Fysiske og psykiske effekter av dyr for barn og unge med spesielle behov. Konferanse UIA 8.april 2014 PhD Bente Berget

Like dokumenter
Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Velferdsstatens skjulte hjelpere - hvilken betydning kan dyr ha? Jubileumskonferanse-sosionomutdanningen UiA 2016

Innføringskurs om autisme

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Utviklingshemming og psykisk helse

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Undring provoserer ikke til vold

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

HelART i Ulåsen barnehage

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Evaluering av MEMOplanner

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Traumebevisst omsorg

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Gården som arena for dagtilbud til personer med hukommelsproblem og demens.

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

Endringer i lovverk gjeldende fra

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Ung kreft Midt-Norge inviterer til Krakowtur september 2016

Fritid, venner og familie

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

AD/HD HVA ER DET? ADHD

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

Velkommen til Dialogkonferanse!

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Årsplan for Hol barnehage 2013

MOT SEKSUELLE OVERGREP

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Fra Time Out til Time In

Pårørende som ressurs

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Psykisk helse og muskelsykdommer

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

BLAKKEN ÅRSHJUL 2015/2016

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Liten og trygg i barnehagen

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Fladbyseter barnehage

Arbeid på et barnehjem i Romania

Skoleåret 2013 / 2014

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Å bli presset litt ut av sporet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

8 temaer for godt samspill

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Virksomhetsplan for Varden SFO

Transkript:

Fysiske og psykiske effekter av dyr for barn og unge med spesielle behov Konferanse UIA 8.april 2014 PhD Bente Berget

Hvorfor er dyr viktig i barns liv? I USA har 62% av husstandene et eller flere kjæledyr med begrunnelse i barets behov Generelle begrunnelse: Utvikling av ansvarsfølelse Utvikling av omsorgsevne og empati for andre levende individer Utvikling av selvkontroll og hensiktsmessige emosjonelle reaksjonsmønstre Mestring av stressituasjoner Redusere utviklingen av maladaptiv atferd Utvikling av sosial kompetanse og støtte fra andre Fysisk aktivitet

Hva er det teoretiske bakteppet? Relasjonsteori Barnets behov for å bli sett og bekreftet i nære relasjoner (omsorgspersoner og øvrige familiemedlemmer) Omsorg for dyr kan stimulere omsorg for andre levende individer Trening i samspill med andre mennesker Opplevelse av emosjonell støtte i relasjonskonflikter

Teoribakgrunn Miljømessig stimulering Dyr kan bidra til å bygge sosiale nettverk Innpass i sosiale relasjoner i nabolag ( prater med naboens dyr, går tur med hunden) Dyr i skolesammenheng - spleiser barna sammen, også de som ikke er så populære Stimulerer immunsystemet (tett fysisk kontakt hjemme og i skolesammenheng)

Teoribakgrunn Bruk i psykoterapi Barn viser både ubevisste og bevisste følelser lettere i forhold til dyr enn i forhold til mennesker Observasjon av barn i lek med dyr og hvordan de forteller om dyr kan gi behandlere utvidet informasjon om diagnose og familieforhold (eks. avsløre om det foreligger problemer med omsorgssvikt, overgrep) Tilstedeværelse av dyr vil styrke relasjonen til terapeuten hvor tilliten til mennesker er svekket (Parish-Plass 2008)

Hva sier forskningen om dyr som miljøskaper? Flere studier i ulike land viser at: Barn som vokser opp med hund eller katt blir sjeldnere utsatt for luftveissykdommer, og sjeldnere jo mer kontakt de har med dyret. (Bergroth et al., 2012) (TV2-Nyhetene, 10.07.2012) Dersom immunforsvaret daglig får brynt seg på småbakterier, holder det seg i form. Da slipper du unna mange allergier. 6 (allergilege Gregory Lux)

