Risiko- og sårbarhetsanalyse av ambulansetjenesten Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF besluttet i styresak 50/11 å insource ambulansetjenesten fra private drivere fra 01.01.2013. Den offentlige drift av ambulansetjenesten (bil- og båtambulanser) omfattet også ambulansestasjonene. Helse Midt-Norge RHF gjorde en systematisk gjennomgang lokalisasjonene i regionen med tanke på leie, overtakelse, behov for oppgraderinger og nybygg. Ambulansestasjonene som allerede var eid av helseforetakene ble ikke gjennomgått. Dette omfatter sykehusstasjonene i Helse Møre og Romsdal og stasjonen ved STO, avdeling Orkdal (Orkdal er ikke vurdert i RoS-analysen) Ansatte i ambulansetjenesten ved sykehusstasjonene har reist kritikk mot manglende funksjonalitet i lokalisasjonene, lokalitetenes kvaliteter og delvis også plassering av lokaliteter. Kritikken omfatter også begrensinger lokalene setter for ulike vaktordning. Situasjonen for ambulansedriften ved sykehusene er belyst gjennom flere medieoppslag. HMR HF eier lokalene ved sykehusene og som leier lokaler ved sykehusene. Det foreligger ingen konkrete alternative løsninger til lokalisasjon. RoS-gruppen vurdertr risiko av ulike alternative løsninger på prinsippnivå. Arbeidstilsynet har i januar 2014 gjennomført tilsyn i lokaliteten ved Ålesund sjukehus. Påleggene om forbedring er adressert både til utleier og ledelse i AMN. RoS-analysen går ikke inn i problemstillingen fra tilsynet. Det ble i styresak 93/11 besluttet at ambulansetjenesten skal overføres til de tre sykehusforetakene fra 01.01.15. Det er i analysen valgt å peke på forhold som vil være gjeldende etter 01.01.15.. Analysen er gjort med utgangspunkt i prinsippene i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Risikoakseptkriterier for de kliniske prosessene er gitt i lover, forskrift og retningslinjer for utøvelse av prehospitale tjenester Risikoakseptkriterier for arbeidsmiljø er gitt i lover og forskrift for helse, miljø og sikkerhet og arbeidsavtaler Risikoakseptkriterier for økonomiske disposisjoner er gitt av HMRs styre og ledlse (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Administrerende direktør har valgt å underlegge virksomheten en risiko og sårbarhetsanalyse for å identifisere risikomomenter i: Tjenesteutøvelse i ambulansetjenesten stasjonert ved sykehusene i HMR HF (unntatt luftambulanse)
Den overordnede målsettingen for primæroppgaver er å sikre pasienter likeverdige prehospitale tjenester av høy kvalitet. Målsettingen med risikovurderingen er å identifisere risiko i dagens løsning, alternative løsninger og å identifisere risikoreduserende tiltak. (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) Denne konkrete risikovurderingen er initiert av adm.dir Håkon Gammelsæter i AMN HF i samarbeid med viseadm.dir Helge Ristesund i HMR HF. Interessentanalyser er gjort av foretakene i samråd med prosessleder. På bakgrunn av interessentanalysen ble det nedsatt en analysegruppe, med tilretteleggerstøtte fra RHF. Lokalisasjon Fra avdelingen Fra sentral stab Stasjon Ålesund Stasjon Volda Stasjon Kristiansund Stasjon Molde Molde sykehus Ålesund sjukehus Kristiansund sykehus Volda sjukehus Prosessleder Deltakere Lars Erik Sjømæling Gunn Håberget Fagdirektør Per Christian Juvkam (var tilgjengelig på tlf, men ble ikke oppkoblet) Stasjonsleder Kai H Fløtre PTV Delta, Torbjørn Mikalsen Stasjonsleder, Torgeir Raknes Verneombud, Karl Petter Hove