Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Årlig risikovurdering siden 2011
Produksjon av laksefisk
KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014 Infeksjoner av lakselus på vill laksefisk har vært en stor utfordring siden 90-tallet Lakseoppdrett har økt antall verter i kystnære farvann dramatisk Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk En rekke undersøkelser har vist at lakselus kan påvirke ville bestander av laksefisk negativt gjennom økt dødelighet og redusert vekst
Landsdekkende oppdaterte spredningskart for infektive lakselus og overvåking 2015 Lakselusmodellen beskriver virkeligheten godt
Luserelatert dødelighet laksesmolt 2014 Risikovurderingen er basert på ruse- og garnfanget sjøørret i mai og juni samt tråling av utvandrende postsmolt laks. Estimert dødelighet pga lakselus % Lav < 10 Moderat 10-30 Høy >30
Luserelatert dødelighet sjøørret 2014 38 Risikovurderingen er basert på ruse- og garnfanget sjøørret utover sommeren, Estimert dødelighet pga lakselus % Lav < 10 Moderat 10-30 Høy >30
KAP. 5 ANNEN SMITTE Pankreassyke-PD Antall tilfeller av PD 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rogaland Hele landet Nedsatt appetitt og vekst SAV 3 viruset (Vestlandet) oftest om sommeren etter smoltutvandringen Betydelig risiko for smitte til beitende sjøørret og tilbakevendende laks Likevel ikke påvist hos disse
Pankreasnekrose (IPN) 250 Antall tilfeller av IPN 200 150 100 Rogaland Hele landet 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 Antall tilfeller er synkende (IPN resistent fisk) Lav risiko for bestandsregulerende effekter på villfisk
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Antall tilfeller av HSMB 2009 2010 2011 2012 2013 Rogaland Hele landet Viruset finnes ofte i store mengder i frisk villaks, men ikke i sjøørret Lav risiko for bestandsregulerende effekter på villfisk
Kardiomyopatisyndrom (CMS) 120 Antall tilfeller av CMS 100 80 60 40 Rogaland Hele landet 20 0 2009 2010 2011 2012 2013 Få påvisninger av viruset i villfisk Kunnskapen om viruset er mangelfull
KAP. 6 RØMMING OG GENETISK PÅVIRKNING
Overvåking av rømt fisk i 140 laksevassdrag i 2014 Anon. 2015
Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Innslag av rømt laks I 140 norske elver I Rogaland: 18 elver med lavt til moderat innslag < 10 % Vikedalselva i Vindafjord har et middels innslag
Genetisk innblanding Genetisk innblanding er målt i 20 elver (Glover m.fl. 2013) Fortsatt usikkerhet knyttet til biologiske konsekvenser av genetisk innblanding av rømt fisk, men flere større nasjonale og internasjonale prosjekter pågår
KAP. 7 UTSLIPP AV PARTIKULÆRE OG LØSTE FORBINDELSER FRA MATFISKANLEGG Lokal og regional sone
150 000 tonn partikulært materiale 12 500 tonn løst nitrogen, 2 200 tonn løst fosfor Næringssalt Næringssalt Fôrspill Feces
RISIKOESTIMERING Utslipp Miljømål Indikatorer og grenseverdier Overvåkning Risikovurderes Lokalt ved anlegget Lokalt ved anlegget Lokalt/semiregionalt (Anlegg/resipient) Næringssalter NEI JA Vannforskriften Partikulært materiale Partikulært materiale Organisk avfall skal ikke akkumuleres over tid. Gravende bunndyr skal kunne leve under merdene. Påvirkningen skal ikke være så stor at lokaliteten over tid brukes opp, at den skader fisken i merdene eller fører til uakseptable miljøforhold utenfor anleggsområdet. JA B-undersøkelsen. Ikke for hardbunn. JA C-undersøkelsen. Ikke for hardbunn. NEI JA JA etter pålegg fra myndighetene NEI JA JA Regionalt Næringssalter og partikulært materiale Alle marine vannforekomster i Norge skal oppnå minst God miljøtilstand JA Vannforskriften JA foreløpig kun for deler av landet JA
Næringssalter lokalt: Fortynnes raskt, kan påvirke lokalt i strandsone (Jansen m. fl. under arbeid).
Risikobasert frekvens av MOM B undersøkelser 3120 tn MAB
MOM B undersøkelser 2011-2014 Over 90% i tilstand 1 eller 2 (ikke naturtilstand) Miljøtilstand 2011 2012 2013 2014 1 Meget god 70,1 % 72,1 % 70,4 % 75,4 % 2 God 19,9 % 19,8 % 22,5 % 18,8 % 3 Dårlig 8,8 % 6,7 % 6,3 % 5,3 % 4 Meget dårlig 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,5 % Hardbunn og blandingsbunn er vanskelig/ikke mulig å undersøke med metodikken
MOM B undersøkelser i Rogaland rapportert inn per 2. november 2015
MOM C undersøkelser 2011-2014 (n=174) 93 % av fjernstasjonene ved de undersøkte anleggene var i tilstandsklasse meget god og god, mens 7 % var i tilstandsklasse moderat
MOM C undersøkelser i Rogaland rapportert inn per 2. november 2015
Næringsalter regionalt: Eutrofiering: 50 % økning i planteplanktonproduksjonen (OSPAR) Næringssalt Økning I planteplankton Økning i planteplanktonproduksjonen dersom all nitrogen fra lakseproduksjonen nyttes
Når blir produksjonen i en fjord for høy?
Verktøy for å vurdere regional påvirkning (Vannforskriften + KLIF 1997) Planteplanktonbiomasse Siktedyp Næringssalt Artsrikdom i fjæresonen Skagerrak: Nedre voksegrenser Artsrikdom i bløtbunnsfauna Oksygen i bunnvann
Overvåkningsdata fra Rogaland (3 år) viser lav risiko for regional påvirkning med dagens produksjon av fisk Noen områder kan være i risiko ved økt produksjon
Nytt anlegg? Gytefelt? Kamskjell? Haneskjell? Stortareskog Krabbeområder? Hummerområder? Ålegress? Kalkalgeforekomster? Korallrev? Korallskog? Krepsebunn? Rekefelt? Svampsamfunn?
Omsøkt ny lokalitet
Bunnstrøm og spredning av partikler Overflatestrøm/næringssalter
KAP. 8 LEGEMIDLER OG ANDRE FREMMEDSTOFFER Synkende og lavt bruk av antibiotika 412 kg i 2014 (1 % den totale mengden brukt I Norge) Økende bruk av lusemidler
KAP. 9 INTERAKSJON MELLOM FISKEOPPDRETT OG FISKERESSURSER PÅ KYSTEN KAP. 10 BRUK AV LEPPEFISK I MATFISKOPPDRETT KAP. 11 DYREVELFERD I LAKSEOPPDRETT