Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Like dokumenter
Et godt liv i den kompakte byen?

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans

Paradigmeskifte i mellomstore byer

Kristiansand en liten storby?

Global arkitektur et sted for meg?

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Den kompakte byens sosiale implikasjoner

Urbant friluftsliv Oslo i dag tendenser. Hilde Haslum AHO

Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Navn på programmet: Byutvikling drivkrefter og planleggingsutfordringer (Byutvikling)

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Hva er fokus i utdanningene?

PROGRAMNOTAT

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

bydelen [mellom planlegging, dugnad og aktivisme]

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

BOLIGKVALITET OG HØY TETTHET SOM RELATIVE BEGREPER. Introduksjon til seminaret Bybolig 07

Innføring i sosiologisk forståelse

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Kode/emnegruppe: IFO100 Interkulturell forståelse

Planfaget grenser for vekst? Eva Falleth, Institutt for landskapsplanlegging, UMB Norsk Planmøte 2012 Bergen

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Handlingsprogram for økt byliv

Scenarier for endring i Oslos havnefront

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

byvekst bykvalitet byplanlegging

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Strukturendringer i landbruket Program

Last ned Hvem eier byen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hvem eier byen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22

Kaféliv eller stor hage?

Kreativ byutvikling Stedsans og sentrumssatsing i Porsgrunn

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Innlandsbykonferansen 2012

Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Last ned Hva har oljen gjort med oss? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hva har oljen gjort med oss? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter

Nordbyen områderegulering Midtveisseminar parallelloppdrag (fase 2c mulighetsstudie) Heidi Bjøru

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Referansegrupper Frivillighet Norge sitter i

Barn, unge og eldre i byplanlegging

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning Barn og samfunn Bokas oppbygning... 13

Bærekraftig byutvikling

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Fortetting med kvalitet

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Denne regionalmeldingen vil:

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Case: Makt og demokrati i Norge

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

Forenklingens logikk

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Forord Kapittel 1 Bysamfunnets realiteter og muligheter Kapittel 2 Byens offentlige rom som demokratiske arenaer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

Områdeplan for scenekunst 2017

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) angående arbeidsprogram kommuneplanmelding for byutvikling (ref )

Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.)

Norske perspektiver; Bergen

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?


Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra


Arkitektur- og byformingspolitikk

Byutvikling med kvalitet -

Dette er. Grandkvartalet

Transkript:

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering

Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon Overordnet om AHOs forskningsprosjekt Betraktningsmåter og tematiske fokus Gentrifisering i Oslo indre øst: Noen sentrale funn

Globalisering og byutvikling: Det globale og det lokale er tett sammenvevd Byene både påvirkes av og påvirker globaliseringen Globalisering som strukturell ramme for byutvikling fordrer differensiert tenkning om lokal egenart

Bok: By og byliv i endring Springer ut av følgende forskningsprosjekter: Byens fysiske transformasjon: byform, gentrifisering og immigrasjon Oslo som eksempel på europeisk byomdannelse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Prosjektleder: Edward Robbins. Medarbeidere: Elin Børrud, Hilde Haslum, Jonny Aspen. Gentrifisering på norsk? Planlegging og utvikling i et område i Oslo indre øst. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Prosjektleder: Oddrun Sæter. Medarbeidere: Marit Ekne Ruud + hovedfagsstudenter Etikk i byplanlegging å planlegge for det individuelle i det kollektive. Norsk institutt for by- og regionforskning. Prosjektleder: John Pløger.

Gentrifisering (Butler): En reetablerings- og konsentrasjonsprosess i samfunnsmessig forstand som består i at en befolkningsgruppe fortrenges av en annen med høyere samfunnsmessig status og økonomisk kraft, og dermed skaper en ny form for sosial segregering i byen. En transformasjon av de fysiske omgivelsene gjennom bygningskonstruksjoner som bærer noen gjennomgående og tydelige estetiske trekk, og framveksten av noen spesielle typer lokale tjenester. Framveksten av en livsstil, eller i det minste noen felles klasserelaterte forbrukerpreferanser. En økonomisk omstrukturering av eiendomsverdiene som byr på store muligheter for aktører som eiendomsutviklere, byggentreprenører og finansielle institusjoner

Gentrifisering ulike definisjoner: Generalisert eller entreprenørisk initiert gentrifisering: gentrifisering forstått som en allmenn byutiklingsstrategi (eks. fjordbyprosjekter) (Sæthers prosjekt) Transformasjon av arbeiderbydeler (AHOs prosjekt)

Gentrifisering tematiske fokus: Sosiale og kulturelle endringer, særlig knyttet til bolig- og bybrukspreferanser, rekreasjons- og forbruksmønstre Gentrifisering betraktet som fysisk, arkitektonisk og visuell transformasjon (morfologisk og ikonografisk transformasjon) Lokale forutsetninger og kontekster Betydningen offentlig politikk og planlegging (jf. Sæthers prosjekt)

Perspektiv på gentrifisering: Indre østlige bydeler tildeles ny rolle og funksjon. Regionale spesialisering (programendringer) som bolig-, rekreasjons- og utelivsområde for nye middelklassegrupper

AHOs prosjekt undersøkelse av fysiske og sosiale forhold: Morfologiske områdestudier Kartlagt næringsvirksomhet gjennom en fireårsperiode Beboerintervjuer Virksomhetsintervjuer Dokumentert fasadeendringer, tilgjengelighet, bruk av fortau, bakgårdsbebyggelse Fotodokumentert interiører og eksteriører (120 butikker og serveringssteder) Undersøkelser av parkbruk

Gentrifisering funn: 1. Gentrifiseringsprosessene i Oslo er langt langsommere enn i internasjonale storbyer 2. Utstøting og utestengning 3. Betydningen av intern turisme 4. Betydningen av områdekvaliteter og utviklingen av en diskurs omkring dette 5. Gentrifiseringsområder som utstillingsvindu for norsk nyrikdom og individualiserte livsstiler 6. Gentrifiseringen spres til nye områder i Oslo indre øst 7. De politiske programmene er motsetningsfylte 8. Parallelle verdener 9. Parkbruk

Byvekst og boligbygging: Nye boligprosjekter transformerer randsonens næringsarealer Eiendomsutviklere etc. spiller i sin markedsføring eksplisitt på forestillingen om urbant mangfold knyttet til gentrifisering

Innvandring og flerkulturalitet: Det etniske som eksotisk krydder og kulisse for mange gentrifiserere Kommersialisering av det etniske Forekomsten av parallelle verdener

Gentrifisering ulike prosesser: Programmatisk transformasjon: endringer av funksjoner ( kommersiell gentrifisering : handel og uteliv) Ikonografisk transformasjon: endringer i gatebilde Demografisk transformasjon (yngre befolkningsgrupper, nye middelklassegrupper, nedgang i etniske minoritetsgrupper)