Om læreplanar Mellom teori, trendar og tradisjon Spesialrådgjevar Torbjørn Ryssevik
Kva skal eg snakke om? Norsk læreplantradisjon Læreplantenking/-logikk i Ludvigsen og Stortingsmelding 28 Drøfte viktige problemstillingar Læreplanen som styringsreiskap
Formålet med læreplanar Fagleg og pedagogisk reiskap ülærarar üskular Styringsreiskap ünasjonale styresmakter üregionale/lokale styresmakter üforskrift
Læreplanmodellar Innhaldsorienterte Kompetanseorienterte
Norske læreplanar Tradisjonelt innhaldsorienterte (N1939, M74, M87, VGO 76, R94 og L97) Kompetanseorienterte (LK2006) Læreplanane i fagfornyinga?
Normalplanen av 1939 Første moderne læreplan Arbeidsskuleprinsippet brot med formidlingspedagogikken Gruppe-/prosjektarbeid Detaljert innhald Detaljerte arbeidsmåtar
Mønsterplanane Retningsgjevande læreplan Ideen om einskapsskulen Tilpassa opplæring Fleksibel styring av innhaldet Vekt på læringsmiljø trivsel, tryggleik, sjølvtillit Stort handlingsrom i val av innhald/metode innsnevra av sjølvinstruerande undervisningsopplegg Braut med prinsippet om felles lærestoff
90-talsreformene Prinsippet om mål- og resultatstyring Begrepet kompetanse Kunne og vite ikkje arbeide med og møte Ikkje mål ein skal nå mål ein skal streve etter Ordbruk: innsatsvilje, ambisjonar, arbeidsdisiplin og uthaldenheit Detaljert innhald Detaljert om arbeidsmåtar (L97) Brot med mønsterplanane
Kunnskapsløftet Målstyrte og kompetanseorienterte Profesjonell fridom i val av innhald og arbeidsmåtar Mål-kompetanse kunne/meistre Grunnleggande ferdigheiter konsekvensar for praksis Opne læreplanar mykje rettleiingsressursar Konsekvensar for lærarrolla Målforskyving
Læreplanar i fagfornyinga Grunnlagsdokument üutgreiingane fråludvigsenutvalet üstortingsmelding 28 üskilnader üulikt fagsyn
Kompetansebegrepet Ludvigsen «Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk og sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner».
Kompetansebegrepet Ludvigsen: übreitt kompetansebegrep kognitive, praktiske og emosjonelle sider ükvifor så breitt? üsosiale og emosjonelle kompetansar
Komptetansebegrepet Stortingsmeldinga «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking».
Kompetansebegrepet Stortingsmeldinga üsmalere definisjon av kompetanse ürein kognitiv definisjon ümål for den enkelte elev sin kompetanse i fag üsosiale og emosjonelle kompetansar üulike fagsyn konsekvensar?
Grunnleggande motseiing Overordna del breitt kunnskapssyn Kompetansebegrepet smalt kunnskapssyn Konsekvensar? Kan «problemet» løysast?
Samanhengen i læreplanverket Korleis skape samanheng mellom Overordna del og læreplanar for fag? Ludvigsen: Verdigrunnlag med meir inn i kompetansemåla for fag Stortingsmeldinga: Reindyrke faga resten i Overordna del
Samanhengen i læreplanverket Kan det gjerast noko? üoverordna del må prege læreplanane for fag utan å formulerast som kompetansemål übreiare meir overordna kompetansemål üvurderingsordningane må bygge opp unde nye arbeidsmåtar, fremje samanheng
Læreplanen som styringsreiskap Styringsreiskap for sentrale og lokale styresmakter üstyre innhald/arbeidsmåtar pedagogiske idear kultur- nasjonsbygging üfrå eitt av fleire til det eine üforskriftsfesting üsvekke profesjonsstyringa ükommunane tek over ükva skjer med fagfornyinga?
Kva formar ein læreplan? Teori? Trendar? Tradisjon? Kva formar praksisen i klasserommet?