekntret verfører pensjnsmttaker til Skatt Nrd, Fauske fr behandling av kildeskatt på pensjn (skattemanntallsgruppe 37). Det er egen samarbeidsrutine mellm Skatt nrd, Fauske g øvrige skattereginer ("Kildeskatt på pensjn - Rutine - Skm gr 13 g 37 - versjn mai 2015 "). Rutinen finnes på skattenett under Lkale sider-skatt nrd-fastsetting-kildeskatt-rutinebeskrivelser. NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgift Fr persner sm mttar ffentlig pensjn g sm har rettigheter til helsedekning i annen EØS-stat, fra det tidspunkt persnen er skattemessig emigrert. 41

Pensjn g uføreytelse ver landegransene fra Nrge til utlandet 9.1.2 Pensjnsmttaker sm br utenfr EØS -mrådet 9.1.2.1 Skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven (uavhengig av bsted etter skatteavtale) Skattekntret fastsetter trygdeavgift Skattekntret fastsetter kun trygdeavgift når NAV Internasjnalt har verifisert vedtak m medlemskap i flketrygden, se punkt 2.5.5. NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgift Fr pensjnsmttakere sm er frivillige medlemmer i flketrygden betales en tilleggsavgift på 2,3 % til NAV Internasjnalt. 9.1.2.2 Skatteplikt til Nrge sm bsatt er pphørt (skattemessig emigr asjn) Skattekntret verfører pensjnsmttaker til Skatt Nrd, Fauske, fr behandling av kildeskatt på pensjn (skattemanntallsgruppe 37). Det er egen samarbeidsrutine mellm Skatt nrd, Fauske g øvrige skattereginer ("Overføring av skattytere fra skattemanntallsgruppe 13 til skattemanntallsgruppe 37"). Rutinen finnes på skattenett under Lkale sider-skatt nrd-fastsetting-kildeskatt-rutinebeskrivelser. NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgift Fr pensjnsmttakere sm er frivillige medlemmer i flketrygden fra det tidspunkt persnen er skattemessig emigrert. 9.2 Ansvarsfrdeling fr fastsetting av trygdeavgift fr uføretrygd Ny uførerefrm ble innført fra 1. januar 2015. Uførepensjn ble erstattet av uføretrygd. Uføretrygden skal skattlegges sm lønnsinntekt g ikke sm pensjn, g det skal betales trygdeavgift etter mellmsats. Dette betyr at en persn sm mttar uføretrygd sm hvedregel skal betale 8,2 % i trygdeavgift av sin uføretrygd. Sm ffentlig uføretrygd regnes her uføretrygd fra flketrygden g uføreytelser fra ffentlige tjenestepensjnsrdninger. 9.2.1 Uføretrygdet sm br i en annen EØS-stat 9.2.1.1 Skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven (uavhengig av bsted etter skatteavtale) Skattekntret fastsetter trygdeavgift Ved ffentlig uføretrygd fra Nrge fastsetter skattekntret trygdeavgiften gjennm det rdinære skatteløpet. Det skal ikke fastsettes trygdeavgift i følgende tilfeller Dersm persnen fremlegger bekreftelse fra HELFO m at E 121 ikke er blitt utstedt. Dette gjelder kun fr persn bsatt i en EØS-stat utenfr Nrden g Strbritannia. 42

Dersm persnen mttar ffentlig pensjn/uføreytelse kun fra annen EØS-stat g verken har lønn eller næring i Nrge. Dersm persnen mttar ffentlig uføreytelse fra Nrge g fra den EØS-staten han er bsatt i. 9.2.1.2 Skatteplikt til Nrge sm bsatt er pphørt ( skattemessig emigrasjn) NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgift NAV Internasjnalt krever inn trygdeavgift fra 01.01.2015. Et lite antall uføretrygdede sm br i en annen EØS-stat, har frivillig medlemskap i flketrygden. Fr disse gjelder det samme sm fr uføretrygdede utenfr EØS. 9.2.2 Uføretrygdet sm br utenfr EØS-mrådet 9.2.2.1 Skattemessig bsatt i Nrge etter skattelven (uavhengig av bsted etter skatteavtale) Med frivillig medlemskap Fr uføretrygdede i denne gruppen fastsetter skattekntret trygdeavgiften gjennm det rdinære skatteløpet. Tilleggsavgift på 2,3 % fr frivillig medlemskap betales til NAV Internasjnalt. Uten frivillig medlemskap Fr denne gruppen skal det ikke fastsettes trygdeavgift. Sm følge av maskinell behandling i Skatteetaten vil det imidlertid bli trukket trygdeavgift på 8,2 % gjennm det rdinære skatteløpet. Fr å unngå at det ilegges trygdeavgift, må disse persnene sende inn en bekreftelse fra NAV Frvaltning på at de ikke er medlem. Slik bekreftelse må sendes inn sm vedlegg til selvangivelsen fr hvert aktuelt inntektsår. 9.2.2.2 Skatteplikt til Nrge sm bsatt er pphørt (skattemessig emigrasjn) Med frivillig medlemskap NAV Internasjnalt fastsetter trygdeavgiften etter frskriften til ftrl. 23-4. Uten frivillig medlemskap Denne gruppen skal ikke betale trygdeavgift. 9.3 Infrmasjnsflyt 9.3.1 Fra Skattekntret til NAV Internasjnalt Skattekntret rienterer NAV Internasjnalt per pst m persner med gdkjent pphør av skatteplikt sm bsatt etter skattelven ( emigrasjn ) når det har vært fastsatt trygdeavgift frem til emigrasjnen. Denne infrmasjnen sendes NAV samtidig sm skattekntret verfører skattyter til skattemanntallsgruppe 37 ( kildeskattepensjnister ) - Skatt nrd, Fauske. 43

Pensjn g uføreytelse ver landegransene fra Nrge til utlandet Skattekntret rienterer NAV Internasjnalt når en pensjnist/mttaker av uføretrygd har meldt flytting tilbake til Nrge, g har pplyst til skattekntret at han pphlder seg i utlandet mer enn 6 måneder hvert år. 9.3.2 Fra NAV Internasjnalt til Skattekntret NAV Internasjnalt sender brev/vedtak til skattekntret m medlemskap i flketrygden. NAV Internasjnalt rienterer skattekntret når en pensjnist/mttaker av uføretrygd melder fra til NAV Internasjnalt m tilbakeflytting til Nrge. 9.4 Praktisk samarbeid Ved kntakt/krrespndanse i tilknytning til spørsmål m skatteplikt g medlemskap i flketrygden under pphld/bsetting i utlandet, rienterer skattekntret alltid m viktigheten av at persnen avklarer sitt trygdefrhld med NAV Internasjnalt. Dette tas inn sm standard infrmasjn i frhåndsuttalelser, brev mv. Se vedlegg 1. Dette gjelder uavhengig av hvr pensjnen/uføretrygden kmmer fra, g uavhengig av hvr pensjnsmttaker/mttaker av uføretrygd har flyttet. Frskuddsstadiet: Nedsettelse av frskuddstrekk/-skatt fr persner skattemessig bsatt i Nrge knyttet til krav m at persnen ikke er medlem i flketrygden når persnen har flyttet til annen EØS-stat: Trygdefritak gjennmføres når det dkumenteres at vedkmmende mttar ffentlig pensjn/uføreytelse fra bstedslandet stat utenfr EØS-mrådet: Trygdefritak gjennmføres med mindre det freligger vedtak m frivillig medlemskap i flketrygden fra NAV Internasjnalt Opphører pensjnsmttakerens/mttakeren av uføreytelser sin skatteplikt sm bsatt etter skattelven ("emigrert") med virkning fra frskuddsstadiet det aktuelle inntektsåret, brtfaller både skatt g trygdeavgift. Pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser verføres til Skatt Nrd, Fauske fr behandling g ppfølging av kildeskatt (skattemanntallsgruppe 37). NAV vertar fastsetting av trygdeavgiften dersm pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser frtsatt er medlem i flketrygden eller plikter å betale trygdeavgift frdi Nrge er ansvarlig trygdemyndighet etter Rådsfrrdning 883/2004 g 1408/71. Under ligningsbehandlingen: Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale under ligningsbehandlingen fr persn med bekreftet medlemskap i flketrygden, fastsettes trygdeavgift i skatteppgjøret. Skattekntret fastsetter persninntekt g trygdeavgift etter rdinære satser. Dette innebærer lav sats fr alderspensjn g mellmsats fr uføretrygdede. Hvis det aktuelle medlemskapet (frivillig medlemskap) har en sats sm verstiger rdinære satser, fastsettes differansen mellm den frivillige g den rdinære satsen fr trygdeavgift av NAV Internasjnalt. Anses pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser emigrert med virkning fr ligningsstadiet det aktuelle inntektsåret, brtfaller både skatt g trygdeavgift i skattegrunnlaget. Er emigrasjnstidspunktet i løpet av året, ppretthldes skatt g trygdeavgift fr medlem i flketrygden frem til emigrasjnstidspunktet. Dersm pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser ikke allerede er verført til kildeskattemanntallet (gruppe 37) fr behandling g ppfølging av kildeskatt, gjennmføres dette nå. Det må påses at denne verføringen gså er registrert fr frskudd det etterfølgende inntektsåret. NAV vertar fastsetting av trygdeavgiften dersm pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser frtsatt er medlem i flketrygden eller plikter å betale trygdeavgift i Nrge (sm ansvarlig trygdemyndighet). 44

