Kommunedelplan Østgreina

Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Konsekvensutredninger Utkast WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO

Innhold Generelt... 2 Metode... 2 Samlet fremstilling av resultatet av konsekvensvurderingene... 4 Avbøtende og kompenserende tiltak... 4 Landbruk... 4 Naturmiljø... 5 Vannforurensning... 5 Folkehelse... 5 Samfunnssikkerhet... 5 Kulturminner og kulturmiljø... 6 Landskap... 6 Konsekvensutredningene... 7 Landbruk og jordvern... 7 Natur (miljø, vilt osv.)... 12 Vannforurensing... 15 Landskap... 16 Kulturminner, kulturmiljø... 21 Geologi... 24 rafikk... 27 Folkehelse... 28 Barn og unges interesser... 31 Samfunnssikkerhet... 32 K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 1

Generelt Alle planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger 26. juni 2009. Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» Det finnes allerede i dag en god del relevant dokumentasjon/informasjon av betydning for å kunne utrede konsekvenser av arealbruksforslag som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i dette området. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad basere seg på kjente opplysninger/ utredninger. Der hvor dagens informasjonsgrunnlag ikke er tilstrekkelig for å fatte beslutninger om eventuelle konsekvenser av nye tiltak må det innhentes ny kunnskap gjennom nye kartlegginger. Utredningene skal ha beslutningsrelevans. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III b), lister temaer som skal vurderes i forhold til konsekvensutredning. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke av disse temaene som skal konsekvensutredes for kommunedelplan Østgreina. Metode Denne konsekvensutredningen er en del av en planprosess som er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Alle planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger 26. juni 2009. Det er benyttet to metoder for å komme frem til en konsekvensvurdering for et tema. Den ene følger statens vegvesens håndbok 140 (2006) og gjør bruk av og verdi for å komme frem til konsekvensgrad gjennom konsekvensvifta. På de tema som denne metoden ikke er benyttet på er det gjort en mer generell vurdering av konsekvensene for temaet, men selve konsekvensgraden benevnes på samme måte som ved bruk av konsekvensvifta. Metoden fra på statens vegvesens håndbok 140 (2006) er bygd opp på følgende måte: For å kunne analysere fordeler og ulemper ved et tiltak, er det nødvendig å vite hvilke konsekvenser tiltaket gir. For å beskrive disse konsekvensene, må sammenhenger mellom årsak og virkning klarlegges. For å si om konsekvensene er positive eller negative og for gradere konsekvensene, benyttes tre sentrale begreper i vurderingen: 1. Verdi: I dette legges en vurdering av hvor verdifullt et område eller en forekomst er. En benytter en tre-delt skala: Liten Middels - Stor 2. Virkningers : Med dette menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre (årsak virkning). Virkningenes graderes etter en fem-delt skala.: Stor negativ Middels negativ Lite/Ingen virkning Middels positiv - Stor negativ K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 2

3. Konsekvens: Dette er en funksjon av et områdes verdi og virkningen det planlagte tiltaket har på det aktuelle området/forekomsten. Konsekvensen graderes etter en ni-delt skala, fra Meget store negative konsekvenser til Meget store positive konsekvenser. Sammenhengen mellom et områdes verdi - tiltakets virkning og konsekvensgrad, framkommer av Konsekvensvifta. Statens vegvesen (2006) oppgir kriterier for verdisetting av de ulike forekomster/områder og kriterier for å fastsette virkningenes. Med tilpasninger er disse kriteriene benyttet. Dette gjør at konsekvensvurderingene er etterprøvbare og sammenlignbare. Omfanget beskrives i forhold til 0-alternativet som representerer hvordan utviklingen i undersøkelsesområdet vil bli dersom tiltaket ikke gjennomføres. Omfanget vurderes deretter som avviket mellom det aktuelle tiltaket og 0- alternativet. Konsekvensvifta rafikkanalyse Konsekvensutredning Miljøutredning Deler av konsekvensutredningen baserer seg på enkeltstående utredninger innenfor temaene trafikk og miljø. rafikkanalysen tar for seg overordnede vurderinger innenfor temaet, støy, trafikksikkerhet, vegkapasitet samt trafikk og forurensning. Miljøutredningen dekker temaene folkehelse, naturmiljø og vannforurensning. Folkehelse Naturmiljø Vannforurensning K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 3

