Årsrapport 2002 SAMSTEMT Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi 1
1. Programmets mål Hovedmål / delmål Hovedmål SAMSTEMT skal utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. Hovedmålet er utdypet i følgende delmål: Forskningen skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskapelige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av forskningsbasert kunnskap. Varighet og finansieringsplan Programperioden er fra og med 2001 til og med 2010. Finansieringsplanen er som følger: Fase 1 (2001-2005) Kilde 2001 2002 2003 2004 2005 Totalt for 1. fase OED MD FIN NVE 9,1 (10,7) 1,5 (3,0) 0,4 (1,0) 0,1 (0,5) 9,1(12,0) 1,5 (3,0) 0,4 (1,0) 0,1 (0,5) 9,1(13,0) 1,5 (3,0) 0,4 (1,5) 0,1 (0,5) 14,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 56,3(64,7) 10,5(15,0) 4,2 (6,5) 2,3 (3,5) Totalt 11,1(15,2) 11,1(16,5) 11,1(18,0) 19,5 20,5 73,3(89,7) Tallene for 2001-2003 er i henhold til bevilgninger. Tallene i parentes for disse årene samt i totalen angir finansieringsplan i hht. programplanen. For de resterende årene er tallene i henhold til finansieringsplanen i SAMSTEMTs programplan. Fase 2 (2006-2010) Kilde 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt for fase 2 OED MD FIN NVE 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 75,0 15,0 7,5 5,0 Totalt for fase 1 og 2 131,3 (139,7) 25,5 (30,0) 11,7 (14,0) 7,3 (8,5) Totalt 20,5 20,5 20,5 20,5 20,5 102,5 175,8 (192,2) 2
Faglige prioriteringer SAMSTEMT omfatter tre relativt brede hovedtema: Energimarkeder og energibruk. Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur. Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Ved programmets første tildeling av midler våren 2001 ble det igangsatt 7 prosjekter på det første hovedtema. Samlet beløp var her på 9,1 mill. kr. noe som tilsvarer 32,5 % av samlede prosjektbevilgninger. På det andre hovedtemaet ble det igangsatt 5 prosjekter med samlet beløp på 5,9 mill. kr. (tilsvarende 21 %). På hovedtemaet "Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk" ble det igangsatt 8 prosjekter med en samlet bevilgning på 13 mill. kr. (tilsvarende 46,5 %). Fordelingen på de ulike temaene har vært styrt av kvalitet og relevans på søknadene. Programstyret har m.a.o. ikke på forhånd avsatt bestemte deler av midlene til de enkelte områdene. Sammensetningen av prosjektporteføljen gjenspeiler også i stor grad den tematiske sammensetningen i søknadsporteføljen. Med bakgrunn i den relative sparsomme aktiviteten som ble satt i gang på temaet Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur tok programstyret initiativ til en felles utlysing Programstyret ønsket mer aktivitet knyttet til skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og teknologi. Våren 2002 ble det utlyst forskningsmidler til tverr- og flerfaglig energi- og miljøforskning. Dette var et samarbeid mellom programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi og SAMSTEMT. Programstyrene ønsket å få igangsatt prosjekter i grenseflaten mellom samfunnsvitenskapelig og teknologisk energi- og miljøforskning. Det var avsatt 5 millioner kroner fra hvert av programmene. I tillegg var det stillet krav om 20 % brukerfinansiering (i tråd med kravene til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning, KMB) slik at samlet planlagt ramme på utlysingen var 12 millioner kroner. De tre prioriterte forskningsteamene var Desentral eller lokal kraftproduksjon, Nye fornybare energikilder, samt Effektivisering av sluttbruk. Det kom inn 11 søknader. Samlet søknadsbeløp var på 26,5 millioner kroner. Bare et fåtall av søknadene kan sies å ligge innen begge eller mellom programmene. Flertallet av søknadene var tradisjonelle i den forstand at de enten hørte hjemme i SAMSTEMT eller EMBa. I programplanen heter det: "Programmets økonomiske ressurser vil bli konsentrert om et begrenset antall forskningsmiljøer og forskergrupper." I forbindelse med tildeling av midler våren 2001 identifiserte programstyret fire kjernemiljøer ut fra kvalitet og relevans på søknadene. Disse kjernemiljøene er CICERO Senter for klimaforskning, Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. De fire forskningsinstitusjonene har til sammen 67,1 % av samlede prosjektbevilgninger, men de resterende 32,9 % er fordelt på 7 institusjoner. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter SAMSTEMT arrangerte den 19. november 2002 sitt første seminar. Seminaret fant sted i Oslo og hadde tittelen Hva betyr liberaliseringen av kraftmarkedene for energi- og miljøspørsmålene? Utfordringer i lys av nyere samfunnsfaglig forskning. Seminaret samlet 75 deltakere. Sammendrag av presentasjonene samt de lysark som ble brukt er lagt ut på SAMSTEMTs hjemmeside. 3
I tilknytning til ovennevnte seminar ble det den 18. november 2002 arrangert en samling for stipendiatene i SAMSTEMT. I tillegg var det invitert doktorgradsstipendiater som arbeider på SAMSTEMTs felt, men som har finansiering fra annet hold. Deltakerne besto av åtte stipendiater, tre medlemmer av programstyret for SAMSTEMT, programkoordinator samt kontaktperson i Forskningsrådet. Stipendiatene presenterte sine prosjekter. Dessuten ble det avholdt kurs i skriving av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler ( General Writing Skills ). Endelig var det avsatt tid til erfaringsutveksling mellom stipendiatene og avklaring av gjensidige forventninger mellom stipendiatene og programstyret. Programstyret mener at erfaringene med stipendiatsamlingen var gode og vil gjøre dette til en årviss begivenhet. Ett av programstyrets fire møter i 2002 var lagt til Københavns universitetet. Møtet var kombinert med presentasjon av dansk samfunnsvitenskapelig miljø- og energiforskning. Programstyret har tidligere lagt et av sine møter til Trondheim og det første møtet i 2003 er lagt til Bergen. Også i de to siste tilfellene er møtene kombinert med presentasjon av forskningsaktiviteter. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: 2000 2001 2002 Menn - 4 4 Kvinner - 3 3 Totalt - 7 1 7 Antall avlagte doktorgrader: 2000 2001 2002 Menn - - - Kvinner - - - Totalt - - - 2 Andel - - - Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 299.999 300.000-499.999 > 499.999 2000 - - - - 2001 1 9 4 5 2002 1 2 10 7 Det er bevilget midler til 20 prosjekter. Bevilgningsperioden startet 01.04.01. Noen av prosjektene hadde senere oppstart. Beløpene for de enkelte prosjektene er derfor større i 2002 enn i 2001. 1 Én person (mann) har postdoktorstipend. Et doktorgradsprosjekt ble startet opp i andre halvår 2002. 2 Én person (mann) har levert avhandling og forventes å disputere i mars 2003. 4
For ett av prosjektene ble det faglige ansvaret overført til programmet KlimaEffekter i 2002. SAMSTEMT har fremdeles det finansielle ansvaret. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid var vektlagt da programmet hadde sin første utlysing i 2000/2001. Av de 20 prosjektene under SAMSTEMT har 11 internasjonalt samarbeid. I fire av syv doktorgrads-/postdoktorprosjekter inngår internasjonalt samarbeid. Det er innvilget to utenlandsstipender for doktorgradsstipendiater. En av disse stipendiatene vil fra medio 2003 til medio 2004 oppholde seg ved University of California, Berkeley. Den andre stipendiaten har fått utenlandsstipend for å følge doktorgradsundervisning og få veiledning ved University of East Anglia, Norwich. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet er presentert i møter hos de finansierende departementer. Det er etablert hjemmeside for programmet. Publiseringsliste fra programmet er vedlagt (vedlegg 3). Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene i 2002 var som følger: Personal og driftskostnader (refusjon til administrasjonsbudsjettet; 41), kr. 276.321 Drift av programstyret mm. (43), kr. 165.295 Drift av komitéer/utvalg (44), - Øvrige administrasjonskostnader (46), kr. 50.301 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Forskningsprosjektene under SAMSTEMT ble for en stor del startet i april 2001. Noen prosjekter hadde en noe senere oppstart. De fleste prosjekter er treårige. Noen få er av kortere varighet, mens doktorgradsprosjektene er av lengre varighet enn tre år. Grovt sett var prosjektene som er finansiert gjennom programmets første hovedutlysing kommet halvveis ved framdriftsrapporteringen høsten 2002. Presentasjonen av resultater fra noen av prosjektene nedenfor må ses i dette lys. I prosjektet Lokal klima- og energiplanlegging som utføres ved Vestlandsforskning (prosjektleder Karl G. Høyer) påpekes det at forsøk med klimaplanlegging i norske kommuner viser et potensial for sterkere involvering av kommuner i norsk klimapolitikk. Det at kommuner er villige til å ta på seg rollen som struktur for den nasjonale klimapolitikken er noe nytt i en kommunal miljøpolitisk sammenheng, der fokus så langt i hovedsak har vært retta inn mot kommuner som struktur for iverksetting av nasjonal miljøpolitikk som omfatter typisk lokale miljøproblem. Det er likevel knyttet noen viktige forutsetninger til det å utløse et slikt potensial: Det vil ventelig være avgjørende om kommunene får økonomisk støtte til klimaplanlegging i første omgang, og videre støtte til gjennomføring av lokale klimatiltak. Videre er det avgjørende at miljø- og klimapolitikk blir satt tilstrekkelig høyt på den lokalpolitiske dagsorden, og at kommunene har god nok administrativ kapasitet og miljøfaglig kompetanse. Nedgangen i antallet kommuner som har fast tilsatte miljøvernledere kan vise seg å være en alvorlig hindring for sterkere involvering av kommunene i klimapolitikken. Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i 5
tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken. I prosjektet Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning ved Samfunnsog næringslivsforskning AS (prosjektleder Eirik Schrøder Amundsen) har man sett nærmere på virkemiddelet grønne sertifikater. Bruk av grønne sertifikater er en måte til å subsidiere produksjon av elektrisitet basert på såkalt ny fornybar energi (f. eks. vind, biomasse, vannkraft) og vil kunne favorisere denne typen energikilder i forhold til andre energibærere (for eksempel naturgass). Selv om systemet er begynt å bli utbredt gjenstår det likevel en rekke problemer knyttet til en velfungerende utforming av dette virkemiddelet. Dette er problemer som knytter seg til: banking (lån og sparing av sertifikater), håndtering av produksjonsusikkerhet (spesielt for vindkraft), utøvelse av markedsmakt, utvikling av et fellesmarked for grønne sertifikater, allokerings- og fordelingsvirkninger (samfunnsøkonomisk effektivitet sammenliknet med alternative virkemidler), og samspillseffekter med andre virkemidler. I prosjektet så langt er ulike sider ved grønn elektrisitet og grønne sertifikater studert mer inngående. Spesielt er det foretatt en analyse av samspillet mellom grønne sertifikater og CO2-kvoter. I dette samspillet er det påvist en del uventede og uheldige sider ved bruk av grønne sertifikater. Dessuten vil også markedsmakt kunne virke uheldig i et system for grønne sertifikater ved at dette kan bli redusert til et rent subsidiesystem med enten maksimalpris eller minimalpris på grønne sertifikater. I samme prosjektet har man sett nærmere på effekten av å tildele gratis utslippskvoter til forurensende bedrifter. Dette oppfattes ofte som en ren gave. I prosjektet vises det at det å gi gratiskvoter kan være noe langt mer enn en inntektsoverføring, fordi det kan gi bedre miljøkvalitet. Å ha mulighet til å tildele gratis utslippskvoter kan nemlig gi myndighetene det armslaget som trengs for å føre en enda tøffere miljøpolitikk. Resultatet blir både bedre miljø og høyere velferd. Resultatene fokuserer på noe som det har vært lite oppmerksomhet på i diskusjonen om gratiskvoter; nemlig at slike virkemidler kan påvirke ambisjonsnivået i miljøpolitikken. I et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser Odd Godal på håndhevelsesmekanismene og effekten av Kyotoprotokollen. Under de mest realistiske forutsetningene vil håndhevelsesmekanismene som er vedtatt i Kyotoprotokollen ikke ha noen effekt på landenes utslipp/kostnader. Kyotoprotokollen vil ikke ha noen effekt på globale utslipp etter at USA trakk seg ut, gitt at kvotemarkedet fungerer perfekt (konkurransemessig) og det ikke blir noen oppfølgingsavtale for perioden 2013-2017. Hvis Russland derimot utnytter sin markedsmakt på selgersiden vil avtalen føre til lavere utslipp enn ellers fordi Russland ikke vil selge all såkalt hot air for å oppnå en høyere kvotepris. I tillegg kan utslippene under Kyotoprotokollen bli lavere enn ellers fordi land da vil kunne ønske å spare kvoter fra Kyotoperioden til perioden etterpå. Dersom USA hadde undertegnet Kyotoprotokollen ville denne blitt dyrere for USA enn for alle landene (inkludert USA) til sammen. Dette fordi avtalen i stor grad medfører en betydelig finansiell overføring til Russland som tjener relativt 6
store beløp på avtalen. Det ville altså være rimeligere for USA å finansiere alle utslippsreduserende tiltak som må iverksettes for å tilfredsstille Kyotoavtalen i alle Kyotoland enn å bli med på det opplegget som var lagt til grunn i avtalen. Dette kan bidra til å forstå hvorfor USA mener at Kyotoavtalen var full av feil og senere trakk seg fra avtalen. I et annet doktorgradsprosjekt har Morten Søberg, Statistisk sentralbyrå og UiO, sett på design av markeder for omsettelige utslippsrettigheter. Avhandlingen ble levert i august og disputas ventes å finne sted i mars 2003. Design av markeder for utslippsrettigheter har blitt aktualisert høsten 2002 i og med at EU har vedtatt å tillate handel med slike rettigheter. Dette åpner for mer konkrete diskusjoner av hvordan en slik handel skal reguleres eller ordnes. Søbergs analyser trekker i retning av at organisering av handelsprosesser ikke nødvendigvis kan eller bør overlates til aktørene selv, spesielt ikke hvis transparente priser blir tillagt verdi. Samtidig er slike prissignaler viktige, spesielt med tanke på at priser på utslippsrettigheter, i et dynamisk perspektiv, vil kunne hjelpe aktørene til å fatte rasjonelle beslutninger med tanke på hvilke investeringer f. eks. i renseteknologi, som vil være lønnsomme. Politikkimplikasjonene er med andre ord at innføring av handel med utslippsrettigheter må kombineres med opprettelse av handelsinstitusjoner som sikrer offentlig informasjon om prisforhandlinger og priser. I en artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet regional kraftmarkedsmodell som utføres ved Statistisk sentralbyrå (prosjektleder Tor Arnt Johnsen) ses det nærmere på sammenhengen mellom flaskehalser i kraftnettet og mulighetene for bruk av markedsmakt i kraftmarkedet. Artikkelen som er skrevet sammen med Nils Henrik von der Fehr ved Universitetet i Oslo, ble supplert med et enkelt regneeksempel der tilpasningen til en dominerende vannkraftprodusent ble studert. Ved hjelp av en stilisert og enkel toperiode-modell blir det i artikkelen vist at en stor vannkraftprodusent uten spill av vann, kan utnytte den begrensede nettkapasiteten til å redusere det kraftkvantum som tilføres norske konsumenter. Den tilbakeholdte produksjonen dumpes i stedet i utlandet i perioder uten flaskehalser. Den regionale kraftmodellen vil egne seg godt for ytterligere studier av hypoteser knyttet til regional markedsmakt i kraftmarkedet. I en annen artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet Klimaavtaler og teknologisk utvikling (prosjektleder Snorre Kverndokk ved Frischsenteret) vurderer forfatterne (Kverndokk og Rosendahl) om det er fornuftig politikk å gi betydelig støtte fra myndighetene til CO2-frie gasskraftverk. Forfatterne ser spesielt på hvordan subsidier til CO2-frie gasskraftverk kan påvirke produksjonen av andre CO2-frie energikilder. De peker på momenter som har vært lite framme i debatten og konkluderer med at det må svært gode argumenter til for å gi subsidier til CO2-frie gasskraftverk i den målestokk regjeringen la opp til vinteren 2001-2002. Subsidiering av eksisterende teknologier kan bremse utviklingen av nye teknologier fordi positive eksternaliteter ved bruk av disse (f. eks. læringseffekter) ikke blir verdsatt på samme måte som for de eksisterende. Det å subsidiere en eksisterende teknologi blir å plukke ut en vinner for de nærmeste årene. Man bør også merke seg at subsidiering av CO2-frie gasskraftverk ikke uten videre medfører lavere CO2-avgifter for å nå et bestemt utslippsmål: Tvert i mot viste analysen at resultatet kan bli høyere avgiftsnivå. Tilrettelegging for utstrakt bruk av CO2-avgifter (eller auksjonering av CO2-kvoter) bør i stedet prioriteres, både nasjonalt og i Europa. 4. Tilstands- og behovsvurdering 7
Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Det er igangsatt aktiviteter på alle tre tematiske hovedområder. Temaet "Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur" utgjør 21 % av bevilgningene som SAMSTEMT foretok i første runde i 2001. Aspektet er ganske godt representert, men programstyret var av den oppfatning at det var rom for mer forskning på dette feltet bl. a. med samarbeid mellom teknologiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Det ble holdt tilbake ca. 15 % av budsjetterte prosjektmidler for perioden 2001-2003. Disse er nyttet i felles utlysing med programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi (jf. omtale på side 2) i 2002. Programstyret vil også se om det ligger tematiske utfordringer i skjæringsfeltet mellom SAMSTEMT og RAMBU. Samme vurdering vil bli gjort vis-à-vis programmene PETROPOL. Programstyreleder og programkoordinator deltok på programstyremøte i RAMBU i januar 2002. Det ble der avtalt å vurdere ulike samarbeidsmåter, bl.a. å avholde et felles seminar. Norges forskningsråd har i forslag til store satsinger for 2004 fremmet forslag om to store programmer som er av relevans for SAMSTEMT. Det ene er Fremtidens rene energisystem FremRen, det andre er NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Det må sikres en god koordinering mellom virksomheten i disse programmene og SAMSTEMT. Programmets første utlysing av midler i 2000/2001 var delt inn i en runde med skisser og en påfølgende runde med søknader fra inviterte miljøer. Det kom inn skisser med antydet samlet beløp på 130 mill. kr. Gjennom søknadsrunden ble det bevilget 28,1 mill. kr i prosjektstøtte til 11 miljøer for årene 2001-2005 (25,9 mill. kr. for årene 2001-2003). Programmets budsjett for 2001 var på 73 % av budsjettforslaget for dette året. Programstyret mener at det er behov for å komme opp på det finansieringsnivået som budsjettforslaget angir for å kunne møte de forskningsutfordringene man står overfor på feltet og for å kunne leve opp til programmets ambisjoner. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Programstyret har oppfordret til tverrinstitusjonelt og tverrfaglig samarbeid. Prosjektsamarbeid mellom ulike institusjoner er framtredende. Det dreier seg både om samarbeid mellom institusjoner som har bevilgning fra SAMSTEMT så vel som samarbeid mellom disse og andre miljøer. Når det gjelder samarbeid innad i programmet er det tre relativt omfattende samarbeidslinjer: Mellom Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret, mellom Samfunns- og næringlivsforskning og CICERO Senter for klimaforskning, og endelig mellom Fridtjof Nansens institutt, Institutt for offentlig rett, UiO og CICERO. Sistnevnte nettverk involverer statsvitere, jurister og økonomer. Deltakelse fra det juridiske miljø er nytt i SAMSTEMT i forhold til foregående program, SAMRAM. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Gjennom tildelingen av forskningsmidler til 11 miljøer har man lagt grunnlag for vedlikehold og videreutvikling av kompetanse frambrakt gjennom de foregående programmer med sammenhengende virksomhet tilbake til 1989. Gjennom den prosjektporteføljen som nå foreligger er det oppnådd kontinuitet i forskningsaktiviteter ved miljøene samtidig som nye problemstillinger er fanget opp. Programmets aktiviteter frambringer resultater av nytte for brukerne (primærbrukerne er sentralforvaltningen). Programmets aktiviteter innebærer samtidig en opprettholdelse av en kunnskapsbase som brukerne kan støtte seg på. 8
Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Dette vil bli drøftet i programstyret i februar 2003 i forbindelse med at innretningen på den kommende utlysing skal bestemmes. I lys av kraftsituasjonen og de høye kraftprisene vinteren 2002/2003 avtegner det seg foreløpig følgende udekkede forskningsbehov: Energisystemets sårbarhet overfor endringer i energitilgang og politiske rammevilkår i et integrert marked, Forholdet mellom nett og marked med hensyn til investeringsbeslutninger for optimal kapasitetsutbygging i et integrert markeds- og nettsystem, Innpassing av desentrale løsninger for ny fornybar energi i et markedsbasert system. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programmet har som målsetning om ti doktorgrader for hver av de to fasene (2001-2005 og 2006-2010). Ferdig utdannede doktorer må gis anledning til fortsatt å kunne satse på feltet. Således vil postdoktorstipender være et virkemiddel som programmet bruker. I forhold til programplanenes målsetning gjenstår det å sette i gang fire doktorgradsstudier i perioden 2002-2005. Dette er kun mulig dersom programmets budsjettramme øker i forhold til nivået i 2001. Oppfølging av måltall Måltall dr.stip. Ansatte dr. stip. Måltall post. doc. Ansatte post. doc. Kvinner - 2 - - Menn - 4-1 Total 20 3 6-1 I ett av tre prosjekter som er under oppstart etter fellesutlysingen SAMSTEMT/EMBa ligger det inne to doktorgradsstipender. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde I SAMSTEMTs programplan heter det: "Skjæringsfeltet mellom energi og miljø inneholder også problemstillinger som krever en videre tverrfaglig tilnærming, utover samfunnsvitenskapene og tradisjonelt tilgrensende fag. Teknologiske og naturvitenskapelige fag bør trekkes inn når problemstillingene tilsier det, og vil typisk kunne inngå i prosjekter med en samfinansiering fra andre programmer. Et fruktbart samarbeid krever at forskjellige fagmiljøer selv identifiserer behovet og utvikler relasjoner seg imellom." Flere av SAMSTEMTs prosjekter innebærer fler- og tverrfaglig samarbeid. Programstyret vil også ved kommende utlysing i 2003 oppfordre miljøene til fler- og tverrfaglig samarbeid der dette er relevant. Initiativet til slikt samarbeid må etter programstyrets mening komme fra miljøene selv. Programstyret har en viktig oppgave i å skape møteplasser for miljøer med ulik faglig innretning. SAMSTEMTs utlysing sammen med EMBa var i sin natur tverrfaglig. Det var noe skuffende at det ikke kom inn prosjektforslag som innbar flere nye koplinger av teknologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og miljøer. Programstyret vil se nærmere på dette forhold i forbindelse med at programmets andre hovedutlysing forberedes. 3 Gjelder 10 stipendiater for fase 1 (2001-2005) og 10 stipendiater for fase 2 (2006-2010). 9
Programstyret vil kunne vurdere om noen av de igangværende prosjektene kan videreføres i en tverrfaglig kontekst. Ved kommende utlysinger under programmet kan det vurderes å oppfordre til doktorgrader med tverrfaglig innretning. Det vil være naturlig for programstyret å evaluere igangværende prosjekter også mht. hva som er oppnådd av tverrfaglighet før neste hovedutlysing finner sted. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Bevilgningen til SAMSTEMT må heves til planlagt nivå for å kunne realisere mål og intensjoner på et område av helt sentral betydning for norsk økonomi og næringsliv, Betydningen av å etablere møteplasser og nettverk har vist seg vellykket og bør vektlegges mer, Den langsiktige satsingen på samfunnsvitenskapelig forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø begynner nå å bære frukter i form av gjennomgående bedre kvalitet på forskningen, noe som bl. a. kommer til uttrykk i mer publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter, Formidlingen av forskningen og kontakten med departementene og det politiske miljø kan med fordel forbedres. Potensialet for å utnytte forskningsresultatene som grunnlag for politikkutforming er ikke godt nok utnyttet. Kontakten med bransjen kan også med fordel forbedres. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Fire av tjue prosjektledere er kvinner. To av syv stipendiater er kvinner. I årsrapporten for 2001 opplyste programstyret at det er ikke satt i gang særskilte tiltak mtp. å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Områdestyret kommenterte dette på følgende måte: Det konstateres at det ikke er satt i verk særlige tiltak for å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Dette er for svakt. Programmet må vurdere hvordan de kan fremme likestilling innen programmet, særlig siden kvinnen er meget svakt representert blant både prosjektledere og blant stipendiatene. Programstyret vil legge vekt på de momentene som framkommer i brevet fra MU datert 25.09.02 ved neste utlysing av midler våren 2003. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Tre av prosjektene i porteføljen er relevante i denne sammenhengen. Det gjelder prosjektene Lokal klima- og energiplanlegging (Vestlandsforskning), prosjektet Regional kraftmarkedsmodell (Statistisk sentralbyrå) som begge er nærmere omtalt under punkt 3, samt prosjektet Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on Policies and Impacts (CICERO Senter for kllimaforskning). 5. Virksomheten kommende år Utlysing og søknadsbehandling Avklare innretning på utlysing av forskningsmidler for årene 2004 og 2005. Behandle søknader Oppfølging av igangværende prosjekter Behandle framdriftsrapporter (medio oktober) 10
Muntlige presentasjoner av prosjektledere for noen av prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapportene Arrangere en samling for doktorgradsstipendiater under SAMSTEMT (foreslått lagt i tilknytning til SAMSTEMT-seminar høsten 2003) Koordinering Vurdere samarbeidsmuligheter med RAMBU Vurdere samarbeidsmuligheter med PETROPOL Møte med KlimaProg Frambringe oversikt over relevante SIPer og SUPer og prosjekter i skjæringsfeltet energi og miljø finansiert av forskningsfondsmidler Vurdere kopling mellom SAMSTEMT-prosjekter og EU-forskning Formidling og informasjon Planlegge det andre SAMSTEMT-seminaret. Oppnevnt en seminarkomite på møtet den 10.12.02. Temaet for seminaret er Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk Seminaret finner sted 27. mai 2003 i Asker. Gjennomføre SAMSTEMT-seminar høsten 2003. Temaet her vil være knyttet til programmets ene hovedtema Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur Vurdere formidlingskanal for klimarelevant forskning fra SAMSTEMT Vurdere formidling fra prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapporter. Vedlegg: Programstyrets sammensetning Prosjektportefølje Publikasjonsliste fra programmet per 31.12.02 11
Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning Professor Einar Hope (leder), Norges Handelshøyskole Førsteamanuensis Margrethe Aune, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forsker Annegrete Bruvoll, Statistisk sentralbyrå Underdirektør Jon Dahl Engebretsen, Olje- og energidepartementet Seniorrådgiver Monica Havskjold 4, Norges vassdrags-og energidirektorat Fagsjef Ada Solberg, E-CO Vannkraft AS Lektor Jørgen Birk Mortensen, Økonomisk institutt, Københavns Universitet Professor Per Kristen Mydske (nestleder), Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Rådgiver Aarne Røvik, Finansdepartementet Rådgiver Tom Wiersdalen Karlsen 5, Miljøverndepartementet 4 Forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, var medlem av programstyret til medio 2002. 5 Rådgiver Inger Johanne Wiese, MD, var medlem av programstyret til juni 2002. 12
Vedlegg 2: Prosjektportefølje SAMSTEMT Prosjekter 2001-2003 (og fram til 2005 for doktorgradsprosjekter) CICERO Senter for klimaforskning Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on Policies and Impacts Bevilgning 2001-2005 (inkludert doktorgradsstipend): kr. 3.281.000 Håndheving, verifikasjon og design av klimaavtaler Bevilgning 2001-2005 (inkludert doktorgradsstipend): kr. 2.400.000 Fridtjof Nansens Institutt Implementerings-fremmende mekanismer i klimaregimet: Betingelser for effektivitet Bevilgning 2001-2003: kr. 2.000.000 Frischsenteret Klimapolitikk og markedsintegrasjon Bevilgning 2001-2003: kr. 2.162.000 Klimaavtaler og teknologisk utvikling Bevilgning 2001-2003: kr. 1.838.000 Institutt for energiteknikk Energihandel og klimatiltak i Nord-Europa Bevilgning 2001-2003: kr. 700.000 NLH, Institutt for økonomi og samfunnsfag Miljøkostnader av vindkraft i Norge Bevilgning 2001-2003: kr. 800.000 NTNU, Institutt for tverrfaglige kulturstudier Synlige hender? Om forholdet mellom politiske virkemidler og teknologiutvikling innenfor energi og miljø Bevilgning 2001-2003: kr. 1.000.000 Lavenergibygninger - fra visjon til realitet? Bevilgning 2001-2004 (doktorgradsstipend): kr. 1.219.000 Statistisk sentralbyrå Regional kraftmarkedsmodell Bevilgning 2001-2003: kr. 1.500.000 Husholdningenes energietterspørsel adferdsanalyser på mikrodata Bevilgning 2001-2003: kr. 1.000.000 Grønne konsumenter og grønne produsenter Bevilgning 2001-2003: kr. 1.000.000 Design av marknader for omsetjelege utsleppsrettar Bevilgning 2001-2002 (doktorgradsstipend): kr. 500.000 Vekst, miljø og teknologisk framgang Bevilgning 2001-2003: kr. 1.000.000 13
Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning Robuste energimarkeder: Institusjoner, markedsarkitektur og markedsstruktur Bevilgning 2001-2003: kr. 2.000.000 Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning Bevilgning 2001-2003: kr. 1.325.000 Complying with Imperfectly Observable Emissions Targets: A Multi-Period Bilateral Approach Bevilgning 2001-2005 (doktorgradsstipend): kr. 1.156.000 Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett "Soft" eller "hard" håndheving av Kyotoprotokollen Bevilgning 2001-2003: kr. 200.000 De fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen - samspillet mellom internasjonale og nasjonale regler Bevilgning 2002-2004 (doktorgradsstipend): kr. 1.197.000 Vestlandsforskning Lokal klima- og energiplanlegging Bevilgning 2001-2005 (inkludert doktorgradsstipend): kr. 1.600.000 SAMSTEMT/EMBa Prosjekter 2003-2005 (og fram til 2006 for doktorgradsprosjekter) Handelshøyskolen BI Regulation of energy utilities and the development of new, and efficient energy sources for the future. Bevilgning 2003-2006 (inkludert to doktorgrasstipender): kr. 3.600.000 SINTEF Teknologiledelse Improving end-user knowledge for managing energy loads and consumption Bevilgning 2003-2005: kr. 2.100.000 CICERO Senter for klimaforskning Green Electricity for Sustainable Energy Development: A comparative Analysis of European and U.S. Experiences and Implications for Norway Bevilgning 2003-2004: kr. 1.300.000 14
Vedlegg 3: Publiseringsliste, SAMSTEMT (2001 og 2002 (til 31.12.02)) Aall, C., Groven, K. (2003): "Multi-level governance, the case of local climate policy planning in Norway". Paper presented to Workshop II of the EU Thematic Network project 'Regional Sustainable Development Strategies for Effective Multi-Level Governance' (REGIONET). Lillehammer, Norway, 29-31 January 2003. Aall, Carlo (eds.) (2003): Local Climate Policy Research in Norway, Sweden and the Netherlands. Report from a seminar in Sogndal 21.-22. October 2002. VF-note 2/03. Sogndal: Vestlandsforsking. Alm, Leif Kristian, Betydningen av vannbåren varme for reduksjon av klimagassutslipp og effekttopper i kraftsystemet, IFE/KR/E-2001/004, IFE 2001 Amundsen, Eirik Schrøder og Gjermund Nese, Provision of renewable energy using green certificates: market power and limit prices, SNF-rapport 18/2002. Amundsen, Eirik Schrøder, Green electricity (in russian) in Electricity Economics Policies (ed. E. Hope, L. Melamed and M. Lychagin), Novosibirsk Publishing House of the Sibiran branch of he Russian sciences, 384-391, 2001. Amundsen, Eirik Schrøder, og Jørgen Birk Mortensen, The Danish green certificate system: some simple analysis results, Energy Economics, no. 5, 23, 2001, 489-509 Andresen, Steinar and Lars H. Gulbrandsen, The Role of Green NGOs in Promoting Climate Compliance, FNI Reports 4, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C. og K.E. Rosendahl: Liberalising the Energy Markets of Western Europe A Computable Equilibrium Model Aproach. Memorandum fra Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 14/01. Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C., Rosendahl, K.E. og O. Wolfgang: LIBEMOD LIBEralisation Model for the European Energy Markets: A Technical Description. Working paper fra Frischsenteret 1/2001. Aune, Margrethe, Users Versus Utilities the Domestication of an Energy Controlling Technology, in eds. A. Jamison and H. Rohracher, Technology Studies & Sustainable Development, Profil Verlag, München. Bjørndal, Mette og Kurt Jørnsten, Revenue Cap Regulation in a Deregulated Electricity Market: Effects on a Grid Company, SNF-arbeidsnotat 47/2002. Bye, B., S. Kverndokk og K. R. Rosendahl (2002): Mitigation costs, distributional effects and ancillary benefits of carbon policies in the Nordic countries, the UK and Ireland: A survey of model results, paper under revision for Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change. Christiansen, A. and J. Buen (2001), "Environmental Innovation in the Energy Sector: The Case of Photovoltaic and Wave Energy Development in Norway", Proceedings from 9th International Conference on Solar Energy in High Latitudes, "NorthSun2001 - Technology Meets Market in the Solar Age", Leiden, the Netherlands, 6-8 May, pp. 379-392. Christiansen, A.C. 2002. Promoting environmental innovation in the energy sector: An analytical framework for dynamic efficiency assessments. Energy &Environment 13(6): 813-832. Christiansen, A.C. and J. Buen. 2002. Managing environmental innovation in the energy sector: the case of photovoltaic and wave power development in Norway. International Journal of Innovation Management 6(3): 233-256. Christiansen, A.C. and Wettestad, J. 2003. The EU as a frontrunner on GHG emissions trading: How did it happen and will the EU succeed? Climate Policy 3(1): 3-18. Christiansen, A.C. Convergence or divergence? Status and prospects for US climate strategy. FNI Report 6/2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. 15
