UNIVERSITETET I OSLO KULTURHISTORISK MUSEUM Arkeologisk seksjon Prosjektplan Undersøkelse av automatisk fredet kulturminne (ID 176646, gravminne) Søknad om utbedring av eldre dreneringsgrøft Angard, 36/1, Sauherad kommune, Telemark 1. Bakgrunn Saken gjelder utbedring av en tidligere anlagt dreneringsgrøft i forbindelse med nyetablering av en morellhage. Grøften ligger i hellende terreng mellom to morellhager og i tidligere dyrket mark. Det omsøkte tiltaket er i konflikt med lokalitet ID 176646 hvor det i 2014 fremkom et sverd, en øks og del av en jernring ved hjelp av metallsøker. 2. Landskap og kulturmiljø. Tidligere undersøkelser. Tiltaksområdet ligger i skrånende terreng i en vestvendt dalside med vid utsikt over Heddalsvatnet. Heddalsvatnet er en del av Telemarksvassdraget med vannforbindelse til Notodden, Dalen og Skien. I nærområdet er det kjent en rekke gravminner, både hauger og røyser. Gravminnene i denne delen av Telemark ligger tydelig orientert langsmed vannveiene som tilhører Telemarksvassdraget. I følge Jens Storm Munch (1965) tilhører Sauherad og Heddal Norsjø-bygdene som ligger samlet rundt Norsjø og Heddalsvatnet, med avløp gjennom Skienselva ut i Frierfjorden. Munch fremhever i den sammenheng hvordan vannveiene knyttet bygdene sammen til en naturlig geografisk og kulturell enhet. Mens det i Bø, nordvest for Norsjø, er kjent et stort antall gravhauger og en rekke funn, er materialet mer sparsomt i Heddal, nordøst for Norsjø. Materialet fra vikingtid i nordre del av Telemark er behandlet samlet (Kaland 1972), mens materialet fra søndre del kun fremkommer i mindre lokale fremstillinger, men uten at det foreligger en samlet oversikt. På gården Angard er det tidligere registrert en gravhaug, «Lislejordshaugen» (ID 22879), som er 15 m i diameter og med en høyde på 2 m. Haugen ligger ca. 250 m vestsørvest for ID 176646. I 1979 fant grunneier en celt (C35302a) og en rangle (C35302b) med datering til vikingtid på gården. Etter kontakt med grunneier i forbindelse med gjeldende dispensasjonssøknad fremkom det at funnene er gjort ikke mer enn 15 m fra funnet av sverd og øks. I følge familietradisjonen er det tidligere gjort funn av stigbøyle og bissel i «Lislejordshaugen». Foruten de pågående undersøkelsene i forbindelse med Rv. 36 i Nome og Sauherad samt et fåtall mindre etterundersøkelser av gravhauger på 1970 og -80 tallet er det ikke gjennomført arkeologiske undersøkelser i kommunen.
Figur 1. Kart over Sauherad og beliggenheten til den omsøkte lokaliteten 2
3. Kulturhistorisk status 3.1 Registrering og presentasjon av kulturminnet Ved hjelp av metallsøker ble det i 2014 gjort funn av et sverd, en øks og en jernring knappe to meter fra eksisterende dreneringsgrøft. Sverdet og øksa lå like ved siden av hverandre, mens jernringen lå ca. 6 7 m vest for disse. I følge metallsøker var det ytterligere tre fire utslag på metall i en radius på ca. 5 m rundt funnstedet. Sverd, øks og jernring ble gravd frem av metallsøker, og ble hentet av arkeolog fra Telemark fylkeskommune. Ved henting ble masser fylt tilbake i hullene som ble gravd av metallsøker. Fylkeskommunen mener sverd og øks lå in situ i en grav før metallsøker gravde dem opp. Jernringen kan ha kommet fra den samme graven, men må i så tilfelle ha vært dratt ut ved pløying. Gjenstandene lå bare 10 15 cm under overflaten. Det kan heller ikke utelukkes at jernringen kommer fra en annen grav i området. 