I endringssak (dvs. etter rdinært skatteppgjør): Ved avgjørelse m endret bsted etter skatteavtale i endringssak fr pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser med bekreftet medlemskap i flketrygden, fasthldes trygdeavgiften i skatteppgjøret selv m øvrige skatter brtfaller. Avgjøres pphør av skattemessig bsted i Nrge etter intern rett ( emigrasjn ) først i endringssak fr det aktuelle inntektsåret, brtfaller både skatt g trygdeavgift i skattegrunnlaget. Er emigrasjnstidspunktet i løpet av året, ppretthldes skatt g trygdeavgift fr medlem i flketrygden frem til emigrasjnstidspunktet. Dersm pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser ikke allerede er verført til Skatt Nrd, Fauske fr behandling g ppfølging av kildeskatt (skattemanntallsgruppe 37), gjennmføres dette nå. Det må påses at denne verføringen gså er registrert fr frskudd det/de etterfølgende inntektsåret. Skattekntret sender infrmasjn m emigrasjnen til NAV Internasjnalt fr persner det har vært ilagt trygdeavgift fr frem til emigrasjn. NAV vil da verta ansvar fr fastsetting av trygdeavgiften dersm pensjnsmttaker/mttaker av uføreytelser frtsatt er medlem i flketrygden eller plikter å betale trygdeavgift i Nrge (sm ansvarlig trygdemyndighet). Ved innbetaling av trygdeavgift både gjennm skatteppgjøret g ved direkte innbetalinger til NAV Internasjnalt, er det NAV Internasjnalt sm tilbakebetaler trygdeavgiften til betaleren. Dette frutsetter at skatteplikten til Nrge etter skattelven er i behld fr hele periden. 45

10 Skatteplikt til Nrge 10.1 Reglene etter nrsk skatterett Skatteplikten etter nrsk intern rett er basert på at en persn er skattemessig bsatt, jf. sktl. 2-1. Plikt til å betale skatt har enhver persn sm er skattemessig bsatt i Nrge, jf. sktl. 2-1 (2). En persn er skattemessig bsatt i Nrge i det året han har pphldt seg her i landet i: mer enn 183 dager i løpet av enhver 12 måneders peride eller mer enn 270 dager i løpet av enhver 36 måneders peride. Opphlder persnen seg i Nrge i mer enn 183 dager i det første inntektsåret, skal vedkmmende anses bsatt her fra den første pphldsdag. Strekker antall dager i pphldsperiden(e) seg ver t inntektsår, anses persnen bsatt i Nrge fra g med 1. januar i det året pphldet verskrider grensen. Tilsvarende gjelder fr 270-dagersregelen. Skatteplikten sm bsatt gjelder hele året. Skatteplikten mfatter all frmue g inntekt her i riket g i utlandet. Når skatteplikt sm bsatt er etablert, er persnen skattemessig bsatt inntil vilkårene fr pphør av skattemessig bsted er ppfylt, jf. punkt 10.6. En persn sm ikke anses skattemessig bsatt i Nrge kan være begrenset skattepliktig til Nrge fr enkelte inntekter. Reglene m begrenset skatteplikt følger av sktl. 2-3. En persn sm ikke anses skattemessig bsatt i Nrge, er skattepliktig fr persnlig arbeid i tjeneste utført i Nrge under midlertidig pphld her, jf. sktl. 2-3 (1) bkstav d. Tilsvarende er en persn sm ikke anses skattemessig bsatt i Nrge, skattepliktig fr lønn fra den nrske stat fr arbeid utført i utlandet, jf. sktl. 2-3 (1) bkstav g g 2-36 (3). Dersm arbeidsaktiviteten er utført sm ledd i virksmhet gjelder sktl. 2-3 (1) bkstav b. En persn sm ikke anses skattemessig bsatt i Nrge, men har arbeid mbrd på nrskregistrert skip, er begrenset skattepliktig til Nrge etter sktl. 2-3 (1) bkstav h. En persn sm ikke anses skattemessig bsatt i Nrge, men har arbeid på nrsk kntinentalskkel, er skattepliktig til Nrge fr all arbeidsinntekt g inntekt sm selvstendig næringsdrivende etter petrleumsskattelven 2, jf. 1. 10.2 Skatteavtale, skattemessig bsted Dersm en persn bsatt i Nrge etter nrsk intern rett gså anses bsatt i en annen stat etter vedkmmende stats interne rett, vil det freligge dbbelt bsted. Skatteavtalene innehlder regler m hvr en persn skal anses bsatt i slike tilfeller i henhld til skatteavtalen. Hvedregelen i den nrdiske skatteavtalen (NSA) er at en persn er bsatt i en stat hvis han i henhld til lvgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av bsted, jf. art. 4 nr. 1. Når den situasjnen ppstår at en fysisk persn blir ansett fr bsatt i flere stater etter interne regler i disse statene, bestemmer avtalen art. 4 nr. 2 at: Persnen skal anses fr bsatt i den staten hvr vedkmmende dispnerer fast blig. Har persnen fast blig i flere stater, er det avgjørende etter skatteavtalen, til hvilken av statene vedkmmende har de «sterkeste persnlige g øknmiske frbindelser (sentrum fr livsinteressene)». 47

Skatteplikt til Nrge Kan det ikke bringes på det rene i hvilken stat dette er, eller dispnerer persnen ikke fast blig i nen av statene, anses persnen fr å være bsatt i den av statene hvr persnen har vanlig pphld. Først dersm spørsmålet ikke er avgjrt etter dette, vil persnen bli ansett fr bsatt i den stat hvr vedkmmende er statsbrger. Løser heller ikke dette prblemet, skal spørsmålet avgjøres ved avtale mellm landene. Sm følge av reglene m skattemessig bsted ved inn- g utflytting vil det ikke være uvanlig at en persn anses bsatt i Nrge etter intern rett g i en annen stat etter skatteavtalen. 10.3 Systematikken i vurdering av nrsk beskatningsrett Arbeidsmetdikk fr vurdering av m det freligger nrsk beskatningsrett til aktuell inntekt/frmue: Er det hjemmel fr skattlegging i Nrge etter nrsk intern rett? Hvis ja; Er det inngått skatteavtale med den andre staten, g i så fall m denne begrenser retten til skattlegging av den frmuen eller inntekten saken gjelder g i tilfelle hvilken metde sm skal anvendes fr å unngå dbbeltbeskatning. Skatteavtalen gir ikke hjemmel fr skattlegging. Den kan bare innskrenke skatteplikten etter nrsk intern rett. Dersm det ikke er inngått skatteavtale med vedkmmende stat, eller hvis et knkret frhld faller utenfr skatteavtalens virkemråde, skal beskatningen gjennmføres etter intern rett. 10.4 Når freligger dbbeltbeskatning Internasjnal juridisk dbbeltbeskatning freligger når en persn ilegges sammenlignbare skatter på samme inntekt eller samme frmue i t (eller flere) stater fr samme inntektsperide. 10.4.1 Generelt m frebyggelse av dbbeltbeskatning Persner sm er skattepliktig sm bsatt g selskaper eller andre innretninger sm er hjemmehørende i Nrge, er skattepliktige hit fr hele sin frmue g inntekt etter nrsk intern rett (glbalskatteplikt). Dette følger av sktl. 2-1 (1), (7) g (9) g 2-2 (1) g (6). Dette gjelder sm hvedregel uansett m frmuen/inntekten befinner seg/erverves innenlands eller utenlands. Frmuen g inntekten i utlandet kan gså være skattepliktig dit. Eventuell dbbeltbeskatning frebygges sm hvedregel i den staten hvr persnen er bsatt eller selskapet mv. er hjemmehørende. Dbbeltbeskatningen frebygges i Nrge både gjennm regler i skattelven g i skatteavtalene. Fr å gjøre fremstillingen enklest mulig brukes den nrdiske skatteavtalen (NSA) sm eksempel. Denne er i det alt vesentligste bygget på OECDs mønsteravtale g fremstår innhldsmessig representativ fr de fleste av de avtalene Nrge har inngått med industristater. Skatteavtalene skal hindre internasjnal juridisk dbbeltbeskatning. Skatteavtalene regulerer beskatningsretten mellm bstedsstat g kildestat. Internasjnal dbbeltbeskatning kan frebygges gjennm anvendelse av ulike metder i skatteavtaler. De aktuelle metdene sm anvendes fr å unngå dbbeltbeskatning er frdelingsmetden, den alternative frdelingsmetden g kreditmetden. 48 Frdelingsmetden (unntaksmetden) innebærer at inntekten eller frmuespsten bare skal beskattes i en av statene. Denne metden innebærer at bstedsstaten unnlater å ta med i sitt beregningsgrunnlag den inntekt sm etter skatteavtalen kan beskattes i den annen stat. I

