Informasjonsavis for prosjektet «Dialog næringsutvikling» UTGITT OKTOBER 2000

Profilen C-BLAD Informasjonsavis for prosjektet «Dialog næringsutvikling» UTGITT OKTOBER 2000 Kunnskap som faktor i næringsutviklingen Nyskapningen ved Sintef og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim har igjen skutt kraftig fart. I fjor ble det etablert 20 nye bedrifter, og de siste 17 årene er det etablert over 90 bedrifter med 1100 ansatte med basis i det trønderske forskningsmiljøet. side 6 Bredbånd skaper lokal optimisme Pessimisme er snudd til optimisme. Vi merker stor investeringslyst allerede. Dette sier næringssjef Anniken Støylen i Gloppen kommune, som har satset på bredbåndtilknytning som et middel til å gjøre kommunen mer attraktiv å investere og bo i. Side 9 - Satser alt i oppgangstider Nore og Uvdal kommune lar seg ikke skremme av andre kommuners heller mislykkede satsing på næringsparker. Kommunen ser lyst på fremtiden og investerer 12 millioner kroner i en ny næringspark, halvparten av totalen. side 12 Daglig leder i Nore og Uvdal næringspark AS, Terje Halland, med deler av den nybygde næringsparken i bakgrunnen. Ungdomsbedrifter med kreative løsninger Ungdommens fantasi og kreativitet er som kjent stor, og det kommer tydelig til uttrykk i ungdomsbedriftene. Årets «norske mester» blant dem, «ITK Østerdalen», Koppang videregående skole, traff blink med sin forretningsidé, som enkelt fortalt dreide seg om å yte datatjenester i et lokalmiljø. Den lokale bank og bonde var blant målgruppen, både med hensyn til web-løsninger og andre datatjenester. I løpet av et par hektiske måneder omsatte ITK Østerdalen for 100.000 kroner. Side 3

MB Nr. 1/2000 Profilen ungdomsbedrifter Kunnskap som faktor i næringsutviklingen Selv om vi allerede skriver oktober 2000, er denne utgaven av Profilen den første i år. Dette har flere årsaker, den viktigste var regjeringsskiftet, som førte til at flere artikler i det som skulle bli nummer 1 ble uaktuelle. En annen årsak var at redaktøren Hilde Bringsli har vært sykemeldt i forbindelse med at hun nå har født tvillinger. Gratulere så masse Hilde! I Hildes fravær vil Mette Kammen være redaktør. Mange av reportasjene i denne avisa retter fokus på etableringer av kunnskapsbaserte bedrifter. Du kan blant annet lese om SIVAs inkubatorsatsing, hvordan små og mellomstore bedrifter kan rekruttere kandidater med høyere utdanning gjennom programmet SMBkompetanse, bedriftsetableringer med utspring i SIN- TEF og NTNU og entrepenørskap i skolen, m.m. Vi ønsker å formidle noen av de mulighetene som ligger i skjæringspunktet skole, utdanning, forskning og næringsutvikling. Om du synes dette blir et for ensidig glansbilde, kan kronikken kanskje føre til ettertanke. Kronikken formidler forskerens refleksjoner om hvordan utdanningseksplosjonen kan ha vært med på å forandre ungdoms syn på å leve i hjembygda. Undersøkelser viser at det de ti siste åra har blitt mye mindre interesse for å etablere seg i hjemkommunen. Mange ser det ikke som utfordrende å utdanne seg for å ta arbeid i den lokale bedriften. På den andre siden er det av enkelte hevdet at den teknologiske utviklinga gjør det mulig å jobbe hvor som helst, og at stadig flere ønsker å leve på bygda. En EU-undersøkelse fra 1998 viser at det er et verdiskifte på gang. Karrieren taper i kampen om tida. Ungdom med høgere utdanning ønsker å prioritere familie og fritid høyere enn noen gang før. Kanskje er vilkårene for dette best i distrikta? Meningene er mange og det forteller noe om hvor innfløkt det er å utøve distriktspolitikk. Vi håper at Profilen - i dette spenningsfeltet - kan føre til kreative refleksjoner som kommer til nytte i det daglige og svært viktige arbeidet med å forme en politikk som skaper det gode liv i Norge. God lesing! Bente Boye Fra «hvem vet mest» til «hvem Kanskje kan samfunnsutviklingen illustreres ved at tidligere konkurrerte elever i videregående skole om teoretiske allmennkunnskaper. I dag konkurrerer de om hvem som etablerer den beste ungdomsbedriften. Uansett hva man måtte mene om den utviklingen - konseptet «ungdomsbedrifter» er blitt en knallsuksess. Over hele landet arbeider videregående skoler med bedriftsetablering. Til å støtte seg har de Foreningen Ungdomsbedrifter, som kort fortalt er en organisasjon som arbeider for entreprenørskap i skolen. Foreningen er etablert av HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon), KUF, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, LO, NHO, Nærings- og Handelsdepartementet, Sparebankforeningen i Norge og SND. Foreningen samarbeider med bedrifter i etablerer best» forskjellige bransjer som unge etablerere vil komme i kontakt med. Til nå har foreningen Hakongruppen, K-Bank, Hewlett Packard og SAS «i stallen.» Foreningen prøver å øke tallet på samarbeidspartnere i næringslivet til ca 10. Til Norge, via Sverige Idéen med ungdomsbedrifter i skolene kom opprinnelig fra USA, allerede på 1920-tallet. England grep idéen på 80- tallet og tilrettela det for dagens skole. Deretter kom konseptet til Sverige, og derfra til Norge. Og elevene har tatt imot utdanningen med stor entusiasme, forteller daglig leder Jarle Tømmerbakke i Foreningen Ungdomsbedrifter. Vi startet i 1997 og tallet på elever som har deltatt i dette arbeidet er doblet for hvert år. Og vi venter en ny fordobling, fra 2000 til 4000 elever i inneværende skoleår. Elevene er Tekst: Asbjørn Langmyr de beste markedsførerne for at ordningen skal utvides. Påvirker elevenes valg Vi ser også at opplæring i det å etablere en bedrift påvirker elevenes valg av studieretning. F. eks. hadde skoler i Trøndelag store problemer med å få søkere til prosessfag før Foreningen Ungdomsbedrifter startet sin virksomhet. Etter at den har drevet sitt arbeid i tre år, er søkningen tredoblet, sier Tømmerbakke, som forteller at ungdomsbedriftene skal være så lik