Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?



Like dokumenter
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Lesing og skolens satsingsområder

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Årsplan i Norsk 1. klasse

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Skrevet og utarbeidet av Askøy folkebibliotek v/irene Hantveit Kilde Sitat; bank, bank, bank på. Fra boken; Banke på av Anna-Clara Tidholm.

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Fagplan i norsk 1. trinn

Årsplan i Norsk

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø

Halvårsplan i norsk, 1. trinn HØST Bokmål

Årsplan Norsk Årstrinn: 3. årstrinn

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Årsplan i norsk, 2. trinn

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Halvårsplan i norsk, 1. trinn HØST Bokmål

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Leseforståelse og læringsstrategier

SOL systematisk observasjon av lesing

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Halvårsplan i norsk, 1. trinn HØST Bokmål

Når læring er vanskelig

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Mal for vurderingsbidrag

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Jeg kan si lyden og navnet til

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ÅRSPLAN Laudal skole

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Talespråk og skriftspråk

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 2. TRINN

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

Leseutviklingen fortsetter

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan NORSK 1. trinn

Årsplan i Norsk 4.trinn

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Årsplan i Norsk 4.trinn

Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Fagplan i norsk 3. trinn

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

Lesevansker og tiltak

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

Halvårsplan våren 2015

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Transkript:

1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl

2 Lesing Avkode + Forståelse

3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker jeg nå? - Forstår jeg dette? - Dette forstår jeg ikke: - Hva handler det om? Lese om igjen har jeg lest riktig? Lese videre hva skjedde? Hva betyr dette ordet? Setningen? Spørre noen? - Hva har forfatteren ment? - Hva mener jeg? Vigdis Refsahl, etter USA National Reading Panel, 2000

4 Hva kan være vanskelig? Språklyder i ord, bokstaver og skriving Ordenes vanskegrad hva står det? Ordenes mening hva betyr det? Lekser skal kun ha 5 % vanskelige ord for at den skal kunne leses flytende og med god forståelse Setningenes lengde og kompleksitet Tekstens struktur gir den god oversikt? Innholdet er det godt forklart på skolen? Oppgaven forstår barnet oppgaven? Selvtillit tror barnet at det vil gå bra?

5 Knyttneveprøven 1. Velg en bok 2. Les på en av sidene i boka 3. Bøy en finger : A. når et ord er vanskelig å lese B. når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du bøyd hele hånda før siden er lest ferdig kan du: A. prøve en side til B. finne ei lettere bok C. si fra til lærer Etter Liv Engen og Lise Hestevold 2006 og Susan M. Glazer.

6 Å leke seg til lesing Les og skriv selv når barna ser på. Les høyt ord barna ser rundt seg. Uttal ord tydelig når dere snakker sammen overdriv litt av og til. Lek med rimord, rytmer og lyder i ord. Lag gjerne tøyseord, dikt og regler sammen med barna.

7 Møte med bokstavene Si alltid LYDENE til bokstavene La barna tegne og skrive MYE slik de vil, med rabling eller bokstaver Ikke la håndmotorikken ødelegge bokstaver feil vei er OK når de er små - data er også OK

8 Fra bokstavrekker til ord Les tekster som barna skriver når de bruker bokstaver lydèr bokstavene uansett hva som står der la barna fortelle hva de skrev om også 1. Bokstaver er tegn 2. Bokstaver står i rekker 3. Bokstaver sier lyder 4. Bokstavene lager ord

9 Når lesingen er i gang Pek på bokstaver og si lydene Pek på vokalene og si stavelsene a - e - i o - u - y æ - ø - å ai - ei øy Snakk om hva ordet blir til Les både skrivemåten og uttalemåten j e g = jei s e g = sei s e i = sei - en fisk! s j o k o l a - d e = sjokolade

10 Finn lignende deler i ord Rimdeler ligner: p il p il s il Bokstavgrupper ligner: saks s-t-r-aks s-t-r-yke Sammensatte lyder finnes i flere ord: s j - o ko- la- de = sjo-kolade s j ø mann = sjømann

11 Finne systemer i ord Ordne ord med ikke-lydrette skrivemåter og finne fram til regler? Love, sove, rogn.. finnes en felles regel? Hvor kommer ordet fra? god godt gå har gått Hvilke meningsdeler finnes i ord? Laste bil sjåfør ene

12 Leseglede! Lytt til eller les bøker sammen med barna Snakk sammen om hvordan dere tenker på og ser for dere stedet, personene og handlingen legg til hva dere kan sanse og føle også Ha koseturer på biblioteket Vis glede over å lese selv Anerkjenn barna når de leser noe

13 Hva betyr ordet? Bruk tid på å forklare hva ord betyr Bruk gjerne flere måter å forklare på Finn flere eksempler på bruk av ordet Si gjerne det motsatte ordet også Finn ord som kan bety nesten det samme Se på både skrivemåte og mening

14 Begrepene rydder! Finn gjerne overord og undereksempler på ord En bil er et kjøretøy akkurat som en buss og en traktor er. Det finnes lastebiler, varebiler og personbiler finnes det flere slags biler? En sykebil er en personbil. Snekkeren har en varebil.

15 Hva betyr leksa? Hva er målet med leksa? Undersøk teksten først Hva står i overskriften? Er den oversiktlig? Hva forteller bildene? Hva kan man spørre om? Finn fram til erfaringer barna har eller noe de ellers vet, som de kan tenke på mens de leser? Snakk med barna om hva de tror kommer i teksten før de leser. Snakk med dem om hva som sto i teksten etter at de har lest la dem snakke fritt!

16 Å tolke og forstå La barna selv fortelle om det de leser om på en selvstendig måte. Snakk om tenking og forståelse til forskjell fra det å herme etter boka. Når er det lett å forstå noe? Når er det lett å huske noe? Vis gjerne hvordan stoffet kan ordnes.

17 Lesing Avkode forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Planlegge Fonologisk Bokstavlyder Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Tema og sammenheng Ord og begreper Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Forkunnskaper Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi Lese om igjen, lese videre, lære ord, sjekke * Oppklare Ortografisk : Setningen Sjanger og tekststruktur Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser Bilder eller Situasjon Litterære virkemidler Strukturelle Virkemidler Pedagogiske virkemidler * Oppklare * Oppsummere Trekke slutninger om implisitt tekstinnhold Organisere Nøkkelord Sammendrag Vurdere, bruke og tenke videre Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, Vigdis Refsahl 2009 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown,

18