skatteavtaler sm anvender frdelingsmetden sm hvedmetde fr å unngå dbbeltbeskatning, skal prgresjnsfrbehldet anvendes på lønnsinntekt. Systemteknisk gjennmføres dette ved den alternative frdelingsmetden. Av de skatteavtaler sm anvender frdelingsmetden på lønnsinntekt i privat tjeneste, er det bare avtalen med Malaysia sm ikke innehlder ne prgresjnsfrbehld. (Frdelingsmetden gjelder bare lønnsinntekt sm er beskattet i Malaysia.) I nen avtaler sm bygger på kreditmetden, gjelder prgresjnsfrbehldet lønn i ffentlig tjeneste, se bl.a. skatteavtalene med Spania art. 24 b), Strbritannia art. 25 nr. 1 b) g Tyskland art. 23 nr. 1 b). Den alternative frdelingsmetden innebærer at den utenlandske inntekten medregnes i beskatningsgrunnlaget, men at den beregnede skatten skal settes ned med et beløp sm tilsvarer den frhldsmessige del av den nrske skatten sm faller på utenlandsinntekten. Etter NSA mfattes lønnsinntekt sm er skattepliktig i en annen nrdisk stat av den alternative frdelingsmetden, jf. NSA art. 15 nr. 1, art. 21 nr. 7 a) g art. 19 nr. 1. Kreditmetden innebærer at begge stater kan beskatte inntekten eller frmuen, g at persnen kan kreve at skatt sm er betalt i utlandet kmmer til fradrag i skatt (kreditfradrag) i den staten persnen er skattemessig bsatt eller hjemmehørende. Fradraget i skatt i det enkelte inntektsår kan ikke verstige den del av nrsk skatt sm faller på den inntekten/frmuen sm er beskattet i utlandet. Hvis den stat sm etter avtalen er tillagt beskatningsretten på et mråde ikke benytter seg av denne retten, vil den andre staten sm hvedregel ikke ha rett til å beskatte inntekten, selv m internrettslig hjemmel freligger. Imidlertid er det bestemmelser m subsidiær beskatningsrett i enkelte skatteavtaler. 10.4.2 Frebygging av dbbeltbeskatning i nrsk skatterett Nrsk skatterett har følgende regler fr å frebygge dbbeltbeskatning: sktl. 2-1 (10) sktl. 16-20 til 16-29 sktl. 16-30 til 16-33 sktl. 2-37 (4) sktl. 2-35 sktl. 6-15 1-årsregelen fr lønnsinntekt Fradrag i nrsk skatt fr skatt betalt til fremmed stat (kreditmetden) Fradrag i nrsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap FIN kan samtykke i at persn sm er skattepliktig sm bsatt/selskap hjemmehørende i Nrge med minst 95 % eierandel i utenlandsk aksjeselskap anses sm direkte eier av tilsvarende andel av selskapets eiendmmer g anlegg i utlandet Om frmue g inntekt sm skattlegges på Svalbard Fradrag i inntekt fr utenlandsk skatt. I visse tilfeller kan det gis fradrag i nrsk inntekt fr den utenlandske skatten. Dersm inntekt ppebåret i utlandet skattlegges både i utlandet g i Nrge, har skattyteren ved den nrske ligningen rett til fradrag fr den utenlandske skatten i inntekten, jf. sktl. 6-15. Dette gjelder ikke hvis skattyteren gis kreditfradrag i nrsk skatt fr samme skattebeløp etter regelen i sktl. 16-20 til 16-28 eller 16-30 flg. Dersm inntekt ppebåret i utlandet ikke skattlegges i Nrge enten etter intern rett eller skatteavtale, kan det ikke kreves fradrag etter sktl. 6-15 fr skatt betalt i utlandet på denne inntekten. Det er en betingelse fr fradrag at det gjelder endelig fastsatt utenlandsk skatt sm gdtgjøres å være betalt g at den utenlandske skatten ligger innenfr eventuell begrensning i skatteavtale. 49

Skatteplikt til Nrge 10.5 Skatteplikt g frebygging av dbbeltbeskatning ut fra inntektskilde 10.5.1 Særlig m lønnsinntekt pptjent i utlandet Intern rett Hvedregel Etter nrsk intern rett, vil persner sm er bsatt i Nrge sm hvedregel være skattepliktige til Nrge fr inntekt av lønnsarbeid utført i utlandet. 1-årsregelen, generelt 1-årsregelen i sktl. 2-1 (10) g FSFIN 2-1 er en regel m nedsettelse av skatt g ikke en regel m pphør av alminnelig skatteplikt. Det gis bare nedsettelse av skatt på lønnsinntekt sm er ervervet under utenlandspphldet. Skattenedsettelsen beregnes etter de samme prinsipper sm ved anvendelsen av den alternative frdelingsmetden. Regelen gjelder ikke trygdeavgift. Skatt på frmue g annen inntekt kan ikke settes ned etter 1-årsregelen. Persnenen kan velge m han vil påberpe seg 1-årsregelen eller reglene i skatteavtale m unngåelse av dbbeltbeskatning. Fr at en persn skal få skattenedsettelse på lønnsinntekt pptjent i utlandet må følgende vilkår være ppfylt: utenlandspphldet må være et arbeidspphld utenlandspphldet må være av minst 12 måneders sammenhengende varighet persnens pphld i Nrge må ikke verstige seks dager i gjennmsnitt hver hele måned Nrge må ikke, i skatteavtale eller annen flkerettslig verenskmst, ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Det stilles ikke krav m at pphldslandet faktisk skattlegger lønnen arbeidet må ikke hvedsakelig finne sted utenfr andre staters territrium g kntinentalskler. Dette innebærer blant annet at 1-årsregelen nrmalt ikke gjelder fr nrske sjøflk i internasjnal fart. Begrenset skatteplikt En persn sm mttar lønn g annen tjenestegdtgjørelse fra den nrske stat fr arbeid utført i utlandet er skattepliktige etter sktl. 2-3 (1) bkstav g. Etter sktl. 2-36 (3) fritas persnen fr skatt til kmmunen g fylkeskmmunen. Persnen svarer fellesskatt til staten, samt tppskatt. Skatteavtale Lønnsinntekter i privat tjeneste, hvedregel Hvedregelen i skatteavtalene er at lønnsinntekt g annen lignende gdtgjørelse i privat tjeneste kan skattlegges i arbeidsstaten, jf. f.eks. art. 15 nr. 1 i NSA. Lønnsinntekter i privat tjeneste, «183 -dagers regelen» En viktig unntaksbestemmelse til denne hvedregel er den såkalte 183-dagers regelen, jf. f.eks. NSA art. 15 nr. 2. Ifølge denne unntaksbestemmelsen skal lønnsinntekt i privat tjeneste bare beskattes i arbeidstakerens bstedsland når alle vilkårene nedenfr er ppfylt: arbeidstakerens pphld i arbeidsstaten, hvr han arbeider i et eller flere tidsrm, må til sammen ikke verstige 183 dager i løpet av en peride på 12 måneder sm begynner eller slutter i angjeldende skatteår. (I andre avtaler kan periden være knyttet til kalenderår, inntektsår eller skatteår), g gdtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver sm ikke er bsatt/hjemmehørende i arbeidsstaten, g 50

gdtgjørelsen må ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted sm arbeidsgiveren har i arbeidsstaten g det må heller ikke være snakk m utleie av arbeidskraft Dersm Nrge er bstedsland g alle vilkårene venfr er ppfylt, skal lønnsinntekten bare beskattes i Nrge. Nrge har eksklusiv beskatningsrett. Lønnsinntekt i ffentlig tjeneste Hvedregelen i skatteavtalene er at lønn fra ffentlige kilder kan beskattes i den stat sm utbetalingen skriver seg fra, se f.eks. NSA art. 19 nr. 1. Dette gjelder gså utbetaling av lønn fra reginale g kmmunale myndigheter. Også lønn fra mer frittstående statsinstitusjner mfattes av bestemmelsen, sm f.eks. universiteter eller andre utdannings- eller frskningsinstitusjner. Unntak fra denne hvedregelen er regulert i mange skatteavtaler, se f.eks. NSA art. 19 nr. 2. Dette kan f.eks. være aktuelt dersm den ansatte ikke bsatte seg i arbeidslandet fr å jbbe fr den nrske stat eller er statsbrger av den staten der persnen br g jbber. Slike frhld må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke nen betingelse fr artikkelens anvendelse at det gjelder lønn under «utøvelse av ffentlige funksjner». Dette vil imidlertid kunne være et vilkår i andre avtaler. I de fleste skatteavtaler mfatter ikke bestemmelsen m ffentlig tjeneste lønnsarbeid knyttet til det ffentliges frretningsvirksmhet, se f.eks. NSA art. 19 nr. 3. Et eksempel på slik ffentlig frretningsvirksmhet er Arcus AS. Utbetales gdtgjørelsen fra en annen stat mv. skal inntekten sm hvedregel unntas fra beskatning i Nrge. Skatteavtalene har frskjellige regler fr hvrdan inntekten skal behandles ved ligningen i Nrge. Etter NSA kmmer den alternative frdelingsmetden direkte til anvendelse. Lønnsinntekt fra arbeid sm frsker/freleser/prfessr/lærer Enkelte skatteavtaler har egne bestemmelser sm regulerer beskatningsrett g gir skatteprivilegier fr frsker/freleser/prfessr/lærer. Dette er særbestemmelser sm går fran skatteavtalens bestemmelse m lønn i ffentlig eller privat tjeneste, g er aktuelle når en frsker/prfessr mttar ytelser fra sin arbeidsgiver eller andre fr å gjennmføre et frskningsarbeid utenfr sitt hjemland fr en avgrenset peride. I praksis ser vi dette ftest sm krav fra frskere mv. m skattefritak etter skatteavtalen mellm Nrge g USA ved frskningspphld i den andre staten. Denne skatteavtalen gir i art. 15 skattefritak fr inntekt av undervisnings- g frskningsarbeid dersm gitte vilkår er ppfylt. Er disse vilkårene ppfylt, vil frskeren/prfessren ppnå skattefrihet i arbeidsstaten g skatteprivilegier i bstedsstaten. Bsted i Nrge Når Nrge er bstedsstat etter skatteavtalen, betyr det at lønnen behandles etter den alternative frdelingsmetde. Skattekntret gir da nedsettelse av nrsk skatt på lønnen sm er mfattet av art. 15 i skatteavtalen med USA selv m den ikke er beskattet i USA g uavhengig av m vilkårene i 1- årsregelen er ppfylt. Er vilkårene etter art. 15 ikke ppfylt, skal lønn pptjent i USA behandles etter art. 17 dersm det er en nrsk statsbrger sm mttar lønn fra ffentlig utbetaler i Nrge (eksklusiv nrsk beskatning). Dersm lønnen er utbetalt fra privat arbeidsgiver/ institusjn, er det art. 14 (lønnsartikkelen) sm regulerer nrsk beskatning. Unngåelse av dbbeltbeskatning av lønn vurderes sm ved rdinær lønn fra privat arbeidsgiver. Bsted i utlandet Fr en prfessr/frsker fra utlandet sm kmmer til Nrge fr å frske/frelese på nrsk institusjn, må skatteplikten til Nrge avklares både etter nrske skatteregler g etter skatteavtalen Nrge har med persnens bstedsstat. Etter skattelven vil en persn sm ikke har skatteplikt sm bsatt, bli skattepliktig til Nrge fr lønn pptjent i tjeneste her i landet, jf. sktl. 2-3 (1) bkstav d. 51

Skatteplikt til Nrge Det er en frutsetning fr skatteplikt at arbeidet utføres "i tjeneste". I enkelte tilfeller vil engasjementet kunne være av så selvstendig karakter i frhld til den nrske arbeidsgiver, g av så krt varighet at det vanskelig kan sies å være utført "i tjeneste". Dersm skatteavtalen med bstedsstaten til prfessren/frskeren ikke har særbestemmelse m skattefritak i Nrge, vil skatteavtalens rdinære bestemmelser gjelde (enten lønn fra privat arbeidsgiver eller lønn fra ffentlig arbeidsgiver). Åpner derimt den aktuelle skatteavtalen fr skattefritak i Nrge, må skattekntret avklare m vilkårene fr dette har vært ppfylt fr hvert aktuelt inntektsår. I tillegg til skatteavtalen med USA, er slike avklaringer aktuelle etter andre skatteavtaler; spesielt avtalene mellm Nrge g Frankrike g mellm Nrge g Italia. Erfaringsmessig er de største utfrdringene når den utenlandske frskeren kmmer fra en stat der skatteavtalen ikke har særbestemmelser sm gir skattefritak i Nrge. I slike saker må det derfr alltid vurderes m ytelsen frskeren mttar skal behandles sm lønnsinntekt eller sm helt eller delvis skattefritt stipend. Dette avhenger av de faktiske frhldene i den enkelte sak; herunder hvem sm utbetaler ytelsen, m dette er i eller utenfr arbeidsfrhld, hvilke utgifter gdtgjørelsen er ment å dekke g størrelsen på samlet ytelse. I utgangspunktet er det avgjørende m frskeren har etablert skatteplikt sm bsatt i Nrge etter nrske skatteregler, eller m persnen skal vurderes ut fra reglene sm begrenset skattepliktig etter sktl. 2-3 (1) bkstav d. Et av frhldene sm gså påvirker den skattemessige behandlingen, er m frskeren kan anses sm pendler til hjemlandet (g dermed kan kreve beskatning etter "nettmetden"). Lønnsinntekt fr å studere/jbbe sm lærling i utlandet Nen skatteavtaler har gså egne bestemmelser m skatteprivilegier sm student/lærling i utlandet. Dette er særbestemmelse sm går fran skatteavtalens bestemmelse m lønn i ffentlig eller privat tjeneste, g er aktuell når en persn mttar ytelser fra sin arbeidsgiver eller andre fr å gjennmføre et studiepphld eller ha læringsperide utenfr sin bstedsstat fr en avgrenset peride. I praksis ser vi dette ftest sm krav m skattefritak etter skatteavtalen mellm Nrge g USA eller etter skatteavtalen Nrge g Frankrike. Skatteavtalen med USA gir i art. 16 skattefritak/skatteprivilegier i begge stater fr ytelser persnen mttar i tilknytning til slike studier dersm gitte vilkår er ppfylt. Skatteavtalen med Frankrike gir skattefritak i studiestaten når et av vilkårene i art. 20 er ppfylt, men gir ingen skatteprivilegier i bstedsstaten. Bsted i Nrge Ytelser en nrsk student i USA mttar i tilknytning til sine studier der, vil helt eller delvis kunne være skattefri i begge stater. Er vilkårene fr skattefritak etter denne skatteavtalen ikke ppfylt, skal lønn pptjent i USA behandles etter art. 17 dersm dette er en nrsk statsbrger sm mttar lønn fra ffentlig utbetaler i Nrge (dvs. eksklusiv nrsk beskatning). Dersm lønnen er utbetalt fra privat arbeidsgiver/institusjn, er det art. 14 (lønnsartikkelen) sm regulerer nrsk beskatning. Unngåelse av dbbeltbeskatning av lønn vurderes sm ved rdinær lønn fra privat arbeidsgiver. Skatteavtalen med Frankrike vil derimt ikke begrense nrsk beskatningsrett til ytelser en nrsk student i Frankrike mttar under sitt studiepphld der. Bsted i utlandet Fr en persn fra utlandet sm kmmer til Nrge fr å studere, må skatteplikten til Nrge avklares både etter nrske skatteregler g etter skatteavtalen Nrge har med den aktuelle bstedsstaten. Etter skattelven vil en persn sm ikke har skatteplikt sm bsatt, bli skattepliktig til Nrge fr lønn pptjent i tjeneste her i landet, jf. sktl. 2-3 (1) bkstav d. I slike tilfeller vil arbeid fr nrsk arbeidsgiver i mer enn nen få dager anses sm "i tjeneste" g utløse skatteplikt. Uavhengig av antall arbeidsdager i Nrge, vil skatteplikt sm bsatt bli etablert gså fr en student fra utlandet ved fysisk pphld her i landet etter reglene i sktl. 2-1. 52

Dersm skatteavtalen med bstedsstaten til studenten ikke har særbestemmelse m skattefritak i studiestaten (Nrge), vil skatteavtalens rdinære bestemmelser gjelde (enten lønn fra privat arbeidsgiver eller lønn fra ffentlig arbeidsgiver). Åpner derimt den aktuelle skatteavtalen fr skattefritak i Nrge, må skattekntret avklare m vilkårene fr dette har vært ppfylt fr hvert aktuelt inntektsår. 10.5.2 Særlig m pensjn g uføreytelse Intern rett Etter nrsk skatterett vil en persn sm er bsatt i Nrge sm hvedregel gså være skattepliktig til Nrge fr pensjn g uføreytelse mttatt fra utlandet. Pensjn, uføreytelse, livrente mv. utbetalt fra utenlandsk privat firma eller ffentlig myndighet til persner skattemessig bsatt i Nrge, er i utgangspunktet skattepliktig til Nrge. Dette gjelder gså pensjner utbetalt fra internasjnale rganisasjner g institusjner, herunder FN g NATO, selv m lønnsinntekt ville vært skattefri. Fr pensjnsutbetaling g uføreytelse fra Nrge til persn skattemessig bsatt i utlandet (skattemessig emigrert eller aldri vært skattemessig bsatt i Nrge) vil skatteplikten følge av sktl. 2-3 (4). Nrsk beskatningsrett kan være begrenset gjennm ulike skatteavtaler Nrge har inngått med andre stater. Skatteavtale Skatteavtalene har frskjellige regler m i hvilken stat pensjn g uføreytelser skal beskattes. Etter nen skatteavtaler kan pensjnen/uføreytelsen beskattes både i utbetalingsstaten g i bstedsstaten. Er pensjnen/uføreytelsen skattepliktig både i bstedsstaten g i utbetalingsstaten, er det bstedsstaten sm skal sørge fr at persnen ikke blir dbbeltbeskattet. Etter andre skatteavtaler kan pensjnen/uføreytelsen være skattepliktig helt eller delvis kun til enten bstedsstaten eller utbetalingsstaten. Tilsvarende vil da pensjnen/uføreytelsen helt eller delvis være unntatt fra beskatning i den andre staten. Fr å kunne vurdere nrsk beskatningsrett ved slike frhld ver landegrenser, er det avgjørende at det er avklart hvr pensjnisten/den uføretrygdede skal anses bsatt etter skatteavtale. Skatteavtaler inndeling av pensjner Ssiale trygdeytelser (OECD art. 21) grunnpensjn, særtillegg, barnetillegg mv. Tilleggspensjn ffentlig tjeneste (OECD art. 19.2) Statens Pensjnskasse mv. Offentlig næringsvirksmhet kan være unntatt Enkelte stiftelser kan være unntatt, selv m ansatte er i SPK Offentlig pensjn kan utbetales fra private selskaper Tilleggspensjn fra NAV 53

Skatteplikt til Nrge Tilleggspensjn privat tjeneste (OECD art. 18) Tilleggspensjn fra NAV Obligatrisk tjenestepensjn Kllektive livrenter i arbeidspphld (før 1. januar 2007) Tilleggspensjn næringsvirksmhet (OECD art. 21) Andre private pensjner (g livrenter) (OECD art. 21) IPA, IPS, pensjn fra næringsvirksmhet, salg av fast eiendm Krigspensjn, Pensjnstrygden fr sjøflk Skatteavtaler inndeling av uføretrygd fra NAV g uføreytelser fra andre rdninger Den nye uføretrygden fra NAV g uføreytelser fra andre rdninger mfattes ikke av begrepet "pensjn" i skatteavtalene. Uføretrygd fra NAV mfattes av bestemmelser m "ssiale trygdeytelser". Uføretrygd fra NAV g uføreytelser fra andre rdninger mfattes av begrepet "andre lignende ytelser/gdtgjørelser" i bestemmelsene m pensjn (OECD art. 18). Uføreytelser fra livrentefrsikringer sm IPS/IPA mfattes av begrepet "livrenter" i bestemmelsen m pensjn. Kan ikke uføretrygden/uføreytelsen plasseres inn i en av de fregående bestemmelsene, mfattes ytelsene av bestemmelsen m "annen inntekt" (OECD art. 21). OECD Mønsteravtale Article 18 Pensins Subject t the prvisins f paragraph 2 f Article 19, pensins and ther similar remuneratin paid t a resident f a Cntracting State in cnsideratin f past emplyment shall be taxable nly in that State. Dette innebærer at bare bstedslandet har beskatningsrett til pensjn knyttet til privat tjeneste Article 19.2 - Gvernment service f) Ntwithstanding the prvisins f paragraph 1, pensins and ther remuneratins paid by, r ut f funds created by, a Cntracting State r a plitical subdivisin r a lcal authrity theref t an individual in respect f services rendered t that State r subdivisin r authrity shall be taxable nly in that State. g) Hwever, such pensins and ther similar remuneratin shall be taxable nly in the ther Cntracting State if the individual is a resident f, and a natinal f, that State. Dette innebærer at kildestaten har beskatningsrett til pensjn knyttet til ffentlig tjeneste, unntatt når persnen er statsbrger av bstedslandet. 54