Samlet fremstilling av resultatet av konsekvensvurderingene ema Vurdering av konsekvensen av tiltaket for temaet Konsekvensgrad Landbruk og jordvern iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og Middels negativ (--) utnyttelsen av det i området Natur (miljø, vilt osv.) Vannforurensning Geologi Landskap Kulturminner, kulturmiljø iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet iltaket vil stort sett ikke endre forekomstens og/eller kvalitet iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne/gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Stor negativ (---) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Middels negativ (--) rafikk KU RAFIKK ikke klar. Kommer i endelig planforslag - Barn og unges interesser iltaket vil bedre bruksmulighetene generelt for området Aktivitetstilbudet vil bli bedre Middels positiv (++) iltaket vil gjøre området mer attraktivt for barn/unge Folkehelse iltaket vil bedre bruksmulighetene for området Liten positiv (+) iltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter iltaket vil gjøre området mer attraktivt iltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Samfunnssikkerhet Mulig økt behov for tjenester innenfor helse, brann - og redningstjeneste Mulig økt risiko for mer kriminalitet Liten negativ (-) Avbøtende og kompenserende tiltak Landbruk Innenfor områdene som skal bygges ut til formålet bebyggelse og anlegg kan skogbruket drives noenlunde som normalt på de arealer som til enhver tid ikke er direkte påvirket av utbygging. Det er viktig at en under utvikling av området ikke skaper unødige hinder for fortsatt skogsdrift i tilgrensende områder utenfor arealene avsatt til bebyggelse og anlegg, herunder spesielt veger, velteplasser for tømmer osv.. I og med at det foregår mye beite av husdyr i området må nye utbyggingsområder gjerdes inn før tiltak settes i gang. For å avbøte arealtapet for beite bør en legge til rette for sambruk slik at så mye som mulig av de arealer som inngår i skisenteret kan nyttes til innmarksbeite/utmarksbeite i K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 4

sommersesongen. Samtidig er det viktig at utnyttelsen av disse arealene til beite ikke kommer i unødig konflikt med etableringen av fritidsboliger og virksomhet knyttet til dette. Naturmiljø For å redusere de negative konsekvensene av planen må det tas hensyn til de registrerte og viltlokaliteter som ligger innenfor planlagt hytteområde og skianlegg. Dette innebærer at naturtypelokalitetene beskrevet i miljøutredningen nr. 2- Harstad (slåttemark), nr. 5 Puttjern (fisketomt tjern) og nr. 15 Melby (kulturlandskap) ikke blir nedbygd, men settes til bevaring/fri utvikling. Det samme gjelder for viltlokalitetene nr.16 (jerpebiotop) og nr. 17 (leikområde orrfugl). For det regionale vilttrekket (lok nr. 25) så må det settes av en korridor omkring dette for å sikre at elgen har gode trekkmuligheter også etter at kommunedelplanen er iverksatt. Dersom disse tiltakene blir gjennomført vil konsekvensene av tiltaket for temaet naturmiljø bli «små negative». Med et økt antall brukere av utmarka i Østgreina vil det bli et økt press på naturmiljøet i området generelt. Det vil derfor være viktig å kanalisere trafikk av turgåere, syklister og andre brukere av utmarka mest mulig inn på stier og veger. Dette vil man kunne få til ved god merking og tilgang til gode og oppdaterte kartverk som gjøres tilgjengelig for publikum, blant annet på digitalt medie. Vannforurensning Det må unngås både midlertidige og endelig deponi av løsmasser og sprengstein nær Røbekkelva. Dette for å hindre selv kortvarig tilslamming og tilsig av nitrat og skarpe, finkornige masser som kan ha skadelig virkning på fisken i elva. Det er ønskelig at brukerne av hyttene i Ekralia hyttefelt får adkomst for bil fra vest. Dette vil redusere biltrafikken langs Røvatn og ellers innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Folkehelse Det er en klar fordel om utbyggingsperioden blir så kortvarig som mulig. Anleggsområdet ligger nær et stort antall hytter og bruksverdien vil bli redusert i anleggsperioden på grunn av støy og risiko. Det bør vurderes anleggsopphør i helgene i de periodene hyttene brukes mest. Det er også viktig at eventuelle traseer for snøscooter og annen motorisert trafikk i området planlegges godt slik at det ikke blir unødige konflikter knyttet til støy når nye hytteområder etableres. Utvidelsen av skisenteret mot nord bør unngå direkte konflikt med kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal. Skiløypa som i dag prepareres i rørgatetraseen for Hurdal vannverk bør opprettholdes. Alternativt må det sikres en annen trasè for skiløype mellom skisenterets parkeringsplass og utløpet av Røbekken fra Røtjern. Hytteeierne i Ekralia hyttefelt bør få anledning til å uttale seg om planene om de nye nedfartene som planlegges i lia sør for hyttefeltet. Samfunnssikkerhet iltaket innebærer en vesentlig utbygging av fritidsboliger og et større antall besøkende i skisenteret enn i dag. Beredskapsmessig må en i kommunale planer og strategier for helse brann og redning K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 5

