Fornying av Kunnskapsløftet. Molde Einar Ove Standal

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fornying av Kunnskapsløftet. Molde Einar Ove Standal"

Arnold Sivertsen
5 år siden
Visninger:

1 Fornying av Kunnskapsløftet Molde Einar Ove Standal

2 Evaluering av Kunnskapsløftet Manglande samanheng mellom generell del og læreplanar for fag, og mellom læreplanar for fag. Uklare kompetansemål i læreplanane. Pedagogisk forskningsinstitutt (UiO) Analyse av reformens forutsetninger

3 Grunnlagsdokument

4 Kva handlar fagfornyinga om? Nytt læreplanverk - Overordna del verdiar og prinsipp for grunnopplæringa - Læreplanar for fag Fornye innhaldet i faga Utvikling av nye vurderingsordningar

5 Kva handlar fagfornyinga om? Alle læreplanane skal fornyast Betre samanheng Tydeleg retning Redusert omfanget (stofftrengsel) Konsentrert om det viktigaste (kjerneelement) Leggje til rette for djupnelæring Tverrfaglege tema: folkehelse og livsmeistring, demokrati og medborgarskap, berekraftig utvikling

6 Kvifor fornye faga i skulen? Isaksen sender alle skolefagene på slankekur Kraftig pensumkutt i alle skolefag må til for å komme bort fra dagens overfladiske læring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). I dag skal elevene lære så mye i hvert fag at lærerne må haste gjennom pensum uten at elevene reelt sett får med seg det de skal. Kunnskapsministeren vil lette dagens skolefag for «stofftrengsel». Men forventer et bikkjeslagsmål mellom ulike faggrupper om hva som faktisk skal bort. NTB,

7 Nye fag i skulen? Kunnskapsdepartementet har fått over 40 framlegg til nye fag og tema: 22. juli, Barnekonvensjonen, Bildekunnskap, Bistand, Bærekraft, Drama, Entreprenørskap, Fornybar energi, Fysisk aktivitet, Fysisk og psykisk helse, Fitness, Havbruk og oppdrett, Holocaust, Jødedom og antisemittisme, Kjærlighet, Koding, Krigsseilere, Leirskoler, Lek, Livsmestring av ymse slag, Meditasjon, Mindfulness, Nedbrenningen av Finnmark, Norden, Overgrep, Paracet og virkningen av denne, Privatøkonomi, Radikalisering, Retter og plikter i arbeidslivet, Sang, Seksualundervisning og grensesetting, Sidemål, Sjakk, Skam, Stillhet, Taterkultur, Terror og beredskap, Trafikksikkerhet, Trakassering, Verdensarv, Verneplikt, Vår tids slaveri og menneskehandel, Økonomi VG

8 Innføringstakt Opplæringsåret 2020/2021 Dei nye læreplanane vert tekne i bruk på årssteg i grunnskulen og på Vg1 i vidaregåande skule Opplæringsåret 2021/2022 Dei nye læreplanane vert tekne i bruk på 10. årssteg i grunnskulen og på Vg2 i vidaregåande skule Opplæringsåret 2022/2023 Dei nye læreplanane vert tekne i bruk på Vg3 i vidaregåande skule

9 Stortingsmelding 28 «Erfaringene fra tidligere læreplanendringer viser at det er særlig to ting som er viktige i den forbindelse. For det første er det avgjørende at lærerne tar aktivt del i endringsprosessene og at de ikke omfatter seg som passive mottakere. For det andre er det viktig at det organiseres gode prosesser lokalt slik at lærerkollegiene får god kjennskap til den nye læreplanen». «de konkrete vurderingene av hva læreplanene skal inneholde, må gjøres av fagpersoner i arbeidet med fagfornyelsen»

10 Stortingsmelding 28 «Læreplanene ( ) «forutsetter at konkretiseringen av innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som brukes, bestemmes lokalt ut fra hva som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen» «Konkretisering av innhold, valg av arbeids- og vurderingsmåter og læringsarenaer, tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring er et profesjonelt ansvar».

11 Utdanningsdirektoratet «vi vil flytte fokus fra implementering av bestemmelser utenfra, til medvirkning, medbestemmelse, forankring og medskaping» Utdanningsdirektoratet: Plan for implementering. Fornyelsen av Kunnskapsløftet

12 Kva er nytt? Kjerneelement Djupnelæring Tverrfaglege tema

13 Kjerneelement «Det viktigste faglige innholdet» «Det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget» Innhald, metodar, omgrep, prinsipp og samanhengar

14 Djupnelæring Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse, det vil si kapasitet til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver. Elevenes kunnskap om og forståelse av det de har lært, hvordan de kan bruke det de har lært, og når de kan bruke det, er viktig for å oppnå kompetanse.

15 Tverrfaglege tema Berekraftig utvikling Folkehelse og livsmeistring Demokrati og medborgarskap

16 Handlingsrommet Kor styrande vil vi at det nye læreplanverket skal vere? Profesjonelt skjønn? Rettleiingsressursar? Innhaldselement? Kor stor fridom ønskjer profesjonen?

Like dokumenter

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet 1S Fornying av Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Uklare kompetansemål i læreplanene Fornying av Kunnskapsløftet