et aksjeselskap som mulig. Elevene må skaffe kapital, utarbeide planer, formulere en strategi. De må også lære seg hvordan et selskap avvikles, med de formalitetene som kreves i den forbindelse. Ideelle organisasjoner Foreningen Ungdomsbedrifter har gjort en avtale med Brønnøysundregisteret om å registrere ungdomsbedriftene. I et samarbeid med skattedirektoratet er ungdomsbedriftene blitt godkjent som ideelle organisasjoner, noe som innebærer at de har momsfritak for inntekt under 140.000. Men det finnes ungdomsbedrifter som når denne omsetningen. Profilen Profilen er utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet, Regionalpolitisk avdeling Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Tlf.: 22 24 70 07 Faks: 22 24 27 38 Ansvarlig redaktør: Mette Kammen Profilen utgis av Regionalpolitisk avdeling i Kommunalog regionaldepartementet og er et ledd i arbeidet med formidling av informasjon, «Dialog næringsutvikling». Målet med avisa er å formidle kunnskap og erfaringer fra pågående næringsutvikling på lokalt, regionalt og statlig nivå. Avisa har et særlig fokus på det «lille næringslivet», det vil si etablerere og småbedrifter. Profilen er også opptatt av næringsutvikling i et bredere perspektiv, herunder de samfunnsmessige forutsetninger for næringsutvikling. Produksjon: Resonans as Rådhusgt. 28,0151 Oslo Tlf.: 22 33 13 30 Faks: 22 33 13 32 e-post: petter.aasheim@resonans.no Trykk: Media Øst Trykk, Mysen Tlf.: 69 89 83 81 Faks: 69 89 83 87 Opplag: 11.000

Nr. 1/2000 Profilen 3 ungdomsbedrifter Ungdomsbedrifter med kreative løsninger Tekst: Asbjørn Langmyr Ungdommens fantasi og kreativitet er som kjent stor, og det kommer tydelig til uttrykk i ungdomsbedriftene. Årets «norske mester» blant ungdomsbedriftene, «ITK Østerdalen», Koppang videregående skole, traff blink med sin forretningsidé, som enkelt fortalt dreide seg om å yte datatjenester i et lokalmiljø. Den lokale bank og bonde var blant målgruppene, både med hensyn til web-løsninger og andre datatjenester. I løpet av et par hektiske måneder omsatte ITK Østerdalen for 100.000 kroner. Et annet eksempel er UB Travnet.no fra Mysen, som i utgangspunktet tok sikte på å utvikle internettsider for travinteresserte. Men bedriften utviklet seg til å importere playstation-leketøy direkte fra Hong Kong. Bedriften bygde om for norske forhold, og tjente gode penger på salg av lekene via Internett. Ikke bare data Den som tror at alle ungdomsbedriftene har ett eller annet med data å gjøre, tar feil. På Skien videregående skole lagde ungdomsbedriften «Angelis» en forretningsidé rundt sine kunstneriske interesser. Den tonesatte dikt av Rolf Jacobsen og lagde en konsertserie som de framførte. Av dette materialet ble det produsert en CD, som elevene markedsførte og solgte etter å ha laget gode markedsplaner. Og i Alta kan vi nevne «UB Laros» som foredlet lakserogn, marinerte og gravet den, og solgte det nye produktet. Tidligere ble ikke lakserognen anvendt. Daglig leder for Foreningen Ungdomsbedrifter, Jarle Tømmerbakke, får smake produktene til Laros UB ved Alta videregående skole, som fikk 2. premie i konkurransen om beste produkt under den nasjonale messa til foreningen i vår. (Foto: Henning Rivedal) Idéen følges opp Med andre ord har ungdomsbedriftene synliggjort ungdommens idémangfold, og selv om de ungdomsbedriftene legges ned ved skoleslutt, lever idéene videre i mange tilfeller. Ved Skedsmo videregående skole gikk en del elever som ikke fikk lærlingeplass, sammen om å etablere en førtrykksbedrift i stedet, «SUB Design og Grafisk.» I utgangspunktet var «sub» avledet av subben, taperne som ikke fikk lærlingeplass, men etter hvert ble elevene stolte av navnet og markedsfører det nå for det det er verdt. En undersøkelse fra Sverige, som har hatt ungdomsbedrifter i 20 år, viser For mer informasjon, klikk innom internettsiden til foreningen UB: http://www.ungdomsbedrift.no Norge neste år at 20% av ungdommer som er med i ungdomsbedrifter i skolen, etablerer egne bedrifter innen de er 30 år. Og en spørreundersøkelse blant norske elever viser at flertallet av de som har vært med i ungdomsbedrifter, har lyst til å etablere egen bedrift senere i livet. Cambridge-eksamen Dette utvikler seg videre, forteller daglig leder i Foreningen Ungdomsbedrifter, Jarle Tømmerbakke. Det er nå kommet en eksamensordning i bedriftsetablering, utviklet av Universitetet i Cambridge. Elevene kan gå opp til denne eksamenen, som kan være integrert i engelsk-faget. For øvrig er arbeidet med å etablere ungdomsbedrifter integrert i en rekke av fagene på videregående skole. Også ungdomsskoler Etter hvert ser vi for oss at en enklere ordning med ungdomsbedrifter skal inn i barne- og ungdomsskoler, og jobber også mot høgskoler. Vi er i gang med å utarbeide materiell for dette nå, sier Tømmerbakke, som har et nettverk av folk å spille på i hvert eneste fylke. Rundt omkring samarbeider fylkeskommunale etater, SND, LO, NHO og lokalt næringsliv om å finansiere stillinger lokalt. UB Kald Mat fra St. Olav videregående skole i Sarpsborg fikk 1. premie i konkurransen om beste produkt og 1. premie om beste utstilling. Slik presenterte de bedriften sin. (Foto Henning Rivedal) Hvert år arrangeres en europeisk konkurranse blant ungdomsbedrifter. Et 20-talls land i Europa har satt i gang tilsvarende organisasjoner som Foreningen Ungdomsbedrifter, og skolene i disse land arbeider etter en nokså lik plattform. Det har gitt mulighet til internasjonalt samarbeid, og hvert år arrangeres det en konkurranse om å kåre den beste ungdomsbedriften. I år deltok ITK Østerdalen fra Koppang videregående skole på konkurransen i Hannover, og havnet på en hederlig plass. Neste år skal Norge være vertskap for konkurransen. Den skal holdes i Stavanger og i alt 800 personer ventes til Stavanger i forbindelse med konkurransen. Vi venter oss seier på hjemmebane!

MB Nr. 1/2000 Profilen Inkubator - treningssenter eller varmestue for nye bedrifter? Tekst: Otto Kaltenborn, Østlandsforskning Et snart 50 år gammelt virkemiddel for utvikling av nye småbedrifter har fått forsterket aktualitet de siste årene. Nå kommer dette trolig for alvor også hos oss - som offensiv og proaktiv næringsutvikler, får vi håpe! Inkubatorutviklingen er i ferd med å skyte fart i landet vårt. SIVA (Selskapet for Industrivekst) starter nå opp et flerårig program som sikter mot å utvikle 25-30 nye inkubatorer i Norge. Men hva er en bedriftsinkubator? Et tilholdssted for tidlig fødte bedrifter og en varmestue for dem som ikke greier seg i markedet på egen hånd? La oss raskt se på noe av det som har skjedd over de siste 50 årene. Startet i USA USAs første inkubator ble startet i 1952 i Batavia, upstate New York, etter at en større arbeidsgiver hadde nedlagt virksomheten og skapt ledighet i det lille lokalsamfunnet. En lokal forretningsmann, Joe Mancuso, startet Batavia Industrial Center for å utvikle nye virksomheter. Det tok imidlertid sin tid før ideen vant videre tilslutning, tretti år senere var det ikke mer enn omkring 10 inkubatorer i USA. Men i 1980-årene skjøt de fart, og i dag anslås det å være ca 700 inkubatorer i USA, ofte kalt Enterprise Centers. I UK skal det være ca 100 av dem, og en rekke andre land - blant annet tidligere jernteppeland - bruker nå inkubatorer aktivt i forretningsutvikling. Finland ser ut til å være svært aktiv med ca 40 inkubatorer. Hva er inkutaor? I Stortingsproposisjon nr 1 1999/ 2000, hvor det norske inkubatorprogrammet fremmes, gis denne definisjonen på en inkubator: «En inkubator er et tilrettelagt miljø hvor kunnskapsbaserte bedrifter under etablering i en startfase gis rådgiving, tilgang til kompetansenettverk, og husleie/ servicefunksjoner til en kostnad tilpasset bedriftens økonomiske evne.» Bedriftene oppnår altså å komme inn i et fellesskap, kan få en viss økonomisk støtte og adgang til nyttige tjenester. Så må det vel være vibrasjonen, proaktiviteten, nettverksmiljøet - som gjør susen? Inkubatorkonseptet synes å åpne for et mer aktivt involverende hjelpemiddel i regional næringsutvikling. Inkubatororganisasjonen selv - driveren - har som sitt fremste mål å bidra til å gjøre bedriftene sterke, levedyktige og bistå dem i å bli selvstendige markedsaktører hurtigst mulig. Driveren bedømmes altså delvis for sin evne til å sirkulere bedrifter gjennom inkubatoren, som ikke er ment som permanent tilholdssted. Samtidig bør denne organisasjonen søke å arbeide seg fram til egen selvstendighet, uavhengig av sponsorer og te seg som en markedsaktør. Driveren skal være en utviklingsorganisasjon med sin egen forretningsidé og ikke noe forvaltningsapparat. Dette tror vi er den moderne inkubator-ideen. Ulike typer inkubatorer En generell definisjon som ovenfor vil kunne gi mange varianter i praksis, som følge av ulike målsettinger og lokale forhold. Den første inkubatoren - den i Batavia, var rettet mot å kurere en krisepreget situasjon gjennom nyskaping og omstilling. Andre formål kan være å fremme teknologi- og markedsutvikling, eller å forsterke kompetansebygging og miljødanning. Her er noen eksempler: Generell inkubator: Denne vil gjeme være for bedrifter som krever en del kompetanse og som har gode utsikter til lønnsomhet og vekst. Tilhørighet til bestemt arbeidsfelt eller bransje tillegges mindre verdi. En viktig hensikt kan være å samle og synliggjøre et ellers spredt og mindre kraftfullt utviklingsmiljø. Omstillingsinkubator: Inkubatoren brukes som et redskap til å skape ny virksomhet i bygg som er blitt tomme etter industriavvikling. Eller som en konsentrert satsing for å utvikle entreprenørskap på ensidige industristeder. Er også brukt i USA for utvikling av «black business» eller minoritetssysselsetting. Samfunnsoppgaven er framtredende her. Temainkubator: Bedriftene i en slik inkubator forutsettes å høre til ett eller noen få tema- eller fag/bransjeområder. Dette er en form for klustertenking som satser på at utvalgte bedrifter har spesiell nytte av samvær, og hvor muligheten til å skape faglig avansert service i inkubatoren er større enn i en generell inkubator. Kjøkkeninkubator: Er spesielt tilrettelagt for småskala matproduksjon med time-share kjøkkenanlegg, lager på ulike temperatumivåer, pakkeanlegg mm. Gir anledning til å prøve ut nye produkter uten egen investering i kostbart produksjonsutstyr - eller for sesongproduksjon. Har ellers vanlige inkubatortjenester (opplæring, veiledning, nettverk). Kan være del av et større inkubatoranlegg. Introduksjonsinkubator: Inkubatoren fungerer som et (første) tilholdssted for bedrifter som vil starte opp i et nytt marked. Bedriftene vil gjeme være underbruk av moderbedrift i opprinnelseslandet/stedet. SI- VAs næringspark i Murmansk har f.eks. i noen grad en slik funksjon. Områder i Norge som ønsker å tiltrekke seg utenlandske bedrifter, eller vil oppmuntre innenlandsk akkvisisjon, kan vurdere å ha en slik inkubatorfunksjon. FoU-inkubator: Inkubatoren er formelt tilknyttet en sterk kompetanseinstitusjon (universitet, høgskole, sykehus, storbedrift) og bruker image, ideer og ressurser fra denne institusjonen i sitt kommersialiseringsarbeid. Virtuell inkubator: Begrepet kan antyde at noe av servicen ikke er forankret der bedriftene holder til. Eksempelvis kan en ny, liten bedrift være lokalisert i en næringshage med husleiefordeler, samtidig med at den har kontrakt om levering av visse tjenester fra nærmeste kunnskapspark, kanskje delvis over IT-nettet. Vi vil sikkert se mange fantasifulle kombinasjoner av inkubatoridéer og IT-bruk. Funker det? Det lange tidsrommet man har kjent til ideen, samt den kraftige utviklingen i flere land de senere årene, tyder på at det må være noe godt i inkubatoridéen. Grunntanken er å tilrettelegge omgivelsene omkring den klassiske kombinasjonen: gründer og forretningside. Skape et godt læringsmiljø. Dette gjøres i en tidlig periode av bedriftens liv, som er preget av et ekstra stort behov for læring og tilkobling, samtidig med at utgiftene løper fortere enn inntektene. Jo fortere de riktige koblinger gjøres til et nyttig nettverk og jo fortere bedriften kommer inn i de viktigste læringsområdene, jo større sjanse for overlevelse og vekst. Noen vil sikkert hevde at det er kunstig å utvikle bedrifter under slike forhold, overlevelse læres kun i markedet - the hard way. Andre vil mislike at offentlige penger brukes slik, kanskje med fare for konkurransevridning. Atter andre kan hevde at inkubatorene plukker til seg de feteste kyllingene, det vil si bedrifter som hadde greid seg likevel. På den annen side: Siden nyetablering så mye dreier seg om å omdanne kompetanse til produkter og markedsatferd, er det Hovedkonklusjon: kanskje fruktbart å se inkubatoren som et stadium mellom læring (skole) og marked. Skolesiden er vi jo tradisjonelt mer villige til å se som offentlig anliggende. I såfall må inkubatorer ikke bare bedømmes for sin evne til å hjelpe bedrifter til målbar verdiskaping og vekst. De må også vurderes som læringssteder, kompetanseutviklere. Læringseffektene kan komme til nytte også om det opprinnelige prosjekt avvikles. Nettverksutviklingen for en inkubatorbedrift blir høyst sannsynlig rikere enn om bedriften sto alene. Det er ikke gitt at ensom eksperimentering i markedet er det beste. Hvorfor har vi trafikkskoler, vi hadde vel lært å kjøre på et vis uten dem? Det eksisterer relativt få evalueringer av inkubatorer. Den mest omfattende er sannsynligvis utført av University of Michigan Business School som vurderte innsatsen til 50 inkubatorer i perioden 1990-96, (Economic Development Quarterly, 1998): Fortsetter side 11 «We found strong evidence to indicate that business incubation programs are an effective economic development tool «: Gjenomsnittlig salgsøking pr bedrift fra inntreden til 1996: USD 167.937 til USD 922.430, eller gjennomsnittlig, årlig salgsøking på USD 239.247. Gjennomsnittlig bemanning pr bedrift økte fra inntreden til 1996 med 7 fulltids stillinger, det vil si fra 3 til 9,9 stillinger. 65, 9 % av bedriftene mente at inkubatorprosessen var viktig/ meget viktig for deres suksess. 34,1 % sa at prosessen var noe/ ikke viktig. 1/4 av bedriftene hadde kontraktsamarbeid med en annen inkubatorbedrift. 23 av bedriftene ble trukket til en makroøkonomisk analyse: I 1996 sysselsatte disse 278 personer og skapte, inklusive spinn-off effekter, 467 jobber i lokalsamfunnene. Disse jobbene skapte en samlet personlig inntekt på vel 100 millioner dollar. De 23 bedriftene genererte en skatteinnbetaling lokalt som var nærmere fire ganger høyere enn årlig subsidiebeløp til inkubatorene. Dette indikerer god samfunnsmessig lønnsomhet på investering i inkubatordrift. En undersøkelse blant inkubatorledere og stakeholders ga disse resultater: (3 = meget effektiv, 1 = ikke effektiv) - Effektivitet i å danne nye bedrifter: 2,6 - Jobbskaping: 2,4 - Fremming av «business climate «:2,3 - Bedret lokalsamfunn-image: 2,3 - Samarbeid univ./opplæring:2,3 87 % av bedrifter som hadde forlatt inkubatorene var fortsatt i funksjon 1996.

Nr. 1/2000 Profilen 5 Nyskapingssenteret i Rogaland Kunnskapspark Velsmurt inkubator i oljebyen Tekst: Otto Kaltenborn, Østlandsforskning På Ullandhaug i Stavanger er det samlet en rekke institusjoner med betydelig innflytelse på utviklingen av næringslivet i Rogaland. Her sitter Gunnar Berge med Oljedirektoratet sitt, her er Høgskolen og Rogalandsforskning. Og litt mindre mektig - Nyskapingssenteret. Nyskapingssenteret i Rogaland Kunnskapspark er en del av Inkubatorprogrammet til SIVA. Dette gir et stort løft både for utviklingen av Nyskapingssenteret og for mulighetene for nyetablering i regionen. Nyskapingssenteret skifter nå navn til RK-Inkubator, og man kommer til å bruke den offisielle programlogoen i tillegg til egen logo. Dette kan dere allerede se på websidene til kunnskapsparken (www.kunnskapsparken.no). Gir prestisje Hadde vi ikke kommet inn i Nyskapingssenteret for to år siden, ville vi bare vært to ansatte i dag, sier Mats Henriksen, ung administrerende direktør i Ghostwriter Strategic Design AS. Firmaet har i dag sju ansatte. Miljøet i og rundt Nyskapingssenteret har vært helt avgjørende for utvikling både av interne og eksterne kundeforhold. Ved det samme bordet i kantinen i Rogaland Kunnskapspark sitter en annen bedriftsleder med kort fartstid i Nyskapingssenteret. Ståle Brattebø har sammen med sju andre brutt ut av Saga Petroleum og startet Poseidon Group AS - som utvikler nye løsninger for undervanns-produksjonsanlegg. Disse folkene har erfaring som fagfolk i et stort selskap. Men nå skal de selv drive firmaet med markedsføring, økonomifunksjon og det hele. Det er bistand til denne bedriftsutviklingen, og tilkobling til det omfattende miljøet på Ullandhaug, som ligger bak deres etablering i Nyskapingssenteret. Begge ledere er enige om at det å være opptatt i et slikt fellesskap som Rogaland Kunnskapspark gir en «god adresse» og en viss prestisje for unge, ukjente bedrifter. Et sterkt miljø Videre finnes det 18 andre unge bedrifter på de 1000 kvm. som Nyskapingssenteret disponerer. Fem bedrifter har dessuten forlatt senteret siden starten. Senteret, eller inkubatoren, kom i gang i 1997 som en egen avdeling i Rogaland kunnskapspark. Dette er naturligvis en form for forberedelse til et framtidig Rogaland uten olje? Den tiden er nok ennå langt home, sier Terje Handeland, administrerende direktør for Kunnskapsparken, litt lei av dette stadige petroleumsspørsmålet. Nyskapingssenteret, eller inkubatoren, aktiverer heller nye forretningsmuligheter knyttet til miljøet på Ullandhaug og i Rogaland - olje eller ikke. Inkubatoren bygger på inspirasjon fra en forstudie i USA og UK i 1994. 