legge til rette for og ta hensyn til det økte behovet for innsats/ressurser som kommer som følge av utbygging av planområdet. Ved etablering av nye byggeområder skapes det store flater som fanger mye vann som overflatevann. Det vil derfor være økt risiko for hendelser med stor avrenning fra arealer med bygg og anleggsformål. Når en planlegger nye byggetiltak må det tas høyde for disse hendelsene med riktig tilpasset infrastruktur. Særlig viktig er plassering av bygg og veganlegg, samt at grøfteanlegg og stikkrenner er riktig dimensjonert og har et godt vedlikehold. Kulturminner og kulturmiljø Kjerkevegen, gammel ferdselsveg mellom Hurdal og Feiring, vil kunne bli påvirket av utbygging ved skisenteret. En slik ferdselsveg er et stort aktivum for området og for Hurdal kommune som sådan. Nedbygging av denne bør være minimal og hvis det må gjøres må en lage en god alternativ trase der hvor ferdselsvegen må legges om. Det eksisterende kulturmiljø med bygninger, husdyrdrift, jorder osv. er en svært viktig del av landskapet i planområdet. Således vil dette være svært viktige elementer å ta vare på når en ønsker utvikle området. Dette vil være en mulig positiv følge av nye tiltak i planområdet, at man ser verdien av å ta vare på, evt. utvikle videre det eksisterende miljøet. Dette krever at tiltakshavere aktivt planlegger både bruk av arealer og bygging av nye bygninger på en slik måte at det er tilpasset det eksisterende kulturmiljøet. På nye arealer som legges ut til formålet bygg og anlegg må det gjennomføres søk etter kulturminner før tiltak settes i verk, jf. lov om kulturminner. Landskap Generelle avbøtende tiltak er i første rekke landskapspleietiltak for å tilpasse terrenginngrep lokalt, slik at skjemmende trekk ved inngrepet i størst mulig grad underordnes terrengegenskapene forøvrig. I enkelte tilfeller vil det ikke være mulig å underordne, og det kan tvert i mot være viktig å fremheve inngrepet og heller tilstrebe en god visuell utforming. Det er viktig at arealer som er direkte påvirket av utbygging men som ikke skal bebygges revegeteres så raskt som mulig etter tiltaket. Ved hjelp av soner/arealer som blir revegetert og eventuelt tresatt kan disse virke som buffere inn mot byggearealer og dempe eventuelle uheldige landskapsmessige virkninger av byggetiltak. Man bør bruke farger/fargekombinasjoner på bygninger, master osv. som glir godt inn i landskapet. Nye veger må gis en linjeføring som er tilpasset landskapet. En bør også unngå store skjæringer. Det er viktig at all lyssetting er tilpasset formålet, det vil si lyser på det det skal med riktig styrke og farge. Uhelding lyssetting kan ha store negative virkninger i landskapet, både for fjern og nærvirkning. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 6

Konsekvensutredningene Landbruk og jordvern Datagrunnlag - Kommunedel Hurdal kommune 2010 2025 Kommuneplanen inneholder kart over verdifullt landbruksareal som viser jordbruksarealene innenfor planområdet. - Kilden Kilden er en kartdatabase som angir markslag, jordsmonn, landskap, beitebruk, skogdata og andre karttema fra Skog og landskap - Husdyr Husdyrtall i planområdet er hentet fra søknader om produksjonstilskudd samt beitestatistikk. Annen beitedyrstatstikk er hentet fra husdyrstatistikk hos Skog og landskap. - Skogbruk For skogbruket er blant annet bonitetskart og bestandsplaner brukt for å vurdere konsekvensene for skogbruket i området. Skogtakster for planområdet foreligger for arealene til Mathiesen Eidsvold Værks ANS (2007), og skogtakst for annen privatskog foreligger fra 2003. Beskrivelse av landbruket 23 % 1 % Fulldyrket, 470 daa Overflatedyrket, 6 daa Innmarksbeite, 144 daa 76 % Oversikt over arealbruk innenfor jordbruk i planområdet Kartet til venstre viser en oversikt over markslagene innenfor planområdet. Jordbruksarealene er stort sett samlet rundt Ødemark Røsrud Melby og sør Flaen. Området består ellers av løvinnblandet granskog på hovedsakelig middels/høy bonitet. Det drives grovforbasert husdyrdrift i området, både med sau og storfe. I tillegg noen mindre kornarealer. Utmarksbeite foregår på mesteparten av skogarealet. På skisenterets arealer drives det både innmarksbeite og utmarksbeite. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 7

