DET TEOLOGI SKE MENI GHETSFAKULTET KATEKETSEMI NARET STUDI EPLAN FOR KATEKETSEMI NARET Ut gave av 10. 08. 1992 I NNHOLD: 1. MENI GHETSFAKULTETETS KATEKETSEMI NAR s. 2 1. 1 Mål f or ut danni ngen. Kompet anse s. 2 1. 2 Kr av om f or kunnskaper s. 2 1. 3 Søknad om oppt ak s. 2 1. 4 Hva omf at t er st udi et? s. 2 1. 5 St udi et i d s. 2 2. STUDI ETS I NNHOLD s. 3 3. UNDERVI SNI NGEN s. 3 4. EKSAMENSORDNI NG s. 4 5. LI TTERATUR s. 4 REGLEMENTER OG FORSKRI FTER s. 6 Gr unnr egl er f or Det t eol ogi ske Meni ghet sf akul t et s. 6 Oppt aksr egl ement s. 10 Regl ement f or eksamen ved Det t eol ogi ske Meni ghet sf akul t et s kat eket semi nar s. 11 For skr i f t er f or eksamenskandi dat er s. 12 For skr i f t er om begr unnel se og kl age ved uni ver si t et s- og høyskol eeksamener og f akul t et et s nær mer e r egl er s. 13 DET TEOLOGI SKE MENI GHETSFAKULTET Gydas vei 4 0363 Osl o Tel ef on ( 02) 46 79 00, t el ef ax ( 02) 69 18 90
2 1. MENI GHETSFAKULTETETS KATEKETSEMI NAR Kat eket semi nar et bl e oppr et t et i 1977 f or å gi pr akt i sk- kat eket i sk ut danni ng f or kat eket t j enest e i Den nor ske ki r ke. Lov av 19. j uni 1969 om kat eket t j enest e f ast set t er i 2 at kat eket en skal ha sær l i g ansvar f or under vi sni ngsar bei det i meni ghet en. Kat eket en er under vi sni ngsl eder i meni ghet en og har som si t t sær l i ge ansvar å f r emme og gj ennomf ør e et under vi sni ngs- og l eder f ost r i ngsar bei d bl ant bar n, unge og voksne. Kat eket ens oppgaver er så spesi el l e at det t r engs en egen ut danni ng, der kat eket en bl i r kj ent med oppgavene og f år t r eni ng i å l øse dem på en måt e som er både t eol ogi sk og pedagogi sk f or svar l i g. 1. 1 MÅL FOR UTDANNI NGEN. KOMPETANSE. Kat eket semi nar et gi r den pr akt i sk- kat eket i ske ut danni ngen som er nødvendi g f or å bl i f ast t i l sat t som kat eket, al t så en ki r kel i g yr keskompet anse. St udi et er godkj ent som gr unnf ag ( 20 vekt t al l ), men t el l er f or t i den bar e som 10 vekt t al l i nnenf or Uni ver si t et et s cand. mag. gr ad. Kandi dat er som et t er f ul l f ør t ut danni ng ønsker t i l set t i ng som l ær er e, kan søke om f r i t ak f or del er av den pr akt i sk- pedagogi ske ut danni ngen ved pedagogi sk semi nar. 1. 2 KRAV OM FORKUNNSKAPER For oppt ak t i l st udi et ved Kat eket semi nar et ved Meni ghet sf akul t et et kr eves at søker en har : - mi nst gr unnf agseksamen i kr i st endomskunnskap og - t o år s annen høyer e ut danni ng. Pedagogi kk i f agkr et sen er ønskel i g. For søker e ut en pedagogi sk ut danni ng gi s et pedagogi sk f or kur s. Kur set best år av l i t t er at ur st udi er og et konsent r er t i nnf ør i ngskur s f or ut f or den or di nær e under vi sni ngen. For søker e over 35 år kan t i l svar ende, dokument er t kunnskap, f er di ghet og er f ar i ng godkj ennes som oppt aksgr unnl ag. Ful l st endi g oppt aksr egl ement er gj engi t t på s. 11. 1. 3 SØKNAD OM OPPTAK. Søknad om oppt ak sendes på eget skj ema som f ås ved henvendel se t i l Meni ghet sf akul t et et. Søknadsf r i st 15. apr i l. 1. 4 HVA OMFATTER STUDI ET? St udi et skj er i veksel vi r kni ng mel l om t eor i og pr aksi s og mel l om t eol ogi og pedagogi kk. St udi et omf at t er pedagogi ske emner som spenner f r a pedagogi ske gr unnl agspr obl emer t i l ul i ke t yper kr i st endomsunder vi sni ng og en di dakt i sk gj ennomt enkni ng av di sse. St udi et omf at t er også t eol ogi ske emner f r a bi bel f agene, t r osl ær en og et i kken, og t emaer f r a mi sj on, ki r kehi st or i e, ki r kekunnskap og sj el esor g. De enkel t e saksomr åder skal i kke hol des at ski l t i sel ve st udi et når det er nyt t i ger e å ar bei de på t ver s av f ag- gr ensene. Andr e vi kt i ge emner er kat eket ens yr keset i kk og ki r kel i ge sel vf or st åel se, samt admi ni st r asj on. St udi et i nnehol der pr aksi sper i oder. Det er l agt sær l i g vekt på meni ghet spr aksi s med konf i r mant oppl ær i ng. 1.5 STUDIETID St udi et ved Kat eket semi nar et er nor mal t av et t år s var i ghet og st ar t er i høst semest er et. For søker e med r el evant yr kesut danni ng og pr aksi s er det adgang t i l å t a kat eket semi nar et som del t i dsst udi um / f j er nst udi um over 2 år el l er mer, på nær mer e best emt e vi l kår. - 2 -
3 2. STUDI ETS I NNHOLD St udi et ved Kat eket semi nar et omf at t er f øl gende 5 emnekr et ser : I. KI RKEN I SAMFUNNET St udi et skal gi en i nnf ør i ng i den vi r kel i ghet st udent ene skal ar bei de i som kat eket er og gi hj el p t i l vur der i nger og val g. DELEMNER: Sent r al e sosi ol ogi ske begr ep og t emaer, kommuni kasj on, samar bei d/ l edel se, admi ni st r asj on/ pl anl eggi ng, of f ent l i g f or val t ni ng, ki r ker et t, møt e med nye r el i gi oner og l i vssyn, ki r ke- og or gani sasj onskunnskap, kat eket ens yr keset i kk og sel vf or st åel se, evangel i ser i ng og mi sj on, apol oget i kk, oppsøkende vi r ksomhet. I I. PEDAGOGI KK St udi et skal gi i nnf ør i ng i gener el l pedagogi kk og r el i gi onspedagogi kk med vekt på under vi sni ng i nnenf or det nor ske skol ever ket, spesi el t kr i st endomsf aget. Det l egges vekt på at st udent ene skal ut vi kl e hol dni nger og f er di ghet er som de har behov f or som l ær er e. DELEMNER: Pedagogi ske gr unnl agspr obl emer, pedagogi sk psykol ogi, ut vi kl i ngspsykol ogi, di dakt i kk, oppdr agel sest eor i, voksenpedagogi kk, r el i gi onspedagogi kk, det nor ske skol ever ket, under vi sni ng av f unksj onshemmede, kr i st endomsf aget s met odi kk, kr i st en under vi sni ng og oppdr agel se i bar nehagen. I I I. KATEKETI KK/ KI RKELI G UNDERVI SNI NG St udi et skal gi i nnf ør i ng i ki r kel i g under vi sni ng f or ul i ke mål gr upper. Det l egges vekt på at st udent ene skal ut vi kl e hol dni nger og f er di ghet er som de har behov f or som under vi sni ngsl eder e i meni ghet ene. DELEMNER: Sent r al e emner f r a Bi bel en, t r osl ær e, et i kk og ki r kehi st or i e under kat eket i sk synsvi nkel, ki r kel i g under vi sni ngs hi st or i e, kat ekumenat st anken, meni ghet spedagogi kk, ki r kens under vi sni ngsoppdr ag - i nnhol d, ar bei dsf or mer og mål gr upper, dåpspr aksi s og dåpsoppl ær i ng, konf i r mant under vi sni ng, voksenoppl ær i ng, medar bei der f ost r i ng, samar bei d ki r ke/ skol e, kr i st ent bar ne- og