Dyr som miljøskaper Kjæledyr kan fungere som gode kamerater for barn i skolesammenheng o Aksepterer annerledeshet moralsk trening. Studie av 25 barn i 3-5 års alder i førskole observert i løpet av et skoleår (Meyers 1998) obarn med kjæledyr er mer populære blant skolekameratene enn andre barn, og de synes også selv at de fungerer bedre sosialt (Endenburg & Baarda 1995) 7

Dyr som stressreduserende individer Tilstedeværelse av dyr ga lavere blodtrykk og hjertefrekvens blant barn ved fremføring av et tema i skolesammenheng (stressende situasjon) (Friedmann et al. 1983) Mindre opplevd atferdsmessig stress i forbindelse med medisinsk undersøkelse med hund tilstede enn kontrollgruppe uten hund (Nagergost et al. 1997)

Relasjonsdanning og utvikling av personlighet I Dyr gir erfaring med omsorg o En studie av gutter i alderen 12-15 år med utagerende oppførsel viste i en cross- over studie med og uten omsorg for dyr (kaniner, marsvin, chincilla, geiter og finker) mindre utagerende oppførsel, mer samarbeid med andre barn, bedret ansvarsfølelse og aksept av autoriteter i etterkant av intervensjonen (4 timer pr. uke i 6 mnd.). Tilsvarende atferdsmessige effekter ble ikke registrert i en tilsvarende utendørs intervensjon (Outward Bound program) uten dyr

Forskning på relasjonsdanning og utvikling av personlighet II Dyr kan oppleves som beskyttende og en å vende seg til når det er emosjonelt vanskelige og sårbare perioder og skiftninger i relasjonelle forhold (eks. ved skilsmisse, tap av omsorgsperson) (Strand 2004) En studie av ungdom i alderen 10-14 år viste at når barna var lei seg og opprørte så oppsøkte de kjæledyret sitt for å få trøst (Covert et al. 1985)

Forskning på relasjonsdanning og utvikling av personlighet III Er det en direkte sammenheng mellom interaksjon med dyr og utvikling av empati? o En studie av 137 barn og tilknytning til kjæledyret i forhold til empati viste: Ingen forskjeller i registrert empati mellom barn med eller uten kjæledyr (Bryan Empathy Index) Ingen sammenheng mellom empati og graden av tilknytning til dyret (Companion Animal Bonding) Større grad av utviklet empati hos barn med relasjon til hund i forhold til barn som hadde katt o Studien tok ikke hensyn til personligheten til barna som: selvfølelse, selvkontroll, autonomi, ansvarsfølelse og sosial atferd (Daly and Morton 2003)

Sammenheng mellom mishandling av dyr og mishandling av mennesker Sammenheng mellom mishandling av dyr og mishandling av mennesker (Arkow 1996; Felthous and Kellert 1997) Studier har vist at i hjem hvor barn blir mishandlet er det en signifikant sammenheng med mishandling av dyr I hjem med mishandling av dyr er det en stor sammenheng med situasjoner hvor familiehunden biter eierne (De Viney et al. 1983)

Dyreassistert terapi på barn med relasjonelle vansker Hva er det viktig å registrere? Hvilken rolle har dyret i familien hvordan er tilknytningen til dyret blant familiemedlemmene? Kan gi informasjon om det foreligger eks. antisosial atferd og tilknytningsproblematikk Muligheter for å behandle relasjonelle vansker terapeutisk på et tidligere tidspunkt. Et terapidyr kan lette denne prosessen Bedre sosial atferd Bedret medfølelse og omsorg for andre Bedret selvbilde og selvtillit Bedret tro på egen mestringsevne (Berget et al. 2008; Phillips and McQuarrie 2009; Arkow 2003,1996)