Alternativ 0 Omfang Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på landbruk og jordvern i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for landbruk og jordvern vil bli «lite». Vurderingen støttes av følgende skriterier: - iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området Konsekvens Med lite/intet vil også samlet konsekvensgrad for landbruket bli ubetydelig (0). Kommunedelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil det for landbrukets del få størst konsekvenser for skogbruket gjennom uvidelser av Hurdal skisenter og realisering av arealinnspill MEV + grunneiere. Innspillet til Anders Opperud med boligområde ved Strømmen skole vil i sin helhet berøre skogsmark, men på begrensede arealer. I forhold til jordbruk er det aller meste av jordbruksarealet samlet mellom Ødemark nedre, Øvre Melby og Søndre Flaen. I dette området vil innspillet til Hurdal skisenter direkte berøre bruken av arealene. Arealbruken i det aktuelle området er i dag for skisenterets del parkering og barnebakke. I planforslaget legges disse arealene inn som kombinert arealformål landbruk natur og fritid med annet hovedformål bebyggelse og anlegg - idrettsformål. Dette betyr at deler av skisenterets areal fortsatt skal nyttes til landbruksformål i sommerhalvåret. Arealer som avsettes til parkering gis formålet samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser. Bildet viser arealene ved skisenteret i sommerhalvåret. Disse arealene brukes som parkering for besøkende til skisenteret og som barnebakke med egen heistrase vinterstid. Om sommeren er det landbruksdrift på arealene. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 8

Jordbruksareal som omdisponeres til byggeformål som følge av tiltak Beskrivelse Formål i dag Fremtidig formål Areal, daa Jordbruksarealer sør for Harstad, ved LNF landbruk og Fritidsbebyggelse 7 Lukasrud. gårdstilknyttet næring Arealene som i dag nyttes som kombinert arealbruk, jordbruk sommerstid og skisenter med parkering og skibakke vinter Jordbruksarealer som vil inngå i fritids og turistformål nedenfor Hanskollen Hotell samt jordbruksareal som vil inngå i ny trase forbi Melbygårdene Sum LNF spredt boligbebyggesle LNF spredt boligbebyggesle Samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser Bebyggelse og anlegg - fritids og turistformål samt veglinje i LNF spredt boligformål 14 5 26 daa Husdyrbruk er i hovedsak knyttet til storfe på innmarksbeite på Øvre Melby og noe ved Sør - Flaen samt utmarksbeite av sau og storfe i arealene på store deler av skogsmarka i planområdet. Ressursene for innmarksbeite vil i det aller vesentligste ikke endres ved kommundelplan Østgreina. For utmarksbeite derimot innebærer kommundelplan Østgreina en endring. Etablering av nye hyttefelt og annen infrastruktur innebærer at arealer blir utilgjengelig som beiteareal og store områder må gjerdes inne. Dette fører til at en god del areal, alt avhengig av hvor gjerde vil gå i planområdet, ikke lenger blir tilgjengelig som utmarksbeite. Omfanget for landbruk og jordvern vil bli middels negativt. Vurderingen støttes av følgende skriterier: - iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området Konsekvens Ut fra «konsekvensvifta» avledes konsekvensgraden for registreringskategoriene innenfor landbruk til å bli «middels negativ (--). K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 9

Kriterier for vurdering av landbrukets verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Skogbruk Prod.evne, <0,3m3/daa Bæresvak mark Helling > 40 % Prod.evne 0,3-0,5 m3/daa God/vekslende bæreevne Helling 20-40 % Prod.evne > 0,5 m3/daa God bæreevne Helling 0-20 % Jordbruk - Arealer som er tunge å drive eller/og som gir liten avling/enhet - Helling > 1:3 - Minsteareal 0,5 daa - Store avgrensninger i forhold til maskinbruk Innmarksbeite - Små til middels store arealer - Lav beitekvalitet - Areal < 0,5 daa Utmarksbeite - Arealer som er ganske lette å drive eller/og som gir middels avling/enhet - Helling < 1:3 - Minsteareal 0,5 daa - Avgrensninger i forhold til maskinbruk - Middels store arealer - Middels beitekvalitet - Minsteareal 0,5 daa Arealer med lav Arealer med middels beitekvalitet beitekvalitet Kvalitet varierer mellom klassene i forhold til: - sperregjerde - arealmessig fordeling av hogstklasser innen planområde - naturgrunnlaget (vegetasjonstyper osv.) - Lettdrevne arealer, gir god avling/enhet. - Helling < 1:5 - Minsteareal 2 daa - Ingen avgrensninger i forhold til maskinbruk - Større sammenhengende arealer - Høy beitekvalitet - Minsteareal 1-2 daa Arealer med høy beitekvalitet Omfang, kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på landbruksverdier-arealer. Stort positiv Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Skogbruk Jordbruk Innmarksbeite Utmarksbeite iltaket vil vesentlig styrke ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig styrke ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig bedre beiteressursen på innmark i området iltaket vil vesentlig bedre beiteressursen på utmark i området iltaket vil bedre ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil bedre ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil bedre beiteressursen på innmark i området iltaket vil bedre beiteressursen på utmark i området iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området iltakene vil i liten/ingen grad endre eller påvirke beiteressursen på innmark i området iltakene vil i liten/ingen grad endre eller beiteressursen på utmark i området iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i noen grad være negativt for beiteressursen på innmark i området iltaket vil i noen grad være negativt for beiteressursen på utmark i området iltaket vil vesentlig forringe ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig forringe ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på innmark i området iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på utmark i området K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 10