ungdomsar bei d. I V. KRI STEN FORKYNNELSE OG SJ ELESORG St udi et skal gi i nnf ør i ng i pr i nsi pi el l e og pr akt i ske si der ved f or kynnel se og sj el esor g. DELEMNER: I nnf ør i ng i sent r al e pr obl emst i l l i nger i homi l et i kk, l i t ur gi kk og sj el esor g, r el i gi onspsykol ogi, pr akt i sk ar bei d med t i l r et t el eggi ng av f or kynnel se, øvel ser i ul i ke f or mer f or f or kynnel se f or bar n/ unge/ voksne, kat eket i sk f or kynnel se. V. PRAKSI S, VEI LEDNI NG, ØVELSE Pr aksi s under vei l edni ng ut gj ør en vi kt i g del av st udi et. Noe pr aksi s f i nner st ed ukent l i g, en annen del gj ennomf ør es sammenhengende over f l er e uker og gi r nær mer e er f ar i ng med bl. a. konf i r mant ar bei d, bar near bei d, voksenunder vi sni ng og l eder t r eni ng. St udent ene skal l ever e pr aksi sr appor t. Pr aksi s er en obl i gat or i sk del av ut dannel sen. Pr aksi s omf at t er : a) en obser vasj onsuke og t o pr aksi sper i oder f r a 2-4 uker. Et t er pr aksi sper i odene skr i ver st udent ene en pr aksi sr appor t. Som vei l eder e i pr aksi s nyt t er semi nar et kat eket er i t j enest e. b) ukent l i g konf i r mant under vi sni ng c) under vi sni ng i ul i ke skol esl ag 3. UNDERVI SNI NGEN, OBLI GATORI SK FRAMMØTE Under vi sni ngen f or egår nor mal t f r a sl ut t en av august t i l mi dt en av j uni, f i r e dager i uken, f r a t i r sdag t i l f r edag. ( Mandag er møt e- og l esedag. ) Pedagogi sk f or kur s st ar t er ca. 15. august og var er i 1-2 uker. Vanl i gvi s f or egår under vi sni ngen f r a kl. 8, 30 - ca. kl. 14, 00. Del t akel se i konf i r mant under vi sni ng er vanl i gvi s l agt t i l en et t er mi ddag i uka. I pr aksi sper i odene vi l det også vær e andr e akt i vi t et er på et t er mi ddags- og kvel dst i d og i hel gene. Fr ammøt e t i l under vi sni ngen og del t akel se i pr aksi s er obl i gat or i sk. - 3 -
4 Som eksempel på ar bei dsf or mer i under vi sni ngen kan nevnes: For el esni nger, semi nar er, i ndi vi duel t st udi um, panel samt al er, ekskur sj oner, obser vasj on og dr øf t i ng av pr akt i ske oppl egg. En del av under vi sni ngen f or egår sammen med Det pr akt i sk- t eol ogi ske semi nar ved Meni ghet sf akul t et et el l er sammen med andr e avdel i nger og f aggr upper ved f akul t et et. 4. EKSAMENSORDNI NG Eksamen best år av f øl gende pr øver : a) en semest er oppgave. Besvar el sen skal ut gj ør e 20-35 maski nskr evne si der og ha kl ar r el evans f or kat eket ens sær l i ge t j enest e. Emnet vel ges av st udent en i samr åd med semi nar et s l ær er e og skal i nnehol de både pedagogi ske og t eol ogi ske el ement er. Oppgaven avt al es i høst semest er et og i nnl ever es nor mal t f ør månedspr aksi s om vår en. I f or bi ndel se med oppgaven kan st udent en f å t i l sammen 6 t i mer s vei l edni ng hos de f ast e l ær er ne ved semi nar et. b) en skr i f t l i g gr uppeoppgave over oppgi t t emne. Besvar el sen, som skal vær e på 15-25 maski nskr evne si der ut ar bei des på 4 dager og skal f okuser e kat eket ens ar bei d i skj ær i ngspunkt et mel l om t eol ogi og pedagogi kk. I f or bi ndel se med oppgaven kan st udent gr uppen f å t i l sammen 6 t i mer s vei l edni ng hos de f ast e l ær er ne ved semi nar et. Pr øven gj ennomf ør es nor mal t i 2. uke av mai. c) en i ndi vi duel l eksamenssamt al e som gi r kandi dat en mul i ghet t i l å vi se i nnsi kt i st udi et s al l si di ge i nnhol d. Ti dspunkt et f or i nnl ever i ng av skr i f t l i ge oppgaver er sat t sl i k at det skal vær e mul i g å bear bei de besvar el sene på ny, der som de i kke kan godkj ennes. Som kar akt er benyt t es best åt t / i kke best åt t. Eksamen er bar e gyl di g der som en har best åt t al l e de t r e pr øvene. 5. LI TTERATUR Li st en over l i t t er at ur t i l st udi et bl i r r egel messi g r evi der t. For t i den br ukes nedenst ående l i st e: Emnekr et s I : Ki r ken i samf unnet LOV OM DEN NORSKE KI RKES ORDNI NG. St ensi l er f r a f or el esni ngene. STENSAASEN, S/ SLETTA, O: Gr uppepr osesser. Osl o: Uni ver si t et sf or l aget, 1989, s. 17-247. EI DE, S: Så l angt, men i kke l enger. Osl o: Ver bum 1987, s. 11-92. KATEKETENS HÅNDBOK. Kat eket f or eni ngen 1985, Kap 2 pkt 1, 2, 4 og 7. Kap 4, pkt 1 og 3 ( t i l ut l ån). KONTORHÅNDBOKA, Pr est ef or eni ngen ( t i l ut l ån). GUDSTJ ENESTER OG KI RKELI GE HANDLI NGER, Ver bum ( t i l ut l ån). el l er t i l svar ende. Emnekr et s I I : Pedagogi kk MØNSTERPLAN FOR GRUNNSKOLEN, Os l o 1987, k ap. 1-4, 7-19 og kap. 37. LÆREPLAN FOR DEN VI DEREGÅENDE SKOLE, del 1 og 2. MYHRE, R: Gr unnl i nj er i pedagogi kkens hi st or i e. Osl o: Gyl dendal 1988, s. 154-242. MYHRE, R: I nnf ør i ng i pedagogi kk, Bd 1-2. Osl o: Fabr i t i us 19 MYHRE, R: Hva er pedagogi kk? Osl o: Fabr i t i us 1990 EVENSHAUG, O/ HALLEN, D: Bar ne- og ungdomspsykol ogi. Osl o : Gyl dendal 1991 ASHEI M, I / MOGSTAD, S: Rel i gi onspedagogi kk. Osl o: Uni ver si t et sf or l aget 1987, s 13-173. MOGSTAD, S: Fag og f or t el l i ng. Osl o: Uni ver si t et sf or l aget 1990, s. 43-53, 72-105, 112-162. ENGELSEN, B U: Kan l ær i ng pl anl egges? Osl o: Gyl dendal 1990, s 5-153 el l er t i l svar ende. Emnekr et s I I I : Kat eket i kk / ki r kel i g under vi sni ng PLAN FOR KONFI RMASJ ONSTI DEN I DEN NORSKE KI RKE. Ki r k er ådet 1979, s. 11 og 20-53. DALE, Aa: Under vi sni ng i ki r ken. Osl o: Skr i vest ua MF 1985 s. 5-26, 42-43, 50-62, 75-86, 94-95, 101-103, 121-123, 154-161, 165-186, 199-205, 215-219, 224-225, 238-239, 244-247, 256-262, 295-313, 319-330, 331-356, 368-379, 386-390, 433-445, 464-468 og 481-497. UNDERVI SNI NGSPROGRAM FOR VOKSNE - Del I. Ki r ker ådet 1978, s 27-53 og 61-84. " UPRO - hvor st år vi - hvor går vi?" Pr i smet 7/ 85 el l er sær t r ykk. - 4 -
5 DÅPSPRAKSI S OG DÅPSOPPLÆRI NG I DEN NORSKE KI RKE. Os l o: I KO 1982, s 14-91. PLAN FOR DÅPSOPPLÆRI NG I DEN NORSKE KI RKE. Os l o: Ki r k er ådet 1992 EVENSHAUG, O og HALLEN, D: Bar net og r el i gi onen. Osl o: Lut her, 1983, s 9-117. el l er t i l svar ende. Emnekr et s I V: Kr i st en f or kynnel se og sj el esor g SKJEVESLAND, O: Br oen over 2000 år. Osl o: Lut her 1981 s. 34-132. WENAAS, J A: Sj el esor g t i l hver dags. Osl o 1982 s. 25-128. SKAAHEI M, A: For k y nnel s e f or unge. I ndr emi sj onssel skapet, s 13-39 HOLTER, S W: Kom, t i l be med f r yd. Osl o: Sol um f or l ag 1991 el l er t i l svar ende. Teol ogi sk l i t t er at ur En f or ut set t er br ukt den akt uel l e l i t t er at ur f r a kr i st endomsst udi et. Under st udi et or i ent er es det om annen t eol ogi sk l i t t er at ur som ut dyper akt uel l e emner. - 5 -
6 FAKULTETETS GRUNNREGLER, REGLEMENTER, FORSKRI FTER M. V. GRUNNREGLER FOR DET TEOLOGI SKE MENI GHETSFAKULTET Vedt at t på det konst i t uer ende møt e 16. 10. 1907, med sener e endr i nger. En f ul l st endi g r evi sj on bl e vedt at t 22. 04. 1991 og i ver ksat t f r a 01. 08. 1991. 1 Det t eol ogi ske Meni ghet sf akul t et er en uavhengi g høyskol e f or t eol ogi sk ut dannel se og f or skni ng. Fakul t et et baser er si n vi r ksomhet på Den Hel l i ge Skr i f t og Den nor ske ki r kes evangel i sk- l ut her ske bekj ennel se. Fakul t et et s mål er å gi ut dannel se f or pr est et j enest e og annen t j enest e i ki r ken, kat eket ut dannel se og ut dannel se i f aget kr i st endomskunnskap f or t j enest e i ki r ke og skol e. 2 Fakul t et et t ar si kt e på å gi de st uder ende en vi t enskapel i g ut dannel se som svar er t i l de of f ent l i ge eksamenskr av og som samt i di g t ar hensyn t i l akt uel l e behov i ki r ke og skol e. Fakul t et et vi l også l egge vekt på å vekke, bevar e og ut dype sant kr i st el i g l i v hos de st uder ende og st yr ke f or st åel sen f or det kr i st el i ge ar bei d i f ol ket. Ved si den av gr unnut dannel se i nngår et t er ut dannel se og vi der eut dannel se i f akul t et et s saml ede vi r ksomhet. Fakul t et et gi r f r i ut dannel se f or si ne st uder ende. Ti l f or el esni ngene er det åpen adgang. Ved f akul t et et t i l set t es pr of essor er i f øl gende f ag: a) de gammel t est ament l i ge f ag b) de nyt est ament l i ge f ag c) syst emat i sk t eol ogi d) ki r kehi st or i e e) mi sj onsvi t enskap f ) event uel t også andr e t eol ogi ske f ag. 3 4 Lær er r ådet er f akul t et et s øver st e or gan i l ær emessi ge og f agl i ge spør smål. Det best år av de f ast ansat t e l ær er e i 50 % el l er st ør r e st i l l i ng. Dekanus er l eder f or l ær er r ådet. I l ær er r ådet møt er også, med t al er et t men ut en st emmer et t, di r ekt ør, i nf or masj onssj ef og under vi sni ngl eder. Under vi sni ngsl eder en er l ær er r ådet s sekr et ær. Lær er r ådet s oppgaver er : a) å avgi ut t al el ser i l ær espør smål, i spør smål av et i sk kar akt er og i spør smål av l ær emessi g bet ydni ng f or ki r kens gudst j enest e og øvr i ge vi r ksomhet. Rådet s ut t al el se skal i nnhent es t i l l ær emessi ge aspekt er ved vi kt i ge saker som f or el i gger t i l avgj ør el se i st yr e el l er f or st ander skap. b) å avgi i nnst i l l i ng t i l st yr et om anset t el se av l ær er e, oppr ykk i høyer e st i l l i ng og ut del i ng av vi t enskapel i ge st i pendi er. Lær er r ådet s i nnst i l l i ng i kal l el sessaker skj er på gr unnl ag av f or sl ag f r a et i nnst i l l i ngsr åd best ående av samt l i ge avdel i ngsl eder e og vedkommende seksj onsl eder. Rådet l edes av dekanus. Ved i nnst i l l i ng om anset t el se el l er oppr ykk t i l høyer e st i l l i ng del t ar kun l ær er e ansat t i st i l l i ng si deor dnet med el l er høyer e enn den som skal beset t es. Rekt or ene del t ar med t al e- og st emmer et t i al l e anset t el sessaker. c) å ha et over or dnet ansvar f or f or skni ng, et t er ut dannel se og vi der eut dannel se. Lær er r ådet kan behandl e saker som det f år seg f or el agt el l er t a opp saker på eget i ni t i at i v og event uel t ut t al e seg i vi kt i ge saker som er t i l behandl i ng i f akul t et sr ådet. Lær er r ådet kan nedset t e sær ski l t e ut val g og r åd. Lær er r ådet kan del eger e avgj ør el sesmyndi ghet t i l dekanus og andr e or ganer ved f akul t et et. - 6 -
7 5 Fakul t et sr ådet er f akul t et et s øver st e i nt er ne or gan f or spør smål om ut danni ng, mi l j ø, st i l l i ngsst r ukt ur og or gani sasj on. Det har 12 medl emmer med per sonl i ge var amedl emmer : - 7 r epr esent ant er f or l ær er ne: Dekanus, l eder ne f or de 3 avdel i ngsr ådene og en r epr esent ant f or de øvr i ge l ær er ne f r a hver av avdel i ngene. - 1 r epr esent ant f or de øvr i ge, f ast ansat t e - 4 r epr esent ant er f or de st uder ende: Leder en f or st udent ut val get og t r e st udent er val gt et t er nær mer e r et ni ngsl i nj er. Nær mer e r egl er f or val g t i l f akul t et sr ådet f ast set t es av st yr et. Dekanus er l eder f or f akul t et sr ådet. I f akul t et sr ådet møt er også med t al er et t, men ut en st emmer et t : di r ekt ør, i nf or masj onssj ef og under vi sni ngsl eder. Ti l f akul t et sr ådet s møt er kan i nnkal l es andr e med t al er et t, men ut en st emmer et t. Under vi sni ngsl eder en er f akul t et sr ådet s sekr et ær. Fakul t et sr ådet s oppgaver er : a) å f ast set t e st udi epl aner, eksamensr egl ement er og f or skr i f t er b) å avgi ut t al el se om saker som f or el egges r ådet av st yr et el l er f or st ander skapet. Rådet s ut t al el se skal i nnhent es t i l vi kt i ge pr i nsi ppsaker som behandl es i st yr e el l er f or st ander skap. Rådet skal ut t al e seg om - et hver t f or sl ag t i l endr i ng av gr unnr egl ene - f or sl ag t i l vi r ksomhet spl an og l angt i dspl an f or f akul t et et - f or sl ag t i l budsj et t, st i l l i ngspl an, bygni ngsbr uk og saker vedr ør ende bi bl i ot ek og kant i ne - f or sl ag t i l st i l l i ngsbeskr i vel ser, r egl ement er og i nst r ukser - søknader om f or skni ngst er mi ner og l engr e per mi sj oner c) å f ast set t e nor mer t under vi sni ngst i l bud og semest er pr ogr am d) å f ør e t i l syn med avdel i ngsr ådene e) å dr a omsor g f or det kr i st el i ge l i v og mi l j øet el l er s ved f akul t et et. Fakul t et sr ådet kan nedset t e sær ski l t e ut val g. Fakul t et sr ådet kan del eger e avgj ør el sesmyndi ghet t i l dekanus og avdel i ngsr ådene. 