UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN,

Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-8. JULI 977 63. ARGANG Utgis hver 4. dag (Use f seperating nets in shrimp-traw). 433 Veferdstjenesten fr fiskere i 976. 435 Nytt fietanegg ved Mskenes Fiskeindustri. 446 Smmerddefisket freøpig ikke kvantumsreguert. 449 Mengde g verdiutbytte jan.-mars 977. NORDSJØSILDA Nrdsjøsida har igjen stått i fkus. Få fiskebestander har vre s mtaa i 70-åra sm netpp denne sidebestanden. Det har samanheng med at reguering av dette fisket har vre eit stridsemne i ae desse åra, innti siste årsskifte i NEAFC g n i år i EF. Frskarane reknar med at denne sidebestanden ved ptima utnytting kan gje 7-800 000 tnn i åreg utbytte. Innti midten av 960-åra var dette gså det høgste årege utbytte. Men då det nrske ringntfisket starta, auka fangstane g i 966 km kvantumet pp i ver, mi. tnn. Fangsta ne tk så av, men åg i ae år frå 967 ti 973 mem 0,5 g 0,7 mi. tnn, det meste ti ppmaing. Det har vre sagt før, men kan gjentakast på ny, at dei stre nrske fangstane i 60-åra var uhedige. Den einaste unnskydning var at vi då visste fr ite m kr str beskatning bestanden kunne te. Då dette vart kart, tk Nrge ti å arbeide aktivt i NEAFC fr å få gjennmført internasjnae regueringar. Resutata var små g Nrge gjennmførte derfr ei rad nasjnae regueringar. Etterkvart vart gså enkete titak gjennmført i NEAFC, men atfr ite. Det er ve kjent at særeg Danmark meinte at sidebestanden kunne te større beskatning enn det frskarane sa. Ettertida har ti fue vist at det ikkje har hade stikk. Særeg det stre fisket av ungsid, båd_e sm eit direkte sidefiske g sm bifangstar i industritråfisket etter brising, har vre hvedårsaka ti den sterke reduksjnen i gytebestanden sidan 970. Situasjnen vart etter kvart så drastisk at den internasjnae havfrskargruppa innan ICES hausten 975 samrøystes sa at det måtte gjennmførast ttafrhd mt at fiske av nrdsjøsid. Dette er seinare gjenteke, g i den siste rapprten sm vart agt fram fr NEAFC i år, seier dei same frskarane at vert det i 977 g 978 fiska sm i 976 (m ag 50 000 tnn) vi nrdsjøsida vere e ff e k t i v t u t r y d d a i 979. Karare tae kan ein ikkje få. Situasjnen minner på mange måtar m den vi hadde fr -3 år sidan når det gjadt atantskandisk sid. Der vart det ti sutt gjennmført drastiske regueringar, g hedigvis ikkje seinare enn at vi at n tek ti å sjå resutat av regueringane. Restane av nrdsjøsida finst n mest i den britiske snen. Dei mtsetningar sm innti i fjr avspega seg i NEAFC har i år kme ike kart fram innan EF. Britane har derfr teke skeia i eiga hand g gjennmførte eit ttafrbd i eiga sne gså etter. jui d.å. då EF-frbdet gjekk ut. (Seinare har så EF føgd etter, i første mgang ut september). Nrge er sjøvsagt vermåte sterkt interessert i regueringsspørsmået av nrdsjøsida. Etter nrsk ppfatning er nrdsjøsida heit kart frtsatt ein feesbestand mem Nrge g EF. Frskarane rekner med at ukkast det å bygge bestanden pp igjen, vi den gjenppta sitt game frdeingsmønster, d.v.s. at sida i str grad vi finnast gså i nrsk sne. At nrdsjøsida vert rekna sm ein feesbestand betyr at Nrge g EF ska drøfta dei regueringar sm ska gjennmførast i dei t snene. Nrge ga i vinter uttrykk fr verfr EF at frskarane sitt råd m ttafrbd måtte føgjast, i første mgang fr året 977. Det vart frå nrsk side samtidig understreka at bifangstane av sid i andre fiskeri måtte begrensast mest mgeeg g at dette måtte kntrerast skikkeeg. Dei regane sm EF vedtk på dette punkt, synes å være tifredsstiande, men handhevinga sm er verete ti det einskide EF-Iand, veit vi freøpig mindre m. Seinare har eit anna prbem dukka pp, nemeg sidefisket i Skagerrak. Hvedparten av fisket her er ungsid sm har betydning fr rekrutteringa i Nrdsjøen. Etter ein avtae fra 967 kan Nrge, Sverige g Danmark ham ti år 00 fiske inn ti 4 n. mi i kvarandre sine sner. På grunn av denne avtaen g frdi verken Danmark eer Sverige hitti har ppretta øknmiske sner i Skagerrak, har dei tre anda frhanda m ei reguering av fisket i Skagerrak. Hitti har det ikkje ukkast å finne fram ti eit resutat sm ae kan gdta. Frhandingane vi hade fram. ae tifee er det kart at sidefisket i Skagerrak må kme uncier skikkeig kntr ska Nrge vere med på eit ttafrbd i Nrdsjøen gså fr 978. Reaksjnane i Nrge på det britiske sidefrbdet har frå enkete had vre nk verraskande. Sm rimeig kan vere har fredingsindustrien på Vestandet peika på dei prbem sm frbdet medfører fr dei. Kanskje meir verraskande er det at det frå enkete fiskarhad har vre nytta svært sterke rd, ti g med rettsak har vre nemnt. Nrske fiskeristyresmakter har hitti gått ut i frå at dei har hatt brei støtte frå dei nrske fiskarane i arbeidet fr å få gjennmført regueringstitak før det er fr seint. Omfattande handsaming av nrdsjøsidspørsmået i Regueringsutvaget har støtta dette synet. At frenginga av sidefrbdet etter. jui vart gjennmført med så krt varse, er sjøvsagt bekageeg, men kjem sm ae veit av dei stre prbem sm EF har med å utfrme ein fees fiskeripitikk. N er situasjnen den at frskarane har sagt at så sterkt redusert sm nrdsjøsidbestanden n er, er det ikkje sikkert at den karer å prdusere nrmae årskasser. Likeve må at sm gjerast kan, prøvast. Karer bestanden å prdusere nrmae årskasser, kan sida med ttafrbd ut i 979, ha bygt seg pp igjen sik at fisket då gradvis kan trappast pp. Det er dette Nrge frtsatt må arbeide fr ti gagn nettpp fr nrske fiskarar g nrsk fredingsindustri. Skue ventetida medføre fr stre prbem, får ein vurdere titak sm kan avdempe vanskane. Drøftinger m dette er at i gang når det gjed fredingsindustrien. Ei hjep er det gså at Nrge ti sutt fekk ein sidekvte i mrådet vest fr 4 vest. K. V. ffiiskets Gøng Side: INNHOLD: 430 Nrdsjøsida. 43 Srteringsnett i reketrå.

Srter i ngs nett re<etrå av Ludvig Karsen, Fiskeritekngisk Frskningsinstitutt FTFI be engasjert i arbeidet med å utvike såkate seektive reketråer høsten 975, etter at dette arbeidet her i andet har fregått i Fiskeridirektratets (FD) g Havfrskningsinstituttets (H) regi siden 970. utandet har ignende arbeider pågått siden 963. Bakgrunnen fr prsjektet er at reketråen ti tider tar stre mengder av fisk, gså ynge av matnyttige fiskesag sm trsk, hyse g uer sammen med rekene, ne sm sevsagt er svært uhedig ut fra ressursmessige g gså ut fra arbeidsmessige betraktninger. En har hvedsakeig knsentrert seg m å sette inn såkate sperrenett i tråen, der ideen er at rekene går gjennm g sames pp i trå!sekken, mens fisken (g andre uønskete bjekter sm bunnvekster, maneter..) ikke kmmer gjennm eer edes angs maskene i nettet g ut gjennm en åpning i tråta(et. En gd øsning ved dette srteringsprinsippei må nødvendigvis innebære et kmprmiss mem hvr str de av fisken en greier å srtere ut g den tapsprsent av reker (sm edes ut sammen med fisken) en får. En viktig fruisetning må være at nettinstaasjnen ikke har negativ innfytese på tråens fangstevne, g at den ikke skaper vesentige drifts- eer håndteringsmessige prbemer. ninger, sev m de srteringsmessig var akseptabe, gikk en ver ti utprøving av skråstite sperrenett angt bak i tråen. Disse nettene betegnes HH-nett etter idehaveren Harad Hrne m brd i frsøksbåten «Feiebas». De har ti nå bitt instaert g prøvet ut i en 400 maskers Super Havreketrå med «Feiebas» ( O') på kysten g i fjrdene i Nrd-Nrge g i Karmøydistriktet, g i en 300 maskers Sputniktrå med kystreketråeren «Rundfje» (60') i fjrdene i Nrd Trms. Materie g metder rn ~-- - --- ~ 7r ')(------- ----- Ps e (Cdend ) ~4-------- ---------+------ "'--- - - Fig.. Passering av HH-srteringsnett i 400 maskers Super havreketrå. (Frsøk med «Feiebas»). : ~ < ---ca JI-'-, 5--m-et_er -4_ ~~LB"_9 L Fig.. Passering av HHR srteringsnett i 300 maskers Sputnik reketrå. (Frsøk med (m/k «Rundfje»). 500 400 300 O Ttat i tråen ~ rekepsen TORSK N " 440 ( < 40 cm ) Gjennmsnitt av O trå ha på Va range r -Prsanger- Lyngen. Gjennmsnitti g reketa p: 9,4. 500 400 300 N ~ 0 0 Gjennmsn i tt av 5 t - å ha på Varang er-lyngen Reke tap: 8,3 Fig. viser passering g prfi av de 3 utgavene av HH-nettet sm hitti er prøvet ut i Supertråen ( «Feiebas» ). Den viser gså hvrdan en ekstra fiskepse er festet ver åpningen i tråtaket med den hensikt å same pp at sm srteres ut. Fig. viser nettets passering i Sputniktråen («Rundfje»). HH-nettene, sm på grunn av skråstiingen får en va frm, har e area på ca. 5 m Ti sammenigning var areaet av et nett sm var passert i åpningen på en Sputniktrå hee 60 m. tiegg ti å finne riktig passering g hening av nettet, har en hitti mest undersøkt maskestørresen g maskefrmens innvirkning på srteringsresutatet under de frskjeige frhd. Ved å drive sammenignende fiskefrsøk mem «Feiebas» g «Rundfje» har 00 00 00 0 4 6 8 0 4 6 8 30 3 34 36 38 40 Lengde i cm Fig. 3. Tta fangst av fisk g fisk tatt i rekepsen fr 400 maskers Super Havreketrå med HH3 80/40 srteringsnett. M/S «Feiebas», september 976. Etter at frsøkene i FD g H's regi g de første FTFI-engasjementer hadde karagt at øsninger med sperrenett i åpningen på tråen (Sputnik, Kdiak g Vingtrå) ikke ppfyte de venfr nevnte frutset- Fig. 4. Tta fangst av trsk g trsk i re(epsen fr 300 maskers Sputnik Reketrå med HHR 60/50 srteringsnett. 3 tråha med m/k «Rundfje» på Lyngen g Nrd-Reisa, september 976. F. G. nr. 5, 8. jui 977 43

<( en gså fått undersøkt effekten av båtstørrese g type (tyngde) redskap. Resutater Med Supertråen har en ppnådd en ti fredssti Iende utsrtering av fisk, men reketapet har hitti vært fr strt (5-0 prsent). Resutatene fra utprøvingen av den siste utgaven av nettet, HH3, med 80 mm masker i øvre de g 40 mm i nedre de, er iustrert i fig. 3, g vist i Tabe. Tabe. Utsrtert ande av trsk g hyse sm funksjn av engden. Utprøving av Super Havreketrå med A/S «Feiebas» på Varanger - Prsanger - Lyngen i sept. 976. Lengde 5 cm 5-0 cm 0-5 cm 5-30 cm 30-35 cm Reketap Anta ha Trsk 55% 67% 77% 86% 9% 9,4% 0 Trsk 57% 69% 7% 85% 00% 8,3% 5 En ser at ver 50 prsent av sev den minste yngeen av trsk g hyse bir srtert ut, g at så g si a fisk ver 30 cm srteres ut. En bør her ha fr øye at minimumsengden av hva sm går sm sagbar fisk av disse artene er ca: 40 cm. Med Sputniktråen («Rundfje») viste det seg at et nett med 60 mm masker i øvre de g 50 mm i nedre de ga en ike gd utsrtering av fisk sm fr Supertråen, mens reketapet samtidig var angt mindre. Resutatene fra frsøkene i september med denne tråen, hvr en riktignk bare hadde 3 «gydige» ha med 60/50-nettet, er iustrert i Fig. 4, mens resutatene fra 8 ha i nvember er vist i Fig. 5. begge tifeene var reketapet mindre enn O prsent, ne en regner fr akseptabet. Utsrteringen av småyngeen av trsk g hyse var ca. 50 prsent, g a trsk ver 7 cm be srtert ut. De t figurene iustrerer gså hviken effekt tiden fr 500 :' 400 frsøkene har på det ttae (kumuative) srteringsresutat, da engdefrdeingen av trsk er så frskjeig. Det sm har skjedd i dette tifeet er at stre mengder årsynge har bunnsått seg i tidsrmmet september-nvember. M.h.t. t andre fiskearter, sm ti tider tas i stre mengder i reketråen, uer g gapefyndre, har en stre prbemer med å få srtert ut de minste individene av disse, sm fte er mye mindre enn de rekene sm fanges. Fr uer, mindre enn O cm, får en srtert ut bare 0-5 prsent i begge tråtypene, mens a uer større enn ca. 0 cm srteres ut. Omtrent de samme frhd gjeder gså fr gapefyndre. så fr gapefyndre. Frsøkene hitti (ca.0 ha med «Feiebas» g 4 ha med «Rundfje») har ikke avdekket spesiee håndteringsmessige prbemer med HH-nettene, g de synes ikke å ha nen negativ innfytese på tråenes fangstevne. Tvert m har en erfart O Tta fiskefangst Ø I rekepsen Gjennmsnittig reketap: 9,5" (Lyngen i september) at srteringstråene har behdt sin fangstevne under frhd med mye maneter i sjøen, mens tisvarende redskap uten nett har fått betydeig redusert fangst. Dette kan frkares av at manetene srteres ut på samme måte sm fisken. Videre har srteringsstråene i mange tiieer psitiv virkning på rekewaiteten, ved at større fiskemengder, Junnvekster, stein.. ikke kmmer sammen med rekefangsten. Videre paner Sev m resutatene fra utprøvingen av Sputnik kystreketrå med HHR 60/50 srteringsnett betraktes sm gde, ser en det viktig å frtsette utprøvingen både fr å få stadfestet srteringsevnen under frskjeige driftsfrhd g fr å få bedre infrmasjn m hvrdan det kumuative srteringsresutat fr de frskjeige fiskearter varierer med årstid g kaitet. En har derfr paner m 3 tkter a uke med kystreketråere i 977; det første i mars g de t and re senere på året. Videre vi en søke kntakt med 5 kystreketråere fra frskjeige steder, fr å få disse ti å benytte nettet under vanig fiske; i en 3-ukers peride hver. Hensikten med dette er både å gjøre nettet kjent bant fiskerne g å vinne erfaringer med det praktiske bruk. Frsøk med sperrenett i havreketråer, med den hensikt å redusere reketapet g frbedre utsrteringen av små uer g fyndre, vi bi gjennmført under et tkt i Barentshavet i juni-jui. Hva sm videre ska skje avhenger av den erfaring en får fra årets utprøvinger. Etter våre paner ska utvikingsarbeidet med sperrenettet avsuttes i 977. 300 00 00 Fig. 5. Tta fangst av fisk g fisk fanget i rekepsen fr 300 maskers Sputnik Reketrå med HHR 60/50 srteringsnett. 8 tråha på Usfjrd g Lyngen i nvember 976. Denne artikkeen er tidigere pubisert i årsmedingen fra Fiskeritekngisk Frskningsinstitutt. 43 F. G. nr. 5, 8. jui 977

976 suppybåter var det en nedgang på 89 i frhd ti det fregående år. Veferdssekretæren har vært på 4 sykebesøk g har frmidet egehjep m.v. ti 35 mann. Det be rdnet med hjemsendese av 6 mann. Eers har veferdssekretæren fr Denne artikkeen gir en versikt ver veferdsarbeidet fr fiskere i 976. Den beskriver arbeidet ti veferdsrådet fr fiskere, g veferdsarbeidet sm bir drevet i regi av Nrges Fiskarag, Den Indre Sjømannsmisjn g Nrsk Sjømannsfrbund. Veferdsrådet fr fiskere har i 976 hatt fiskeridirektør Knut Vartda sm frmann, de øvrige medemmene har vært avdeingseder Anders Tangen, sgneprest Knrad Strmark, reder Einar Ytterstad, g sekretær Bernt Midtbø. Undervisningsknsuent Bjørn Mykebust har vært rådets sekretær. Det be hdt t møter i rådet. På møtene behandet en b.a. en rekke søknader m tiskudd av bevigningen fr 976, veferdstjenesten på Grønand, diverse spørsmå vedrørende veferdsstasjnen i Færingehavn, frsag ti ny instruks fr veferdssekretærene, årsberetningen fr 975 g budsjettet fr 978. Bevigningen ti tiskudd på kr. 50 000 be dispnert sik:. Nrges Fiskarag kr. 450 000.. Den Indre Sjømannsmisjn a) Tiskud ti driften kr. 450 000. b) Tiskudd ti hesetjenesten m brd i m/s «Eiieser» kr. 50 000. 3. Nrsk Sjømannsfrbund kr. 5 000. 4. Reise- g møteutgifter etc. kr. 84 476 i at. Arbeidet på Grønand. Veferdsrådet var i jui 976 på en inspeksjnstur ti Grønand fr å studere veferdsarbeidet der fr nrske fiskere. Inspeksjnen av veferdsbygget i Færingehavn viste at bygget praktisk tat er uten isasjn. Det tas derfr sikte på å skaffe mider sik at huset kan bi tifredsstiende isert g dermed gså br~kbart m vinteren. Ved et makebytte med A/S Nrdafar har en ti hensikt å få agt inn heårs rennende vann g heårs kakk i bygget. Veferden på Shetand. Ved veferdsstasjnen i Lerwick på Shetand be det i øpet av 976 avviket 56 arrangementer frdet på hyggekveder, fredragskveder, mttakeser g fimkveder. 976 hadde Lerwick anøp av 54 nrske fiskefartøyer, 46 nrske suppybåter, 46 danske, 03 færøyiske, 86 isandske g 43 svenske fiskefartøyer. frhd ti frrige år var det er økning på 64 nrske fiskefartøyer. Når det gjeder Veferdsrådet fr fiskere ftgrafert fran veferdshuset i Færingehavn på Grønand. Fra. v. Bernt Midtbø, Einar Ytterstad, Knrad Strmark, Bjørn Mykebust (rådets sekretær) g Anders Tangen. Frmannen Knut Vartda var ikke ti stede. Veferdtjenesten fr fiskere F. G. nr. 5, 8. jui 977 433 Veferdsstasjnen i Færingehavn har vært åpen hee året. Fram ti. apri g i desember var driften begrenset g stasjnen be da betjenet av veferdsassistent Herbrg Kjærbech. Odd Osen g Bdi Osen var henhdsvis veferdssekretær g veferdsassistent fra. apri ti 3. jui. Håkn Jensen g Mette Lennert var engasjert i de samme stiinger fra. august ti 30. nvember. Stasjnen har hatt 07 besøk av nrske fiskefartøyer. Dessuten har en hatt besøk av færøyiske, grønandske, danske g spanske fiskefartøyer. Fiskerne fra disse fartøyer.får samme service sm nrske fiskere. Det er kjørt en ang rekke fimfrestiinger g det er byttet fimer g bkkasser med nrske fiskefartøyer. Kafeen g kisken har vært i vanig drift. Det er frmidet pst ti g fra fartøyene, ikeså teefnsamtaer g teegrammer. Nrske aviser, fagtidsskrifter m.v. har vært utagt. aktivitetsrmmet har brdtennis, bbspi, piespi g uftgeværer stått ti dispsisjn. En de vedikehdsarbeid be utført. Stasjnen har hatt gdt samarbeid med myndighetene på Grønand g med Nrdafar A/S. Grønand. midet en ang rekke tjenester fr nrske fartøyer g nrske fiskere. Av teefnsamtaer har det vært 838. Veferdssekretær Eidar Trusen fra Nrges Fiskarag pphdt seg ved veferdsstasjnen i 3 uker høsten 976 g assisterte da i veferdsarbeidet. Veferdssekretær Arne Wihem Haugand var ferievikar ved stasjnen mens det faste persne hadde ferie. Ved stasjnen er det utført en de ppussingsarbeider samtidig sm en de guv be teppeagt. Veferdssekretæren har dessuten utført en de utendørs arbeider.