Verdivurderte tema/registreringsenheter Registreringskategori Grunnlag for verdisetting Verdi Skogbruk Området består av granskog på middels til høy bonitet. Liten Middels Stor Arealene ligger relativt nær veg og de generelle driftsforhold er gode selv om det stedvis er kupert. Bæreevne generelt er god men med enkelte partier med lavere bæring. Skogarealet vest for Røsrud ligger i svært bratt terreng. Jordbruk Innmarksbeite Utmarksbeite Skiftene er noe oppstykket og til dels bratte med middels bonitet. Det er steinfull morenejord, noe skrinn og lite tørkesterk. Enkelte steder er det grunnlendt og med fjell i dagen. Arealene egner seg godt og best til grasproduksjon, for maskinell høsting og/eller beiting. Arealene er godt egnet til beite, alene og/eller sammen med den dyrkede marka. Beitearealene og den dyrkede marka er sammen inngjerdet, med god arrondering og god tilgang på naturlig vann. Overvegetasjonen, flere skogsholt med treslagblanding, gjør at beitedyra har ly hele året, hvis det ønskes beite også om vinteren, med foring. Det er god kvalitet på beitet. Aktiv skogsdrift i området gjør at det er stadig tilgang og veksling på hogstklasse 2 og 3 som gir gode beiteforhold. I tillegg er arealene sammenhengende godt beskyttet mot inntrenging til innmark og bebyggelse med sammenhengende gjerde. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Konsekvensvurdering for temaene innenfor landbruk og jordvern av samtlige tiltak ema Omfang Brukt kriterium Konsekvensvurdering Skogbruk Stort negativt iltaket vil vesentlig forringe Stor negativ (---) ressursen og utnyttelsen av det i området Jordbruk Middels negativt iltakene vil i liten/ingen Ubetydelig (0) grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området Innmarksbeite Middels negativt iltakene vil i liten/ingen Middels negativt (--) grad endre eller påvirke beiteressursen på innmark i området Utmarksbeite Stort negativt iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på utmark i området Stort negativt (---) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommunedelplan Østgreina: Middels negativ (--) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 0 1 Ingen Kommunedelplan Østgreina Middels negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 11

Natur (miljø, vilt osv.) Konsekvensutredningen for natur baserer seg på rapporten «statusoppdatering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse». Rapporten gjennomgår de enkelte registrerte lokaliteter innenfor temaet naturmiljø. Den gir også forslag til avbøtende tiltak i forhold til berørte lokaliteter. For datagrunnlag, kriterier for vurdering av verdi og svurdering henvises det til denne rapporten. Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfoldet i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for naturmiljøet vil bli «lite». Vurderingen støttes av følgende skriterier : - iltaket vil stort sett ikke endre - iltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst eller levevilkår Konsekvens Med lite/intet vil også samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli ubetydelig (0) Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil flere naturtype viltlokaliteter bli liggende innenfor virkeområde for planen. Av naturtypelokalietene vil lokalitetet 2 «Harstad» bli liggende innenfor foreslått hytteområde, og kan i prinsippett risikeres å bli bebygd, lokalitet 5 «Puttmyra» og lokalitet 145 «Melby nedre» vil bli liggende innenfor det utvidede området for alpinanlegget og kan tenkes å bli berørt/nedbygd av dette. Når det gjelder viltlokalitetene så vil lok 16 «leveområde jerpe» bli liggende i kommunedelplanen med formål hyttebebyggelse, mens lok 17 «spillplass storfugl» vil bli liggende innenfor skianlegget og kan tenkes nedbygd av dette. Det regionalt viktige elgtrekket, lok 25, vil gå på tvers av både hytteområde og skianlegget og kan tenkes å få sterkt redusert funksjon som følge av tiltaket. Konsekvens Samlet konsekvensgrad for temaet ved kommunedelplan Østgreina settes til stor negativ (--). Vurderingen støttes av følgende skriterier - iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte - iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår - iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 12

Konsekvensvurdering av tiltaket på samtlige registrerte lokaliteter under tema naturmiljø Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Røsrud: Skisenteret Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Harstad Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Mis 1 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 17 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Puttmyra Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Mis 10 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 11 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 13 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 8 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 7 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 2 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 12 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Vangentjern vest Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Rødtjern N Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Melby nedre Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Viltområde 57 «Jerpe» Stort negativt iltaket vil i stor grad redusere Stor negativ (---) artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Viltområde 192 «Orrfugl» Stort negativt iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller Stor negativ (---) Viltområde 193 «Orrfugl» Intet ødelegge deres levevilkår iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Viltområde 216 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 13