6 Dekanus er l eder f or den f agl i ge vi r ksomhet ved f akul t et et og er som sådan f agl i g f or esat t f or l ær er ne og andr e ansat t e med et spesi el t f agt eol ogi sk ansvar. Dekanus er l eder f or f akul t et sr åd og l ær er r åd og har ansvar f or saksf or ber edel se og oppf øl gi ng av vedt ak. Dekanus r epr esent er er r ådene over f or st yr et og f akul t et et ut ad i al l e saker av akademi sk, f agl i g el l er ki r kel i g ar t. Dekanus' oppgaver i nst r uksf est es nær mer e av st yr et. Dekanus vel ges av l ær er r ådet bl ant pr of essor ene, unnt aksvi s bl ant de øvr i ge f ast ansat t e l ær er e, f or en per i ode på 3 år. Dekanus kan gj envel ges en gang. Pr odekanus vel ges bl ant l ær er r ådet s medl emmer f or et t år av gangen. Pr odekanus kan gj envel ges. 7 Avdel i ngene er under vi sni ngsenhet ene i f akul t et et Fakul t et et har t r e avdel i nger : - Avdel i ng f or t eol ogi - Avdel i ng f or kr i st endomskunnskap - Avdel i ng f or ki r kel i g t j enest e. Avdel i ng f or ki r kel i g t j enest e best år av f øl gende semi nar enhet er : Meni ghet sf akul t et et s pr akt i sk- t eol ogi ske semi nar og Kat eket semi nar et ved Meni ghet sf akul t et et. Hver avdel i ng har si t t eget avdel i ngsr åd og l ær er møt e som l edes av en avdel i ngsl eder. Lær er møt et ved Avdel i ng f or ki r kel i g t j enest e vel ger avdel i ngsl eder bl ant r ekt or ene. Den andr e r ekt or en bl i r nest l eder. Ved de øvr i ge avdel i nger vel ger avdel i ngenes l ær er møt e avdel i ngsl eder en bl ant de f ast ansat t e l ær er e i avdel i ngen. Nest l eder en vel ges bl ant l ær er ne. Funksj onst i den er 2 år. 8 Avdel i ngsr ådene har 9 medl emmer, 6 r epr esent ant er f or l ær er ne og 3 r epr esent ant er f or de st uder ende. Avdel i ngsr ådenes oppgaver er : a) å ut ar bei de f or sl ag t i l st udi epl aner og eksamensr egl ement er f or st udi er ved avdel i ngen b) å f ast set t e avdel i ngens under vi sni ngspr ogr am el l er hovedl i nj ene i det t e, hver t semest er c) å dr øf t e det pedagogi ske t i l bud og pensuml i t t er at ur en d) å behandl e spør smål som angår det kr i st el i ge l i v og mi l j øet på avdel i ngen e) å f at t e vedt ak i andr e saker et t er f ul l makt f r a f akul t et sr ådet. Avdel i ngsr ådet kan del eger e avgj ør el sesmyndi ghet t i l avdel i ngsl eder en. 9 Lær er møt ene best år av al l e l ær er e ved avdel i ngen som er t i l sat t i 50 %eller større stilling. Timelærere i mi ndr e enn 50 % st i l l i ng kan i nnkal l es t i l l ær er møt et i best emt e saker, men ut en st emmer et t. Det gi s egne r egl er f or st i pendi at enes del t agel se i l ær er møt et. Lær er møt et s oppgaver er : a) å avgj ør e f agl i ge spør smål som gj el der avdel i ngen, her under f ast set t el se av pensuml i t t er at ur, f r i t ak f or eksamener m. v. b) å avhol de eksamener c) å f or ber ede et t er ut dannel sesskur s o. l. d) å dr øf t e ul i ke spør smål når det gj el der l ær er nes f or hol d t i l st udent ene. Lær er møt et kan del eger e avgj ør el sesmyndi ghet t i l avdel i ngsl eder en. 10 Seksj onene er f agl i ge f or a ved f akul t et et. Oppr et t el se av f agseksj oner skj er et t er vedt ak i l ær er r ådet. Seksj onene best år av al l e l ær er e og st i pendi at er i nnen et f ag uavhengi g av avdel i ngst i l knyt ni ng. Ti l knyt t ede st i pendi at er har r et t t i l å del t a i seksj onens møt er. Fagseksj onen vel ger sel v si n l eder. Seksj onenes oppgaver er a) å dr øf t e f agl i ge spør smål b) å f r emme f or skni ng og under vi sni ng i f aget c) å ut vi kl e under vi sni ngsmat er i el l. 11 For st ander skapet er f akul t et et s øver st e myndi ghet og har over t i l syn med vi r ksomhet en. - 7 -
8 For st ander skapet har 21 medl emmer med 10 var amedl emmer, hvor av mi nst 10 medl emmer og 5 var amedl emmer bør bo ut enf or Osl o- omr ådet. Medl emmer og var amedl emmer skal bekj enne den kr i st ne t r o et t er Den nor ske Ki r kes bekj ennel se og f ør e en kr i st el i g vandel. I møt et del t ar med t al er et t, men ut en st emmer et t medl emmene av st yr e, l ær er r åd og de st udent er, admi ni st r at i vt ansat t e og event. vi t. ass. / st i pendi at er som er medl em av f akul t et sr ådet, samt l eder ne f or f agut val gene. Dekanus og st udent ut val get s l eder har r et t t i l å f r emset t e f or sl ag, ved f or f al l pr odekanus og ut val get s nest l eder. I møt et del t ar også med t al er et t, men ut en st emmer et t : di r ekt ør, i nf or masj onssj ef, under vi sni ngsl eder, bi bl i ot eksl eder, kont or sj ef, økonomi sj ef og st udent pr est. Ved f or f al l møt er i st edet f or st udent enes r epr esent ant er i r åd og ut val g, vedkommendes per sonl i ge var amedl emmer. For st ander skapet kan vedt a at bar e st yr et og de som har møt er et t i f akul t et sr ådet skal vær e t i l st ede ved behandl i ngen av hel t spesi el l e saker. Di r ekt ør en er f or st ander skapet s sekr et ær. Av f or st ander skapet s medl emmer, som vel ges f or ni år, går t r edj epar t en ut hver t 3. år. Di sse kan i kke i nnvel ges f ør ved nest e val g. Var amedl emmer vel ges sær ski l t hver t 3. år. Val gene f or et as skr i f t l i g. Ti l val get f r eml egger val gkomi t een en f or sl agsl i st e med 25 navn i al f abet i sk or den. For st ander skapet er i kke bundet av f or sl agsl i st en. I t i l f el l e st emmel i khet avgj ør es r ekkef øl gen ved l oddt r ekni ng. For st ander skapet s or df ør er og var aor df ør er vel ges f or et t år av gangen. Or di nær t møt e i f or st ander skapet hol des en gang år l i g et t er or df ør er ens best emmel se og i nnkal l es med en måneds var sel. For st ander skapet er besl ut ni ngsdykt i g når mi nst 11 f or st ander e el l er var amedl emmer er t i l st ede. Besl ut ni ngene f at t es med si mpel t f l er t al l, hvor i kke annet er best emt. Der som det f or an nevnt e ant al l medl emmer i kke møt er, i nnkal l es i nnen en måned nyt t møt e, som er besl ut ni ngsdykt i g uanset t hvor mange som møt e r. Ekst r aor di nær t f or st ander skapsmøt e hol des når or df ør er en f i nner det påkr evd, el l er når st yr et el l er mi nst 5 medl emmer av f or st ander skapet f or l anger det. For st ander skapet s oppgaver er : a) å vedt a gr unnr egl ene og påse at di sse over hol des b) å godkj enne st yr et s år sber et ni ng og r egnskap c) å vedt a l angt i dsspl aner og dr øf t e budsj et t f or ut set ni nger d) å f or et a de nødvendi ge val g e) å behandl e pr i nsi pi el l e spør smål av vi dt r ekkende bet ydni ng f or f akul t et et f ) å avgj ør e l ær er anset t el ser og - avskj edi gel ser i t i l f el l e i nnanki ng. 12 St yr et vel ges av f or st ander skapet og har 5 medl emmer, hvor av mi nst 2 l eke