STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

Like dokumenter
FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.

5.0 Adkomst trafikkplass

Stasjonsutvikling et konsept

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

Søknad om avvik der Teknisk regelverk ivaretar krav, gjøres gjennom Teknisk regelverk.

Byutvikling i knutepunkt

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Knutepunktutvikling i Fredrikstad hvordan kan det være?

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

Nykirke-Barkåker. Presentasjon av Bane NOR s forslag til reguleringsplan

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Marianne S. Aasen er direktør konsept og plan i Bane NOR Eiendom. Hun har bakgrunn som bygningsingeniør og erfaring fra kommuner, har vært

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Sykkelplanlegging på Landmannstorget

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Bane NOR, datert , senest endret

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Sykkelparkering Landmannstorget kollektivterminal

Utvikling av jernbanesektoren

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Produktspesifikasjon. Kollektivknutepunkt (ID=42) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Innspill ved høring av jernbanedirektoratets handlingsprogram

Sted: Rådhuset Sørumsand Møtedato:

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet

Utvikling av knutepunkt i Hommelvik og Stjørdal

LOKALISERING SYKEHUS INNLANDET HAMAR TOMT HAMAR STASJON TOMT VIKINGSKIPET FOTO: JOHN CHRISTIAN FJELLESTAD

Utredning Rånåsfoss - Auli. Jernbaneverket Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm

Aksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Follobaneprosjektet - Ski

MOBILITET OG BEVEGELSE

Jernbanen som kraft i Sandnes knutepunktutvikling

Presentasjon av stasjonsmodeller. Sandefjord,

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SETERSTØA SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Dobbeltsporet jernbane gjennom Hamar og til /fra mjøsregionen. Lars Eide, prosjektsjef Dovrebanen

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Parallelloppdrag Moss

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer

Rolleavklaring og ansvarsdeling i knutepunktutvikling

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

utleie Røa Næringspark Aslakveien 20

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Kompleksitet i planlegging og gjennomføring av knutepunktutvikling

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

IKAP Styrking av jernbane sin rolle i kollektivsystemet i Trondheimsregionen. Prosjektleder IKAP Esther Balvers

Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Prinsipper for god planlegging

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Bylab Hamar, Lars Eide

Kollektivknutepunkt (ID=42) Ny tillatt verdi "Uavklart" på egenskapene "Eier" og "Vedlikeholdsansvarlig"

9.0 Serviceelementer. 9.1 Klimabeskyttelse

Formannskapet Hamar,

Saksbehandler: Anne Holten Arkiv: 610 Q73 14/2352

Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 6. Plattformer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Landlig og sentralt på én gang

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune

ET NYTT STRØK VED SKØYEN STASJON kvm kontorlokaler til leie

Reguleringsplan for Jaren stasjon

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Reguleringsplan for Hokksund sentrum - 1. gangs behandling. Saksordfører: Aasmund Grasbekk

6.3 Knutepunktskart og linjeliste

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Hvor skal toget gå?? Hvilken trasé er best for IC -og for Hamar?

6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Transkript:

STASJONSUTVIKLING FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

STASJONUTVIKLINGENS HISTORIE: Toget ga mulighet for hurtigere transport over lengre avstander fra stasjon til stasjon. Jernbanen la grunnlaget for det moderne Norge.

Stasjonene ble et et viktig symbol på den nye tiden. Det ble lagt stor vekt på hvordan stasjonene fremsto bruk av de fremste arkitektene.

Det ble tilrettelagt for reisende med plattform, venterom, stasjonspark, jernbanerestaurant, toalettfasiliteter osv.

Stasjonene ble et samlingspunkt. Byer og tettsteder utviklet seg rundt stasjonene. Mange byer og tettsteder i Norge er basert på jernbanen.

Etter at bilen kom, snudde mange steder ryggen til stasjonen. Det ble ikke satset på helhetlig stasjonsutvikling. Det ble ikke lenger lagt vekt på hvordan jernbanen fremsto. Skarnes 2005: Skarnes 1920:

STASJONSUTVIKLING NÅ: Stasjonsutvikling skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å reise med tog. Stasjoner skal være funksjonelle og attraktive for de reisende.