Article 21 Other incme Items f incme f a Cntracting State, wherever arising, nt dealt with in the freging Articles f this Cnventin shall be taxable nly in that State. Dette innebærer at bare bstedslandet har beskatningsrett til ssiale trygdeytelser, livrenter g pensjn knyttet til tidligere næringsvirksmhet. Den nrdiske skatteavtalen Etter NSA art. 18 nr. 1 kan ffentlig g privat pensjn, livrente g utbetaling i henhld til ssiallvgivningen (tilsvarende nrsk flketrygdlv mv.) skattlegges både i den stat der utbetalingen finner sted g i bstedsstaten. Dbbeltbeskatning skal frebygges av bstedsstaten. Kan ytelsen ikke plasseres i art. 18 nr. 1, vil bestemmelsen i art. 22 nr. 1 m "Annen inntekt" få anvendelse. Her er beskatningsretten kun lagt til bstedsstaten g det skal således ikke frekmme en dbbelbeskatning av inntekten. Når Nrge er bstedsstat: Dersm Nrge er bstedsstat, følger det av NSA art.18, jf. art. 25 nr. 5 bkstav a, at kreditmetden kmmer til anvendelse. Når Nrge er utbetalingsstat gjelder følgende fr uføretrygd fra flketrygden g uføreytelser fra andre rdninger: Uføretrygd fra Flketrygden Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr. 1. Uføreytelser fra andre ffentlige rdninger Kun bstedsstaten sm har beskatningsretten til inntekten, jf. NSA art. 22 nr. 1. Uføreytelser fra private tjenestepensjnsrdninger - Kun bstedsstaten sm har beskatningsretten til inntekten, jf. NSA art. 22 nr. 1. Uføreytelser fra andre private rdninger - Kun bstedsstaten sm har beskatningsretten til inntekten, jf. NSA art. 22 nr. 1. Uføreytelser fra livrentefrsikringer sm IPS/IPA - Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr.1. Når Nrge er utbetalingsstat gjelder følgende fr pensjner fra flketrygden NAV g andre rdninger: Grunnpensjn fra Flketrygden - Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr. 1. Tilleggspensjn privat tjeneste - Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr. 1. Tilleggspensjn næringsvirksmhet - Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr. 1. Annen privat pensjn/livrenter - Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr. 1. Tilleggspensjn ffentlig tjeneste - Nrge er kildestat g kan skattlegge inntekten, jf. NSA art. 18 nr. 1. 55

Skatteplikt til Nrge 10.5.3 Særlig m beskatningsrett fr næringsinntekter Intern rett Etter nrsk intern rett, vil selskap sm er hjemmehørende i Nrge sm hvedregel være skattepliktig til Nrge fr inntekt av virksmhet pptjent i utlandet. Skatteavtale Etter skatteavtalene er hvedregelen at bstedsstaten/den stat selskapet er hjemmehørende, har beskatningsretten til inntekt av virksmhet, jf. f.eks. NSA: når det gjelder virksmhet (frretningsvirksmhet), jf. art. 7 nr. 1, når det gjelder virksmhet drevet gjennm utøvelse av fritt yrke e.l., jf. art. 14 nr. 1. Fast driftssted/fast sted Fr virksmhet, herunder fritt yrke, er regelen at dersm utøvelsen skjer gjennm fast driftssted/fast sted, kan beskatningen skje i den stat der det faste driftssted eller det faste sted befinner seg. Er dbbeltbeskatning frebygget gjennm kreditmetden, skal verskudd ved fast driftssted/fast sted gså beskattes i Nrge. Ellers skal verskuddet unntas fra beskatning i Nrge. Fritt yrke Inntekt av fritt yrke kan etter NSA art. 14 nr. 1 b gså beskattes i den stat hvr virksmheten er utøvet hvis persnen har pphldt seg i arbeidsstaten i mer enn 183 dager i en 12 måneders peride. Dersm Nrge er bstedsstat g dbbeltbeskatning frebygget gjennm kreditmetden, skal verskuddet gså beskattes i Nrge. Ellers skal verskuddet unntas fra beskatning i Nrge. Nærmere m fast driftssted Definisjn «Fast driftssted» er i avtalene definert sm «et fast frretningssted gjennm hvilket et fretagendes virksmhet helt eller delvis blir utøvet», jf. art. 5 nr. 1 i NSA. Skatteavtalens begrep «fast driftssted» er mer mfattende enn grunnlaget fr stedbunden beskatning i sktl. 3-3. Eksempler på fast driftssted Frutsatt at betingelsene i NSA art. 5 nr. 1 er ppfylt, angir NSA art. 5 nr. 2 g 3, en del eksempler på fast driftssted: sted hvr fretak har sin ledelse filial kntr fabrikk verksted bergverk, lje- eller gasskilde, steinbrudd eller annet sted hvr naturfrekmster utvinnes sted fr et bygningsarbeid, anleggs-, installasjns- eller mnteringsprsjekt eller virksmhet sm består av planlegging, vervåking, rådgivning eller annen hjelpende persnalinnsats i frbindelse med slikt prsjekt, hvis varighet verstiger 12 måneder. Eksempler på aktiviteter sm ikke utgjør fast driftssted, se NSA art. 5 nr. 5. 10.6 Opphør av skatteplikt etter skattelven Fr at det skattemessige bsted i Nrge skal pphøre må en persn ha tatt fast pphld i utlandet. Det faktiske pphldet i Nrge må ikke verstige 61 dager per inntektsår i utflyttingsfasen. I tillegg 56

må verken persnen eller vedkmmendes nærstående (ektefelle, samber, barn) eie, leie eller på annen måte dispnerer blig i Nrge i utflyttingsfasen. Reglene m utflytting står i sktl. 2-1 (3). Det kan ikke tas stilling til spørsmål m pphør av skattemessig bsted etter intern rett på frskuddsstadiet året før persnen faktisk ppfyller vilkårene. Det freligger frskjellige regler m tidspunktet fr emigrasjn avhengig av m persnen har vært skattemessig bsatt i Nrge mer eller mindre enn 10 år i Nrge. Fr en persn sm har bdd minst 10 år i Nrge før det inntektsåret vedkmmende tar fast pphld i utlandet, pphører skatteplikten etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsåret persnen tk fast pphld i utlandet. Alle vilkårene må være ppfylt i disse tre årene. Fr en persn sm har bdd mindre enn 10 år i Nrge før det inntektsåret vedkmmende tar fast pphld i utlandet, pphører det skattemessige bsted i Nrge i det inntektsår samtlige av de tre vilkårene er ppfylt. En persn kan ha fritidsblig eller annen fast eiendm i Nrge etter utflyttingen uten at det er til hinder fr at persnens skattemessig bsted i Nrge pphører. Dette gjelder benheter sm ikke regnes sm blig g andre benheter sm er anskaffet minst fem år før det året persnen flyttet til utlandet. 57

11 Medlemskap i flketrygden Reglene m medlemskap i flketrygden finner vi i flketrygdlvens kapittel 2 med tilhørende frskrifter g rundskriv. Medlemskap er inngangsnøkkelen fr rettigheter i flketrygden. En persn kan være pliktig eller frivillig medlem, medlemskapet kan være pphørt eller persnen kan være unntatt fra medlemskap i flketrygden g mfattet av en annen stats trygderdning. Fr å vurdere m en persn er medlem i flketrygden eller ikke, må en kjenne til både intern lvgivning (ftrl. kapittel 2) samt trygdeavtaler g EØS-frrdningen (Rådsfrrdning 883/2004). Det er viktig å være klar ver at trygdeavtaler g EØS-frrdningen kan gi et annet resultat når det gjelder medlemskap eller unntak fra medlemskap enn etter nrsk intern lvgivning. EØS-lvgivningen g trygdeavtaler har lvvalgsregler sm er bestemmende fr hvilken stats lvgivning sm skal gjelde. Dersm lvvalget er etter nrske lvregler, innebærer dette fullt medlemskap i flketrygden, dvs. pliktig medlemskap. Dette kapitlet gir et innblikk i flketrygdlvens regler m medlemskap, m EØS-frrdningen (Rådsfrrdning 883/2004) samt trygdeavtaler. 11.1 Flketrygdlven 2-1 Pliktig medlemskap persner sm er bsatt i Nrge "Persner sm er bsatt i Nrge er pliktige medlemmer i flketrygden. Sm bsatt i Nrge regnes den sm pphlder seg i Nrge, når pphldet er ment å skulle vare eller har vart minst 12 måneder. En persn sm flytter til Nrge, regnes sm bsatt fra innreisedaten. Det er et vilkår fr medlemskap at vedkmmende har lvlig pphld i Nrge. Ved midlertidig fravær fra Nrge sm ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes vedkmmende sm frtsatt bsatt her. Dette gjelder likevel ikke dersm vedkmmende skal pphlde seg eller har pphldt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i t eller flere påfølgende år." Det har ikke avgjørende betydning m persnen er registrert i flkeregisteret g/eller m persnen betaler skatt til Nrge. 11.2 Flketrygdlven 2-1 g 2-14 Pliktig medlemskap utsendte arbeidstakere inntil 12 måneder Persner sm arbeider midlertidig i utlandet fr arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift i Nrge, er pliktige medlemmer i flketrygden. Midlertidig betyr i denne sammenheng arbeid i utlandet i inntil ett år (ftrl. 2-14 (4) annet punktum). Dersm pphldet blir frlenget, pphører det pli29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1. 29. april 2013 med hjemmel i lv 28. februar 1997 nr. 19 m flketrygd 24-1.ktige medlemskapet når det blir klart at pphldet kmmer til å vare mer enn 12 måneder. Dette gjelder gså persner utsendt til Malaysia fra nrsk arbeidsgiver med lønn fra Nrge, fr å arbeide i Malaysia i inntil ett år. Ved pliktig medlemskap under arbeid i Malaysia betales trygdeavgift på 8,2 % ver skatteseddelen. 26 26 Ved frivillig medlemskap i flketrygden under arbeid i Malaysia krever NAV Internasjnalt inn trygdeavgiften, jf. frskrift til ftrl. 24-1 g 23-4. 59