Nrges Fiskarags veferdstjeneste. TROMSØ derfr utstyrt med fargefjernsynsapparater, stereanegg, bksaminger, aviser, bad, spi m.v. Dessuten har de feste av stasjnene bad, teefn, psttjeneste m.v. sin veferdstjeneste samarbeider en med ba.a. Den Indre Sjømannsmisjn, fkeakademiene, kae fiskarag, fiskarkvinneag, kae Veferdsutvag m.v. Den Indre Sjømannsmisjn hadde i drift 6 veferdsstasjner i 976, derav 6 i heårsdrift g O i sesngdrift. Sesngheimene i Trøndeag g Lften var åpne fra. februar ti ut i apri. Finnmark iggedager. Av tjenester sm er ydet på samtige stasjner kan nevnes 43 54 teefnsamtaer, 8 99 bad, 088 skipsbesøk, 00 mtatte brev, 3 3 avsendte brev, 8 hyggekveder/fester, 6 møter g fester. Stasjnene hadde i at O 805 besøkende. Nrsk Sjømannsfrbund har hatt tnofi H.vedkntr: Fjøsangervei 66, 500 Bergen Egersund ti Øst-Finnmark. Av disse hadde 30 faste kaer g fast persne g/eer tisynsmenn. Vanigvis er stasjnene åpne fra k. 09.00 ti k..00. Nrges Fiskarag yter tiskudd ti stasjner i Harstad, Andenes, Øksnes g ti Hvite Bånd i Egersund uten at aget er ansvarig fr driften på disse stasjnene. Samet har stasjnene hatt et besøk på ca. 50.000. Det er ne mer enn i 975. Stasjnen i Båtsfjrd, sm er heårsdreven, viser det største besøksta. tiegg ti det vanige tibud med veferdsservice fr fiskerne av uike sag har møtevirksmheten stått sentrat i veferdsarbeidet. Hvedvekten er agt på saker sm har med fiskernes situasjn å gjøre. at be det avhdt ca. 00 fagige g rganisasjnsmessige møter. Oppysnings- g kursvirksmheten har gså bred pass. Underhdningskvedene har mfattet reiseskidringer med fim/ysbider, yrikk, visesang, fimer, servering m.v. 434 F. G. nr. 5, 8. jui 977 Tiitsmann i fiskeværene Nrske Fina bunkeranegg: Kunstisanegg: S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hvedkntr: TROMSØ Sentrabrd 8 084 Teex 640 Fryseager fr agn: Denne tjenesten mfatter i at 35 veferdsstasjner angs kysten fra TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINSVÅG FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE Frysebåter fr tranaørt av frsne varer Teegr.: samtige steder Anfraynin Beteskipet «Eiieser» var i Henningsvær i Lftsesngen. Hesetistanden var gd bant fiskerne, men det er en betryggese å ha beteskipet ti stede. Sykesøsteren drift ti ca. 0. juni. hadde eers hver dag nk å gjøre med frskjeig behanding. 6 pasienter var innagt med i at 00 åpnet de i ke ver påske g var i dan prbemene kan øses. Vi har spesiaister på trå-, nt-, garn- g tauprduksjn - g spesiaister på redskapssag ti fiskere g andre. A/S NOFI. ET SAMENDE BEGREP ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. FOR FISKEREDSKAP OG Gjennm hundre år har våre bedrifter drevet med prduksjn g sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstffgrunnaget i havet har endret seg, g nye redskaper g nye prduksjnsmetder er bitt utviket. Vår ange erfaring g innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes prbemer, g våre fagfk vet hvr Det bir agt str vekt på at veferdsstasjnene ska være sm et hjem fr fiskerne. Stasjnene er angs hee kysten. Derfr finner du Nfi-gruppens fk fra Egersund i syd ti Båtsfjrd i nrd. Vi er der frdi vi vet det er behv fr ss. Vi vet hvr viktig det er å være tistede Teefn (05) 95 00 ae sine 7 kubber i drift hee året. Anta besøkende har vært ca. 0 800, det er mtrent det samme besøksta sm i 975. Kubbene er utstyrt med TV, musikkanegg, bibitek med aviser g tidsskrifter, spi m.v. Ae kubber har bevertning eer muigheter fr kaffekking. Fere kubber kan tiby vask g tørk av kær. Det er gså vanigvis muigheter fr teefnering. Reisesekretærene har vært på reise mesteparten av året. Tiitsmenn fra hvedkntret har gså avagt de feste kubbene besøk. Det er avhdt en rekke kurs fr fiskere.

~ Nytt anegg fr fietprduksjn ved Mskenes Fiskeindustri A/S betngkai med kaifrnt på ca. 60 meter, samt en ny mttaksha på ca. 450 kvm. Etter at byggetrinn er ferdig, vi en starte arbeidet med saneringen av den game trekaien g mttaksskuret sm vi ser på bidet. Deretter vi en frenge betngkaien med ca. 30 m g bygge en ny mttaksha på ca. 300 kvm. Utbyggingen av Mskenes Fiskeindustri A/S er finansiert gjennm Distriktenes Utbyggingsfnd, Statens Fiskarbank g Fiskeridepartementet. Teknisk Avdeing i Fiskeridirektratet har stått fr paneggingen, g avdeingen fører gså kntr med gjennmføringen av prsjektet. Dette er Mskenes Fiskeindustri A/5 sm er i gang med mfattende utvidings- g mderniseringsarbeider. Det ave mttaksskuret g trekaien ska b.a. rives g erstattes av ny ha g betngkai. (Ft: Car Inge Veand). Mskenes Fiskeindustri A/5, Sørvågen i Lften, er i disse dager i gang med byggingen av et nytt fieteringsanegg. Anegget er kstnadsberegnet ti 60 mi. krner, g får en kapasitet på ca. 000 tnn ferdig fiet. Anegget er beregnet å stå ferdig ti februar neste år. Bygningen sm ppføres er en prefabrikert betngeementknstruksjn. Råbygget bir evert g mntert av Nrdenfjedske Spennbetng A/S, Verda. Nødvendige innredningsarbeider bir utført av bedriftenes egne fk. Sta- Lava!, Os, ska evere maskineri g utstyr ti fryse- g kjøeagrene.. etg. vi anegget få en fieteringsha g pakkeha på ti sammen ca. 90 kvm. Råstffageret bir på 08 kvm. Videre bir der et høyftet fryseager på ca. 40 kvm, g t uftfrysere på ti sammen ca. 08 kbm.. etg. finnes det en veferdsseksjn på ca. 90 kvm. Ttat utgjør guvareaet fr anegget ca. 600 kvm. Byggingen av fieteringsanegget er andre byggetrinn i en større utvidese g mdernisering ved bedriften. 974 be det bygget en ny ~ EKS. BY Gi ING. < ETC. PLANLAGT NY MO TT AKS HALL. /IJ. ETG. PLAN. MOSKENES FISKEINDUSTRI A/S. Pan fr. etg. ved Mskenes Fiskeindustri A/5. J. J_ VERSTE O MASKINA.O I-. FAYSH.AGER-AOI-. ~.j.. "i' n LUFT FRYSER " E TT ER PAKKING. PAUSE RO>L' IKON. wc. wc. ~~ ~ FRYS ELA CER-AOI- m PAKKING. c= ~!S FRYSESKAP..,. -r-! ~ KJOL E RO :.., FILETERJNG --- ~ r K~ iv MOTTAK$ HALL. i 'i- -- F. G. nr. 5, 8. jui 977 435

B GA RDEROB E. PLAN. ETG....-- t--,_ ---~. TO RK ig ~ TORK 03: ~-. r- R YS ELAGER - ROM. F R Y 5 ELA G E R- R O M. i det nye andet er bitt mer stabiisert, ser det ut ti at muighetene angs nrdege dear av nrskefr avsetning g evering av nrsk fisk igjen er ti stede. Nyig be det astet 000 tnn 436 F. G. nr. 5, 8. jui 977 tida frå 7. august ti. september ska frskingsfartøya «Jhan Hjrt» g «G. O. Sars» på tkt angs nrdege dear av nrskekysten g i Barentshavet. Føremået er å kartegge frdeing g mengde av O-gruppe fisk i dei nrdege mråda, dvs. fisk sm er under eitt år gamma. Anga nytt k i p p fisk-marked Anga er i ferd med å bi et nytt strt marked fr nrsk fisk etter at eksprten ti denne tidigere prtugisiske knien har vært svært iten de senere år. Etterhvert sm de pitiske g øknmiske frhd Begge båtane detek saman med t svjetiske frskningsfartøy ettersm desse O-gruppe granskingane er basert på internasjnat samarbeid. «Jhan Hjrt» ska arbeide i mrådet vest av Røst g nrdver ti Bjørnøya g vid are angs Vest Spitsbergen. «G. O. Sars» ska arbeide i Barentshavet vestver ti Bjørnøya. Nrsk-svjetisk samarbeid. <<Jhan Hjrth>> g <<G. O. Sars>> på tkt i nrdege farvatn Pan fr. etg. K O RRIDOR F OR EMBALLJ\ SJ E. V F T EROM., # GA ROE RO BE. KAN KJOKKEN. :._ --- - TI NE / SPISEROM. ~ Tidigere har Båtsfjrd, Berevåg g Va rdø hatt en fiskeriretteder på deing. Distriktet ska nå dees, sik at Vardø får en retteder, g Båtsfjrd/Berevåg får en på deing. Fiskeridepartementet har eers gdkjent at fiskeriretteder Guneif Strige bir ansatt i stiingen i Vardø fra den tid ny retteder i Båtsfjrd titrer. Vardø får egen fiskeri retteder årsberetningen fra Hermetikkindustriens Labratrium i Stavanger finnes det nyttig mtae av fere frskningsprsjekter sm abratriet steer med. Dette gjeder b.a. utvikingen av mat av hitti ufredede havressurser, tankføring av havbrising i krert sjøvann, sekjøttundersøkeser, embaasjearbeider, ny eggeinje fr sardiner, g arbeid med steriisering g hygiene. Årsberetning fra Hermeti kki nd ustriens Labratrium kippfiskkvaiteten g representerer en verdi på mi. krner. Det er gså det største parti kippfiskange sm er skipet fra Nrge på en kjø. Et annet eksprtfirma i Aesund har evert et parti på 500 tnn kippfisk-ange, g dermed vi ae agre av denne kippfisksrten være tømt innen den nye sesngen begynner. kippfisk i Aesund. Partiet på 000 tnn kippfiskange utgjør havparten av Nrges samede årsprduksjn av denne