Stasjonsleder, Tomm Tømmervåg PTV NSF, Tommy Pettersen Stasjonsleder, Kurt Aure Fra fagforbundet Lars Ivar Hønsvik Klinikksjef Kirurgi anestesioverlege Kjell Erik Strømskag, Avdelingssjef Anestesi Elisabeth Kleive Klinikksjef Kirurgi Hans Chr Ofstad, Britt Juvkam, avdelingsleder mottak Arild Vassenden Hovedarbeidet i risikovurderingen er gjort i et arbeidsmøte 5.febr og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. Aktørenes uavhengighet er vurdert. Deltakere fra ulike deler av virksomheten har i utgangspunktet partsinteresser. Partsinteresser er en del av risikobildet og er ønsket i denne prosessen. Skjulte og eller vikarierende motiver vurderes å være lav. For øvrig representerer gruppen tilstrekkelig bredde av kunnskap for å belyse utfordringsbildet slik det er skissert av bestiller. Prosessveileder er ansatt i RHF, men representer ikke RHF. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag
Vurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog (tematisk struktur, med frie innspill). Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på deltakernes kunnskap om tjenesten. Supplerende informasjon er innhentet gjennom ledelseslinjen i AMN. (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er AMNs tjenester som er stasjonert i sykehusene i HMR HF HMR HF er ansvarlig for lokalene som AMN leier i sykehusene. AMK er oppdragsgiver for ambulanseforetaket, men dette påvirker ikke de forhold som er vurdert AMK AMK-lege operasjonell faglig leder Adm.dir Initiere oppdrag Følge opp under oppdrag F Med.faglig systemleder Faglig retnlinjer Eksterne kilder leder leder E A OPPDRAG Definere gjeldende fagstandard Lov/ forskrift Fagstandarder Avtaler D2 Tilgjengelig fagpersonell D1 D C B Tilgjengelig bil/ utstyr HMS Lov/ forsk. IKT (kommunikasjon og dokumentasjon) Lokaler for vedlikehold Parkering avtaler Aktivitesplan tjenesteplan arbeidsmiljø Psykososialt miljø Intern Opplæring rekruttering Garderober mm Pauserom Arbeidsrom Underv.lokalitet/ underv.utstyr Ekstern utdanning «Internat-lokaler» Opplæring /utdanning som er kritisk premissgivende for tjenesteplanlegging Figur 1:Iillustrasjon viser avhengigheter i virksomheten. Illustrasjonen er brukt som grunnlag i analysen. Blå bokser og linjer /blå tekst er innenfor HMRs linjeansvar Linjeledelsesnivå er kun som illustrasjon.
(4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer og uønskede hendelser (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko 4.1-4.4 vurderes samlet i hvert tematiske kapittel A. Den prehospitale tjenesten I analysen ble lokalisasjon i sykehuslokalisasjoner og utenfor sykehus vurdert Lokalisasjon i sykehusområde Analysegruppen vurderte risiko knyttet til utkjøring fra sykehus. Se figur 2 Kjerneprosess: Ambulansestasjon utenfor sykehuslokalisasjon Kjerneoppdrag Bestilling I sykehuslokalisasjon Overlevering Annen oppgave Utkjøring til hovedvei x I andre lokaler inaktiv Klargjøre for utkjøring Dokumentasjon Klargjøre bil og utstyr Debreef Inaktiv Fase A2 Fase B Fase C Den relative lengden på fasene er ikke reelle Figur 2 illustrerer kjerneprosessen relatert til lokalisasjon i sykehus. Illustrasjonen er brukt som grunnlag i analysen Fase A1 (fig 2) er tid fra oppdrag er initiert av AMK til ambulansepersonellet er klare for ambulanseoppdrag når personellet har andre oppgaver i sykehuset Analysegruppen peker på fare for at oppdrag i sykehusets prosesser (ikke-prehospitale tjenester) kan øke uttrykningstiden. Sykehusstasjonene har erfaring med «andre» oppdrag i sykehusene fra før 2013. Det har vært transport av gassbeholdere internt i sykehuset, kjøring av døde til kjølerom, flaggheising, posttjenester ol. Slike oppdrag øker avstand/ tid til bil (fase
A1 i fig 2).. Noen av oppdragene i sykehuset kan avbrytes, mens for eksempel kjøring av døde ikke lett kan avbrytes. Oppdrag nært bil vil ikke gi tidsmessig forsinkelse Linjeleder har formelt anledning til å pålegge personell å utføre tilleggsoppdrag ihht styringsretten. Når HMR fra 2015 får ansvar for ambulansetjenesten kan dette vurderes på nytt. Type oppdrag vil kunne variere ved de ulike stasjonene. RoS-gruppen har ikke tatt stilling til hvilke type oppdrag som kan kombineres med ambulansetjeneste, men kun vurdert risko ved forsinkelse. Konsekvensen av oppdrag som øker avstand/tid til bil er avhengig av hvilke oppdrag som pålegges. Fra perioden før 2013 var tidsforlengelsen estimert inntil 15 minutter. Dette medfører brudd på regelsatt responstid på 3 minutter natt / 1 min dag. For pasientene med livstruende skader/sykdom kan mertiden være alvorlig. Konsekvensen for disse pasientene vurderes høy. For andre pasienter gir ikke mertiden alvorlige konsekvenser Sannsynligheten for sammenfall av forsinket uttrykningstid pga av eksterne oppdrag er lav med tanke på antall oppdrag med rød respons. Bare en liten andel av oppdrag med rød respons er livstruende tilstander. Det er derfor liten sannsynlighet for at mertid pga andre oppdrag sammenfaller med uttrykning hvor 10-15 minutter er avgjørende for pasientens helse. Sannsynlighet for uheldige sammenfall kan reduseres ved at oppdrag på sykehuset gjøres når det er ambulansebiler inne på sykehusområdet, enten fra egen stasjon eller bil i retur. Risikoen er lav for at pasienter med tidskritiske behov får reduserte muligheter for å gjenvinne helse som følge av at andre oppdrag i sykehuset har medført forsinkelse Fase A2 (fig 2) er tid fra oppdrag er initiert av AMK til ambulansepersonellet som er inaktive er klare for utkjøring. Analysegruppen peker på fare for at trase fra vaktrom til garasje i Ålesund er for lang. Konsekvensen er forlenget uttrykningstid. Det er marginalt lenger tid enn definert responstid og gir derfor lav konsekvens Sannsynligheten for mertid i størrelsesorden noen titalls sekunder vil være avgjørende for pasienter helse. Risikoen er lav for at pasienter med tidskritiske behov får reduserte muligheter for å gjenvinne helse som følge av fysiske forhold på sykehusområdet har medført forsinkelse Fase B (fig 2) er tiden bil klargjøres for utkjøring (oppstart, utkjøring fra garasje/parkering) Analysegruppen peker på fare for at oppdrag forsinkes som følge av uhensiktsmessige parkeringslokaliteter. Konkret er det pekt på sperring av utkjøring pga av feilparkerte biler/ containere (Ålesund) og at ambulansebiler må parkeres ute (Molde) Konsekvensen av innesperret ambulansebil er forsinket oppdrag. Hvis forsinkelsen skyldes parkert container kan forsinkelsen være halvtimer. For pasientene med livstruende
skader/sykdom kan mertiden være alvorlig. Konsekvensen for disse pasientene vurderes høy. For oppdrag uten hast gir ikke mertiden alvorlige konsekvenser. Sannsynligheten for at alle ambulansebilene er helt innesperret er lav. Sannsynlighet for vesentlig forsinkelse pga av redusert utkjøringstrase er liten. Sannsynligheten for at pasienter med livstruende skader / sykdom får forsinket ambulansetjeneste er lav Sannsynligheten for at ambulanser blir forsinket fordi de må stå ute er lav Risikoen er lav for at pasienter med tidskritiske behov får reduserte muligheter for å gjenvinne helse som følge av fysiske parkeringsforhold på sykehusområdet har medført forsinkelse Det er mange kompenserende mekanismer for å redusere innesperring av ambulansebiler. Det kan være annerledes skilting, sperrebånd, sperrebukker med mer. I prinsippet gjelder dette alle typer lokaliteter hvor ambulansebiler er stasjonert. Fase C (fig 2) er tiden fra utkjøring til ambulansebilen er på ordinær vei. I praksis betyr dette på sykehusområdene i Ålesund og Molde. Analysegruppen peker på at det er liten fare for at oppdrag forsinkes som følge av saktegående trafikk på sykehusområdet. Analysegruppen identifiserer fare for trafikale konflikter med biler og myke trafikanter på sykehusområdet. Ambulanser kan ha høyere hastighet enn trafikkbilde for øvrig og dermed skape uheldige situasjoner. En påkjørsel vil medføre skade, men det er ikke mulig å beregne alvorlighet. Faren for trafikal konflikt er like stor ved innkjøring til sykehus (denne kan ikke reguleres bort med endret stasjonsstruktur) Sannsynligheten for at ambulansebilene påfører andre skader på sykehusområdet er ut fra erfaringsgrunnlaget til analysegruppen lav. Risikoen er lav for at pasienter med tidskritiske behov får reduserte muligheter for å gjenvinne helse som følge av fysiske utkjøringsforhold på sykehusområdet har medført forsinkelse Mulige kompenserende mekanismer for å redusere trafikale konflikter med ambulansebiler. Det er ikke vurdert videre i dette arbeidet Lokalisasjon utenfor sykehusområdene Analysegruppen vurderte risiko knyttet til lokaliteter utenfor sykehusområdet. Se figur 3. Analysegruppen har ikke konkret vurdert andre lokaler. Verken AMN eller HMR har detaljvurdert andre lokaler eller endringer av eksisterende lokaler. Endringer av lokaler for å kunne endre vaktordning til døgnvakt vil kreve omfattende arbeid, og er begrenset av fysiske muligheter og vedlikehold-/investeringsmidler
Analysegruppen vurderer løsninger som på prinsipielt grunnlag, og forutsetter at anskaffelse av nye lokaliteter gjøres etter en hensiktsmessighets-vurdering, og at de oppfyller krav til uttrykningstid og sikker utkjøring. Kjerneprosess: Ambulansestasjon utenfor sykehuslokalisasjon med henting av anestesipersonell i sykehus Kjerneoppdrag Bestilling I sykehuslokalisasjon Hente Anestsiper. Overlevering Utkjøring til Hovedvei 1 Utkjøring til Hovedvei 2 I andre lokaler Dokumentasjon inaktiv Klargjøre for utkjøring Klargjøre bil og utstyr Fase A2 Fase B Fase C Fase D Den relative lengden på fasene er ikke reelle Figur 3 viser kjerneprosessen relatert til lokalisasjon utenfor sykehus. Illustrasjonen er brukt som grunnlag i analysen Fase A2 (fig 3) I forrige avsnitt ble det forutsatt at personellet kunne være opptatt av andre oppgaver i sykehuset (A1). I lokaliteter utenfor sykehusområdet er dette uaktuell problemstilling. Risiko vil derfor være eliminert Fase B (fig 3) er tiden bil klargjøres for utkjøring (oppstart, utkjøring fra garasje/parkering) Det forutsettes at evt anskaffelse av nye lokaliteter gjøres etter en hensiktsmessighetsvurdering, og at de oppfyller krav til passasjer ut til vei. Risiko vil antatt være eliminert Fase C (fig 2) er tiden fra utkjøring til ambulansebilen er på ordinær vei.
Analysegruppen peker på gevinst av å være lokalisert nær hovedvei i forhold til i tettbefolket sykehusområde. Dette kan redusere uttrykningstid og konflikter. Risiko med tidsforlengelse er derfor eliminert for ordinære oppdrag. I eksterne lokaliteter er denne risiko eliminert for utkjøring, men den samme for innkjøring Kjerneprosess: Ambulansestasjon utenfor sykehuslokalisasjon med henting av anestesipersonell i sykehus Kjerneoppdrag Bestilling I sykehuslokalisasjon Hente Anestsiper. Overlevering Utkjøring til Hovedvei 1 Utkjøring til Hovedvei 2 I andre lokaler Dokumentasjon inaktiv Klargjøre for utkjøring Klargjøre bil og utstyr Fase A2 Fase B Fase C Fase D Den relative lengden på fasene er ikke reelle Figur 4 viser kjerneprosessen relatert til lokalisasjon utenfor sykehus, og hvor ambulanse må hente anestesipersonell. Fase D (fig 4) omfatter utkjøring til ambulansebilen er på hoved vei, henting av anestesipersonell i sykehuset og ny utkjøring til hovedvei. I de tilfeller hvor ambulansebilene skal ha med personell fra sykehus (anestesipersonell) vil det oppstå forsinkelser som følge av ekstra innkjøring og utkjøring på sykehusområdet. Forsinkelsen kan ikke beregnes før en har konkret alternativ lokalisasjon til dagens sykehuslokalisasjoner. Konsekvensen for pasienten er en avveining mellom forsinket tjenestetilbud med anestesipersonell eller noen minutter raskere tjeneste uten anestesipersonell. Risikobildet vil i hovedsak gjelde pasienter som befinner seg i sykehusnært område (behov oppstår sykehusnært eller som møtetjeneste til distriktsbil) fordi løsningen ikke er aktuell med for lange transporter. Det er få oppdrag hvor denne mertiden er aktuell pr år, og sannsynligheten for at mertiden har reelt betydning for pasienten er lav. Risikobildet er ikke mulig å beregne uten konkret alternativ lokalisasjon
I Ålesund er risikoen redusert ved bemannet legebil som rykker ut sammen med ambulanse, For situasjoner med to tilgjengelige ambulansebiler (egen bil eller returbil) vil merrisikoen med forlenget utkjøringstid reduseres. B. Ledelsesprosesser Bemanning av sykehusstasjonene: Rekruttering til ambulansearbeiderstillinger er en generell utfordring i Helse Midt-Norge. Dette har medført betydelig merkostnader for AMN i overtid, og brudd på arbeidstidsbestemmelsene. De enkelte stasjonene er sårbare for turnover og for lav søkning til ledige stillinger. Det kan være flere årsaker til at personell slutter, eller ikke søker ledige stillinger. Analysegruppen har identifisert fare for rekrutteringssvikt i sykehusstasjonene som følger av turnusordningene Døgnturnus er mer attraktiv enn flerdelt turnus. Stasjonene i Ålesund, Molde og Kristiansund har flerdelt turnus. Selv om døgnturnus vil bli vurdert som ønsket løsning er det ikke en gjennomførbar løsning uten større endring av lokaliteter. Dagens lokaliteter mangler interneringsmuligheter Ambulansearbeidere ved sykehusstasjonene søker seg til distriktstasjonene hvor døgnturnus er etablert. Konsekvensene er økt rekruttering til sykehusstasjonene, økt kostnad til overtid i sykehusstasjonene ( mer om dette i kapittel om økonomi) og fortsatt brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Analysegruppen oppgir at det er svært sjelden at biler (en av to eller flere) som følge av underdekning av personell ikke lar seg bemanne. Situasjonen med at personell fra sykehusstasjoner søker distriktsstasjoner gir økt rekruttering til distriktstasjonene. Dersom personell fra sykehusene med noe fartstid søker distriktstasjoner vil