3.2 Forskningsresultater av betydning for undersøkelsen Tradisjonelt har gravfunn vært hovedkilden til både typologisk-kronologiske studier, bosetningshistoriske analyser og tolkninger av samfunnsorganisasjon. Fortsatt er gravfunn en viktig kilde til forståelsen av sosial organisasjon (f.eks. Rødsrud 2012; Bratt 2008; Gjerpe 2005), men nyere analyser har i tillegg konsentrert seg om gravkonstruksjon og likbehandling som en innfallsport til å tolke tro, religion og dødekult (f.eks. Wenn og Glørstad 2013; Gansum 2006). Plasseringen av gravminnene sett i forhold til den samtidige bosetningen, ferdselsårer og gårdsgrenser er også viktige elementer i forskningen (f.eks. Bukkemoen 2014; Ødegaard 2010; Iversen 2004). Gravhaugenes bruk og betydning innenfor nyere tids kontekster er også behandlet (Omland 2010). Gravfunn fra jernalder i Telemark er generelt sett lite studert. Fra midten av 1800-tallet og framover har det blitt undersøkt mange gravhauger i Telemark, og flertallet av gravfunnene har mangelfulle opplysninger. Majoriteten av gravene fra eldre jernalder i Telemark er branngraver. Skjelettgravene fremtrer først fra rundt 350 e.kr. (Munch 1965). Oversikter viser at en bosetningsekspansjon mot fjellområdene begynner i merovingertid, og skyter fart i vikingtid. Ekspansjonen settes i sammenheng med jernframstilling i fjellregionene. I vikingtid forekommer både brent og ubrent begravelse og selve deponeringen av den døde innenfor en haug/røys viser stor variasjon. Kremasjonsbegravelsene gjenfinnes ofte som brannflak, men beina kan også være lagt i ulike typer beholdere. Ubrente begravelser gjenfinnes gjerne som nedskjæringer med eller uten kister, eventuelt med kammer av stein eller tre, alternativt i båt (Gjerpe 2005). 4. Problemstillinger. Hvilke problemstillinger som er relevante vil avhenge sterkt av gravens bevaringsgrad. Det er usikkert om det er bevart elementer fra selve gravgjemmet eller om det kun ligger spredte gjenstander tilbake. Relevante problemstillinger vil være følgende: Definisjon av indre og ytre konstruksjonselementer Hvilke gjenstandstyper ligger i graven og hvor i gravgjemmet ligger de plassert? Finnes gjenstander av organisk materiale eller planterester? Finnes spor av aktiviteter/ritualer i forbindelse med gravleggingen eller i forkant/etterkant? Kan det defineres elementer som har hatt betydning for valget av gravplass? Hvordan forholder gravminnet seg til nærliggende bosetning, gårdsgrenser, terrengmessige trekk m.v.? 3
5. Utgravningen. Metode, omfang og arbeidsopplegg. 5.1. Metode Innledningsvis vil en av Kulturhistorisk museums arkeologer gå over det aktuelle området med metallsøker for å få en oversikt over funnspredning. I etterkant vil det foretas en begrenset maskinell flateavdekking, parallelt med manuell rensing, for å komme ned til funnførende lag. Det beregnes å åpne et område på ca. 130 m 2. Ved avdekking vil det være viktig å få oversikt over eventuelle gjenstandsfunn og spor etter gravgjemme f.eks. i form av nedgravning eller fyllskifte. Eventuelle strukturer renses, måles inn og dokumenteres fortløpende. Figur 2. Oversikt over Angard og lokalitet ID 176646. Ved evt. funn av beinmateriale er det viktig å dokumentere nedleggelsesmåte. Er beliggenheten til beina markert på noen måte? Er beina lagt i en forsenkning i undergrunnen eller på gammel markoverflate? Finnes spor av haugfyll som tyder på at gravgjemmet har vært dekket av en haug? Datering er et viktig aspekt for å sette graven inn i sin tidsmessige sammenheng, og det er derfor av betydning at det blir tatt ut egnet materiale for C14-datering. Det må vurderes fortløpende om eventuelle gjenstander skal tas ut med preparat. Ved bevarte ubrente skjelettrester vil det kunne være aktuelt med jordprøver fra f.eks. mageregion for å kunne belyse individets nedleggelseskontekst. 5.2. Beregningsgrunnlag Erfaringsmessig avdekkes det gjennomsnittlig 360 m² pr. dag ved maskinell flateavdekking. I dette tilfellet er arealet som skal åpnes av begrenset størrelse, men arbeidet må foregå med varsomhet. Det beregnes 1 dag med maskin til avdekking og 1 dag til igjenfylling. Arbeidet med avdekking, finrensing av området samt dokumentasjon av strukturer, gjenstander og prøveuttak beregnes gjennomført innenfor 10 dagsverk inkludert oppstart og avslutning. 4