70 bedrifter med ca 700 ansatte er lokalisert i Kunnskapsparken, medregnet SND-Rogaland, Rogalandsforskning og Rogaland Næringstjeneste. Fra disse instanser, samt fylkeskommunen og SIVA, hentes seks eksterne medlemmer til en styringsgruppe på høyt nivå for Nyskapingssenteret. En viktig oppgave for denne gruppen, som møtes 4-6 ganger i året, er å vurdere opptak av nye bedrifter. Inntaksprosessen er svært viktig, og langt på vei bestemmende for inkubatorens utvikling. Kom ikke her og kom her! Nyskapingssenteret er til for å fremme nyetableringer. Men senteret er så visst ikke åpent for ethvert etableringsprosjekt. Første forutsetning er at bedriften har behov for å være i tilknytting til miljøet i og rundt senteret. Det legges vekt på innovasjons- og markedspotensialet, samt at etableringen forventes å bli hovedbeskjeftigelsen innen rimelig tid. Vekstambisjon er viktig, samt at bedriften viser sans for å bruke og berike miljøet i kunnskapsparken. Det vanlige er at opptaksbedriftene har 1-3 ansatte. Før styringsgruppen behandler en søknad, har senterleder innhentet nødvendige tilleggsopplysninger og hatt en samtale med kandidaten. Til slutt kommer «opptakseksamen» hvor kandidaten presenterer seg og forretningsideen for styringsgruppen. Bare 40% av vurderte søkere er blitt opptatt. Bedriftene får Stavangers beste hybeltilbud - for et kontor på 12 kvm betales 2000 kr/måned i et anlegg med resepsjonstjeneste, securityopplegg, kontormaskiner, kantine osv. Adgang døgnet rundt. Men aller viktigst er nok service fra senterledelsen og det faglig/sosiale miljøet, tjenester som ikke har noen egen prislapp. Dårlig butikk? Dette kan da umulig lønne seg, Handeland! Dere bruker jo ca halvannet årsverk til å drive senteret og husleien dekker ikke engang eiendomskostnadene. Tar dere opsjoner eller royalty i bedriftenes framtidige utvikling? Vi har ikke gjort det hittil, og vet ikke om vi vil gjøre det heller. Derimot arbeider vi med å få opp et såkornfond for å dekke opp det «finansieringshull» som oppstår etter etableringsstipend ol. - og før private/eksterne bedriftsfinansieringskilder er villig til å gå inn i en ny bedrift. Slik finansiering vil betinge royalty-avtaler eller andre former for tilbakebetaling. Her velger bedriften å ta ut en helt konkret, økonomisk ytelse og bør derfor lettere kunne akseptere en motytelse senere. Til nå har vi finansiert underskuddet i Nyskapingssenteret fra overskuddet på driften av hele kunnskapsparken, som er på 27 000 kvm. Dette kan i stor grad ses som avkastning på offentlige investeringer. Og det er ikke noe nytt at slike midler settes inn i nyskaping i næringslivet og utvikling av en region. Slik som nå med det nye Inkubatorprogrammet, som vi håper å bli en del av. Dette kan bidra til å utvikle servicen og vår ferdighet i drift av inkubatoren, slik at den etterhvert i større grad kan stå på egne økonomiske ben. Hovedpoenget er at bedriftene skal utvikle seg raskere og med større presisjon enn de ellers ville klart, sier Handland. Fra kunnskapsparkens side bistår vi med netto ca 100.000 kr per bedrift gjennom et to års opphold i senteret. Ellers får jo bedriftene også assistanse fra andre kilder, som f.eks. SND, i likhet med bedrifter flest. Far sjøl i huset Det er omtrent ikke grenser for hva nye bedrifter kan trenge av informasjon, tilrettelegging, krav, puff, nettverk, kompetanseutvikling, oppmuntring og motforestillinger. Brorparten av dette bør en inkubatorleder kunne forholde seg til på en nyttig måte. Prosjektdirektør Asbjørn Hjertvik (46) har denne jobben. Ingeniøren har selv startet og ledet en mekanisk bedrift, og har ellers allsidig erfaring fra fabrikasjon og engineering innen olje-, gass- og skipsindustri. Masterutdanning i ledelse og styreerfaring har han også. Handeland mener at det aller viktigste ved en inkubatorleder er evnen til å bygge tillit, fordi det er fundamentet for et godt samspill. Faglig, erfaringsbasert og personlig autoritet må derfor kreves av lederen. Dette har han vel sett i deg siden du har fått jobben. Hva tror du selv de unge bedriftslederne ønsker å finne hos deg? «Gamlingen», sier Hjertvik, den som har vært i felten selv, som vet noe om hva som er viktigst for bedriften akkurat nå og hvordan man tar fatt i det. Ellers er hovedregelen at alle bedrifter i Nyskapingssenteret skal ha eget styre hvor senterleder deltar i en rådgivende rolle. Blant annet slik sikres jevnlig kontakt og oppfølging av bedriftene. Noen trengs til å få bedriftene til å snakke om og ta fatt i det de ikke liker så godt sier Handeland. Siden bedriftslederne i senteret først og fremst er tekniske fagfolk, må inkubatorlederen kunne være en praktisk veileder i alminnelige bedriftsproblemer. Ikke minst når det gjelder finansiering i de ulike fasene. Han må også utvikle og pleie et nettverk til mer spesialiserte veiledere, til nytte for bedriftene. Det holder ikke å dele ut telefonnumre hver gang bedriftene har et problem. Denne proaktive arbeidsformen er et av de viktigste kjennetegnene ved moderne inkubatordrift, sier Hjertvik. Miljø - javisst! Poenget med en inkubator må være at prosjekter med interessante utsikter til vekst og verdiskaping får sjansen til mer effektiv læring og bedre utvikling, enn om de prøvde seg helt på egenhånd. Den mer personlige og bedriftsrettede servicen fra inkubatorledelsen er nok den viktigste. Men det er óg viktig å legge til rette for mer uformell nettverksutvikling og sosialt miljø. Det krever en minstestørrelse, og Handeland mener at inkubatoren begynte å «svinge» da den hadde nærmere 10 bedrifter. Han ser for seg at de næringshager som etter hvert utvikles i Rogaland kan integreres med virksomheten i Nyskapingssenteret - slik at nye bedrifter som ligger mindre sentralt i fylket også kan få nytte av inkubatormiljøet og servicen der. Det legges stor vekt på et godt sosialt miljø, og første fredag i måneden arrangeres det pub-aften. Til å begynne med ble den arrangert i kantina, men etter hvert fant man det riktigere å inngå en avtale med en av byens puber. Det var jo i byen man endte likevel! Annenhver uke arrangeres et faglig seminar, den såkalte temalunchen, i Kunnskapsparken. For at det skal bli tidseffektivt, arrangeres seminaret i lunch-tiden, og Kunnskapsparken sponser maten. Da er man sikret god deltakelse, sier Handeland med glimt i øyet. Systematisk miljøundersøkelser gjøres årlig i parken for å få kunnskap om synergier og samarbeid mellom beboerne, sorger og gleder. Store overraskelser har den ikke gitt, et tegn på bra, løpende kontakt mellom parkledelsen og bedriftene. Best i Norge? Det hviskes at Nyskapingssenteret i Rogaland kunnskapspark er den beste inkubatoren i Norge. Vi skal ikke ta stilling. Ennå har den bare en håndfull kolleger eller konkurrenter, i våre forskningsparker. Mye taler for at når det norske inkubatorprogrammet har fått virke en tid og erfaringsutvekslingen mellom 20-30 inkubatorer brer seg, vil vi få en hevet norsk «standard» og forventning til inkubatordrift Også med referanser til internasjonal erfaring. Da får vi ta et nytt besøk på Ullandhaug og se om laurbærkrans fortjenes!