Hvem planlegger vi for? Vi må planlegge for alle 8 til 80

STASJONSUTVIKLING OG BYUTVIKLING. Stasjoner bør ligge sentralt og helst i sentrum. Utvikling av stasjonene skal bygge opp rundt byutvikling på stedets premisser. Flere aktører må samarbeide slik at utviklingen gir: God adkomst til toget. Attraktivt sentrum. God tilgang til handel og service. Bygge opp med næring og bolig i knutepunktet for å styrke jernbanen God arkitektur i det offentlige rom.

Samarbeid mellom flere aktører i knutepunktsutvikling på Voss

Vi planlegger som regel for mer enn «bare» stasjonen Vi må skape en helhet

STASJONSUTVIKLING GA BYUTVIKLING PÅ BRYNE: Før: Etter:

NY STASJON I MOSS GIR MULIGHET FOR BYUTVIKLING:

Krav til stasjonsutforming Stasjonshåndboka

Det er mye vi skal ha plass til på/til en stasjon

Plattformområdet Plattformområdet består av sikkerhetssone (grønn). Utgjør den del som er ut mot sporet (angis ofte med knaster) Hinderfrisone (grønn). Ligger mellom sikkerhetssonen og serviceområdet serviceområde indikert med mellomblå. Sikkerhetssonen utgjør den del av plattformen som er ut mot sporet.

PLATTFORM: Plattform tilpasses sikker avog påstigning med riktig lengde, høyde og bredde. Opphold i hele plattformens lengde forenkler av- og påstigning.

VARIANTER AV PLATTFORM: Sideplattform: Mellomplattform: 1. Betjener ett spor. Tidkrevende å forflytte seg mellom plattformer. 2. Vanligvis lett å integrere i by eller tettsted. 3. Enklere med flere adkomster til plattform fra omgivelsene i plan. 4. Spor begrenser ikke utvidelse i bredden. Adkomster og andre konstruksjoner gir bare punktvis utvidelse. 5. Avstand mellom spor holdes gjennom stasjonen. 1. Betjener to spor. Enkelt å skifte tog ved samme plattform - også ved avvik. 2. Krevende med flere adkomster til plattform. 3. Krever over- eller undergang 4. Spor hindrer utvidelse i bredden. Adkomster og andre konstruksjoner dimensjonerer hele plattformens bredde. 5. Avstand mellom spor utvides før og gjennom stasjonen.

TILGANG TIL PLATTFORM: Tilgang til sideplattform: Tilgang til mellomplattform:

ADKOMST SOM GÅENDE: Adkomster knytter sammen plattform og omgivelser/- annen transport. Hovedadkomst er universelt utformet. Det kan være flere adkomster.

HOVEDINFORMASJONSPUNKT: Hovedinformasjonspunkt er nær hovedatkomst og plattform. Det kan være flere informasjonspunkter.

ADKOMST MED SYKKEL: Det bør være sykkelparkering ved alle adkomster og nær plattform. Parkering må gi god sikring og bør være under tak. Sykkelhotell er en mulighet.

ADKOMST MED BIL: Det kan være noe avstand fra parkering til plattform. Forflytningshemmede har plasser nærmest plattform. Plasser for av- og påstigning legges nær hovedatkomst.

ADKOMST MED BUSS ELLER TAXI: Det bør bære kort avstand til plattform. Det må være enkelt å finne frem til hovedinformasjonspunktet og overgang mellom buss og tog.

HANDEL OG SERVICE FOR DE REISENDE: Butikker og kiosker er et godt tilbud til de reisende. Nærhet til butikker forenkler reiseveien. Gode hinderfrie gangforbindelser prioriteres.

TAKK FOR MEG!

Sykkelp. KNUTEPUNKTUTVIKLING I MOSS: Hovedvei Lokalvei Lokalvei Lokalvei Gangvei Nytt bygg 7 K/R 3 Gangvei 10 P-kortt. 3 K/R 10 P-kortt. P-HC 1+1 H.pl. Buss Nytt bygg Nytt bygg 2+2 H.pl. Buss Hovedvei Gangvei 2 H.pl. Taxi Sykkelp. Stasjonsbygning 28 P-langt. 5 P-HC 95 P-langt.

KOLLEKTIVGATE PÅ FREDET FETSUND STASJON: