Musikkpedagogiske posisjoner MUS2322-2 Dag Jansson 24. jan 2013 Musikkpedagogikkens territorium Almen pedagogikk Menneskesyn Almen didak@kk Musikk- kognisjon Musikkpedagogikk Musikkdidak@kk Fagsyn på musikk Musikk og mening Mål Innhold Form Teknologi Metode Musikksyn Kunnskapssyn Iden@tet Musikkundervisningens e@kk Musikkundervisningsens mangfold og poli@kk 1
Pedagogiske posisjoner Dannelses- sentrert eksistenspedagogikk Elevensentrert reformpedagogikk Fagsentrert spiralprogresjon Målsentrert mål/middel- pedagogikk Endrings- sentrert: kri@sk musikkpedagogikk Dannelses- sentrert pedagogikk Dannes @l å være se seg selv som en del av en større enhet og sammenheng. Innholdet i sentrum dannes gjennom det musikalske materialet - metodisk frihet vekselspill hva @lbyr musikkverket? Diskon@nuerlig eksistenspedagogikk møter og transpersonlige opplevelser usolde barnets behov, interesser og potensiale Dannelse gjennom å kunne noe få faglige og kulturelle impulser som gir retning @l usoldelsen. ferdigheter i bruk av arbeidsredskaper og metoder for å @legne kunnskap og finne svar på spørsmål som s@lles. 2
Kri@kk av dannelsespedagogikken Kri@kk for ensidig fokus på innholdet på bekostning av mål og metoder. å ta verdier og idealer for giv og ikke problema@sere sammenhengen mellom makt, ideologi og utdannelse. Problemer når musikken er i sentrum hvilke musikkeste@ske diskurser? hvilken tradisjon - spenning mellom tradisjon og fornyelse flerkulturell musikkpedagogikk? Fornyelse av dannelsespedagogikken Kri@sk refleksjon om mål, innhold og metode (Wolfgang KlaZi). Typer dannelse ulike posisjoner material - lærestoffet (økt vektlegging fra M87 L97) formal - læringsak@vitetene (Even Ruud) funksjonal (evner) og metodisk (lære å lære) kategorial - vekselspill mellom subjektet og objektet 3
Jon Roar Bjørkvold Det musiske menneske (1989) Du skal ikke ha andre musikkguder enn meg. Du skal ikke misbruke toneartene. Du skal holde notebildet hellig. Du skal hedre revelser og etydespill, så går det deg vel, og du får leve lenge i kulturskolen. Du skal ikke spille feil toner. Du skal ikke bryte tempoanvisningene. Du skal ikke lage egne fermater. Du skal ikke glemme fortegnene. Du skal ikke begjære din nestes gehørspill. Du skal ikke begjære andre musikkformer eller teknikker eller noe annet som hører din neste @l. Noen reformpedagogiske tenkere Johan Dewey (1859-1952): Filosofisk pragma@sme (knyver ideer, begreper og spørsmål @l livsnære og prak@ske usordringer) William Heard Kilpa4ck (1870-1965): Prosjektmetoden (kri@sk @l læreplan som styringsinstrument) Ellen Key (1849-1926): Barnets århundrade (1900), vardagsskönhet Alexander Sutherland Neill (1833-1973): Summerhill- skolen (1921) 4
Barndomsbruddet Barnekultur Økologisk integrasjon Livsutvikling Eksistensiell Auten@sk Tidskon@nuitet Helhet Lek Muntlig Jeg kan allerede Musisk Krea@vitet Skolekultur Pedagogisk isolasjon Fagprogresjon Formell Annenhånds Tidsfragmentering Fagspesialisering Studium Boklig Du kan ikke ennå Logisk Reproduksjon Reformpedagogikken Protestbevegelse mot ensidig intellektualisme vekt på este@ske, sosiale og prak@ske verdier, allsidig utvikling Progressiv pedagogikk fri oppdragelse, elevsentrert undervisning Barnets interesse som hovedmo@v ikke plikt og tvang, utnyve og ikke undertrykke barnets naturlige egenskaper, ivareta individuelle forskjeller Barnets ak@vitet som ledende metodisk prinsipp tverrfaglige emner og helhet - ikke bare tradisjonelle fag Veiledning læreren er mer veileder enn kunnskapsformidler og maktutøver God kontakt mellom skole og nærmiljø 5