MB Nr. 1/2000 Knoppskyting av teknologimiljøet i Trondheim: Profilen 20 nye Sintef-bedrifter i fjor Nyskapingen ved Sintef og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim har igjen skutt kraftig fart. I fjor ble det etablert 20 nye bedrifter, og de siste 17 årene er det etablert over 90 bedrifter med 1100 ansatte med basis i det trønderske forskningsmiljøet. Av Arne Sellæg Aldri før har det blitt etablert så mange nye bedrifter med utspring i Sintef/NTNU-miljøet som i fjor da 20 nye bedrifter så dagens lys. Også i år håper strategidirektør Gunnar Sand i Sintef på at det kan startes mellom 15 og 20 nye bedrifter. Etter at nyetableringene har ligget på rundt fem bedrifter i året siden 1994, fikk man en voldsom vekst i fjor. Leiv Erikssons fortjeneste Vi mener det i første rekke skyldes etableringen av investeringsselskapet Leiv Eiriksson Nyfotek som var en meget vellykket fusjon mellom det private Leiv Eiriksson Vekstsenter og vårt eget selskap Nyfotek. Vi fikk plassert alt arbeide med nyskaping og nyetablering i Leiv Eiriksson Senter på Trondheim Havn der det er etablert et meget entusiastisk nyskapingsmiljø. Koblingen mellom forskning og etablert industri ble også enklere ved at Leiv Eiriksson Nyfotek og daglig leder Malvin Villabø overtok styringen, sier Sand og styreleder i Leiv Eiriksson Nyfotek, professor dr. ing. Ingvald Strømmen ved NTNU til Adresseavisen. Nyskaping prioritert En annen årsak til at det nå strømmer på med nyetableringer er også det forhold at NTNU og Sintef prioriterer nyskapning langt sterkere enn før. Sammen med Siva (Selskapet for industrivekst) i Trondheim planlegges et nytt kommersielt kunnskapssenter, Innovasjonssenter Gløshaugen, og man prøver å få på plass et nytt, midtnorsk såkornfond med basis i Trondheim med delvis offentlig og delvis privat kapital på til sammen 100 millioner kroner. Her har Sintef allerede lovet å bidra med 7,5 millioner og Leiv Eiriksson Nyfotek med 10 millioner kroner. Kommet for å bli 1980-tallet var den store nyetableringsperioden for høyteknologibedrifter i Trondheim. I perioden 1983-86 ble det etablert 40 bedrifter med utgangspunkt i dette miljøet, og disse bedriftene har i dag 800 ansatte og består av noen av de mest kjente høyteknologibedriftene i Trøndelag som Seatex (i dag Navia), Nordic VLSI, CorrOcean og Q-Free (tidligere Micro-Design) for å nevne noen. Det økonomiske tilbakeslaget fra 1986 førte til at nyetableringene mer eller mindre stanset helt inntil det kom en ny oppgangsperiode fra 1993. Da startet Norges Forskningsråd Forny-programmet, og det ble stilt mer penger til disposisjon. I 1997 ble Leiv Eiriksson Senter som en videreføring av Pirsenteret, åpnet, og ikke minst den begivenheten har vært viktig for nyskapingsmiljøet i Trondheim. Jeg tør våge å påstå at Leiv Eiriksson Senter har vært den mest vellykte forskningsparken av alle i hele landet, påstår Gunnar Sand. Skaper ny bedrift av kikkhull Helse og omsorg er ikke bare en gedigen utgiftspost på samfunnsregnskapet. Her ligger det også meget store fortjenestemuligheter og nye arbeidsplasser. Med utgangspunkt i RiT (Regionsykehuset i Trondheim), Sintef Unimed, NTNU og Medisinsk Teknisk Forskningssenter ved RiT skjer det en betydelig knoppskyting av nye bedrifter. Blant de siste på stammen er bedriften Mison AS som i fjor fikk den ettertraktede Reodor-prisen for den mest verdifulle, tekniske oppfinnelsen i Norge. En ny aksjeutvidelse gir ti millioner i frisk kapital og flere eiere inn i selskapet. Og nå er den første prototypen, en tredimensjonal ultralydmaskin til bruk i hjerneoperasjoner, kalt SonoWand, sendt til universitetssykehuset i Heidelberg i Tyskland etter at utstyret har vært brukt ved RiT i lengre tid. Det er ultralydmiljøet ved RiT, som er noe langt mer enn ultralydundersøkelser av gravide, og samarbeidet mellom Sintef-miljøet representert ved Sintef Unimed og det medisinske forskningsmiljøet ved RiT, som er basis for den nye bedriften som Sintef selv har vært en viktig pådriver til. Sprang ut av miljø Gründerne, sivilingeniørene Åge Grønningsæter (38) og Atle Kleven (34), var begge ansatt ved Sintef Unimed og arbeidet med ultralydog kikkhullteknologien sammen med kirurgene på RiT før de etablerte Mison. Starten til bedriften var i 1995 da vi fikk etablert et kompetansesenter for 3D (tredimensjonal) ultralyd ved RiT, og vi opprettet et nært samarbeide med de tre kirurgene, Geirmund Unsgård, Ronald Mårvik og Hans Olav Myhre. Det ble etablert et eget miljø ved Sintef Unimed med ni ansatte, og målet var å utvikle ultralyd til aktivt bruk i forbindelse med operasjoner, og ikke bare som en metode for å påvise sykdommer. I forbindelse med dette arbeidet så vi muligheten for å utvikle instrumenter og metoder videre. Ikke minst i samarbeide med Horten-bedriften GE Vingmed Ultrasound som også har sitt utspring i Sintef-miljøet, sier Ved bruk av kikkhullsteknologi og tredimensjonal ultralyd har Åge Grønningsæter (t.h.) og Atle Kleven utviklet nye medisinske instrumenter og etablert firmaet Mison. (Foto: Steinar Fugelsøy) de to gründerne til Adresseavisen. Offentlig støtte Ideen til å etablere egen bedrift ble unnfanget for tre år siden, og i november i 1998 ble Mison formelt stiftet. Da hadde offentlige institusjoner som Sosialdepartementet, Norges Forskningsråd, SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond), og Den norske Kreftforening bidratt aktivt med økonomisk støtte. Det var Sintef og investeringsselskapet Leiv Eiriksson Nyfotek i Trondheim som presset på for at Grønningsæter og Kleven skulle etablere bedriften fordi det lenge har vært et utbredt ønske om å skape nye arbeidsplasser med basis i forskningsmiljøet i Trondheim. To produkter To produkter er utviklet så langt. SonoWand, som er utstyr for tredimensjonal ultralyd, er alt nevnt, og vil trolig ha det største potensialet. Det andre instrumentet kalles SonoDoppler og brukes blant annet for å hindre blødninger i bukhulen. Begge instrumentene brukes som en del av kikkhullskirurgien. Det kreves en betydelig dokumentasjon for å lansere nytt medisinsk utstyr og metoder, og dette arbeidet er man alt i gang med. Mison er også i kontakt med flere av de store medisinsk-tekniske gigantene med tanke på samarbeid om produksjon og markedsføring. Mison AS - fakta Mison Etablert i november 1998 med utspring i forskningsmiljøet rundt Sintef Unimed og RiT (Regionsykehuset i Trondheim) av sivilingeniørene Åge Grønningsæter (38) og Atle Kleven (34). Firmaet er basert på nytt medisinsk utstyr som har sitt utspring i ultralydmiljøet ved RiT. Det gjelder utstyr for tredimensjonal ultralyd og et nytt instrument for bruk i såkalt kikkhullkirurgi. Klar for kommersiell produksjon neste år. Åtte ansatte i dag - mulig 20-25 ansatte om fem år. Driftsinntektene er ventet å øke fra 2,3 millioner i fjor til hele 230 millioner om fem år. I samme periode vil resultatet før skatt øke fra et underskudd i fjor på 4,8 millioner til et overskudd på nærmere 45 millioner i 2005. Største aksjonærer er Startfondet med 37,7 prosent, Sintefs investeringsselskap Sinvent har 29,7, investeringsselskapet Leiv Eiriksson Nyfotek i Trondheim har 15,1 og Trøndelag Vekst åtte prosent. Resten, snaue ti prosent, eies av de to gründerne samt RiT-professorene Geirmund Unsgård, Ronald Mårvik og Hans Olav Myhre som alle har vært med på utviklingen av de nye instrumentene.