Medlemskap i flketrygden Hvis persnen frtsatt ønsker medlemskap i flketrygden etter at det pliktige medlemskapet er pphørt, må persnen søke m frivillig medlemskap etter ftrl. 2-8. 11.3 Flketrygdlven 2-2 Pliktig medlemskap arbeidstakere i Nrge g på nrsk skkel "En persn sm ikke er medlem i trygden etter 2-1, er likevel pliktig medlem i trygden dersm han eller hun er arbeidstaker i Nrge eller på den nrske delen av kntinentalskkelen i frbindelse med leting etter eller utvinning av lje, gass eller andre naturressurser. Dette gjelder bare dersm ikke ne annet er bestemt i eller i medhld av denne lven. Det er et vilkår at vedkmmende har lvlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Nrge eller på nrsk kntinentalskkel." Dette innebærer at en persn sm arbeider i Nrge er pliktig medlem i flketrygden selv m vedkmmende ikke er bsatt i Nrge etter flketrygdlven. Denne bestemmelsen gjelder uavhengig av statsbrgerskap. Særlige grupper sm arbeider i Nrge Alle EØS-brgere sm arbeider fr Jint Warfare Centre (JWC), Internatinal Organizatin fr Migratin (IOM), lkalt ansatte ved utenlandske ambassader g utenlandske skler i Nrge, er pliktige medlemmer i flketrygden. På grunn begrenset skatteplikt etter bestemmelser i skatteavtaler, er disse gruppene ikke skattepliktige til Nrge. Det er NAV frvaltning sm bekrefter medlemskapet i slike saker, g NAV Internasjnalt sm fastsetter trygdeavgiften. Statsbrgere utenfr EØS-mrådet, er ikke pliktige medlemmer i flketrygden når de arbeider ved, IOM, utenlandske ambassader g utenlandske skler i Nrge. De kan søke m frivillig medlemskap i flketrygden under pphld i Nrge. Se punkt 11.6 m ftrl. 2-7. 11.4 Flketrygdlven 2-5 Pliktig medlemskap ved arbeid i utlandet Nen persner vil ppretthlde sitt pliktige medlemskap i flketrygden selv m de arbeider i utlandet. Pliktig medlemskap etter denne paragrafen gjelder både nrske- g EØS-statsbrgere 27. Dette gjelder: arbeidstaker i den nrske stats tjeneste Det er en frutsetning at persnen i utlandet mttar lønn eller annen gdtgjørelse fra den nrske stat. Hvedregelen er at persnen er undergitt arbeidsgiverens instruksjnsmyndighet. Arbeidstakere i den nrske stats tjeneste mfatter fruten de sm er ansatt i utenrikstjenesten gså persner sm arbeider i den øvrige sentrale statsfrvaltning med direktrater g underliggende reginale g lkale rganer, i frvaltningsbedriftene g til dels i undervisningsinstitusjner, herunder universitetssykehus. Det er et generelt vilkår at arbeidstakeren skal være lønnet i henhld til en "lønnspst" i statsbudsjettet. I de senere årene er nen bedrifter utskilt fra statsfrvaltningen sm egne selskaper. Sm eksempler på slike selskaper nevnes Nrsk Medisinaldept, NRK, Statskg, Pstbanken, Telenr. I slike selskaper er lønnen ikke fastsatt i statsbudsjettet. De ansatte regnes derfr ikke sm arbeidstakere i den nrske stats tjeneste. 27 Dette følger av likebehandlingsprinsippet i Rådsfrrdning 883/04 art. 4. 60

Nen eksempler på arbeidstakere i den nrske stats tjeneste: Arbeidstakere ved Universitetet i Rma, utsendte arbeidstakere fr Innvasjn Nrge, utsendte arbeidstakere til Cern i Sveits g Nrges Banks arbeidstakere i utlandet. (Listen er ikke uttømmende.) arbeidstaker hs en persn sm nevnt i punktet ver, f.eks. praktikant, kkk, hushjelp arbeidstaker på et nrskregistrert skip (NOR eller NIS), med unntak fr cateringansatte på turistskip registrert i NIS Listen er ikke uttømmende. 11.5 Flketrygdlven 2-14 Opphør av pliktig medlemskap Pliktig medlemskap i flketrygden pphører straks persnen kmmer i arbeid i utlandet eller på et skip sm er registrert i utlandet. Fr selvstendig næringsdrivende sm driver sin virksmhet i Nrge, pphører ikke medlemskapet selv m de sm ledd i virksmheten i Nrge utfører ne arbeid i utlandet, f.eks. frretningsreiser g lignende. Har virksmheten i utlandet et selvstendig preg i frhld til virksmheten i Nrge, vil persnen nrmalt regnes fr å ha kmmet i inntektsgivende arbeid i utlandet. 11.6 Flketrygdlven 2-7 Frivillig medlemskap fr persner i Nrge Persner sm pphlder seg i Nrge uten å bli pliktig medlem i flketrygden, kan etter søknad få innvilget et frivillig medlemskap i flketrygden. Når det gjelder arbeidstakere kan dette gjelde persner sm arbeider ved utenlandske ambassader eller fr internasjnale rganisasjner. Når det gjelder arbeidstakere er det i hvedsak persner sm ikke er EØS-brgere sm søker m frivillig medlemskap i flketrygden. EØS-brgere sidestilles med nrske brgere, g blir pliktige medlemmer. Det er NAV Frvaltning sm vurderer medlemskap etter ftrl. 2-7. 11.7 Flketrygdlven 2-7a Frivillig medlemskap fr persner bsatt i Nrge g sm er i arbeid på skip registrert i utlandet Denne bestemmelsen m frivillig medlemskap i flketrygden trådte i kraft 20.08.2013. Bestemmelsen gjelder fr persner sm er bsatt i Nrge g sm er i arbeid på et skip registrert i en stat utenfr EØS-mråde g lønnes fra utlandet. Disse persnene er ikke pliktige medlemmer i flketrygden i arbeidsperidene g kan etter søknad få innvilget et frivillig medlemskap i flketrygden. Medlemskapet kan mfatte hele eller deler av flketrygden. Det er NAV Frvaltning sm vurderer medlemskap etter ftrl. 2-7a. 11.8 Flketrygdlven 2-8 Frivillig medlemskap fr persner utenfr Nrge Persner sm pphlder seg eller arbeider i utlandet g ikke er pliktige medlemmer i flketrygden, kan søke m å bli frivillig medlemmer i flketrygden. Søknaden avgjøres av NAV Internasjnalt. Fr å bli frivillig medlem i flketrygden må persnen fylle visse vilkår. Nen grupper har rett til frivillig medlemskap etter lven, g andre kan få det etter en særlig vurdering. Alle må fylle inngangsvilkåret sm fremkmmer av ftrl. 2-8 (3): "Det er et vilkår fr medlemskap at vedkmmende har vært medlem i flketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, g at han eller hun har nær tilknytning til det nrske samfunnet." Blant søkergruppene fr frivillig medlemskap 61

Medlemskap i flketrygden finner vi arbeidstakere utsendt fra nrske arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende, pensjnister, uføretrygdede, sjøflk, misjnærer g au pairer. Listen er ikke uttømmende. Ved frivillig medlemskap i flketrygden kan persnen velge trygdedekning, det vil si at vedkmmende kan velge å være medlem i helsedelen, pensjnsdelen eller begge deler. Avgiftssatsen avhenger av hvilke eller hvilken del av flketrygden persnen er medlem av. Avgiftssatsene ved frivillig medlemskap i flketrygden fremkmmer av frskrift til ftrl. 23-4: Avgifter fr visse grupper. Frskrift til 23-4 justeres ne fra år til år g ny frskrift fastsettes g fremmes årlig av Arbeids- g ssialdepartementet. 11.9 Flketrygdlven 2-11 Unntak fr ambassadepersnell a. Flketrygdens hvedregel er at en persn sm er bsatt eller arbeidstaker i Nrge, er pliktig medlem i flketrygden ( 2-1 g 2-2). Bestemmelsen i 2-11 er et unntak fra dette prinsippet. Bestemmelsen innebærer at utenlandske tjenestepersner (det vil si ikke EØS-brgere) sm arbeider fr en fremmed stat eller mellmflkelig rganisasjn i Nrge, er unntatt fra pliktig medlemskap. Det er viktig å skille mellm lkalt ansatte ved utenlandske ambassader, siden disse fte er pliktige medlemmer i flketrygden, se punkt 11.3. 11.10 Flketrygdlven 2-13 Unntak fr persner med rettigheter i utenlandske trygderdninger mv. Bestemmelsen i 2-13 er et annet unntak fra hvedregelen m pliktig medlemskap i flketrygden fr persner sm arbeider i Nrge. Etter denne bestemmelsen er arbeidstakere sm skal arbeide i Nrge under tre måneder g ikke er skattepliktige til Nrge etter skattereglene, unntatt fra pliktig medlemskap. I frhld til gjentatte krte arbeidspphld i Nrge, gir bestemmelsen kun unntak når arbeidsperidene til sammen ikke verstiger tre måneder i en 12-månedersperide. Andre arbeidstakere sm skal arbeide i Nrge ver tre måneder g inntil tre år, må søke m unntak fra flketrygden til NAV Internasjnalt. Bestemmelsen gjelder ikke i EØS-tilfeller. Slike tilfeller reguleres av EØS-regelverket (Rådsfrrdning 883/2004). 11.11 Flketrygdlven 2-15 Opphør av frivillig medlemskap Frivillig medlemskap i flketrygden pphører autmatisk i disse tilfellene: når frutsetningene fr det frivillige medlemskapet ikke lenger er ppfylt ved medlemskap under pphld i utlandet, jf. ftrl. 2-8, pphører medlemskapet når persnen flytter tilbake til Nrge fr å bsette seg her ved medlemskap under pphld i Nrge, jf. ftrl. 2-7, pphører medlemskapet når vedkmmende flytter fra Nrge Persnen bør selv melde fra til NAV når vilkårene fr frivillig medlemskap ikke lenger er ppfylt. Dersm medlemskapet ikke pphører autmatisk, pphører det fra den dagen NAV mttar skriftlig melding m at persnen velger å si pp medlemskapet. Frivillig medlemskap pphører gså dersm avgiften ikke blir betalt. 62