Barn med autisme spektrum lidelse (ASD) ADS er nevrologisk utviklingsforstyrrelser preget av svekket sosial interaksjon og kommunikasjon og i en del tilfeller begrenset og repeterende oppførsel Symptomene varierer fra person til person. Noen har alvorlig psykisk utviklingshemming, mens andre har gode intellektuelle evner Avvikende sosial utvikling og redusert evne til å forstå andre mennesker er ofte de mest framtredende trekkene blant de som har normal problemløsningsevne Autisme er vanligvis tilstede fra fødselen, og man blir gjerne oppmerksom på symptomene i løpet av de tre første leveårene Ett av 1000 barn blir rammet av autisme, med en større hyppighet blant gutter enn jenter

Dyreassistert terapi for barn med ASD I Hva viser forskningen? Mer interaksjon, inkl lekenhet med levende hund enn med tilsvarende leketøy (Martin og Farnum 2002) Tilstedeværelse av hund i ergoterapi blant 22 barn i alderen 7-13 år utløste mer bruk av språklige uttrykk i forhold til ergoterapi uten hund (Sams et al. 2006)

Dyreassistert terapi for barn med ASD II Terapiridning utløste mer sansemessig stimulering, mer oppmerksomhet og mindre passivitet og distraksjon (Bass et al. 2009)

Hvordan kan dyreassisterte intervensjoner påvirke familier som har barn med ASD? Økt sosial kontakt med andre fordi dyret virker stressreduserende og beroligende på barnet slik at familien lettere kan omgås/ ta kontakt andre (eks. i forbindelse med å gå tur med en hund) Dyret bidrar til glede, mindre opplevd stress, distraksjon fra vanskelige situasjoner, utendørsaktiviteter og mindre depresjon En et annet familiemedlem for barnet som kan virke avlastende for de andre familiemedlemmene Ny struktur og vaner gjør at familien i større grad opplever å være en normal familie (Enders-Slegers 2012)

Dyreassisterte intervensjoner i kriminalomsorg for ungdom Redusert vold blant innsatte Redusert selvskading Økt ansvarsfølelse Normalisering av institusjonsmiljøet Mulighet for utdanning innen bruk av dyr Flere jobbmuligheter Redusert sjanse for å begå ny kriminalitet: Oregon: redusert fra 58 % til 0 %, med oppfølging Lorton prison, USA: redusert fra 66 % til under 10 % (Ormerod et al., 2007) 18

You learn how to talk to people. And you learn how to take care of somebody else besides yourself. 19

Hva skal man tenke på ved valg av et terapidyr? Pet Partners Skills and Aptitude Test (Delta Society) Standards of Practice for Animal-Assisted Activities and Therapy: Dyr som skal delta i dyreassisterte intervensjoner må velges ihht. formålet, være sunne, trygge, og møte kriteriene for risikohåndtering. Dyra som velges må ha den rette egnethet, ha en hensiktsmessig størrelse og alder, og må vise de nødvendige ferdigheter som gjør at de fungerer sammen med alle aktuelle deltakere. Det er ikke tillatt å bruke medikamenter som kan endre dyrets atferd. Dyra må vurderes i forhold til pålitelighet, forutsigbarhet, kontrollerbarhet, anvendbarhet, og evne til å skape tillit og trygghet.

Valg av dyreart Hund regnes ofte som det mest ideelle dyret, kan være konstant til stede, er lett å trene opp, og kan gi mosjon. Ulike raser bør tilpasset ulike behov og mål med intervensjonen Katter krever mindre av eieren, er billigere i drift, samtidig som de kan være underholdende, kan virke svært avstressende og beroligende med sitt avslappede vesen. Spesielt for barn/unge som kan bevege seg lite, og når konstant kontakt ikke er nødvendig, er katt velegnet Hester kan kombineres med naturopplevelser. Må ledes av hestekyndige Dyr på gård velegnet for fysisk aktivitet, struktur i hverdagen og muligheter for mestingsopplevelser Andre dyrearter som burfugl, marsvin, kanin, akvariefisk er aktuelle, men det anbefales at en holder seg til domestiserte dyrearter

Takk for oppmerksomheten!