Nr. 1/2000 Profilen - En studie av Møre-bedrifter 7 Fungerer virkemiddelapparatet for bedriftene? Tekst: Asbjørn Langmyr Går bedrifter seg vill i virkemiddelapparatet? Er låne-, stønads- og andre tilskuddsordninger blitt så mange og uoversiktlige at det hemmer bedrifter i å utvikle seg? Hvordan skape forenkling og forbedring for å kunne utvikle et regionalt innovasjonssystem i Norge? Dette er oppgaver pilotprosjektet «Innovasjon Møre» tar fatt på nå, ved å følge ca 400 marine og maritime bedrifter i Møre- og Romsdal. Prosjektet, som er i startfasen, skal gå i tre år. Oppdragsgivere er SND, Norges forskningsråd og Møre- og Romsdal fylkeskommune. Innovasjon?? Innovasjonssystem - hva er nå det? Kort fortalt, sier prosjektleder Jan G. Langset, er innovasjon det arbeid som gjøres for å skape nye produkter, prosesser, organisasjons- og samarbeidsformer. Et innovasjonssystem er det nettverk av aktører som er med på å utvikle en bedrifts evne til å innovere. Nettverket omfatter bedriften selv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, institusjoner for forskning, utdanning og fagopplæring, og offentlige institusjoner som gir støtte til eller fremmer FoU-aktivitet. Lysten til innovasjon er stor i Møre og Romsdal, men vi ser at bedrifter sjelden eller aldri innoverer alene. Derfor er det sterkt behov for samarbeid i virkemiddelapparatet. Ordningene må sikre sammenheng og være enkle. Vi skal prø- ve å måle effekten av tiltakene som virker i dag, og komme med forslag til forbedringer. Næringsklynge Det er marine og maritime bedrifter som skal vurderes, fordi disse er viktige i Møre og Romsdal, og vil være det i framtida. De representerer en komplett næringsklynge som fungerer bra. Men den marine og maritime industrien er, i likhet med annen industri, i forandring - ikke minst gjelder det tradisjonelt fiske - og bevisstheten om kompetanse- og forskningsbehov varierer. Vi vil basere vårt arbeid særlig på to stikkord; kunnskap og nettverk. Vi ønsker å følge bedriftene tett, gå inn og være en part i deres utviklingsarbeid, involvere oss i prosjektene deres, påvirke prosessen, se på hva som kan korrigeres og forbedres. Kort sagt vil vi hente erfaringer fra praktiske prosjekter, enten de oppstår som følge av ordinære søknader fra bedriftene, eller ved at vi er proaktive og tar initiativet til tiltak. Og de erfaringene vi henter gjennom tett oppfølging og innsyn, vil vi bruke til å utvikle en regional innovasjonsmodell, sier Langset. Manglende inngrep Hva venter dere å finne? Vi ser allerede at lokale institusjoner, som f. eks. Møreforskning og Høgskolen i Møre og Romsdal, må innrette seg på en annen måte for å komme i inngrep med næringslivet. Den kompetansen næringslivet etterspør, samsvarer ikke med kompetansen som finnes i disse institusjonene. Derfor tar næringslivet i liten grad kontakt lokalt. Skipsindustrien går f. eks. til miljøene i Trondheim. Vi tror ellers at det er behov for mer kunnskap om innovasjoner i næringene, så det er også noe vi må jobbe med, sier Langset. Bearbeide systematisk Pilotprosjektet tar sikte på å bearbeide systematisk alle de 400 bedriftene. Målet er å kvalifisere dem for innovasjon, og kanskje inngå gjensidige, forpliktende innovasjonsavtaler. Og prosjektlederen lover at kunnskap som høstes i prosjektperioden skal bli spredt så godt det lar seg gjøre. FoU må styres fra lokalt hold Det er viktig å få testet ut hvordan virkemiddelapparatet fungerer vis a vis målgruppen; bedriftene i distriktene. Når sektorvirkemidler skal dekke hele landet og alle næringer, sier det seg selv at ikke alle fungerer bra, sier spesialrådgiver Trond Værnes i Norges forskningsråd. Han sitter i styringsgruppa for «Innovasjon Møre.» Vi må stille oss spørsmålet; Bør vi ha færre og bredere støtteordninger? Lager vi for mange sektorvirkemidler, og har de evnen til å fange opp næringskunnskap, regionalkunnskap og kunnskap om markedene regionalt når de administreres fra sentralt hold? Bedriftene selv sier at det er for mange støtteordninger. Vi har et stort antall, kanskje mer enn 20, bedriftsrettede virkemidler fra forskjellige institusjoner, og trolig bør de samles på færre hender. Særlig gjelder det de som staten har hånd med, sier Værnes. Fra Forskningsrådets side er det viktig å bruke et slikt prosjekt som «Innovasjon Møre» til å stimulere til at forskning og utviklingsarbeid blir en oppgave regionalt. FoU bør ikke alltid styres sentralt fra Oslo, men inngå som ett av flere tiltak som styrkes fra lokalt hold, sier Værnes. Maritime og marine virksomheter i Møre- og Romsdal er objekt for en studie som skal finne ut hvordan virkemiddelapparatet fungerer for bedriftene. Her losses fiskefôr rett på siloen til PanFishanlegget Herøy fiskefarm Måløya, sør for Ulsteinvik. Losseutstyret er spesialutviklet og det første i sitt slag i verden. (Foto: Gandalf/Svein Johansen)

MB Nr. 1/2000 Profilen Kunnskapsbasert entreprenørskap Av Trine I. Johansen I denne artikkelen tar Cand.polit Trine I. Johansen opp temaet kunnskapsbasert entreprenørskap, som etter hennes definisjon er entreprenørskap som har sin opprinnelse fra et kunnskaps- og FoU-miljø. Bakgrunnen for artikkelen er Johansens hovedfagsoppgave i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, våren 2000. Oppgaven hadde tittelen Entreprenørskap i Forskningsparken i Oslo en studie av entreprenørskapsfasen. Studien er basert på eksisterende litteratur, samt dybdeintervjuer. Entreprenørene som ble intervjuet har mottatt hjelp fra Forskningsparken i Oslo og finansiering gjennom FORNY-programmet. I perioden 1995-1998 ble 24 foretak etablert med hjelp av FORNY-programmet i Osloregionen. 