Reformkri@kk fornyet fagfokus Reformpedagogikk Bygge på elevenes erfaringer... som utgangspunkt for undervisning, ikke enkeltmomenter i skolefagene. Ak@vitet og selvusoldelse Helhet og tverrfaglighet Elevene må selv få formulere de problemer, spørsmål og hypoteser de vil lære mer om, og målene for arbeidet. Elevene må selv få gjøre undersøkelser som gir svar på de spørsmål som s@lles Lærer som veileder og @lrevelegger. Fagsentrisk pedagogikk Bygge på fagets iboende struktur Undervisningsfaget på grunnlag av basisfaget som vitenskap, håndverk, kunst unngå individualisert og personsentrert dilletan@sme Musikkens egenverdi Interpretasjon og analyse, også av egen musisering Undervisning @lpasset elevens kogni@ve utviklingstrinn Oppdagende læring og intui@v tenkning Lærer som faglig mester og mentor Spiralprogresjon 6
Spiralprogresjon Hagan (1971) Progresjonsmodell Målssentrert pedagogikk Reaksjon på elevsentrert pedagogikk uklar struktur, lite målrevet vanskelig å vurdere resultatene Målene gis status som overordnet kategori Mål- middel Målstyringsprosess 7
Rasjonalitet - Effek@vitet Hvilke mål skal man forsøkte å nå? Hvilke læringserfaringer kan føre @l disse målene? Hvordan kan læringserfaringene organiseres mest mulig rasjonelt? Hvordan kan vi vurdere de opps@lte målene er nådd? Ralph Tyler (1949) Underliggende tenkning Mål i form av observerbar adferd Metode en integrert del av mål/middel- hierarkiet Tro på at læring kan styres Antagelse om lovmessige sammenhenger mellom mål, innhold, metode, læremidler og vurdering UnderstøVes av undervisningsteknologi elevenes ak@vitet styrt av læremiddelet, ikke læreren 8
31-01-13 Kri@sk pedagogikk Kri@sk pedagogikk Kri@kk mot dannelsespedagogikken: Redskap for eliten og the etablishment Kri@kk mot reformpedagogikken: For sentrert om individuelle interesser på bekostning av objek@ve interesser; fra selvuvrykk @l selvbestemmelse Kri@kk mot @lsynelatende verdinøytralitet må tjene noen, må gjøres frigjørende Kri@kk mot pedagogikken selv og undervisningsins@tusjonene 9
Frigjørende musikkpedagogikk Øke selvforståelse Fremme elevenes egenuvrykk og avsløre sosiale skjevheter Forankre læreprosessen i elevens egne erfaringer Fremme oppdragelse @l åpenhet Skape bevissthet om sammenhengen mellom musikkens struktur og elevens subjek@ve opplevelse Gjøre eleven i stand @l å oppleve og omseve egne og andres erfaringer @l handling Lars Ole Bonde (1985) Spørsmål Hva handler musikkpedagogisk posisjon om? Hva trenger vår @d? barn ungdom voksne Må vi velge en musikkpedagogiske posisjon Må vi velge én? 10
Spenningsakser på en felles arena Kunnskap/ ferdighet Fag- sentrisk Dannelses- sentrisk INNHOLD Mål- middel Selv- uvrykk Elev- sentrisk Kri2sk Eksistensiell LEGITIMERING Instrumentell Eleven spiller Bæ bæ lille lam... Det klinger slik:... hva gjør du som pedagog? 11
Ideologi <- > Didak@kk NB! Diskusjonseksempel Kunnskap/ ferdighet Fag- sentrisk Med 3. finger er det le=ere å treffe E Dannelses- sentrisk Hva står det i notene? INNHOLD Selv- uvrykk Det var en fin versjon Elev- sentrisk Eksistensiell LEGITIMERING Vi tar den én gang 2l Kri2sk Instrumentell Mål- middel Når du kan spille C- dur skala, får du spille bæ bæ lille lam 12