11.12 Flketrygdlven 1-3 Avtaler med andre stater m trygd Nrge har trygdeavtaler med en rekke stater. Dersm trygdeavtalene bestemmer ne annet enn flketrygdlven, er det trygdeavtalenes bestemmelser sm gjelder, jfr. ftrl. 1-3. Multilaterale avtaler - avtaler mellm flere stater: Rådsfrrdning 883/2004 Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kratia, Kyprs, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Nrge, Plen, Prtugal, Rmania, Slvakia, Slvenia, Spania, Strbritannia g Nrd-Irland, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn g Østerrike. Rådsfrrdning 1408/1971 gjelder mellm Nrge g Sveits Nrdisk knvensjn m trygd 01.05.2014 trådte en ny knvensjn i kraft. Denne mfatter Nrge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland, Færøyene g Åland. Bilaterale avtaler - avtaler mellm Nrge g én annen stat: Bilaterale avtaler innen EØS-mrådet Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Kratia, Luxemburg, Nederland, Prtugal, Slvenia, Strbritannia g Nrd-Irland, Ungarn g Østerrike Bilaterale avtaler utenfr EØS-mrådet Australia, Bsnia g Hercegvina, Canada, Chile, India, Israel, Mntenegr, Quebec, Serbia, Sveits, Tyrkia g USA 11.13 Rådsfrrdning 883/2004 EØS-avtalen har en egen trygdedel. De fleste bestemmelsene m trygd finnes i Rådsfrrdning 883/2004. Denne frrdningen har regler sm angir hvilken stat trygdelvgivning sm skal gjelde fr statsbrgere av en EØS-stat g sm flytter innenfr EU/EØS mrådet fr å arbeide (lvvalgsregler). Tilsvarende gjelder gså fr flyktninger g statsløse innenfr EØS. Rådsfrrdningene 883/2004 (Grunnfrrdning) g 987/2009 (Gjennmføringsfrrdning) trådte i kraft fr EFTA-landene Nrge, Island g Liechtenstein fra 01.06.2012. Sveits er freløpig ikke mfattet av bestemmelsene i Rådsfrrdning 883/2004 g mellm Nrge g Sveits benyttes derfr frtsatt Rådsfrrdning 1408/1971. Rådsfrrdningen 883/2004 ble endret 02.02.2013. Disse endringene mfatter blant annet nye regler fr å vurdere hvilken stats trygderdning kabinansatte g pilter skal være mfattet av, jf. punkt 11.13.3. 11.13.1 Hvedregler Hvedprinsipper i Rådsfrrdningen: Artikkel 11 nr. 1: Persner sm er mfattet av frrdningen, skal bare mfattes av én medlemsstats lvgivning. Artikkel 11 nr. 3 a): Arbeidstakere skal sm hvedregel være mfattet av trygderdningene i arbeidsstaten, det vil si der hvr arbeidet utføres. Dette gjelder selv m arbeidsgiver er registrert i en annen stat, g/eller arbeidstakeren er bsatt i en annen stat. Artikkel 11 nr. 3 a): Næringsdrivende skal sm hvedregel være mfattet av trygderdningene i den staten næringen utføres. Dette gjelder selv m næringsvirksmheten er registrert i en annen stat, g/eller den næringsdrivende er bsatt i en annen stat. 63

Medlemskap i flketrygden Artikkel 11 nr. 3 b): Statstjenestepersner skal være mfattet av trygderdningene i den staten hvr persnen er ansatt. Dette gjelder gså dersm persnen i tillegg arbeider fr en annen arbeidsgiver i en annen stat. Artikkel 11 nr. 4: Arbeidstakere/næringsdrivende på skip, skal sm hvedregel være mfattet av trygdereglene i flaggstaten. Det å være mfattet av en medlemsstats lvgivning, medfører ikke alltid medlemskap i statens trygderdning. Mange stater har bestemmelser sm gjør at enkelte grupper f.eks. arbeidstakere på skip, faller utenfr bestemmelsene m medlemskap. Disse har fte private frsikringer sm ikke er mfattet av EØS-reglene. Dersm en persn er mfattet av nrsk lvgivning, innebærer det pliktig medlemskap. 11.13.2 Unntak fra hvedreglene Rådsfrrdningen har lvvalgsbestemmelser sm tar sikte på å unngå hyppig skifte av medlemsstat g bestemmelser sm skal frhindre dbbelt medlemskap i t eller flere stater. De viktigste unntaksbestemmelsene er: Artikkel 12 nr. 1: Persner sm er utsendt av sin arbeidsgiver fr å arbeide i en annen stat i inntil 24 måneder skal ppretthlde medlemskapet i utsenderstaten. Artikkel 12 nr. 2: Det samme gjelder fr utsendte næringsdrivende. Artikkel 13 nr. 1 g 2: Persner sm er arbeidstakere eller utøver næring i mer enn en stat, skal være mfattet av lvgivningen i bstedsstaten 28. Det er et krav at en vesentlig del (minimum 25 %) av arbeidet/næringsvirksmheten skal utføres i bstedsstaten fr at medlemskapet i bstedsstaten skal ppretthldes. Artikkel 16: Statene kan gså inngå særskilte avtaler m unntak fra hvedreglene. De fleste avtalene gjelder utsendte arbeidstakere sm sendes ut fr en peride ver 24 måneder, men under fem år. Artikkel 11 nr. 4, andre setning: Persner sm arbeider på et annet EØS-flagget skip, skal være mfattet av lvgivningen i bstedsstaten dersm de avlønnes fra en arbeidsgiver i bstedsstaten. Artikkel 16: Det er inngått egne unntaksavtaler sm gjelder plske, latviske g rumenske arbeidstakere ansatt på nrske skip registrert i NIS. Disse persnene skal være mfattet av lvgivningen i bstedsstaten, g er således unntatt fra medlemskap i flketrygden. Det er gså egne unntaksavtaler mellm Nrge g Færøyene sm gjelder færøyske fiskere, arbeidstakere på seismikk g supplyskip g fr håndverkere sm utfører arbeid i Nrge. 11.13.3 Nytt m kabinansatte g pilter fra 02.02.2013 Rådsfrrdning 883/2004 ble endret ved inkrprasjn av frrdning 465/2012 den 02.02.2013. Endringen gjelder lvvalg fr kabinansatte g pilter sm er ansatt etter 02.02.2013. De skal være mfattet av trygdesystemet i det landet de har sin hjemmebase, det vil si hvr de starter g avslutter arbeidsperidene sine. Fr persner sm er ansatt før 02.02.2013 gjelder de generelle reglene m arbeid i t eller flere stater gså fr flyvende persnell. Dette innebærer at en del persner sm tilhører kabinbesetningen på et fly blir medlemmer i det landet der selskapet har sitt frretningskntr, mens en del blir medlemmer i bsettingslandet. Et eksempel: Pilt bsatt i Sverige g ansatt i SAS Nrge fra 01.02.2012 med base i København. Pilten ppretthlder sitt medlemskap i flketrygden g trygdeavgift skal betales til skattekntret. Persnen kan imidlertid be trygdemyndighetene i bstedslandet m ny vurdering av 28 Etter ny Frrdning gjelder det samme ved arbeid i en EØS-stat g arbeid på en EØS-stats skkel. 64