5.3. Beregnet omfang av konsulenttjenester til infrastruktur Behovet for gravemaskin ved avdekking er beregnet til 1 dag. Det er ikke beregnet kostnader til bortkjøring eller lagring av masser, da det forutsettes at dette kan ivaretas innenfor planområdet. Det er beregnet 1 dag til igjenfylling av området inkludert frakt. Tjeneste/utstyr Merknad Sum Gravemaskin Frakt, feltarbeid t/r 12.000,- Avdekking, felt 8.000,- Igjenfylling 8.000,- Frakt igjenfylling 12.000,- Letthus/toalett Inkl. frakt, vask, strøm 5.000,- Vann Til evt. sålding 3.000,- Sum - 48.000,- Tabell 1. Kostnader knyttet til infrastruktur 5.4. Naturvitenskapelige konsulenttjenester Det vil tas ut trekullprøver for detaljert vedartsbestemmelse og påfølgende C14-datering fra gode kontekster. Det beregnes også kostnader til jordprøver for analyse av makro- og mikrofossiler ved påvisning av gravgjemme. Slike prøver vil kunne avdekke om det f.eks. finnes spor av plantemateriale nedlagt i graven. I tillegg settes det av midler til osteologiske analyser ved funn av beinmateriale. Det forutsettes at det kan foretas omdisponeringer innenfor totalbeløpet avsatt til naturvitenskapelige undersøkelser. Det avsettes kr. 37.200,- til konsulenttjenester fordelt på følgende analyser: Type analyse Antall, ca. Stk. pris, ca. Sum, kr. Antatt leverandør inkl. MVA Vedartsbestemmelse, 2 1.100,- 2.200,- Moesgaard museum detaljert C14-datering 2 3.500,- 7.000,- NTNU/Uppsala Jordprøver 2 2.750,- 5.500 Universitetet i Umeå/London Mikromorfologi 5.500 R. MacPhail Osteologi 20 timer 850,- 17.000,- SAU/Uppsala SUM 37.200,- Tabell 2. Oversikt over utgifter til naturvitenskapelig analyse 5.5. Andre konsulenttjenester Det vil gjennomføres metallsøking av lokaliteten før matjorden fjernes. Det vil også kunne være aktuelt å benytte metallsøking underveis i utgravningen. Metallsøkingen blir utført av Kulturhistorisk museum og det beregnes 9 timer til dette arbeidet inkl. reisevei, reiseutgifter og kostgodtgjørelse. Utgifter til konservering er svært vanskelig å beregne på forhånd da graden av konservering vil avhenge sterkt av bevaringsgrad, korrosjonstykkelse, behov for saltutvasking osv. I tillegg til selve konserveringen kommer dokumentasjon og arkivering av arbeidet som er utført. Det har allerede fremkommet gjenstander som tyder på en eller flere relativt rikt utstyrte graver. Det beregnes 150 timer til konservering. Disse kostnadene vil utgå hvis det ikke fremkommer funn med behov for konservering. 5
5.6. Reiseutgifter og godtgjørelser For reiseutgifter er utgifter til leiebil, bensin og bompenger lagt til grunn. Dette inkluderer én leiebil i 5 dager for feltmannskapet og én leiebil i 2 dager for prosjektleder i forbindelse med befaring og ved metallsøking. Videre beregnes kosttillegg per dag per person, i tillegg til kosttillegg for prosjektleder i forbindelse med befaringer og for metallsøker. For fast ansatt personale beregnes felttillegg. Erfaringsmessig er det vanskelig å finne overnatting innenfor rammen av nattillegget (feltsats). Siden undersøkelsen er planlagt gjennomført utenom feriesesongen er også de fleste campingplasser stengt. Det er derfor budsjettert med kr. 1000,- pr. person pr. natt. 5.7. Formidling Kulturhistorisk museum legger vekt på formidling av utgravningsresultater, kunnskap om forhistorien og arkeologiske arbeidsmetoder. Dette gjøres gjerne ved besøk på utgravningsfeltene og ved oppslag i media. Foruten fortløpende formidling i felt, er nettpresentasjon på NORARK.no aktuelt. Det budsjetteres med 3 timer til formidling, jf. de nasjonale retningslinjer for budsjettering. 