medl emmer. Dessut en vel ges 3 var amedl emmer. St yr et s l eder og nest l eder vel ges av f or st ander skapet f or et t år av gangen. Av st yr et s medl emmer, som vel ges f or f em år, går et t medl em ut hver t år. Det t e medl em kan i kke i nnvel ges f ør ved nest e val g. Var amedl emmer vel ges sær ski l t hver t år. Val gene f or et as skr i f t l i g. Ti l val get f r eml egger val gkomi t een en f or sl agsl i st e med 6 navn i al f abet i sk or den. I t i l f el l e st emmel i khet avgj ør es r ekkef øl gen ved l oddt r ekni ng. Hvi s st yr emedl emmene også er medl emmer av f or st ander skapet, t r er de aut omat i sk ut av det t e så l enge de er medl emmer av st yr et. St yr et er ansvar l i g f or de l øpende f or r et ni nger ved f akul t et et og f ør er t i l syn med den dagl i ge vi r ksomhet en. Dekanus og st udent ut val get s l eder møt er i st yr et med t al er et t, men ut en st emmer et t. Ved f or f al l, møt er henhol dsvi s pr odekanus og ut val get s nest l eder. St yr et kan kal l e i nn andr e t i l behandl i ngen av sær ski l t e saker. Rekt or ene i nnkal l es ved behandl i ngen av de saker som ber ør er de r espekt i ve semi nar er. Di r ekt ør en er st yr et s sekr et ær. Leder en f or st yr et sammenkal l er det t e så of t e han/ hun f i nner det nødvendi g, dog mi nst 6 ganger pr. år. St yr et er besl ut ni ngsdykt i g når mi nst 4 medl emmer el l er var amedl emmer er t i l st ede. St yr et s oppgaver er : a) å vedt a f akul t et et s vi r ksomhet spl an b) å vedt a år sber et ni ng c) å vedt a budsj et t og å f r eml egge r egnskap d) å vedt a st i l l i ngsi nst r ukser e) å t i l del e st i pend et t er nær mer e r egl er f ) å f or ber ede sakene f or f or st ander skapet s møt e r g) å t i l set t e og avskj edi ge l ær er e og admi ni st r at i ve l eder e. Et mi ndr et al l på t o st yr emedl emmer kan i nnanke t i l set t i nger og avskj edi gel ser t i l f or st ander skapet. h) å avgj ør e di si pl i nær saker. Vedt ak i sl i ke saker kan påkl ages t i l kl agenemnd oppnevnt av st yr et. St yr et kan del eger e avgj ør el sesmyndi ghet t i l di r ekt ør i enkel t e saker. 13 Di r ekt ør en er l eder f or den admi ni st r at i ve vi r ksomhet ved f akul t et et, og er som sådan de ansat t es f or esat t e unnt at t i spør smål av f agt eol ogi sk ar t. Di r ekt ør en er sekr et ær f or f akul t et et s st yr e og f or st ander skap og har ansvar f or saksf or ber edel se og oppf øl gi ng av vedt ak. Di r ekt ør en r epr esent er er st yr et over f or r ådene og f akul t et et ut ad i or gani sat or i ske og økonomi ske saker. Di r ekt ør ens oppgaver i nst r uksf est es nær mer e av st yr et. Di r ekt ør en kal l es av st yr et. 14 Der som det ved avst emni ng i f or st ander skapet, st yr et el l er i et t av r ådene bl i r st emmel i khet, avgj ør l eder ens st emme ut f al l et der i kke annet di r ekt e f r emgår av gr unnr egl ene. Enhver som del t ar i f akul t et et s st yr e, r åd og ut val g og som i kke del er vår ki r kes bekj ennel se, er i nhabi l t i l å del t a i t i l r et t el eggel se og avgj ør el se i saker som angår ki r kens l ær e, i nnhol det i under vi sni ngen el l er andr e saker av vi kt i ghet f or Den nor ske ki r ke. 15 For sl ag t i l f or andr i nger i gr unnr egl ene må f r emset t es av mi nst t o medl emmer av f or st ander skap, st yr e el l er l ær er r åd, f akul t et sr ådet el l er av st udent ut val get, og i nnen t o måneder f ør f or st ander skaps- møtet i nnsendes t i l st yr et. Det t e behandl er f or sl agene og over sender dem med mot i ver t ut t al el se mi nst en måned f ør f or st ander skapsmøt et t i l det t es medl emmer. Skal et f or sl ag kunne vedt as, kr eves 2/ 3 f l er t al l. 16 Skul l e f akul t et et nedl egges, må besl ut ni ng om det vedt as av mi nst 2/ 3 av al l e f or st ander e, og f or st ander skapet må da t r ef f e best emmel se om hva som skal gj ør es med de pengemi dl er el l er andr e ei endel er som måt t e vær e di sponi bl e. --- - 8 -
9 REGLEMENT FOR OPPTAK TI L STUDI UM VED DET TEOLOGI SKE MENI GHETSFAKULTET ===================================================================== Vedt at t av st yr et ved Det t eol ogi ske Meni ghet sf akul t et 13. 06. 1988 Fel l es oppt akskr av 1. For oppt ak t i l st udi um ved Det t eol ogi ske Meni ghet sf akul t et kr eves at søker en er i mmat r i kul er t ved nor sk uni ver si t et og har i nnl ever t søknad om oppt ak på f ast sat t skj ema, med de vedl egg som er nevnt i 7. Åpenbar e f or hol d i søker ens l i vsf ør sel som st r i r gr ovt mot f akul t et et s et i ske gr unnsyn, kan vær e hi ndr i ng f or oppt ak t i l st udi et. Oppt ak t i l st udi et ved I nst i t ut t f or Kr i st endomskunnskap og ved Teor et i kum. 2. For oppt ak t i l gr unnf ags- og mel l omf agsst udi et ved I nst i t ut t f or kr i st endomskunnskap gj ør es i ngen andr e kr av gj el dende enn de som f r emgår av 1. For oppt ak t i l hovedf agsst udi et ved I nst i t ut t f or kr i st endomskunnskap kr eves at søker en har avl agt mel l omf agseksamen i kr i st endomskunnskap med en kar akt er f or mel l omf aget ( el l er mel l omf agst i l l egget ) på 2, 7 el l er bedr e. For oppt ak t i l st udi et t i l t eol ogi ske embet seksamen ved Teor et i kum kr eves at søker en har avl agt f akul t et et s gr unnf agseksamen i kr i st endomskunnskap el l er en eksamen som av f akul t et et er godkj ent som l i kever di g med denne. Når gr unnf agseksamen er avl agt ved en annen i nst i t usj on, kr eves per sonl i g anbef al i ng t i l st udi et ved Teor et i kum. 3. Dekanus er ansvar l i g f or oppt aket t i l st udi et ved I nst i t ut t f or kr i st endomskunnskap og ved Teor et i kum. Dekanus gj ennomf ør er oppt aket i samar bei d med avdel i ngsl eder ne. For søker e som har avl agt f akul t et et s gr unnf agseksamen i kr i st endomskunnskap avgj ør es oppt aket t i l st udi et ved Teor et i kum ved pr øvi ng av søknaden med vedl egg, j f r. og 7. For søker e som har avl agt gr unnf agseksamen i kr i st endomskunnskap el l er t i l svar ende ved annen i nst i t usj on, avgj ør es oppt aket av dekanus, j f r. 1 og 2 ( f j er de l edd) og 7. Enhver som t as opp t i l st udi et ved Teor et i kum f ør es i nn i mat r i kkel en over de t eol ogi ske st udent er ved per sonl i g samt al e hos dekanus. Oppt ak t i l st udi et ved Det pr akt