«Rovfugl» Viltområde 58 «Jerpe» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Viltområde 84 Intet iltaket vil stort sett ikke endre «Fossekall» Viltområde 196 «Rådyr» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Viltområde 100 «Elg» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Viltområde «Bever» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Vilttrekk 213 «Elg» Stort negativt iltaket vil svekke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Stor negativ (---) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Stor negativ (---) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 0 1 Ingen Kommunedelplan Østgreina Stor negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 14

Vannforurensing Konsekvensutredningen for vannforurensning baserer seg på rapporten «statusoppdatering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse». Rapporten gjennomgår de enkelte registrerte lokaliteter innenfor temaet. Den gir også forslag til avbøtende tiltak i forhold til berørte lokaliteter. For datagrunnlag, kriterier for vurdering av verdi og svurdering henvises det til denne rapporten. Alternativ 0 Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk, hvis kommundelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens forurensningspåvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at for tema (vann)forurensing settes til «intet» for samtlige 5 registrerte lokaliteter. Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for alle fem registrerte lokalitetene til «ubetydelig (0)». Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil det likevel ikke etableres hyttefelt eller infrastruktur som kommer i berøring med nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. VA løsninger ved ny fritidsbebyggelse eller boliger, evt. andre bygg må tilfredstille kravene i forurensingsforskriften. Heller ikke Røbekken eller Steinsjøelva berøres av tiltaksområdet direkte. Det er derimot sannsynlig at dagens bilbruk av isjøvegen innenfor sikringssonen vil bli noe redusert og derigjennom medføre noe redusert risiko for uhell og akutt forurensning av drikkevannskilden. Årsaken er at vegen som bygges frem til nye hyttefelt i planområdet sannsynligvis også vil bli videreført fram til eksisterende hyttefelt «Ekralia». Slik at adkomsten dit med bil kan skje fra vest. Flere hytter, en utvidelse av Hurdal skisenter, samt en mulig opprusting av sti og løypenettet vil medføre en økning i bruksintensitet av planområdet som helhet. I dag er det noe bading i drikkevannskilden på tross av tydelige forbudsskilt. En økt bruksintensitet kan på den ene siden medføre at flere trosser forbudet og at det kan skapes en aksept for situasjonen. Det er likevel like sannsynlig at økt friluftslivsbruk kan medføre at også «internkontrollen» blir mer omfattende. Under svurderingen forutsettes det at all transport og alt anleggsarbeide skjer utenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Det forutsettes også at særlig Rødbekken skjermes mot anlegget for å unngå tilslamming av bekken og avrenning fra sprengstein. Dette medfører at for tema vannforurensing settes til «intet» for samtlige 5 registrerte lokaliteter. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 15

Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de fem registrerte lokalitetene. Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Rødtjern Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Kleivtjenn Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Holtjennet Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Røbekken Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Steinsjøelva Intet iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Ubetydelig (0) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Ubetydelig (0) Sammestilling og rangering abellen under gir en samelt presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Legg merke til at en realisering av kommunedelplanen er rangert foran en videreføring av dagens situasjon under tema vannforurensning. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 0 2 Ingen Kommundelplan Østgreina 0 1 Liten Landskap Datagrunnlag - NIJOS (Norsk institutt for jord og skogkartlegging, «beskrivelse av landskapsregioner i Norge») - Ortofoto, 3D -modellering - Annen fotografering av området - Befaring av planområdet og tilgrensende områder Overordnede landskapstrekk Hurdal kommune karakteriseres i sin helhet som å være innenfor landskapsregion 07 «Skogtraktene på Østlandet» (NIJOS 2005, nasjonalt referansesystem for landskap). Landskapets hovedform er store grandominerte skogområder med åsdrag og kupert terreng, med jordbruksarealene liggende nede i dalssidene/dalbunnen. Planområdet passer således godt inn i denne karakteriseringen. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 16

Planområdet sett fra nord. Kupert skoglandskap med hovedtreslag gran innblandet med lauv, hovedsakelig bjørk. errenget er slakt hellende mot sør -vest. Bildet innfelt til venstre er av gården Harstad sett sørfra, tatt fra skisenteret. Landskapet sør i planområdet med et relativt åpent kulturlandskap. I dette området ligger det vesentligste av bebyggelsen med bygninger tilknyttet landbruksaktivitet samt en del hytter/boliger mer eller mindre spredt i landskapet. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 17