Oe Martin Røberg Uriksen, Håpet Trnd Magnus Berntzen, Hammerfest Geir Fiskerstrand, Fiskerstrand Kje Rudf Grven, Oksv Per Henning Hageand, Raudeberg Ry Henry Haugen, Gvarv Bengt Høvd, Kirkenes Harad Jhansen, Brønnøysund F. G. nr. 5, 8. jui 977 437 Bjørn Erik Fjerstad, Trndheim Rf Grinden, Sandvan Raymnd Guttrmsen, Ata Gunnar Hagen, Liehammer Geir Heitmann, Prsgrunn Stein Hunnes, Båsmen Pau Jenssen, Råda Oe Kristian Li, Lundenes Frits Ragnar Lysø, Trndheim Havr \øss, Steinsdaen Bjarne Kristfer Odeide, Åsestranda Rudf Trygve Osen, Hnningsvåg Kje Jørgen Pausen, Drammen Gunnar Røyand, Kristiansand Jhn Sandstad, Beitstad Rad Skår, Manda Ivar Suppheen, Fjærand Et ite gimt fra undervisningen ved Kjøemaskinistsken.. juni kunne 33 eever ved Statens Kjøemaskinistske i Trndheim mtta sine eksamensvitnemå. De nyuteksaminerte er føgende: Dette er det Maritime Senter i Trndheim, g Statens Kjøemaskinistske hder ti i den bakre deen av dette bygningskmpekset. Jan Harry Myrm, Mebu Bjørn Ohrhm, Vestsmøa Terje Osen, Trndheim Rune Rekkeda, Trndheim Øystein Satnes, Trndheim Terje Skifte, Vaersund Kjeti Skgstad, Trndheim Af Stige, Skdje Statens Kjøemaskinistske har uteksaminert 33 nye eever

Fangst av Stiehavsaks. Kanadisk fangst g eksprt av Stiehavsaks i 976. tnn annen Stiehavsaks. Frankrike.... USA...... Sverige.. Vest-Tyskand.. Danmark.. Strbritannia Itaia.... tnn mi. dar 3 778 6,9 6 9,0 5 5, 0 4,3 557,0 56,9 354,9 976 eksprterte Canada 7 350 tnn 69 prsent i verdi. Av fangstene var 000 tnn andet i Aaska g resten be andet i Washingtn, Oregn eer Caifrnia. Fangstfrdeingen i 976 på de uike aksearter var: tnn mi. dar Chink.... 5 650 5,4 C hum.... 3 880 0,6 Pink.... 45 04 8,4 Sckeye 37 7 5,4 Ch.... 8 003 44,7 Eksprten av fersk g frssen aks De viktigste markedene var: tnn mi. dar Frankrike.. 6 88 9,4 Strbritannia 50 8,7 Japan.... 335 8,5 Sverige.... 83 6,3 USA. Canada. sesngen nettpp har begynt. På grunn av tørke regner en imidertid med ne avere fangster på vestkysten. Det gjeder ikke Aaska. Etterspørse i 977. Tre sør-afrikanske ringntbåter er gått tapt i år øpet av krt tid har Sør-Afrika mista tre av båtene i ringntfåten. Under dusenten av pastikk-tønner i Strbritannia, Bwater Packaging, gjør det da gså meget gdt. tiegg ti stre everanser både i Strbritannia g Irand, har firmaet nyig evert 0 000 tønner ti Kanada, frteer Cmmercia Fishing>>. i Jrdan g Libya fiskefartøyer. marked. 976 eksprterte Canada 380 tnn frssen aks ti en verdi av ve 50 mi. dar. Eksprten frdete seg på 3 640 tnn ch>>, 3 90 tnn mi. dar. Strbritannia var det viktigste marked med 390 tnn ti en verdi av ca.,5 mi. dar. Deretter fugte Begia g Luxemburg med 50 tnn ti en verdi av 4, mi. dar (Ae Eksprten av røkt aks var i 976 4 tnn ti en verdi av 958 000 dar. Også fr amerikanske aksefiskere \.: 977. Spesiet regner en med sterk var 976 et reativt gdt år. Fangstene~økning i etterspørseen fra Japan. De går i det at vesentige ti det eurpeiske Etter et dårig fangstår i 975 med bare 36 384 tnn, det aveste fangstkvantum siden 960, økte fangstene i 976 ti 57 46 tnn. Førstehåndsverdien be nesten frdbet fra 975 ti 976, fra ca. 47 mi. ti 9 mi. kanadiske dar. Fangstene av «sckeye» g «Chum» be mer enn frdbet, mens økningen var ne mindre fr ch >> g pink». Førstehåndsprisene fr Stiehavsaks var reativt stabie i siste havde av 60-årene. De siste årene har det imidertid vært en merkbar prisppgang. Førstehåndsprisene var i 975, sckeye>> 45,, ch >> 74,9, pink > 69,3 g chum>> 33,9 kanadiske cent pr. kg. Eksprten av fersk Stiehavsaks går strt sett bare ti USA. 976 be det eksprtert ca. 580 tnn fersk Stiehavsaks. Den frsne Stiehavsaksen chum>>, 3 830 tnn spring >> g 980 verdiangiveser er i kanadiske dar). hermetisk aks ti en verdi av ca. 9,. Amerikansk fangst g eksprt av,. NMFS venter en etterspørsesøkning Stiehavsaks i 976.. etter Stiehavsaks g økede priser i 438 F. G. nr. 5, 8. jui 977 De viktigste markedene var i 976 : av Stiehavsaks var på 40 50 tnn ti en førstehåndsverdi på 96,5 mi. US dar, sm er den høyeste førstehåndsverdi sm er ppnådd. Fangsten økte 53 prsent fra 975 i kvantum g Det var en havering av eksprten ti Japan fra 975 ti 976. Eksprten av hermetisk aks var i 976 på 8 885 tnn ti en verdi av 33,9 mi. dar (Ae verdiangiveser er i US dar). Da fangstene av Stiehavsaks bare så vidt har begynt var det ved utgangen av juni d.å. bare innmedt fangster på sckeye>>-fangstene vi bi gde. Fangstene av chink > ventes å bi ne avere enn 976. Fangstprgnse fra Canadas fiskeridepartement fr 985 Det ppyses Natina Marine Fisheries Service (NMFS') at det er fr førstehåndsverdi av 75,6 mi. dar. utgjrde i 976 9 06 tnn ti en er ca. 90 000 tnn Stiehavsaks. 3. Fangstutsiktene. Begia.... 95 5,4 gdt år. Spesiet regner en med at mkring 000 tnn. Fiskerimyndighetene regner med at 977 vi bi et tidig å si ne m fangstene i år, da De game gde tønnene av tre er på gd veg ti å bi museumsgjenstander gså i Strbritannia. Fere g fere framfr tretønnene. Den edende pr U SA's fiskerinæring - Finansiee støtterdninger ti bygging g mbygging av fiskefartøyer Årig prduksjn i Libya ventes freøpig å igge på rundt 00 tnn. Jrdan har en fått hjep av britiske eksperter ti å bygge pp ppdrettsanegg. Både Jrdan g Libya driver nå frsøk med ppdrettsfisk. en frsøksdam i et mråde vest fr Tripi ska det ha gjennm i Strbritannia fiskeprdusenter har gått ver ti pastikk-tønner sm har mange frdeer innti 75 prsent av kstnadene ved bygging g mbygging av fiskefartøyer ver 5 netttnn. Garantien gis ver Pastikk-tønner har sått bitt ppnådd særdees gde resutater. aksekvter Japan har fått i Svjetuninens 00 n.mis fiskerisne igger betydeig avere enn de japanske fangstene i mrådet de senere år. Frsøk med ppdrettsfisk er en ånegaranti fr finansiering av Natina Marine Fisheries Service (NMFS) har fr tiden t uike støtterdninger ti bygging g mbygging av Fishing vesse bigatin guarantee >> fiske i grv sjø kantra Spey Rya >> nrd fr Wavis Bay. nærheten av samme mråde gikk gså Strmkus >> ned etter å ha sprunget ekk med fu ast. Den tredje båten sm er gått tapt i år er Beia Theresa>> sm brente pp ikke angt fra St. Heena Bay.

en peride på innti 5 år. De ånene en får under denne garantirdningen gis fr tiden (mars 977) ti en rente på mkring 8,5 prsent ppyser NMIFS. Ordningen mfatter gså finansiering av visse typer redskaper. <<Capita! cnstructin fund» er en rdning med skattefri avsetning ti bygging g mbygging av fiskefartøyer på ver netttnn. Ordningen mfatter en hviken sm hest de av den eers skattepiktige inntekt. Ordningen innebærer egentig kun en skatteutsettese idet skatten gjeninnvinnes ved at fiskerne senere får en reduksjn av nedskrivningsmuighetene av fartøyet. Isands fiske-eksprt gjekk nk ned i 976 dei ti første månadene i 976 gjekk den isandske fiske-eksprten nk ned i høve ti året før. Eksprtert kvantum gjekk i desse månadene ned med ca. 6 prsent. Auken i verdi i isandske krner var på 38 prsent. Ve{dien av ttafangsten i knstante prisar auka ikeve ikkje med meir enn m ag 3,5 prsent i dei tre første kvartaa i 976 samanikna med same peride året før. Måt i faste prisar reknar.ein såeis med ein heit ubetydeeg verdiauke i 976. verdi i 976 skriv seg frå eksprten av frssenfisk. Auken var særeg str i USA sm i første havår i fjr auka imprten frå Isand med 35 prsent. Isand auka såeis markedsdeen sin frå 8, ti 8,6 prsent. 88 prsent av den isandske frssenfiskeksprten går ti USA, 9 prsent ti Svjet. Den isandske kperativen sin fabrikk i USA, ceand Prducts Inc., rekna med eit ttasa i 976 på 48,5 mi. dar, ein verdiauke på 4,7 prsent frå året før. Tabeen nedanfr viser den isandske eksprten av fiskevarer i dei tre første Verdiauke på frssenfisk. Over havparten av auken eksprt- kvartaa i 976 samanikna med 975: Fiskeprdukter ttat.. - Satfisk, tørket.... - Satfisk.... - Satede fiskefieter.. - Tørrfisk.... - Sid, fersk/iset.... - Ldde, fersk/iset.... - Ldde, frssen...... - Annen frssenfisk, he - Frsne fiskefieter.... - Lddeje.......... - Trskeme - Lddeme.... Januar-Sept. 975 Mi. Januar-Sept. 976 Mi. 000 kg is. kr. 000 kg is. kr. 89 539.4 4 0, 30 494,9 48,7 594,3 9 937, 40 309,0 65,6 7 550,9 56 974,3 39, 776,5 75 598, Fiske-eksprten ti dei viktigaste anda går fram av dette versynet fr periden januar-ktber 976: Satfisk, tørka Ttat.... - Prtuga - Brasi Satfisk Ttat.. - Prtuga -Spania Tørrfisk Ttat.. -Itaia - Nigeria... Tnn 5 038,5 55,7 045,9 34 78,9 670,6 6 000,0 767,6 58,8 43,3 Mi. s. kr. 5,6 440,0 380,9 946,9 5 884,8 779,7 33, 496,6 788, 7 536,5 894, 7 067, 375,7 40,0 36,3 6,7 88, 585,9 0 477,0 44,9 696,0 588,6 Sid, fersk/isa Tta.... - Danmark.. 47 08,0 4 70,7 3 43,9 058,8 400,7 5 750,0 8 9,9 5 056,8 4 345,9 57 946, 5 40,4 763,5 54 875,7 Tnn 9 939,8 9 874,3 38 75,9 06,4 8 304,9 445,3 07,4 394,0 34,8 534,9 46, 5 669,0 795,3 8,7 66,0 Mi. s. kr. 699,9 695, Frsne fiskefieter Ttat....... 64 68, 7 540,5 - Svjet...... 8 875,0 57,5 -USA.... 5 96,5 5 44,3 Chie- Spania. Kreditter g fiskeriavtae Den spanske handesminister, Jse Lad Fernandez, har vært på en rundreise ti atin-amerikanske and. Under pphdet i Santiag undertegnet han en avtae sm gir kreditter fr i at O mi. dars ti den chienske sentrabank. De enkete detajer m ånet er ikke kjent, med den chienske finansminister betegnet ånebetingesene sm meget gunstige. Samtidig be det undertegnet en treårig fiskeriavtae sm gir spanske fartøyer tiatese ti å fiske innenfr den chienske territriagrense. Den chienske øknmiminister, Pab Barana, uttate: <<Det sm inspirerte denne avtaen, var at den spanske fiskefåten har meget edig kapasitet, g at mrådene angs den chienske kyst tiater større fangster enn det sm nå er tifee.» Iføge avtaen ska hvert spanske fartøy årig betae 000 dars fr tiatesen, samt 60 dars pr. tnn (fartøyets nytte-tnnasje). tiegg ska det betaes 0 dars pr. tnn fangst fra chiensk territrium. Det er fr øvrig sannsynig at spanske fiskeribedrifter tar sikte på å pprette datterseskaper g inngå «jint-ventures» med chienske seskaper fr engre frem å drive fisket med chiensk registrerte fartøyer g mannskap. Auke i spansk fiske i 976 976 brakte spanske fiskere i and ve,5 mi. tnn fisk ne sm var 5,5 prsent mer enn året før, g det var nær rekrdkvantumet fra 97. Mesteparten be tatt av kystfåten. Også fr trsk kan Spania vise ti auke i kvantumet med 5,8 prsent i høve ti året før. Fisket på frammarsj Efenbenskysten Efenbenskysten hører ikke ti verdens stre fiskerinasjner; sama fangst i egne farvann kmmer årig pp i ca. 30 000 tnn. Frbruket av fisk er imidertid betydeig, g myndighetene satser nå på å utvike andets egen fåte. Kystfiskefåten er iten, gamme g dårig utstyrt, g det bir nå etabert finansieringsrdninger fr kjøp av nye båter g nytt utstyr. Staten har dessuten engasjert seg i et frsøk med en str svenskeid havgående tråer. Ska Efenbenskysten utvike fiskeriene må andet satse på en havgående fåte, g på fiskeriavtaer med andre and. Imprten av fisk i Efenbenskysten var i 975 ver dbbet så str sm eksprten. De viktigste everandørene var Svjet med 80 000 tnn g Senega med 30 000 tnn. F. G. nr. 5, 8. jui 977 439

FORSKRIFTER OM FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD 977. medhd av 37 i v av 5. juni 937 m sid- g brisingfiskeriene g 6 g 0 i v av 6. juni 97 m reguering av detagesen i fisket er det ved kg. resusjn av 8. jui 977 fastsatt føgende frskrifter:. Det er frbudt å drive fiske etter sid nrd fr 6 n.br. i 977.. Uten hinder av kan Fiskeridirektøren gi tiatese ti å fiske innti 7 000 h sid med garn g 73 000 h sid med ntredskaper i 977 i mrådet nevnt i. Det er frbudt å evere sid ti ppmaing. Fiskeridirektøren kan i spesiee tifeer gi tiatese ti sik anvendese av fangsten eer deer av den dersm siden av størresesmessige eer kvaitetsmessige grunner ikke er muig å msette ti menneskeføde eer agn. Fiskeriidrektøren kan fastsette åpningstider fr fiske fr frskjeige mråder fr de t redskapsgrupper. 3. Ingen kan deta i fisket med ntredskaper sm nevnt i uten tiatese av Fiskeridirektøren. Sik tiatese kan gis etter søknad innsendt på fastsatt skjema. Fiskeridirektøren ska begrense detagesen i fisket ti søkere sm: ) Tradisjnet har drevet kystsidefiske. ) Tidigere har hatt en ikke uvesentig de av årsinntekten fra dette fisket g 3) Ikke har tifredsstiende aternative fiskemuigheter. Vikårene i punktene g kan i særige tifee fravikes når søkeren ikke har tifredsstiende aternative fiskemuigheter. Fiskeridirektøren kan nekte tiatese når:. Fartøyet verstiger 0 ft største engde.. Søkeren ikke er ppført på bad b i fiskermantaet eer manger betingesene fr å stå ppført på dette bad, jfr. Ssiadepartementets frskrifter av 9. ktber 970 m føring av mannta fr fiskere. 3. Søkeren eer søkerens fartøy ikke har evert minst 50 h sid gjennm Feitsidfiskernes Sagsag i øpet av et av årene 970, 97, 97 eer 973. Fr andntbrukerne er minste kvantum 5 h. Søker kan ikke gis tiatese ti å fiske med mer en ett fartøy. Fere tiateser kan ikke tidees ett fartøy. Ingen kan deta i fisket med eget fartøy dersm vedkmmende gså er mannskap på et annet fartøy sm har tiatese ti å deta i fisket. Heer ikke kan nen deta i fisket sm mannskap på fere enn ett fartøy. 4. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fastsette kvter fr de fartøyer sm har fått tiatese ti" å deta i fisket etter 3. Kvtene kan fastsettes på grunnag av det anta sm samtidig detk sm mannskap på fartøyet i 970-73. Ved beregningen begrenses anta detagere ti 8 persner pr. snurpentfartøy g. 4 pr. andntbruk. de tifeer hvr det er misfrhd mem fartøyets/ brukets størrese g antaet sm detar sm mannskap, samt når det manger ppysninger m tidigere detakese kan Fiskeridirektøren fastsette kvte etter skjønn. Overføring av kvter er frbudt. 5. Ingen kan deta i fisket nevnt i med garn dersm vedkmmende ikke er ppført i fiskermantaet eer manger betingesene fr å stå i mantaet. Fiskeridirektøren kan i spesiee tifeer gjøre unntak fra denne bestemmese. Fiskeridirektøren kan gi bestemmeser m hvr mange garn det kan nyttes pr. fartøy g fastsette maksimat kvantum pr. fartøy g/eer pr. mann. 6. Det maksimae kvantum pr. mann sm bir fastsatt etter 4 gjeder gså fr den sm driver fiske med både ntredskap g garn. 7. Det er frbudt å åssette, ppta av sjøen g iandbringe sid under 5 cm. Uten hinder av første edd kan sidefangster bestå av innti 5 prsent (i vum) sid under 5 cm. 8. Uten hensyn ti bestemmesene i -6 kan Fiskeridirektøren gi adgang ti fiske innenfr grunninjene med faststående garn fr eget frbruk ti agn eer eget knsum. Adgang kan begrenses ti bestemte mråder, tidsperider g et bestemt anta garn pr. båt. Omsetning av sid fanget i medhd av denne paragraf er frbudt. 9. Fiskeridirektøren kan gi nærmere frskrifter fr gjennmføring g kntr av disse frskriftene, herunder fastsette påegg m åssetting. 0. Fiskeridepartementet bemyndiges ti å endre disse frskrifter når praktiske hensyn tisier det.. tifeer hvr fartøyer frsettig eer uaktsmt dumper eer på annen måte frårsaker at sid neddrepes, kan Fiskeridirektøren freta en frhdsmessig avkrtning av kvten. Fangst utver kvte vi bi inndradd.. Den sm frsettig eer uaktsmt vertrer disse frskrifter straffes med bøter. På samme måte straffes frsøk. 3. Disse frskrifter trer i kraft. august 977 g gjeder innti 3. desember 977. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD 977. medhd av kg. resusjn av 8. jui 977 m reguering av fisket etter atant-skandisk sid i 977 har Fiskeridirektøren den. jui 977 bestemt:. Ntfisket åpnes 5. september 977 k. 00.00 i mrådet fra Stad (6 n.br.) ti Buhmsråsa fyr (64 4' n.br.) g 3. ktber 977 k. 00.00 i mrådet nrd fr Buhmsråsa. Garnfisket åpnes 3. ktber 977 k. 00.00. Garnfiske etter sid ti eget knsum g eget agn pphører den 9. august 977 k. 00.00, g er frbudt innti.videre. 440 F. G. nr. 5, 8. jui 977