i sk- t eol ogi ske semi nar ved Meni ghet sf akul t et et. 4. For oppt ak t i l st udi et ved Det pr akt i sk- t eol ogi ske semi nar ved Meni ghet sf akul t et et kr eves at søker en er medl em av Den nor ske ki r ke el l er av et annet evangel i sk- l ut her sk ki r kesamf unn, og har avl agt nor sk t eol ogi sk embet seksamen el l er eksamen som av f akul t et et er godkj ent som l i kever di g med denne. Søker som har avl agt t eol ogi sk embet seksamen med semest er emne i pr akt i sk t eol ogi, må ha f ul l f ør t det t e semest er emne med den t i l hør ende pr aksi s. Oppt ak avgj ør es i medhol d av # 1 av r ekt or et t er samt al e med søker en og et t er samr åd med Det pr akt i sk- teol ogi ske semi nar s l ær er møt e. St yr et kan vedt a yt t er l i ger e best emmel ser om oppt ak på semi nar et. I de t i l f el l er der hi ndr i ng f or oppt ak kan f or el i gge, avgj ør es oppt aket av st yr et f or semi nar et. Oppt ak t i l st udi et ved Kat eket semi nar et ved Meni ghet sf akul t et et. 5. For oppt ak t i l st udi et ved Kat eket semi nar et ved Meni ghet sf akul t et et kr eves at søker en er medl em av Den nor ske ki r ke el l er av et annet evangel i sk- l ut her sk ki r kesamf unn, og har mi nst gr unnf agseksamen i kr i st endomskunnskap og t o år s annen høyer e ut danni ng. Pedagogi kk i f agkr et sen er ønskel i g. For søker e ut en pedagogi sk ut danni ng gi s et pedagogi sk f or kur s. Kur set best år av l i t t er at ur st udi um og et konsent r er t i nnf ør i ngskur s f or ut f or den or di nær e under vi sni ngen. For søker e over 35 år kan t i l svar ende, dokument er t kunnskap, f er di ghet og er f ar i ng godkj ennes som oppt aksgr unnl ag. Oppt ak avgj ør es i medhol d av 1 av r ekt or et t er samt al e med søker en og et t er samr åd med Kat eket semi nar et s l ær er møt e. St yr et kan vedt a yt t er l i ger e best emmel ser om oppt ak på semi nar et. I de t i l f el l er der hi ndr i ng f or oppt ak kan f or el i gge, avgj ør es oppt aket av st yr et f or semi nar et. - 9 -
10 Kl ageadgang og behandl i ngen av kl ager i kl agenemnd. 6. Avsl ag på søknad om oppt ak t i l st udi et ved en avdel i ng av Meni ghet sf akul t et et kan påkl ages t i l kl agenenemnd. Søker en kan kr eve skr i f t l i g begr unnel se f or avsl aget. Kl agef r i st en er t r e uker. Som kl agenemnd f unger er vedkommende avdel i ngs l ær er møt e unnt at t ved kl age over avsl ag som vi ser t i l hi ndr i ng f or oppt ak i f øl ge 1, andr e l edd. Sl i k kl age r et t es t i l kl agenemnd med t r e medl emmer oppnevnt av st yr et bl ant For st ander skapet s medl emmer. Kl age på avsl ag skal vær e begr unnet. Kl agenemnd har adgang t i l å i nnhent e yt t er l i ger e oppl ysni nger. Kl agenemnda t r ef f er endel i g vedt ak. Kl ager en kan kr eve begr unnel se f or vedt aket. Søknad. 7. Søknad om oppt ak t i l st udi et ved en avdel i ng av Meni ghet sf akul t et et skr i ves på sær ski l t skj ema som en f år ved henvendel se t i l f akul t et et. Søknaden under t egnes av søker en. Ved si n under skr i f t l over søker en å r et t e seg samvi t t i ghet sf ul l t et t er de r egl ene som gj el der f or dem som st uder er ved Meni ghet sf akul t et et. I samsvar med det t e l over søker en å gi skr i f t l i g mel di ng a. på f ast sat t skj ema t i l st udent ekspedi sj onen i begynnel se av hver t semest er han/ hun st uder er, b. t i l under vi sni ngsadmi ni st r asj onen der som han/ hun avbr yt er st udi et i et t semest er og der som han/ hun avbr yt er st udi et f or godt. Med søknaden sendes t r e passf ot ogr af i er og f øl gende dokument er : - gyl di g of f ent l i g at t est f or navn og f ødsel sdat o, - en kor t r edegj ør el se f or ut danni ngs- og yr kesbakgr unn og f or gr unnene t i l å en ønsker å st uder e ved avdel i ngen. Med søknad om oppt ak t i l st udi et ved Teor et i kum el l er I nst i t ut t f or kr i st endomskunnskap sendes: - vi t nemål om eksamen f r a vi der egående skol e el l er dokument asj on om annen ut danni ng og/ el l er pr aksi s som har gi t t gr unnl ag f or i mmat r i kul er i ng ved nor sk uni ver si t et ( evt. bekr ef t et kopi ), - akademi sk bor ger br ev f r a nor sk uni ver si t et ( evt. bekr ef t et kopi ), - vi t nemål om eksamener en har avl agt ved andr e st udi est eder og som en ønsker f r i t ak f or ved Meni ghet sf akul t et et ( evt. bekr ef t et kopi ). Med søknad om oppt ak t i l st udi et ved Teor et i kum et t er 2, f j er de l edd, sendes dessut en en per sonl i g anbef al i ng t i l st udi et ved Meni ghet sf akul t et et. Med søknad om oppt ak ved et av semi nar ene sendes: - dåpsat t est, - vi t nemål f or ut danni ng som svar er t i l oppt akskr avene. Søknadsf r i st er f ast set t es av under vi sni ngsadmi ni st r asj onen. For håndst i l sagn om st udi epl ass. 8. Fakul t et et kan et t er en f or el øpi g vur der i ng gi f or håndst i l sagn om st udi epl ass, med f or behol d om endel i g godkj enni ng av oppt aksgr unnl aget. Oppt ak og st udi ekor t. 9. Når i nnskr i vi ni ngssamt al en med i nnf ør sel av søker ens navn i mat r i kkel en over st udent ene ved vedkommende avdel i ng er gj ennomf ør t, er søker en oppt at t som st udent. Han/ hun kan da f å st udi ekor t et t er bet al i ng av semest er avgi f t en. St udi ekor t et kan i nndr as f or en best emt t i d ved mi sbr uk. Det deponer es da i f akul t et et. Semest er avgi f t kan l i kevel bet al es. Avgj ør el se om i nndr agni ng f at t es av under vi sni ngsadmi ni st r asj onen. REGLEMENT FOR EKSAMEN VED MENI GHETSFAKULTETETS KATEKETSEMI NAR ============================================================= 1: Det t eol ogi ske Meni ghet sf akul t et gi r pr akt i sk- kat eket i sk ut danni ng og avhol der pr akt i sk- kat eket i sk eksamen som er nødvendi g f or kat eket t j enest e i Den nor ske ki r ke. Fakul t et et f ast set t er r egl ement f or oppt ak ved semi nar et. - 10 -