Alternativ 0 Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet i planområdet hvis kommundelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens påvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at for tema landskap settes til «intet» for området. Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte områdene til «ubetydelig (0)» Kommunedelplan Østgreina Omfang Deler av utvidelsen av skisenteret med nye traseer, evt. nye heiser med tilhørende infrastruktur er endringer som vil være godt synlige nede i dalen og således kunne påvirke fjernvirkningen av nye tiltak. Nye lysanlegg i traseene vil være tiltak som vil kunne endre opplevelsen av landskapet i skisenterområdet, både når det gjelder fjernvirkning og nærvirkning. Men skisenteret er et godt etablert landskapstrekk over mange år, så noen utvidelser vil ikke representere etablering av helt nye landskapselementer i området. Således vil utvidelser av skisenteret stort sett være forankret til dagens landskap med dets form og elementer. Utvidelser av skianlegget nord -øst for Hanskollen (åstoppen) er et unntak og vil være en vesentlig endring i landskapet lokalt med særlig virkning for en del av hyttene i Ekralia. Særlig vil etablering av lysanlegg i dette området innebære noe nytt. Når det gjelder andre tiltak er det nye hyttefeltet, innspill nr.2 (MEV + andre grunneiere), det vesentligste. Det vil først og fremst være nærvirkning av dette tiltaket. Arealet ligger ganske høyt over dalen i slak helling mot sør og er ikke veldig eksponert. Store deler av planområdet er skogarealer. Dette gjør at tiltakene stort sett blir borte bak trærne sett nede fra dalen, f.eks,for de som ferdes langs FV 553. Nye tiltak vil være synlig fra andre siden av dalen, som i Rognstadgrenda. Også innspill til hytteområde sør for skisenteret (del av innspill nr. 6 Paul Moltzau) vil kanskje kunne representere en mindre endring i landskapet sør i planområdet. Det dreier seg her om et lite areal, og det ligger i tilknytning til annen spredt bebyggelse, men arealet er veldig eksponert mot dalen da terrenget her heller kraftig. For området Melby Røsrud Ødemark vil tiltaket særlig kunne få virkning for landskapet rundt Melby. Hele Søndre Melby er lagt inn i innspill nr. 1, Hurdal skisenter. Sør Melby er en vesentlig del av kulturlandskapet på Melby og endringer på Sør Melby vil påvirke miljøet på Melby og derved for hele kulturlandskapet/miljøet Melby Røsrud Ødemark. Derfor settes til «middels negativt», det vil si at tiltaket stedvis vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer. Dette medfører at for tema landskap settes til «liten negativ» for området. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte områdene til «liten negativ (-)» K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 18

Kriterier for vurderinger av landskapets verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle verdier Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representantiv e for landskapet i et større område /region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Kriterier for vurdering av tiltakets for landskapsbilde Stort Middels positiv positivt iltakets lokalisering, dimensjon og skala Neppe aktuell kategori iltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Lite/intet iltaket vil stort sett være tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Middels negativt iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Stort negativt iltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Verdisetting av landskapsområdene Landskapsområder Grunnlag for verdisetting Verdi Melby Røsrud Ødemark Sammenhengende/helhetlig kulturlandskap med gammel bygningsmasse, frukthager, eng og åker. Bygningsmassen og tun Annen skogsmark i planområdet inklusive hytteområdene Skisenteret Områder med spredt bebyggelse/hytter Sæteråsvegen Steinsjøvegen Røsrudvegenv/Strømmen skole (FV 553) har verneklasse B «kulturminner med stor lokal/regional verdi». Store sammenhengende arealer med granskog i ulike aldersklasser med noe løv. Området har enkelte mindre vann/tjern. Et relativt kupert skoglandskap og typisk for resten av skogarealet i kommunen. Sammenhengene løypenett for alpint med de to store nedfarter lengst sør som dominerende elementer i landskapet. ett granskog mellom traseene. En del av det nedre arealet inngår sommerstid som en naturlig del av kulturlandskapet Melby Røsrud Ødemark. Mindre områder med en blanding av med spredt bebyggelse og hytter, et typisk landskapsområde for kommunen. Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 19

Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for landskapsområdene Landskapsområde Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Melby Røsrud Ødemark Lite negativt iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/stedets form Liten negativ (-) Annen skogsmark i planområdet inklusive hytteområdene Lite negativt og elementer iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Skisenteret Intet iltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Områder med spredt bebyggelse/hytter Sæteråsvegen Steinsjøvegen Røsrudvegenv/Strømmen skole (FV 553) Intet iltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Liten negativ (-) Liten negativ (-) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 0 1 Ingen Kommunedelplan Østgreina Liten negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 20