. Fr å kunne drive ntfiske kreves det spesie tiatese fra Fiskeridirektøren. Sik tiatese kan gis etter søknad innsendt på fastsatt skjema. Søknadsskjema må være Fiskeridirektøren i hende innen 8. jui 977. Fiskeridirektøren vi freta frdeing av det maksimae kvantum på 73 000 h etter at søknadsfristen er utøpt. 3. Fr å kunne drive fiske med garn må vedkmmende være ppført i fiskermantaet, eer fye betingesene fr å stå i mantaet. Det er frbudt å nytte fere enn 5 garn pr. mann g fere enn 0 garn pr. fartøy. Hver drivgarnsenke må ikke være enger enn 500 meter. Garnfangster ska straks innmedes ti Feitsidfiskernes Sagsag. Fiskeridirektøren vi stppe garnfisket når ttakvantumet på 7 000 h er fisket. Fiskeridirektøren kan senere fastsette maksimat fangstkvantum pr. garnfartøy.. Med virkning fra nsdag 7. jui 977, k. 00.00 ppheves Fiskeridirektørens frskrift av 7. juni d.å. fr såvidt gjeder frbud mt fiske av brising i Eingsøyfjrden på Sunnmøre, Uvundfjrden på Nrdmøre g i Sør-Trøndeag fra Uthaug g nrdver, hee Nrd-Trøndeag g nrdenfriggende mråder brtsett fra Bjærangsfjrd i Nrdand sm sperers innenfr en rett inje trukket fra Bremsneset ti vestre pynt av Saurahmen. Det sperrede mråde i Hardanger endres sik at det ska være frbudt å fiske brising innenfr en rett inje fra fyrykten på Såtteneset ti Trneset. LOV AV 0. JUNI 977 (NR. 63) OM ENDRING AV LOV AV 4. DESEM BER 95 OM OMSETNING AV RAFISK.. v av 4. desember 95 nr. 3 m msetning av råfisk ska nytt femte edd yde: Myndighet sm etter denne v er gitt en gdkjent sagsrganisasjn, kan rganisasjnen verføre ti et fees rgan fr t eer fere gdkjente sagsrganisasjner. Feesrganet ska ha vedtekter gdkjent av vedkmmende departement.. Denne v trer i kraft straks. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. medhd av kapitte i Frskrifter av 3. nvember 96 m fredning av brising g småsid har Fiskeridirektøren. jui 977 bestemt:. Det sperrede mråde Kragerødistriktet, jfr. Fiskeridirektørens frskrift av 0. juni 977, ppheves med virkning fra nsdag 7. jui 977 k. 00.00. 4. Bestemmesene i disse frskrifter gjeder sid av enhver art g størrese fisket nrd fr 6 n.br. 5. Disse frskrifter trer i kraft. august 977. Fr garnfiskere kreves det i henhd ti disse frskrifters 3 at en står i fiskermantaet eer fyer vikårene fr å stå i manntaet. Fr å fye vikårene fr å stå i fiskermanntaet kreves i det minste at virksmheten er av nen varighet g under nrmae fangstfrhd gir en ikke ubetydeig inntekt sm kmmer ti uttrykk i skatteikningen. Ved kntr må en kunne bekrefte at vikårene fyes. En vi videre gjøre ppmerksm på at ae garn sm nyttes under sidefisket ska være merket med registreringsmerket ti det fartøy sm bruker garnene. Merket ska anbringes ved garnøret, jfr. Fiskeridepartementets bestemmese av 4. desember 949. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. medhd av kapitte i Frskrifter av 3. nvember 96 m fredning av brising g hermetisk nedegging av brising g småsid har Fiskeridirektøren.7.d.å. bestemt: Skttar skudar danskane fr uveg sidefiske i Nrdsjøen Har danske g færøyiske fiskarar drive uveg sidefiske sidan 975 i fredningsmrådet, det såkaa mråde fire, i Nrdsjøen? Det er det sktske knservative parti sin fiskerikmite sm hevdar at sikt uveg fiske har skjedd, g eit medem av kmiteen, Abert McQuarrie, hevdar han har ppysningar sm prvar at danske fiskarar har anda fangstane i Hirtshas. en samtae med badet <<The Sctsman» hevdar Mc Quarrie vidare at den britiske regjeringa ikkje tar vare på sktske interesser ettersm det ikkje bir ført tistrekkeeg kntr med utanandske vbrt. Den færøyiske fiskeriutsendingen i Aberdeen, Oddmar Skardhammer, seier ti <<Dansk Fiskeritidende at dei sktske skudingane er ein freistnad på å så pitisk mynt på ein episde sm kanskje har funne stad, kanskje ikkje. ae høve igg det ikkje føre nk bevis, seier Skardhammer. Nestfrmann i Danmarks Havfiskerifrening, Pu Petersen, avsanner gså verfr Dansk Fiskeritidende at sikt uveg sidefiske ska ha skjedd. Britane - vi ha meir av makreen g styrker frskningsinsatsen På t år har britane tredba sine fangstar av makre frå den vestege makre-bestanden. fjr tk britane 55 000 tnn makre på dei sørvestege feta, men dette var berre ein tide av sama internasjna fangst, nk britane ikkje er nøgd med. år har britane derfr sett i verk eit mfattande frskingspegg, g frskingsfartøyet «Cirana» har vare på fem tkt ti Biskaia-bukta, Cetic Sea g feta vest av Irand. Havfrskarane i Lwestft seier ti «Fishing News at dei håpar granskingane ska gje verdfu infrmasjn særeg m første deen av makreen sitt iv, men gså m streiken på bestanden. F. G. nr. 5, 8. jui 977 44

Veka.-7. jui: Juksa-båtar har hatt ppti ISO 000 kr brutt på 3 månader Gdt fiske fører ti avtaksvanskar i Aust-Finnmark. Få, men gde tråfangstar. Ntfangstar på ppti 0 tnn ti Båtsfjrd. 500-900 kg på snøret, ppti 4 000 kg trsk på nt, g føytinefangstane km pp i 5 700 kg. Båtsfjrd meder m ntfangster på 5-0 000 kg sei, 50-00 kg på stampen med føytine, g juksa frå egg har da gså tatt feesferie. Vesteråen har «Nrdtind» sm einaste tråar evert fangst, ees bir det derifrå medt m snurre 44 F. G. nr. 5, 8. jui 977 «Vestvågøy», ein av dei få tråarane sm frameis var på fetet g sm km ti ands med 5 tnn. Stie i Lften g Vesteråen. Dåreg på Sør-Hegeand, heit svart. i Nrd-Trøndeag. Kadt i sjøen, ite sei i Sør-Trøndeag g på Nrdmøre. Ein de brsme g ange ti Møre g Fjrdane. Nesten feesferie i Hrdaand g Rgaand. Frameis ite rekefiske. Sida tibake på Sør- g Austandet. Feire faktrar har medverka ti at fisket angs kysten denne veka har vare særs mderat. Ferien har gjrt sitt, men nrdakuing g kad sjø har ført ti at dei feste har hade seg heime, i ae høve på kysten av Vestandet g Trøndeag. Men sik var det ikkje i Aust-Finnmark. På kysten av Aust-Finnmark hed det gde fisket fram, g einskide snakkar aereide m krnår. Denne veka kan Vadsø-mrådet frteje m ntfangstar frå 4-000 kg sei, g juksa frå 00-500 kg. Vardødistriktet har juksafiskarane fått frå 500-600 kg. T småtråarar, «Nrdhm» g «Guringnes» km ti Båtsfjrd med 58 tnn (t turar) g 3 tnn. Oppti 700 kg på juksa Frå Mehamn får vi frtat at juksafangstane km pp i 700 kg, g dei var ikkje under 500 kg. Ti Mehamn km gså føytinefangstar frå 4-8 000 kg. Berevåg kan mede m snurrevadfangstar frå -4 000 kg, føytine frå 00-30 på stampen g juksa frå 00-700 kg. Endeeg kan Kjøefjrd ppyse m juksa frå 3-400 kg g gde føytinefangstar frå 4-6 000 kg. Aust-Finnmark har det denne veka faktisk vare avtaksvanskar, spesiet fr dei sm har drive med føytine. Stie i Trms g Vest-Finnmark Vest-Finnmark g Trms har det vare fint ite fiske, mange an- Fisket i periden. - 4. jui: Møre g Rmsda Fiskesasag tk i veka mt ve mi. kg. Av dette var 39 tnn ange, 56 tnn brsme, 54 tnn skaesei, 6 tnn sata trsk g 3 tnn frasen kveite, dessutan 0 tnn reker g 3 tnn steinbitfiet. Ti Måøy km det fire bankfangstar. Det var «Ståsund» sm hadde O tnn (90 brsme/0 ange), «Ståegg» 50 tnn ange, «Per Senir» 95 tnn (75 brsme/0 ange) g «Hasting» med 33 tnn ange. Måøy kan gså mede m 300 tnn evande pae, g dermed skue at vere tatt pp av ås. Frå Hrdaand g Rgaand kan vi berre frteje m kad nrdaku ing g ferie. Hrdafisk fekk 35 Ein de bankfisk vadfangstar på ppti 600 kg hyse, g brukande seintfangstar på ti saman 0 tnn. Lften har «Vestvågøy» kame inn med heie 5 tnn, g snurrevadfangstane ga i dette mrådet 00-300 kg. Litt sei er tatt på juksa. Men ti enger sør vi kjem ti svartare bir det. Sevær kan rett nk mede m juksafangstar på 6-700 kg, g Husvær fekk fem bankinefangstar på ti saman 6 tnn. Sør-Hegeand var det dåreg, g i Nrd-Trøndeag ingenting. Sør-Trøndeag vart det håva fire seintfangstar på ti saman 50 tnn, g t fangstar vart åssett, i at tnn. Fr kadt i sjøen, bir det medt frå Trøndeag. Utanfr Nrdmøre har det nærast vare svart hav. Eit par fangstar evande sei på i at 0 tnn, 9 tnn håva fangstar på 56 tnn g ein tråfangst på 7 tnn, ga i at 93 tnn sei. Frå Nrdmøre bir det gså medt m permisjnar frå fryseria. Mt sutten på stråande juksa-sesng i Finnmark. Gdt rekefiske nrdpå