Groven, Kyrre og Carlo Aall, Lokal klima- og energiplanlegging. Kommuner som aktør i klimapolitikken? Vestlandsforskning, VF-Notat 12/02. Hagem, C., S.Kallbekken, O. Mæstad and H.Westskog 2003. "Tough justice for small nations. How Strategic behavior can influence the enforcement of the Kyoto Protocol, CICERO Working Paper 2003:1. Harang, M., LNG i det europeiske gassmarkedet En empirisk analyse av kostnadsutviklingen for LNG-anlegg. Hovedoppgave i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo, 2002. Haug, Trond Espen, Datagrunnlag for en regional nordisk kraftmodell. Produksjonsanlegg, overføringsnett og forbruk, Notater 2002, Statistisk sentralbyrå. Haug, Trond Espen, Eierkonsentrasjon og markedsmakt i det norske kraftmarkedet, Hovedoppgave, NLH, 2002. Helland, Leif, 2002. "Group size effects in two repeated game models of a global climate agreement." CICERO Working Paper 2002:05. Hoel, M. Allocating greenhouse gas emissions among countries with mobile populations. In J.A. List and A. de Zeeuw (eds.): Recent Advances in Environmental Economics. Edward Elgar 2002. Hoel, M. og L. Karp. "Taxes versus quotas for a stock pollutant", CESifo Working Paper Series No. 488, May 2001. Hoel, M. og L. Karp. Taxes and quotas for a stock pollutant under multiplicative uncertainty, Journal of Public Economics 82, pp. 91-114 (2001). Hoel, M. og P. Shapiro. Interregional interactions and population mobility, Department of Economics, UCSB, Working Paper No. 5-2002. Hoel, M.: Domestic inefficiencies caused by transboundary pollution problems when there is no international coordination of environmental policies. Memorandum fra Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 17/2001. Hoel, M.: International trade and the environment: How to handle carbon leakage, in Frontiers of Environmental Economics, Folmer, Gabel, Gerkin and Rose, eds, Edward Elgar 2001. Hoel, Michael, Pro and contra: should taxes be reduced to offset a higher oil price? München 2000, CESifo nr. 4. Hovden, Eivind og Gard Lindseth (2002): Discourses in Norwegian Climate Policy: National Action or Thinking Globally? Report 10/02. Oslo: ProSus. Hovi, J. 2001. "Decentralized Enforcement, Sequential Bargaining and the Clean Development Mechanism", Nordic Journal of Political Economy 27 (2):135-152. Johnsen, Tor Arnt, Økende knapphet i kraftmarkedet: Vil prisoppgangen påvirke forbruket?, Økonomiske analyser 6/2001, Statistisk sentralbyrå. Kolshus, Hans H., Carbon sequestration in sinks: An overview of potential and costs, Working Paper 2001-11, CICERO Senter for klimaforskning Kverndokk, S., K. E. Rosendahl og T. Rutherford, «Climate policies and induced technological change: Which to choose, the carrot or the stick?», kommer i Environmental and Resource Economics, 2003. Kverndokk, Snorre og Knut Einar Rosendahl, Subsidiering av gasskraft fornuftig politikk? Økonomisk forum nr. 2/2002, 31-36, ISSN 15026108. Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen, Hva koster det verden å kutte utslippene? Cicerone 2/2001, 16-18. ISSN 0804-0508. Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen: Ny hovedrapport fra FNs klimapanel: mer enn naturvitenskap, Økonomisk forum, nr. 3, 2001, 6-11. ISSN: 1502-6108. Lindseth, Gard, Norwegian Climate Policy 1989-2002, in Realizing Rio in Norway. Evaluative Studies of Sustainable Development, 143-169, ProSus, Universitetet i Oslo, 2002, ISBN 8274 801164 Mæstad, Ottar, Allocation of tradable emission permits in a global economy, SNF Working Paper 48, 2002. 16
Malvik, Henrik og Hege Westskog: The Kyoto mechanisms and the quest for compliance: Unresolved issues and potential pitfalls, CICERO Working Paper 3/2001. Øines, Torgeir, Sofia-protokollen om NOx-utslipp: En økonomisk evaluering, SNF Working Paper 77, 2000. (Forprosjekt til SAMSTEMT) Sagen, E., Mot et liberalisert europeisk gassmarked. Økonomiske analyser 2001/6, 39-51, Statistisk sentralbyrå. Skjærseth, Jon Birger, Major Oil Companies in Climate Policy: Strategies and Compliance, FNI Reports 3, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Søberg, Morten, A laboratory stress-test of bid double and offer auctions. Memorandum 5/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Søberg, Morten, Voting rules and endogenous trading institutions: An experimental study. Memorandum 17/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Stokke, Olav Schram, Trade Measures, WTO, and Climate Compliance: The Interplay of International Regimes, FNI Reports 5, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Teigland, Jon og Carlo Aall, Lokal klima- og energiplanlegging. Noen nyere nordeuropeiske og nordamerikanske erfaringer, Vestlandsforskning, VF-Notat 2/02. Von der Fehr, N-.H.M, og Tor Arnt Johnsen, Markedskraft i kraftforsyningen, Økonomisk forum nr. 4, 2001, 20-28, ISBN 15026108. Wettestad, Jørgen, Enhancing Climate Compliance: What are the Lessons to Learn from Environmental Regimes and the EU? FNI Reports 2, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. 17