11 2: Kandi dat enes del t akel se i under vi sni ngen På semi nar et er kandi dat ene f or pl i kt et t i l, i et kur s som omf at t er t o semest r e, å f øl ge under vi sni ngen og t a del i de øvel ser som er f ast sat t i st udi epl anen. Fakul t et et ut ar bei der nær mer e pl aner f or under vi sni ngen. 3: Fr i t ak f or del t akel se i under vi sni ngen Rekt or kan f r i t a kandi dat er som søker om det, f r a å t a del i vi sse under vi sni ngsemner og øvel ser der som de har t i l svar ende ut dannel se og øvel se f r a en annen i nst i t usj on. 3: Eksamenspr øvene. Eksamen best år av t o skr i f t l i ge hj emmeoppgaver og en munt l i g pr øve. Nær mer e best emmel ser om pr øvene f ast set t es av f akul t et et. 5: Sensor er. Skr i f t l i ge og munt l i ge eksamensbesvar el ser og pr øver sensur er es av en el l er f l er e f agl ær er e og ekst er n sensor oppnevnt av høgskol en. Ved ueni ghet om kar akt er f ast set t el sen har den ekst er ne sensor det avgj ør ende or d. Den ekst er ne sensor må vær e ansat t på høgskol el ekt or - / amanuensi sni vå el l er høyer e ved uni ver si t et el l er annet høyer e l ær est ed el l er på annen måt e ha dokument er t r el evant vi t enskapel i g kompet anse på samme ni vå, el l er ha er f ar i ng som sensor i vedkommende f ag ved uni ver si t et / høgskol e. 6: Kar akt er f ast set t el se, begr unnel se og kl age Såvel ved de skr i f t l i ge oppgaver som den munt l i ge pr øve gi s det sær ski l t sensur f or hver t f ag. For pr øvene gi s kar akt er en " best åt t " el l er " i kke best åt t ". Ved " i kke best åt t " ved noen skr i f t l i g oppgave el l er ved den munt l i ge pr øve kan man i kke f å eksamen. Om begr unnel se og kl age over sensur vedt ak og kl age over f or mel l e f ei l ved eksamen el l er eksamenssensur skal f or skr i f t er f ast sat t av depar t ement et 19. j anuar 1973 f or uni ver si t et s- og høyskol eeksamener, gj el de. Fakul t et et skal ha de f unksj oner som i f or skr i f t ene er l agt t i l st yr et. Kl agenemda et t er f or skr i f t ene 2, andr e l edd, skal best å av mi nst 3 medl emmer, hvor av mi nst 1 skal vær e sensor oppnevnt av depar t ement et. 7: NY pr øve og kont i nuasj on Fakul t et et f ast set t er de r egl er som skal gj el de f or f r amst i l l i ng t i l ny pr øve og kont i nuasj onspr øve. 8: Fal ul t et et s f or skr i f t er For skr i f t som f akul t et et gi r med hj emmel i det t e r egl ement, i nnt as i st udi epl anen og kan i kke f r avi kes av f akul t et et med mi ndr e f or skr i f t en gi r hj emmel t i l det. FORSKRI FTER FOR EKSAMENSKANDI DATER ================================== OPPMELDI NG TI L EKSAMEN, ANULLERI NG AV OPPMELDI NG Oppmel di ng skj er skr i f t l i g i nnen de f ast sat t e f r i st er på eget skj ema t i l hver eksamen. For å f å mel de seg opp t i l eksamen, må en ha bet al t semest er avgi f t. For eksamen bet al es egen avgi f t. Vi t nemål f or de eksamener som er avl agt ut enf or f akul t et et, vedl egges eksamensoppmel di ngen der som de i kke er i nnl ever t t i dl i ger e. Annul l er i ng av eksamensoppmel di ng må skj e skr i f t l i g og mot t as i nnen en uke f ør pr øven i vedkommende f ag. St udent er som i kke møt er t i l eksamen el l er t r ekker seg et t er annul l er i ngsf r i st ens ut l øp, r egnes f or å ha f r emst i l t seg t i l eksamen når gyl di g f or f al l sgr unn i kke f or el i gger. ALMI NNELI GE BESTEMMELSER VED EKSAMENSPRØVER a. Eksamenskandi dat ene må møt e i god t i d f ør pr øven, og i t i l f el l e sykdom el l er annen hi ndr i ng mel de f r a om det t e så snar t som mul i g. Om noen møt er f r am f ør st et t er at oppgaven er oppl est / ut del t, kan vedkommende i kke del t a i dagens pr øve, men kan et t er søknad gi s adgang t i l å gå opp t i l ut sat t pr øve. b. I ngen not at er må medbr i nges el l er nyt t es ved pr øvene, hel l er i ngen f or m f or over set t el ser. Har noen med seg nyt est ament e e. l., må det t e i nnl ever es t i l i nspekt ør en f ør oppgaven l eses opp. c. Under pr øven må i ngen f or m f or meddel el se f i nne st ed mel l om eksamenskandi dat ene ut en gj ennom i nspekt ør. d. I ngen eksamenskandi dat må f or l at e si n pl ass under pr øven unnt at t når vedkommende går ut sammen med en i nspekt ør. En i nspekt ør kan f øl ge høyst 2 per soner av gangen ut av eksamensl okal et. e. I ngen eksamenskandi dat må f or l at e eksamensl okal et f ør t i dl i gst en t i me et t er at oppgaven er oppl est / ut del t. - 11 -
12 Ved opphol d ut enf or eksamenssal en må i ngen samt al e om oppgaven el l er over hodet om t eol ogi ske emner f i nne st ed, ver ken med i nspekt ør en el l er mel l om eksamenskandi dat ene i nnbyr des. Fakul t et et s r egl er f or r øykf r i e omr åder gj el der også f or eksamenskandi dat er. g. Besvar el sen i nnl ever es senest når t i den er ut e, ut en hensyn t i l om den er f ul l f ør t el l er i kke. h. Den som har avl agt de skr i f t l i ge pr øver, kan i kke unndr a seg sensur f or di sse. i. Der som noen over vei er å t r ekke seg f r a pr øven, skal vedkommende f ør st konf er er e med ent en dekanus, under vi sni ngsl eder el l er st udi evegl eder, avdel i ngsl eder el l er f agl ær er. j. Den som t r ekker seg f r a en pr øve, har i kke adgang t i l å gå opp t i l ny pr øve ved begynnel sen av det påf øl gende semest er, men henvi ses t i l de f øl gende or di nær e eksamener. EKSAMENSBESVARELSENE a. Besvar el sene ved skr i f t l i ge kl ausur pr øver f ør es i nn på sær l i ge i nnf ør i ngsar k, som eksamenskandi dat ene f år ut l ever t. - 12 -
13 b. Oppgavens or dl yd skr i ves av et t er det ut del t e oppgavear k og f ør es på besvar el sens t i t t el si de. Under det t e skr i ves det kandi dat nummer en har f åt t t i l del t, dat o, men i kke noe navn. c. Fakul t et et kan et t er søknad gi adgang t i l å l ever e eksamensbesvar el ser avf at t et på et av de vanl i ge f r emmedspr åk. Søknad om det t e må l ever es sammen med eksamensoppmel di ngen. d. Der som en besvar el se er vanskel i g å l ese på gr unn av ut ydel i g håndskr i f t, f or kor t el ser og l i gnende, må eksamenskandi dat en vær e f or ber edt på i kke å f å sensur. e. Det er i kke adgang t i l å f ør e i nn eksamensbesvar el ser med bl yant. SYKDOM UNDER EKSAMENSARBEI D OG EKSAMEN, KONTI NUASJ ON a. Der som en st udent på gr unn av sykdom el l er t vi ngende vel f er dsgr unner er hi ndr et f r a å l ever e i nn skr i f t l i ge hj emmear bei der t i l f ast sat t t i d og så snar t som mul i g sender i nn en l egeer kl ær i ng som bl i r godkj ent av f akul t et et, kan vedkommende gi s ut set t el se med i nnl ever i ngen. Av l egeer kl ær i ngen må det gå t ydel i g f r am i hvi l ket t i dsr om st udent en har vær t sykmel dt, og om sykmel di ngen var hel el l er del vi s. Legeer kl