distriktene styrkes med erfaringskompetanse. Dersom det samme personellet kjører ledige vakter ved sykehusstasjonene svekkes ikke kompetansen ved sykehusene vesentlig. Dersom personell med minst erfaring tar vakter ved sykehusene svekkes kompetansenivået ved sykehusstasjonene Det er stor sannsynlighet for rekrutteringssvikt og turnover ved sykehusstasjonene så lenge det er underdekning ved distriktstasjonene. Ut fra dette er risikoen stor for fortsatt rekrutteringssvikt ved sykehusstasjonene inntil det er tilstrekkelig antall utdannede ambulansearbeidere. Det er stor sannsynlighet for at risikoen ikke er redusert før HMR overtar ambulansedriften 01.01.15 Analysegruppen peker på at arbeidet ved sykehusstasjonene gir høyt pasientvolum for å opprettholde kompetanse. Stasjonering i sykehuset gjør det mulig å være del av akuttmiljøet i
større grad enn i distriktene. Gruppen peker på muligheter for å bistå sykehuspersonell, og å få større læringseffekt ved å følge pasientforløpet noe lengre enn distriktsambulansene som må returnere til distriktstasjonene. Samhandling antas å gi større forståelse av hverandres oppdrag. Som følge av dette er arbeidets innhold ved sykehusstasjonene attraktivt. Dersom en lykkes med å gjøre sykehusstasjonenes mer attraktive, enten med endret turnusordning som foretrekkes av ambulansearbeidere eller andre kompenserende mekanismer, og det fortsatt er underskudd på ambulansearbeidere, vil en mulig konsekvens være at personell rekrutteres fra diskstriktstasjonene og svekker disse. Mer om risikoreduserende tiltak i neste kapittel Ressursøkonomi Analysegruppen har ikke innhentet vurdering av kostnader for leie av nye lokaler, nybygg eller endringer av eksisterende lokaliteter. Analysegruppen har i RoS-prosessen ikke realitetsvurdert behov for å øke kapasitet ved stasjonene. Dette er en løpende vurdering som gjøres av AMN (senere HMR) og sees i sammenheng med aktivitetsutvikling og evt aktivitetsendring som følge av funksjonsdeling mellom sykehus, endrede legevaktsordninger med mer. Fra tidligere RoS-analyse er det pekt på at endringer av arbeidsmiljølovens bestemmelser vil redusere behov for antall personer i turnusene. Dette er ikke vurdert som alternativ her. Analysegruppen pekte på at den tredelte turnusordningen ikke gir optimal ressursutnytting. Vurderingen sees ikke i sammenheng med kostnadene med oppgradering av lokaler. Analysegruppens vurdering gir kun et bilde av variasjonene i kostnad og behov for antall stillinger og personer i de ulike turnusordningene. Vurderingen sees i sammenheng med mulig kapasitetsøkning i ambulansetjenesten ved sykehusene selv om dette ikke er besluttet av ledelse. Årsaken til dette er at gevinsten i praksis ikke er realiserbar uten oppgradering. Kostnader ved alternative turnuser pr sykehusstasjon I Volda er det døgnturnus. I Ålesund, Molde og Kristiansund er det tredelt turnus. For å framstille det samlede kostnadsbildet for foretakene er kostnadene i tabellen under beregnet for sykehusstasjonene Ålesund, Molde og Kristiansund samlet. (Datakilde: AMN HF) 1) Ambulanse, bemanningplan ved 3-delt skift. 1 døgn bil og 1 dag bil. VaktStart Slutt Timer Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag t/uke Stilling D 07:45 15:30 7,75 12 12 12 12 12 6 6 558 35,50 15,7 A 15:15 22:45 7,50 6 6 6 6 6 6 6 315 35,50 8,9 N 22:30 08:00 9,50 6 6 6 6 6 6 6 399 35,50 11,2 sum timer 1272 Sum 35,8