Sida tibake Rekefiskarane på Sør- g Austandet pussar frameis båt, Skagerakfisk fekk såeis berre tnn rå reker g 5 tnn kkte, hs Fjrdfisk var det ennå mindre, berre, tnn rå g 700 kg kkte. Derimt ser sida ut ti å vere på veg tibake. Fjrdfisk fekk såeis O tnn str fin sid sm vart msett fersk innanands, det same vart 3 tnn frå Sørandet. Etterspurnaden er bir det gså ein de av. Frå Rgaand g ti svenskegrensa er det tisaman brakt i and nær 7 tnn. Str juksasesng i Finnmark Tibake ti Finnmark. Etter strå F. G. nr. 5, 8. jui 977 443 Denne veka km makrefisket ti ppmahng i gang nrd fr 60 graden, g etter ein itt svak start km fisket bra igang midt i veka. Makrefisket ti knsum bmstra gså pp denne veka. Dette førte ti beste veke-resutat hitti med eit sama knsum kvantum på 3 344 95 kg, får vi ppyst i Makreaget. Men ees er det i Finnmark det skjer. Rekefisket i Barentshavet har sått ti fr fut. Detakinga er «Sjngtrå» av Måøy er kmen frå Finnmark med at 30 tnn. Av dette var str g fangstane gde, g mt- 70 tnn trsk. str. Av anna fisk meder Skagerakfisk m 30 tnn. Labert makrefiske Ved utgangen av veke 8 var det tatt kring mi. kg makre mindre enn ti same tid i fjr, ppyser Makreaget. denne siste veka vart det tatt ve 88 000 kg. Ttat er det tatt ve 4 mi. kg. Nå kjem imidertid fisket ti ppmaing i gang. Brising Feitsidaget har denne veka tatt mt m ag 7 500 h brising ti hermetikk, medan Sideaget har "fått ve 4 000 skjepper. Veka 8.-4. jui: Strfiske av reke i Barentshavet fører ti mttaksprbem. Stråande juksa-sesng mt sutten i Finnmark. Enkete båtar har bruttinntekt på 50 000 kr. på 3 mnd. «Lfttrå I» med 49 tnn. Frtsatt stie i Lften g Vesteråen. Nesten svart enger sør, men nå går bankfiskarane ut etter ferien. Bra makrefiske første veka ti ppmaing, g beste knsumveke ti nå. 4 tnn sid på Sør- g Austandet. Seifisket sviktar angs stre dear av kysten fr tida, g industrien har devis prbemer med å hade dei tisette sysse sett. taksapparatet har trua med å bryte saman. Fangstane på Tidybanken sm er kmne ti Trms har vre frå 5-4 000 kg. Hitti i år ska det vere tatt m ag mi. ki meir reke enn i fjr. På Sørandet g Austandet derimt er det særs skrat med rekefisket etter sm det er få sm driv. Ti saman m ag 8 tnn rå g kkte reker bir det medt m derifrå. Dette dekker på angt nær etterspurnaden, g turistane trøyster seg med Grønandsreker. ande juksafiske i ang tid set mange nå kursen ti heimege trakter, venteeg strfrnøgde med sm maren. Etter det «Fiskets Gang» får ppyst har einskide juksabåtar hatt ein bruttinntekt på 50 000 krner på 3 månaders fiske! Dette er sjøvsagt ikkje nk gjennmsnitt, men bruttinntekt på 70-80 000 er ikkje uvaneg, heiter det. kkje minst båtar frå Nrdmøre g Trøndeag har gjrt det gdt på Finmarka, men innsatsen er deretter. Vardømrådet er det denne veka tatt juksafangstar frå 00-500 kg på snøret, g ein seintfangst på 6 000 kg. Vardømrådet var det fine juksafangstar på 600-000 kg. På nynine, 6 stam par, frå 3 500-5 000 kg, g på føytine, 30 stampar, frå 400-5 000 kg. Ees ein seintfangst på 0 tnn g ein småtråar med 5 tnn trsk g hyse. Ti Båtsfjrd km «Myrebas» med 30 tnn g «Gudringnes» med 7,5 tnn, mens det på juksa bei tatt frå 450-600 kg. 30 stampar ine ga frå 6-000 kg. tnn pae g 5 tnn dødfisk, Rgaand 0 tnn dødfisk g 5 tnn evande pae. Ti gjengjed fiskar dei bra med sid sørpå. Fjrdfisk har tatt mt nesten 9 tnn, g Skagerakfisk tnn, g nå ventar dei på nymånen, da ska sida kme fr avr. A

Mefjrdhavet på 400-00 kg, 80 tnn, vesenteg trsk, g ein småtråfangst på 35 tnn. Dåreg i Vesteråen g Lften 5 tnn ntsei ved Risvær. Vesteråen everte t tråarar 60 tnn g 85 tnn («Vågtind»). På hyseine ppti 800 kg, 00 kg på juksa g ppti 500 kg på båkveitegarn. På Andfjrden bei det tatt seintfangstar på tisaman 5 tnn. Ny fransk tråar med gde " åssett, ti saman 35 tnn. Labert på Nrdmøre Lite bankfisk ti Møre g Fjrdane Sunnmøre g Rmsda er det Færøyane dba fisket etter kmue i år riktig bra på sin aer første tur. mrådet mem Orknøyane g Færøyane Trsvåghavet frå 50-800 kg på juksa. Ti Lysnes frå Sørøyfetet km det ein seisnurpefangst på 0 tnn. Frå Finnmark bir det gså 444 F. G. nr. 5, 8. jui 977 000 kg, men det var på 50 stampar. Juksa ga her frå 400-000 kg. Kjøefjrd frte! m juksa frå 300-400 kg, g føytine frå 3- faggskip innan tråarfåten, gjrde det tk tråaren ein fangst på 4 tnn, det 6 000 kg. Vest-Finrnark g Trms har det vre meir reg. Denne veka bir det medt m juksafangstar frå «Juien Quere», faggskip i fransk tråarfåte. trsk g sei, g på Skårøyfetet g medt m t tråfangstar på 65 g vesenteg sei, g småinefangstar på gjennmsnitteg 600 kg trsk g hyse. Frå Maangen ti Lysnes er det kme t ntfangstar på 3 g O tnn bandingssei. På Burøysundfetet bei det tatt gjennmsnittege juksafangstar på 400 kg Ti Berevåg var det smått, men ti Mehamn fangstar på 4-7 000 på føytine. Ein båt km inn med Fiskerinytt fra utandet frts. «Juien Quere>>, eit av Frankrikes nye fangstar båange ti enger sør vi kjem. På Hegeand har det vre særs smått. Frå Brønnøysund bir det medt m itt åssatt sei. Nrd-Trøndeag er det seid i Grimsby fr ve 48 000 pund, g Nk strfiske har det ikkje vre i Vesteråen g Lften akkurat. Unntaket er nkre gde tråfangstar. Ti Lften km «Lfttrå I» med heie 49 tnn, i tiegg var ein annan fangst på 35 tnn. Ees i Lften bei det tatt rundt det var den største fangsten båange sm er evert i Grimsby. «Juien Quere>> vart bygd i Dieppe i aer meste var båange. Fangsten vart berre småfangstar, g Sør- Det bir mindre g mindre fisk Besnard. Rederiet hans er kjent fr å drive særs effektivt. Mem anna nyttar Besnard mannskap på skift. Straks ein båt kjem ti hamn, står eitt nytt mannskap kar ti å ta ver, g båten kan gå ut på fetet etter minima iggetid i hamn, frte Fishing News Internatina>>. 3 86 tnn, ppyser Fishing News>>, berre små kvanta denne veka. Færøyane satsar tydeegvis sterkt på å utvide fisket etter kmue. år har åtte færøyiske båtar tatt i at 5 000 tnn, nk sm er ei dbing av kvantumet frå i fjr. Fangsten hadde ein verdi på mi. pund. Størst fangst vart tatt av Christian i Grtinum>> med 5 354 tnn. Denne båten høyrer heime i Kaksvik. Søsterskipet Durid>> tk ein tta fangst på fjr, g er den nyaste i ein str fåte tråarar sm bir eigd av Jean Maurice tnn pae. Fabrikkskipet «Sjngtrå>> var fr øvrig kme frå Finnmark med tisaman 30 tnn. Hrdaand g Rgaand er det tatt mt berre 470 tnn fisk tisaman, av dette var 85 tnn ange g O tnn brsme. Frå sasaget i Måøy bir det medt m tre bankfangstar. Dete var Vikar 60 tnn, Vestfisk 50 tnn g Øyfisk 75 tnn. tiegg vart det åssett rundt 00 Seifisket er ein skuffese gså på Nrdmøre fr tida. At i at 47 tnn denne veka, g det er angt frå nk ti å hade industrien i sving. Trøndeag er det håva 50 tnn sei frdet på fire fangstar, g tre er

Fisk brakt i and i I uken uken I at Anvendt ti tiden. januar- Fiskesrt 4-0/7-7/7 pr. 7/7 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 7. jui 977 977 977 977 Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre g Rmsda fiskes asag Trsk 80 3 450 90 30 9 060 50 Sei......... 60 0 780 305 35 6 890 350 00 Lange... 640 5 30 070 00 90 50 Båange... 0 360 360 Steinbit...... 3 70 50 3 00 540 5 379 846 0 6 Kveite... 50 37 56 7 Uer..... 57 37 0 Lyr. 0 0 Reke... 65 5 600 Annen fisk... O 38 38 Sgn g Fjrdane fiskes asag 49 37 9 Brsme 85 950 950 Hummer... Krabbe..... Makrestørje.. 99 99 950 50 700 I at......... 006 3 3 83 933 6 83 590 44 SfL Hrdafisk 46 4 Lange........ 5 5 Uer...... Fyndre...... 4 4 Krabbe... 46 9 64 Hummer..... Makrestørje.. Å....... Annen fisk... 75 75 I at......... 3 49 46 878 5 Rgaand fiskesagsag S/L 35 35 Brsme..... 58 58 Hyse. 93 93 Pigghå 'i' I at... 99 4 635 44 94 97 F. G. nr. 5, 8. jui 977 445 Fiskesasag, Rgaand Reke... 3 407 407 Fiskesagsag g Hummer... 4 4 Skagerakfisk S L Krabbe...... 38 38 pr. 0/7 Annen fisk... 3 04 373 64 Sunnmøre g Rmsda Å. S/L Hrdafisk pr. 3j7. Skate.... I Fyndre.... Båange...... 44 44 Brsme 55 Hyse Lyr.. 4 Trsk 46 Hyse. 5 Pigghå. 5 Trsk 38 Brsme 340 Hyse Pigghå. 6 Sei... 65 36 56 649 6 Lyr 4 Lange... 4 04 58 46 Trsk 3 Kveite... 33 3 30 Skate..... 4 4 Pigghå 64 Reke...... 8 ~ Sei... 03 358 845 Annen fisk... 5 80 3 3 44 Sei........ 500 4 98 85 0 3 47 440 Lyr 3 09 09 Lange.... 35 43 80 443 50 I at... 400 47 850 6 998 6 30 60 940 350 Fyndre..... 3 9 4 35