5.8. Organisering Utgravningen organiseres under ledelse av en av Kulturhistorisk museums utgravningsledere som vil ha operativt ansvar for gjennomføringen av feltarbeidet. Vedkommende skal ivareta løpende faglig og administrativ ledelse i felt, og i tillegg ha ansvar for gjennomføringen av etterarbeidet, inkludert bearbeiding av innmålingsdata, fremstilling av kart, katalogisering og behandling av prøver og funn. For utgravningsleder settes det av 7,5 timer til forarbeid og 82,5 timer til etterarbeid. 15 timer av etterarbeidstiden er avsatt til GIS. Museets prosjektleder føres opp med totalt 45 timer til forarbeid, oppfølging i felt og etterarbeid. I tillegg settes det av 3 timer til oppdatering av kulturminnebasen Askeladden og avlevering av innmålingsdata til Dokumentasjonsseksjonen. Etterarbeidstiden, både for prosjektleder og utgravningsleder, vil sterkt avhenge av funnomfang og bevaringsgrad i felt. Gode bevaringsforhold hvor deler av graven finnes in situ vil generere prøvemateriale og gjenstandsmateriale som er tidkrevende å ta hånd om. Andelen etterarbeid vil følgelig justeres mht. til dette. I budsjettet for undersøkelsen er forholdstallet mellom etterarbeid og samlet arbeidsmengde i felt større enn rammene satt av Riksantikvaren. Dette er som følge av utgravningens begrensede omfang, og mengden etterarbeid som er knyttet til en arkeologisk utgraving, uavhengig av størrelse i felt. På denne utgravningen er det beregnet funn av en grav, men funnmengden er ikke kjent. Det er allerede fremkommet flere gjenstander som er relativt godt bevart, og beregningene er derfor vurdert ut fra en grav med moderat mengde funn. Uavhengig av graven vil etterarbeidet medføre behandling og katalogisering av prøvemateriale, oppdatering av fotobase og gjenstandsbase, fremstilling av kart og strukturbase samt rapporttekst og digitalisering av felttegninger med mere. I tillegg til dette kommer da eventuelle gjenstandsfunn som ikke bare krever katalogisering, men også kontakt med konserveringsavdelingen, økt behov for naturvitenskapelig analyser samt dokumentasjon. 15. august 2015 Grethe Bjørkan Bukkemoen Vedlegg: 1) Budsjett 6
Litteraturliste Bratt, P. 2008. Makt uttryckt i jord och sten: stora högar och maktstrukturer i Mälardalen under järnåldern. Stockholm studies in archaeology. Universitetet i Stockholm Bukkemoen, G.B. 2014. Sosiale strukturers romlige manifestasjon. Gravanlegg og landskap som kilde til mentalitet og sosiale inndelinger. I Kristoffersen, S., M. Nitter og E.S.Pedersen (red.). Et akropolis på Jæren? Tinghaugplatået gjennom jernalderen. AmS-Varia 55. Gansum, T. 2006. Hauger som konstruksjoner: arkeologiske forventninger gjennom 200 år. GOTARC 33, Göteborg. Gjerpe, L.E. 2005. Gravfeltet på Gulli. Varia 60. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Iversen, F. 2004. Eiendom, makt og statsdannelse: kongsgårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder. Avhandling for dr. art, Universitetet i Bergen. Jaksland, L. 2012 (red.): E18 Brunlanesprosjektet Bind I-III. Varia 79-81. Kulturhistorisk Museum, Oslo Kaland, S. H. H. 1972. Studier i Øvre Telemarks Vikingtid. Universitetets Oldsaksamlings årbok 1969, s. 67 216. Omland, A. 2010. Steward and stakeholders of the archaeological record: archaeologists, folklore and burial mounds in Agder, Southern Norway. Bar international series, Oxford. Munch, J. S. 1965: Borg og bygd. Studier i Telemarks eldre jernalder. Universitetets Oldsaksamlings Årbok 1962. Rødsrud, C.L. 2012. I liv og død. Keramikkens sosiale kronologi i jernalder. Avhandling til graden phd. Universitetet i Oslo. Wenn, C.C. og A.Z.T. Glørstad. 2013. En gambler langs veien. Viking LXXVI, s. 113 136. 7