Tabell 1) viser antall stillinger som kreves for å dekke en dagbil og en døgnbil med tredelt turnus. 2) Ambulanse, bemanningplan ved 3-delt skift. 2 døgnbiler VaktStart Slutt Timer Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag t/uke Stilling D 07:45 15:30 7,75 12 12 12 12 12 12 12 651 35,50 18,3 A 15:15 22:45 7,50 12 12 12 12 12 12 12 630 35,50 17,7 N 22:30 08:00 9,50 12 12 12 12 12 12 12 798 35,50 22,5 sum timer 2079 Sum 58,6 Tabell 2) viser antall stillinger som kreves for å oppgradere til to døgnbiler med tredelt turnus 3) Ambulanse, bemanningplan ved Døgnvakter. 2 døgnbiler Start Slutt Timer Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum t/uke Stilling 08:00 08:00 16,68 12 12 12 12 12 12 12 timer 1401 35,50 39,5 sum timer 1400 Sum 39,5 Tabell 3) viser antall stillinger som kreves for å to døgnbiler med døgnturnus Både tredelt turnus og døgnturnus vil kreve flere stillinger for å oppgradere kapasitet i sykehusene Ålesund, Volda og Kristiansund til to døgnbiler. Dette vil gi kostnadsøkning. Den høysete økningen skjer med tredelt turnus etter AMNs beregning pr februar 2014. Kr 640 000 pr stilling x 22,8 = kr 14 592 000 Døgnturnus gir en kostnadsøkning etter AMNs beregning pr februar 2014 Kr 640 000 pr stilling x 3,6 = kr 2 304 000 Den samlede utgiften for AMN / HMR er høyere hvis det skal investeres i bygg Antall stillinger pr sykehusstasjon Spørsmålet om antall ambulansearbeidere som kreves for å fylle turnusene viser at døgn turnus krever betydelig mindre antall personer enn tredelt turnus Antall personer for Personer pr helg å dekke turnusen 3-delt turnus, en døgnbil og en dagbil 18 54 3-delt turnus, to døgnbiler 36 108 Døgn turnus, to døgnbiler 12 36 Tabell 4 viser behov for personell Konsekvensen av en omstilling til døgnturnus er at behovet for antall personer reduseres og at den negative effekten av underbemanning reduseres. Det omfatter både kostnad til overtid og brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Så lenge det er underskudd på personell, og siden overtid også genereres av andre forhold (sykdom, permisjoner med mer) vil ikke overtid elimineres helt, men kunne reduseres Den samlede overtidsbruken i de fire sykehusstasjonene var i 2013 etter AMNs beregninger :
Overtid 2013 Molde 4,1 Kr.Sund 1,8 Ålesund 2,4 Volda 1,2 SUM 9,5 Tabell 5 viser kostnader til overtid beregnet av AMN for 2013 (mill. kr) Det er en isolert økonomiske gevinst av turnusendring dersom overtidsbruken kan reduseres med minst 2,36 mill pr stasjon (kravet til stillingsøkning fra tredelt til døgnturnus, se tabell 1, 2 og 3). Brudd på arbeidstidsbestemmelsene for tjenesten samlet vil reduseres som følge av mer effektiv disponering. Øvrige forhold Analysegruppen identifiserte ikke risiko knyttet til akse B og E i figur 1 Konklusjon Det er lav risiko for svikt i utøvelse av de prehospitale tjenestene knyttet til lokalisering. Dette gjelder lokalisasjoner i sykehus og i lokalisasjoner utenfor sykehusområdet Det er høy risiko for at tredelt tjenesteplaner gir rekrutteringssvikt i sykehusstasjonene, men det er liten risiko for at den samlede rekrutteringen blir svekket fordi tilgjengelig personell i et distrikt bytter jobber. Det er en mulighet at endret turnus ved sykehusstasjonene trekker tilbake personell fra distriktstasjonene fordi sykehustjeneste oppgis å ha attraktive oppgaver. Den samlede risiko er uendret Beregninger basert på modeller for tjenesteplaner viser at det kreves færre ambulansearbeidere for å dekke døgnturnus enn tredelt turnus. Det samlede kostnadsbilde er ikke beregnet fordi en ikke kjenner kostnader til oppgraderinga av lokaler Dokumentdato 08.04.14 Arild Vassenden