I uken I uken I at Anvendt ti Fiskesrt 4-0/7-7/7 pr. 7/7 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. O p pm. Skagerakfisk SfL 977 977 977 Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Trsk. 8 455 357 37 6 Sei... 8 504 38 80 43 Lyr. 5 7 48 8 5 Lange....... 94 47 47 Pigghå 36 0 0 Hummer..... Annen fisk... 6 468 468 tid. Arets smmerddefiske kmmer freøpig ikke ti å bi kvantumsreguert, g fisket kmmer ti å åpne 5. august sm panagt. Dette er kart etter rapprten fra ddetktet i jui sm havfrskerne a fram på Regueringsutvagets siste møte. Utvaget g havfrskerne understreker imidertid at det kan bi aktuet å ta pp igjen spørsmået m kvantumsreguering etter at resutatene fra høst-tktet i september er kare. seinere. Regueringsutvaget frutsetter at sik fredning må gjede både fr Freøpig vi det heer ikke bi innført fredning av bestemte mråder, men sm igger i nrsk sne g Svabardsnen. Områdefredning kan bi innført i Resutatene fra tktet med «G. O. Sars >> tyder på at ddebestanden i år har en vestigere frdeing enn i fjr. De tetteste g tides fiskbare frekmstene be funnet i t mråder. Dette var i et bete angs iskanten sør g søraust fr Hpen, g i et mråde fra Sentrabanken g sørver. nrske g russiske fiskere i mråda sik fredning kan gså bi aktuet innbanding av ungdde. mråder der fangstene har særig str Vestigere frdeing. 446 F. G. nr. 5, 8. jui 977 Fyndre... Å Smmerddefisket bir freøpig ikke kvantumsreguert på bakgrunn av undersøkesene i fjr høst. Bestanden av 3 år gamme g Reke.... 300 87 40 973 bestanden av åringer synes å være større enn i fjr. ddebestanden virkeig var så avrig sm resutatene fra juni-tktet tyda på. Det nye tktet i jui har imidertid vist at situasjnen fr bestanden er g myndigheter fant det derfr riktig å si fra i tide i tifee situasjnen fr I at....... 53 3 35 83 83 56 973 venta. Hvedårsaka ti at det be funnet så ite dde i juni, syntes å være en å mye enger sør enn nrmat i juni, g stre mråder be derfr ikke dekket av «G. O. Sars>> før nå i jui da isen hadde trukket seg enger nrdver. Omtrent sm i fjr. edre dde er mag sm smmeren mtrent så str sm en hadde venta 976. Bestanden av år gamme dde er itt mindre enn smmeren 76, mens ig mindre dde enn nå, g situasjnen syntes da avrig. Havfrskere På tktet i juni be det funnet vesent mtrent sik sm frskerne hadde frskyvning av årstidene i havet. Isen fr å kartegge de fiskbare frekmstene av dde g vi rientere fåten m «Havdrøn» kartegger. Lddebestanden viser seg å være Leitefartøyet <<Havdrøn>> er nå gått ut Hyse... 86 78 8 36 dette. <<Havdrøn>> har videre ti ppgave å kartegge mråder der innbandingen av ungdde er særig str. be tirådd at fisket med andnt kan starte 5. eer. august, avhengig av disse søknadene gjeder rundt 400 fiske med snurpent g rundt 00 med andnt. er det kmmet ønske m at andntfisket etter atant-skandisk sid bør Tidigere åpning av andntfisket etter sid åpnes tidigere enn før bestemt. Regueringsutvaget har drøftet dette, g det bi ferdigbehanda i Fiskeridirektratet. når søknadene m andntfiske kan Landntfisket vi da bi åpna i hee mrådet nrd fr 6 grader på samme Over 600 vi fiske 600 søknader m å få deta i fisket etter sid med nt atant-skandisk sid ti høsten. Av Fra fiskere i Sør g Nrd-Trøndeag Fiskeridirektratet har mttatt ver

distrikt i tiden 977 977 977 Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn. januar-0. jui 977 etter innkmne rikssam- Prissne,. Finnmark! Trsk... 433 708 76 75 96 4 558 864 9 853 538 0 Sei... 8 335 4458 35 705 477 9 I mendrag. Brsme... 4 5 37 7 Tnn råfiskvekt. Hyse... 809 935 5 57 67 4 844 7 78 5 Kveite.... 34 3 Rødspette. 3 5 5 O (Tivirket fisk er m- Båkveite.. 39 33 48 89 39 regnet ti råfiskvekt. Uer... 8 9 567 99 465 3 Biprdukter er ikke Steinbit... 4 6 370 358 med i taene). Reke... 5 3 35 34 Annen fisk I at... 3 797 4 74 89 309 465 5 600 4 398 0 3 590 3 Prissne 3. Trms F. G. hr. 5, 8. jui 977 447 Trsk... 40 89 37 96 95 774 579 3 645 3 Sei... 8 85 358 5 38 64 84 Brsme... 6 79 3 6 609 Hyse... 45 4 400 S50 75 46 73 6 Kveite... Rødspette. 0 9 Båkveite.. 6 60 48 Uer....... 6 7 844 85 559 Steinbit... 4 55 54 Reke... 948 594 4404 4 404 Annen fisk 98 56 3 I at... 650 50 49 06 646 0 049 539 4 8 6 3 3 Prissne 4, 5, 6. Nrdand 3 Trsk... 400 75 77 94 3 09 369 8 984 3 8 658 Sei... 45 8 6 740 399 89 459 638 30 5 Brsme... 85 64 50 6 468 60 Hyse... 75 49 4 053 968 743 63 77 Kveite... 3 60 60 Rødspette. 47 46 Båkveite.. 5 8 77 5 Uer... 44 9 998 434 556 8 Steinbit... 3 6 3 0 Kvitange. 4 9 39 5 4 Reke... 5 44 70 7 Krabbe... Annen fisk 5 O 605 80 3 339 43 I I at... 3 66 9 65 5 46 7 53 3 375 6 309 866 36 Prissne 7, 8. Trøndeag 4 Trsk... 8 66 998 56 534 539 9 Prissne g mfat- Sei... 307 95 6 45 38 877 975 :::,6 ter Finnmark, () Lange... 3 4 430 7 87 36 Tana g Varanger g Brsme... 8 6 00 66 Vadsø srenskriverier Hyse... 4 75 59 6 () Hammerfest g Kveite... 30 66 34 3 Ata srenskriverier. Uer... 3 3 79 77 Prissne 3, hee Reke... 93 65 8 Trms fyke. Krabbe... 3 Prissne 4, 5 g 6 m- Hummer.. fatter Nrdand (4) Annen fisk 6 3 63 04 4 33 Vesteråen srenskri- I at... 369 396 0 455 698 3 685 89 3 4 9 veri unntatt den de av Hadse herred sm Prissne 9. Nrdmøre igger på Aust-Våg- Trsk... 4 0 06 366 93 638 9 øy, (5) den de av Sei... 596 98 7 845 56 3 88 3 454 6 8 Hadse herred sm Lyr... 3 5 84 8 igger på Aust-Våg- Lange... 0 3 507 4 459 6 øy, Lften, Often Båange... 3 9 9 (unntatt herredene Brsme... 37 70 53 80 043 30 Gratangen g Saan- Hyse... 4 303 70 08 5 gen), g Saten sren- Kveite... 7 6 skriverier, g Bdø Uer... 4 3 38 4 4 byfgdembete, (6) Reke... Rana, Astahaug g Krabbe... Brønnøy srenskrive- Hummer.. rier. Annen fisk 67 54 j 4 Prissne 7 g 8 (7) I at... 68 45 303 76 4 7 5 7 7 8 Nrd-Trøndeag fy - ke, (8) Sør-Trønde- ag fyke. Prissne 9, Nrdmøre /7-76... X Råfisk. i at 7 6 6 807 5 798 I 4 07 964 86 85 44 858 48 4 08 Råfiskaget i at pr. X 44 966 0 98 95 03 56 7 79 39 988 89 andbrakt fisk i I uken I uken I at Anvendt ti Nrges Råfiskags Fiskesrt 7/6-3/7 4/7-0/7 pr. 0/7 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Fbr Oppm.

(Nrd fr Stad) I uken Fisket etter sid, brising, makre g industrifisk pr. 4/7-977. I uken I at Kvanta 977 brukt ti 977 977 976 977 Eksprt Innen. Knsum Agn Makre... 86 4 95 0-5 733 578 Vinterdde... - - 04 40 87 77 6 897-36 - Øyepå... 438 90 898 9 488 - - - - Tbis... - - 03 59 - - - - Kmue... - - 3 99 7 5 - - - - Partrsk... - - - - - - - - Nregs sidesasag Vintersid a mg tikk fiskefr je - - - - - - - - - 47 06 - - - - - - - - 706 - - 4 575 74 974 - - - - - - 03 9 85 - - - 59 - - - - 5 - - - 3 35 35 - - - - 65 50-3 - 7 3 3 498 4 - - - - 65 760 - - - 38 753 - - - - - - - - Nrdsjøsid... - - 8 689 875 - - 765 96 Kystbrising... 833 57 34 3 943 - O - - Nrdsjøsid... - - 4 08 748 - - 733 - K ystbrising... 095 5 035 689 - O - - 448 F. G. nr. 5, 8. jui 977 Av fjrdsid be det i uken brakt i and : tnn, pr. 6/6-977 74 tnn. Pr. 7/ 7. (Sør fr Stad) Nrges Makreag S/L (Sør fr Stad) Feitsidjiskernes Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn sagsag Feit- g småsid - - 5 - - - Nrdsjøsid... - - 4 609 7 - - 3 96 Kystbrising... 738 4 47 54 - - - - Havbrising... - - 89 - - - - - Hav brising... - - 50 38 39 - - - - Smmer dde - - 6 94 - - - - - I at... 77 048 j67 57408 444 6 897 5 090 686 Hestmakre... - - 4 - - - - - Vinterdde... - - 5 839 3 83 - - - - Feit- g småsid 9 6 7 37-3 - - Makre... 646 86 7 37 4 374 486 579 834 455 Smmer dde - - - - - - - - Øyepå... 476 5~ (hee andet). - - - 358-8 04 - j-7!7 8-4/7 Pr. 5/7 Pr. 4/7 Fersk Frysing 88 63 59 66 - - - - T bis... 394 4 56 65 50 - - - - Kmue... - Hestmakre... - - O - - - - - I at... 646 86 7 38 4 374 486 579 834 455 Samede kvanta : Hestmakre... - - 34 - - - - - Vin terdde... - - 30 58 4 594 6 897-36 - Hav brising... - - 5 60 39 - - - - Partrsk... - - - - - - - - Kmue... - - 5 848 38 753 - - - - Smmerdde - - 6 94 - - - - - Feit- g småsid 9 6 34 49-3 - I at... 3 797 3 983 540 870598 87 7 383 65 6 860 4 T bis... 394-4 79 65 760 - - - - Makre... 647 00 566 6 394 486 584 566 033 Vintersid... - - - 358-8 04-549 3 4 - - - - I at... 974 750 355 95 386 054-69i 937 - Øyepå... 94 79 00 59 68 754 - - - - h fersk sid... 93 hectitre fresh hen ing 93 h fersk t bis... 00 hectitre fresh sandee 00 h fersk dde... 97 hectitre fresh capein 97 h havbrising hectitre fresh par (ppmaing)... 95 hectitre sprat fr mea 95 h fersk partrsk... 97 cd... 97 skjeppe brising skjeppe sprat fr hectitre fresh (knsum)........... 7 human cnsumptin. 7 h fersk øyepå... 00 Nrway put........ 00 Omregningsfaktrer kg Cnversinfactrs kg Omregningsfaktrer kg S It' Herme-~ Dyre- g Me g Tnn Tnn Tnn Tnn Cnversinfactrs kg 93 - - 34 6 - - - 5 - - - - - 9 373-3 - 7 - - 4 575 398 797 - - - - - - 385 66 369 7 3 5 7 400 570 797 - - - - - 3-7 - - 9 373 - - - 3 83 - - - - - - 8 57 084 - - - 3 4 7 35 56 378 055 93 - - 34 6 - - - - - - - - 47 4 884 9 735 - - - 7 5