Kulturminner, kulturmiljø Datagrunnlag Kulturminnevernplan Hurdal kommune Kulturminnevernplan ble vedtatt 19.11.2003. Planen har status som kommunedelplan. Inneholder oversikt over kulturmiljøer, kulturlandskap og enkeltobjekter i kommunen. Askeladden, database for kulturminner hos Riksantikvaren. Database for offentlig forvaltning. Utsnitt fra Askeladden som viser fangstanlegg ved nedre Ødemark. Sammen med en enkelt fangstlokalitet ved Bergvatn utgjør disse de samlede registrerte automatisk fredede kulturminner i planområdet. Kulturminnesøk, database for kulturminner hos Riksantikvaren Kulturminnesøk gir oversikt over kulturminner i Norge som ikke er unntatt offentlighet. Kulturminnesøk er en database hvor publikum også kan legge inn egne kulturminner. GAB Sefrakregisteret. Kommuneplan Hurdal kommune 2010-2025 Definisjoner Kulturminnelovens 2. Kulturminner og kulturmiljøer definisjoner: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Alternativ 0 Omfang Det er ikke registrert konkrete planer av (positiv eller negativ) betydning for kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet hvis kommunedelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens situasjon opprettholdes, og at for samtlige registrerte lokaliteter settes til «intet». K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 21

Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for teamet kulturminner/kulturmiljø til «ubetydelig» (0). Kommunedelplan Østgreina Omfang iltaket innebærer en god del nye byggetiltak innenfor planområdet. Kulturmiljø som kan bli påvirket i noen grad er gårdstunene ved Melby og arealene rundt disse. I tillegg vil kjerkevegen mellom Hurdal og Feiring kunne bli påvirket av utbygging ved skisenteret. Det eksisterende kulturmiljø med bygninger, husdyrdrift, jorder osv. er en svært viktig del av landskapet i planområdet. Således vil dette være svært viktige elementer å ta vare på når en ønsker utvikle området. Dette vil være en mulig positiv følge av tiltaket, at man ser verdien av å ta vare på, evt. utvikle videre det eksisterende miljøet. Kriterier for vurdering av kulturminner og kulturmiljøer verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Automatisk fredet kulturminne Fornminne med lokal verdi Fornminne med lokal/regional verdi Fornminne med regional/nasjonal verdi Gårdsmiljøer Miljø som inneholder elementer av lav verdi for kulturmiljøet Miljø som inneholder elementer med middels verdi for kulturmiljøet Miljø som inneholder elementer av stor verdi for kulturmiljøet Andre kulturmiljøer Miljø/områder som inneholder elementer av lav verdi for kulturmiljøet Miljø/områder som inneholder elementer med middels verdi for kulturmiljøet Miljø/områder som inneholder elementer av stor verdi for kulturmiljøet Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på kulturminner og kulturmiljø. Stort positiv Middels positivt Lite/intet Middels negativt Fornminner Gårdsmiljøer Andre kulturmiljøer iltaket vil være svært positivt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være svært positivt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være svært positivt i forhold til forvaltning av kulturmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturmiljø Verdivurderte lokaliteter/områder under tema kulturminner og kulturmiljø. Lokalitet/område Grunnlag for verdisetting Verdi Kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal Historisk sti/ferdselsåre sommerstid mellom Feiring og Hurdal. Det er merket korte avstikkere fra stien og opp til utsiktspunkter. Stort negativt iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturmiljø Liten Middels Stor K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 22

Kulturlandskapet Ødemark Melby - Røsrud Registrerte automatisk fredede kulturminner Spennende jordbrukslandskap i aktiv bruk, med husdyr, beitemark, gamle trær og bygninger. Gårdstunene på Melby er klassifisert til verneklasse B (kulturminner med stor lokal/regional betydning: bevaringsverdig). Kulturlandskapet er tidligere vurdert som verdifullt, både biologisk, kulturhistorisk og estetisk. Liten Middels Stor Fangstanlegg for elg Liten Middels Stor Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for lokalitetene. Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal Middels negativt iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne Middels negativ (--) Kulturlandskapet Ødemark Melby - Røsrud Registrerte automatisk fredede kulturminner Middels negativt Intet/lite negativt iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Middels negativ (--) Ubetydelig (0) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: middels negativ (--) Sammenstilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet vurdering av tiltakets koneskvens for temaet kulturminne og kulturmiljø Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 0 2 Ingen Kommunedelplan Østgreina Middels negativ 1 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 23

Geologi Datagrunnlag Databaser/Kart - Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Løsmassekart fra NGU over sentrale deler av planområdet. Planområdet ligger innenfor Oslofeltet som i all hovedsak består av ulike prekambriske bergarter. Disse gir opphav til et til dels næringsfattig jordsmonn. Marin grense ligger på kote 215 og berører derfor ikke planområdet. Innenfor planområdet er det registert forekomster innenfor temaet geologi: Sand og grusforekomst 239.004 Hurdal verk Område med antatt betydelig grunnvannsressurs Alternativ 0 Omfang Deler av Østgreina ligger inne med arealformålet «tillatt med spredt boligbygging», noe som kunne påvirke mulighetene for å utvinne forekomstene. Men ingen deler av arealet med formål LNF tilllat med spredt boligbygging kommer i konflikt med den registrerte sand og grusforekomsten. Omfang for teamet settes til «intet». Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte lokalitetene til «ubetydelig (0)». K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 24