trygdetilhørigheten dersm persnen heller ønsker at reglene fra 02.02.2013 skal gjelde (det vil si mfattet i landet persnen har sin hjemmebase). 11.13.4 Viktige endringer fra Rådsfrrdning 1408/1971 Rådsfrrdning 883/2004 er gjeldende fra 01.06.2012, g erstattet Rådsfrrdning 1408/1971. Enkelte lvvalgsregler er endret i frhld til Rådsfrrdning 1408/1971. Rådsfrrdning 1408/1971 hadde lvvalgsbestemmelser m delt trygd fr persner sm er næringsdrivende i en stat g arbeidstaker i en annen stat. I Rådsfrrdning 883/2004 er denne bestemmelsen fjernet. Rådsfrrdning 1408/1971 hadde lvvalgsbestemmelser fr persner sm tilhører besetningen på skip eller fly. Denne gruppen var med få unntak mfattet av trygdesystemet i det landet selskapet har sitt frretningskntr. Rådsfrrdning 1408/1971 hadde gså en særregel fr lkalt ansatte ved nrske ambassader sm er nrske statsbrgere. Denne gruppen kunne velge m de ville tilhøre trygdesystemet i Nrge eller i arbeidslandet. I Rådsfrrdning 883/2004 er denne bestemmelsen fjernet. Denne gruppen vurderes nå etter hvedreglene g skal mfattes av trygderdningen i det landet arbeidet utføres. 11.13.5 Overgangsbestemmelser På grunn av endringene i lvvalgsreglene sm nevnt i frrige avsnitt, er det gitt vergangsbestemmelser fr å regulere slike frhld. Dette innebærer at det i enkelte tilfeller vil være lvvalgsreglene i Rådsfrrdning 1408/1971 sm gjelder/bestemmer trygdefrhldet. Overgangsreglene gjelder i inntil 10 år. Frutsetningen fr lvvalget er at den gjeldende situasjn ikke endres. Et eksempel: Nrsk lkalt ansatt ved nrsk ambassade i Paris. Ble ansatt 01.01.2010, g valgte å være medlem i Nrge. Så lenge arbeidsfrhldet ikke endres vesentlig, kan vedkmmende frtsatt være medlem i flketrygden, men maksimalt til 31.05.2022. 11.13.6 Særskilt m uføretrygdede g pensjnister Pensjnister g uføretrygdede bsatt innenfr EØS kan ha rett til helsetjenester uten å være medlemmer. Dette er aktuelt dersm Nrge er ansvarlig trygdemyndighet fr helsetjenester. Denne retten dkumenteres ved blankett E 121 sm utstedes av HELFO. Blanketten brukes ikke innen Nrden g Strbritannia. 11.14 Nrdisk knvensjn m trygd Den 01.05.2014 trådte en ny knvensjn i kraft. Denne knvensjnen utvider EØS-avtalens regler til å mfatte tredjelandsbrgere, det vil si bsatte uavhengig av statsbrgerskap i et av de nrdiske landene. Knvensjnen utvider gså det gegrafiske mrådet fr EØS-avtalens regler til Grønland g Færøyene. Dette betyr at Rådsfrrdning 883/2004 avgjør hvilken stats trygderdning en persn skal være mfattet av. 11.15 Andre trygdeavtaler Nrge har bilaterale trygdeavtaler med stater både innenfr g utenfr EØS-mrådet. Avtalene er svært ulike i ppbygning. De bilaterale avtalene innen EØS-mrådet er alltid utvidende i frhld til Rådsfrrdning 883/2004, g aldri begrensende. Når det gjelder de bilaterale avtaler utenfr EØSmrådet er disse trygdeavtalene utvidende i frhld til flketrygdlvens bestemmelser. Bilaterale avtaler innen EØS-mrådet 65

Medlemskap i flketrygden Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Kratia, Luxemburg, Nederland, Prtugal, Slvenia, Strbritannia g Nrd-Irland, Ungarn g Østerrike Bilaterale avtaler utenfr EØS-mrådet Australia, Bsnia g Hercegvina, Canada, Chile, India, Israel, Mntenegr, Quebec, Serbia, Sveits, Tyrkia g USA 11.15.1 Hvedregler Alle trygdeavtalene har bestemmelser m medlemskap eller lvvalg, det vil si hvilken stats trygderdning en persn skal være mfattet av. Hvedregelen i alle avtalene er at en persn skal være mfattet av trygden i den staten vedkmmende utfører arbeid eller næringsvirksmhet. Dette gjelder uavhengig av m lønnen utbetales fra Nrge eller ikke. I de fleste trygdeavtalene utenfr EØSmrådet er det mulig å være frivillig medlem i flketrygden selv m persnen gså er mfattet av en annen stats trygderdning. 11.15.2 Unntak fra hvedregler I alle trygdeavtaler er det unntaksbestemmelser fr «utsendte arbeidstakere» g enkelte andre grupper. Begrepet «utsendt arbeidstaker» er ikke klart definert, men det gjelder persner sm er sendt av sin arbeidsgiver fr å arbeide i en annen stat fr en begrenset peride. Hvr lenge dette dreier seg m, g hvilke andre vilkår sm stilles, varierer fra avtale til avtale. Dette innebærer at en arbeidstaker sm sendes fra eller til Nrge frtsatt mfattes av utsenderlandets trygderdning. Utsendte arbeidstakere fra Nrge til et avtaleland ppretthlder pliktig medlemskap i hele flketrygden. Persner sm er utsendt fra et avtaleland til Nrge g unntatt fra nrsk trygd, er unntatt fra hele flketrygden g skal ikke betale trygdeavgift til Nrge. Det er egne regler i trygdeavtalene mellm Nrge g Canada g mellm Nrge g USA. 11.15.3 Særskilt m trygdeavtalene mellm Nrge g Canada g Nrge g USA En persn sm er utsendt fra sin nrske arbeidsgiver (med lønn fra Nrge) fr å arbeide midlertidig i USA eller i Canada, er pliktig medlem i flketrygden i inntil fem år. Dersm det er klart at persnen ved utreise skal pphlde seg i USA eller Canada i ver fem år, pphører medlemskapet ved utreise. Persnen kan velge å søke m frivillig medlemskap. En persn sm er utsendt fra USA eller Canada fr å arbeide midlertidig i Nrge inntil fem år, er dersm vilkårene er ppfylt, unntatt fra medlemskap i flketrygdens pensjnsdel. Persnen vil være pliktig medlem i helsedelen, g trygdeavgift skal betales i Nrge (gjennm skattekntret) fr det pliktige medlemskapet i helsedelen. Dette gjelder uavhengig av m lønnen kmmer fra nrsk eller amerikansk/kanadisk arbeidsgiver. 11.16 Fiskere Ltt /hyre En fisker sm er bsatt innen EØS-mrådet eller Sveits, er pliktig medlem i flketrygden når persnen arbeider på en nrskregistrert fiskebåt. Dette gjelder uansett m fiskeren mttar ltt g/eller hyre. Fiskere med ltt sm er bsatt utenfr EØS-mrådet eller Sveits, er ikke pliktige medlemmer i flketrygden. Fiskere med hyre sm er bsatt utenfr EØS, men er EØS-statsbrger, er derimt pliktige medlemmer uansett bsted. 66

12 Kntakt mellm etatene 12.1 E-pst Vi minner m at ekstern e-pst går ver usikre kanaler g kan lett avlyttes. Taushetsbelagt infrmasjn skal derfr ikke sendes ver ekstern e-pst. Dette gjelder spesielt persnsensitiv infrmasjn. E-pst bør derfr kun brukes til ikke-sensitiv infrmasjnsflyt mellm våre etater. Infrmasjnsflyt sm sendes på e-pst, må tydelig markeres slik at det raskt kmmer til riktig mttaker. Ved e-pst til Skatteetaten er det viktig at man i linjen emne skriver inn "utland" g persnens fødselsdat (f.eks. 180155), men ikke fullt fødselsnummer. Dette gjør at e-psten vil bli videresendt internt i etaten direkte til riktig gruppe. Henvendelsen vil da bli registrert på riktig persn g eventuelt fulgt pp g besvart av relevant utlandsgruppe. Henvendelser sm av sikkerhetsmessige eller praktiske hensyn ikke kan sendes per e-pst, sendes per pst. 12.2 Telefnhenvendelser Av gjensidig respekt fr våre hektiske hverdager, bør bruk av telefn mellm våre etater begrenses til spesielle tilfeller sm må/bør tas pp direkte. I slike saker kan følgende telefnnumre benyttes: Kntakttelefn fra NAV til Skatteetaten hele landet: tlf. 800 80 000. Kntakttelefn fra Skatteetaten til NAV: NAV Internasjnalt kundesenter: tlf. 21 07 37 00 12.3 Oversikt ver kntaktpunkter Skatteetaten Bsatt i Regin Adresse e-pst Finnmark, Trms g Nrdland Skatt nrd Pstbks 6310 9293 Trmsø skattnrd@skatteetaten.n Nrd-Trøndelag, Sør-Trøndelag g Møre g Rmsdal Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland Vest Agder, Aust Agder, Telemark, Vestfld g Buskerud Skatt Midt- Nrge Hedmark, Oppland g Østfld Skatt øst Sarpsbrg Osl g Akershus Skatt øst Osl SFU Pstbks 2060 6402 Mlde Skatt vest Pstbks 8103 4068 Stavanger Skatt sør Pstbks 2412 3104 Tønsberg skattmidt@skatteetaten.n skattvest@skatteetaten.n skattsr@skatteetaten.n Pstbks 1073, skattst@skatteetaten.n Valaskjld 1705 Sarpsbrg 0630 Osl skattst@skatteetaten.n Skatt vest Pstbks 8131 4068 Stavanger sfu@skatteetaten.n NAV NAV Internasjnalt Pstbks 8138 Dep. 0033 Osl 67

Vedlegg I: Anbefalt tekst ANBEFALT TEKST SOM KAN BENYTTES I ULIKE SAMMENHENGER DER SKATTEKONTORET VIL ORIENTERE OM VIKTIGHETEN AV AT PERSONEN AVKLARER SITT MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN Medlemskap i flketrygden Dersm du ikke allerede har fått avklart hvr du har ditt trygdemedlemskap under pphldet i utlandet ( under pphldet i utlandet kan erstattes med f.eks. etter at du flyttet til utlandet slik at dette blir individuelt tilpasset den enkelte sak), anbefaler vi at du tar kntakt med NAV fr å få dette avklart. Det er viktig å være klar ver at det ikke nødvendigvis er nen sammenheng mellm det å være skattepliktig til Nrge g det å være medlem i flketrygden. 69