ær i nger og vel f er dsgr unner godkj ennes av under vi sni ngsadmi ni st r asj onen. b. Der som en st udent på gr unn av sykdom el l er t vi ngendevel f er dsgr unner er hi ndr et f r a å møt e t i l en pr øve og så snar t som mul i g sender i nn l egeer kl ær i ng som bl i r godkj ent av f akul t et et, kan st udent en gi s adgang t i l å avl egge vedkommende pr øve ved kont i nuasj on ( ut sat t pr øve). Av l egeer kl ær i ngen må det gå t ydel i g f r em i hvi l ket t i dsr om st udent en er sykmel dt. Legeer kl ær i nger og vel f er dsgr unner godkj ennes av under vi sni ngsadmi ni st r asj onen. Kont i nuasj onspr øve skal hol des så snar t st udent ens hel se og f or hol dene f or øvr i g t i l l at er det, om mul i g i nnen det samme semest er. For kont i nuasj onspr øve bet al es i kke nyt t eksamensgebyr. c. Der som en st udent bl i r syk under eksamen, må det som er ut ar bei det av besvar el sen, i nnl ever es t i l sensur f ør vedkommende f or l at er eksamensl okal et. I mot sat t f al l r egner en at vedkommende har t r ukket seg f r a eksamen. Der som vedkommende i nnen en uke i nnsender l egeer kl ær i ng som bl i r godkj ent av f akul t et et, kan st udent en gi s adgang t i l å avl egge pr øven ved kont i nuasj on ( ut sat t pr øve) et t er samme best emmel ser som i pkt. b. Legeer kl ær i nger godkj ennes av under vi sni ngsadmi ni st r asj onen. FORSKRI FTER OM BEGRUNNELSE OG KLAGE =================================== ved Uni ver si t et s- og høgskol eeksamener. Fast sat t av Ki r ke- og under vi sni ngsdepar t ement et 19. j anuar 1973 med hj emmel i Kongel i g r esol usj on 5. desember 1969 om del egasj on m. v. i f or bi ndel se med For val t ni ngl ovens i kr af t set t el se. 1 BEGRUNNELSE Eksamenskandi dat ved uni ver si t et el l er høgskol e har et t er at sensur er f al t, r et t t i l å f å en r edegj ør el se f or sensur vedt aket av egne eksamenspr est asj oner. Redegj ør el sen gi s av en av sensor ene, Fi nner sensor en det hensi kt smessi g, kan r edegj ør el se gi s skr i f t l i g. Er det gi t t skr i f t l i ge r et ni ngsl i nj er f or bedømmel sen ( sensor vei l edni ng), skal de vær e t i l gj engel i ge f or kandi dat ene et t er at sensur en er f al t. 2 KLAGE OVER I NNHOLDET AV SENSURVEDTAK Kl age over i nnhol det av sensur vedt ak f r emset t es skr i f t l i g. Fi nnes kl agen å vær e ber et t i get, endr es vedt aket. I mot sat t f al l gi s kl ager en en skr i f t l i g begr unnel se f or sensur en, og en f r i st på t r e uker t i l å meddel e om kl agen oppr et t hol des. Oppr et t hol des kl agen, skal denne behandl es av en sær ski l t kl agenemnd, som oppnevnes av st yr et *, det høyest e or gan ved i nst i t usj onen. Examen phi l osophi cum kan bar e påkl ages når eksamen i kke er best åt t. Munt l i g eksamen, pr opedeut i ske pr øver og pr akt i ske pr øver kan i kke påkl ages. Er kr et sen av sakkyndi ge i et f ag så l i t en at st yr et ved i nst i t usj onen i kke anser det mul i g å sammenset t e en kl agenemnd med t i l st r ekkel i g kyndi ghet, kan sensur vedt aket i kke påkl ages. 3 BEHANDLI NGEN I KLAGENEMNDA Kl agenemnda vur der er sensur vedt ak og begr unnel en f or det. Fi nner nemnda et påt akel i g mi sf or hol d mel l om eksamenpr est asj onen og eksamensr esul t at et, f ast set t er den ny kar akt er. Endr i ng kan skj e t i l gunst el l er t i l ugunst f or kl ager en. Nemndas avgj ør el se er endel i g. I f ag der den endel i ge kar akt er en f ast set t es et t er at munt l i g eksamen er avhol dt, skal det f ør den nye kar akt er en f ast set t es, avhol des ny munt l i g pr øve. - 13 -
14 4 KLAGE OVER SAKSBEHANDLI NGEN Kl age over f or mel l e f ei l ved eksamen el l er eksamenssensur behandl es av det høyest e or gan ved i nst i t usj onen, el l er av det kl ageor gan som det t e gi r f ul l makt. Fi nner kl ageor ganet f ei l som kan ha hat t bet ydni ng f or ut f al l et, opphever det sensur vedt aket og best emmer om det skal f or et as ny sensur el l er hol des ny pr øve. Kl ageor ganet s avgj ør el se er endel i g. 5 FULLMAKT TI L Å GI NÆREMERE REGLER St yr et ved i nst i t usj onen kan gi nær mer e r egl er om begr unnel se, om kl agens f or m og i nnhol d, om f r i st f or kl agen, om kl agenemndas sammenset ni ng, hvi l ket or gan ved i nst i t usj onen kl agen skal f r emset t es f or og om hva som skal r egnes som påt akel i g mi sf or hol d et t er 3. For øvr i g gj el der r egl ene i For val t ni ngsl ovens kap. VI. ---------- * I f l g. depar t ement et s f ast set t el se av 31. 10. 1973 skal ved MF f akul t et et ha de f unksj oner som i f or skr i f t ene er l agt t i l st yr et. FAKULTETETS NÆRMERE REGLER OM BEGRUNNELSE, OM KLAGENS FORM OG I NNHOLD M. M. Jf r. For skr i f t er om begr unnel se m. m. av 19. 01. 1973, 5. 1. OM BEGRUNNELSE St udent er som ønsker en r edegj ør el se f or sensur vedt ak må henvende seg t i l den av sensor ene som di sse har ut pekt t i l det t e f or mål, i nnen 3 uker et t er åpni ngen av nest e semest er. 2. OM KL AGENS FORM OG I NNHOL D Kl age over i nnhol det av sensur vedt ak så vel som kl age over saksbehandl i ngen f r emset t es skriftlig til under vi sni ngsadmi ni st r asj onen og må vær e begr unnet. 3. OM FRI ST FOR KLAGEN Kl age over i nnhol det av sensur vedt ak må vær e i nnkommet i nnen 2 uker et t er at sensur en er f al t. Kl age over saksbehandl i ngen må vær e i nnkommet i nnen 1 uke et t er at skr i f t l i g sensur er f al t. 4. OM KLAGENEMNDAS SAMMENSETNI NG Kl agenemnda skal ha t r e medl emmer og en sammenset ni ng som t i l svar er sensur kol l egi et. Et f l er t al l i kl agenemnda skal vær e nye i f or hol d t i l sensur kol l egi et. Kl agenemnda oppnevnes av avdel i ngens l ær er møt e. 5. OM HVA SOM SKAL REGNES SOM PÅTAGELI G MI SFORHOLD ETTER FORSKRI FTENES 3 For at kl agenemnda skal kunne f ast set t e en ny kar akt er, må den - der hvor det gi s t al l kar akt er - f i nne at det er et mi sf or hol d mel l om eksamenspr est asj oner og eksamensr esul t at på mi nst 3/ 10 ved en eksamen som har kar akt er skal a f r a 1. 0 t i l 4. 0. 6. EVENTUELL MUNTLI G PRØVE ETTER ENDRI NG AV KARAKTEREN FOR SKRI FTLI G Der som kar akt er en f or skr i f t l i g pr øve endr es et t er omsensur, må kandi dat en opp t i l ny munt l i g pr øve hvi s mu n t l i g pr øve er en j ust er i ng av den skr i f t l i ge kar akt er en. ----- 15. 11. åå - 14 -