14 av disse foretakene stilte som informanter. Datamaterialet gjelder altså en liten gruppe entreprenører, og kan ikke generaliseres statistisk til å gjelde entreprenører fra andre miljøer. Likevel mener jeg at studien er interessant fordi den belyser viktige prosesser som fører til at kunnskapsbaserte foretak blir etablert. Entreprenørskap i teorien I følge Olav Spilling (1998) er entreprenørskap ny virksomhet. Dette innebærer at man ikke kan kopiere eksisterende virksomhet (imitere), men at man må skape noe nytt. Virksomheten må være innovativ. I tillegg må entreprenørskap føre fram til forretningsmessig virksomhet. I dette ligger at virksomheten må være levedyktig i et marked, den må kunne kommersialiseres. Den personen som realiserer det forretningsmessige potensialet ved en innovasjon kalles en entreprenør. Videre er det slik at entreprenørskap kan foregå i eksisterende foretak eller føre til at nye foretak blir etablert. I min hovedfagsoppgave intervjuet jeg entreprenører som startet nye foretak. I dagligtalen brukes begrepet entreprenørskap ofte om alle typer etableringer, også om de som er imitative. Begrepet er etter hvert blitt utvannet. Dette kan komme av at det er vanskelig å skille mellom hva som er innovativ og imitativ virksomhet. En virksomhet kan inneholde både imitative og innovative elementer. Informantene i denne studien er entreprenører i den forstand at de har etablert foretak som bygger på innovasjoner. Men hva er en innovasjon? Schumpeter (1934/78) definerte begrepet som nye kombinasjoner. En ny kombinasjon innebærer at man kombinerer eksisterende ressurser og kunnskap på nye måter slik at man skaper noe nytt. Denne nye kombinasjonen kan resultere i en ny vare eller en ny kvalitet ved en vare, en ny produksjonsmåte, åpning av et nytt marked, erobring av nye kilder for råvarer eller halvfabrikata, og/eller en ny organisering av en bransje. Kunnskap som forutsetning Kunnskap er en viktig ingrediens i innovasjoner fordi kunnskap er grunnleggende for evnen til å være innovativ og nyskapende. En utfordring blir da å kunne utnytte, videreutvikle og fornye den eksisterende kunnskapen og næringsstrukturen. Imidlertid er ikke formell kunnskap tilstrekkelig for evnen til å være innovativ. Kompetanse - som er en blanding av kunnskap, ferdigheter og evner en person har - er også viktig. Kompetanse utvikles gjennom læring og erfaring, og er vanskelig å formidle skriftlig. Interaksjon og læring mellom aktører er dermed viktig for kompetanseoverføring og for at innovasjoner kan utvikles. Forskningsparker som én strategi for entreprenørskap Det er mange måter å legge til rette for kommersiell utnyttelse av kunnskap og kompetanse. Én måte er å satse på samarbeid skole-næringsliv. En annen måte er å sørge for bedre tilgang på kapital. Næringshager og forskningsparker er eksempler på nettverksfremmende tiltak. I disse hagene og parkene er aktører fra kunnskaps- og FoU-miljøer samlokalisert. Ved å samlokalisere aktører integrerer man aspekter som kunnskap, læring og interaksjon. Næringshager er etablert i mindre byer og i distriktene, mens forskningsparker er etablert i tilknytning til et FoUmiljø, gjerne i større byer. I Norge er det åtte forskningsparker; to i Trondheim, én i Tromsø, én i Bergen, én i Rogaland, én i Oslo, én på Kjeller og én på Ås. Forskningsparken i Oslo ble etablert i 1990 og ligger midt i området Blindern/ Vinderen/ Gaustad hvor Universitetet i Oslo og en rekke andre fagmiljøer er lokalisert. Nyskapingsarbeidet i Forskningsparken i Oslo består i å yte hjelp og assistanse til forskere, oppdragsinstitutter og entreprenører som ønsker å etablere virksomhet eller lisensiere forskningsresultater. Hensikten er å identifisere gode ideer, samt bistå i forretningsutvikling av de beste ideene og prosjektene fra regionens FoU-aktører. Entreprenørene som mottar hjelp velger selv om de vil etablere seg i Forskningsparkens lokaler eller andre steder. Totalt er ca. 60 nyetablerte foretak lokalisert i parken. FORNY-programmet FORNY er en forkortelse for Program for forsknings- og utviklingsbasert nyskapning og nyetablering, og finansieres ved hjelp av midler fra Norges forskningsråd (NFR) og Statens nærings og distriktsutviklingsfond (SND). Programmet ble startet i Midt- Norge i 1994 og ble utvidet i 1995 til å omfatte områdene Nord- Norge, Vestlandet og Østlandet. Forskere, ingeniører, lærere og studenter ved forskningsmiljøene kan søke om støtte til å kommersialisere ideer. Forskningsparkene er sentrale i gjennomføringen av dette programmet. Kunnskapsbasert entreprenørskap Entreprenørene som ble intervjuet hadde startet foretak som var basert på matematisk/naturvitenskaplig- (mat-nat), IT- eller teknologikunnskap. De foretakene som hadde sitt utspring fra mat-nat miljøet ble bygget opp gjennom aktiv grunnforskning over mange år. Denne formelle vitenskapelige kunnskapen ble akkumulert gjennom år med forsknings- og utviklingsarbeid. Innovasjonene som lå til grunn for foretakene var teknisk og/ eller vitenskapelig avanserte, de bygget på helt ny teknologi. De entreprenørene som startet ITforetak var selvlært innen data/ PC/Internett. Gjennom erfaring lærte de å anvende IT i sine fagfelt eller bransjer i nye sammenhenger. Entreprenørenes kompetanse har vært viktig for utviklingen av innovasjonene. Det samme kan sies å gjelde for gruppen med teknologiforetak. I denne gruppen etablerte entreprenørene foretak som følge av en kombinasjon av egen kompetanse og formell kunnskap. Generelt kan man si at innovasjonene i disse to gruppene i varierende grad er basert på ny teknologi og eksisterende teknologi. Det at en innovasjon er basert på eksisterende teknologi innebærer at teknologien eller kunnskapen allerede er utviklet, men at den er kombinert og tatt i bruk av entreprenørene på hittil nye og ukjente områder. Ingen av foretakene i studien var imitative. Det vil si det var ingen foretak som bare hadde basert seg på å bruke eksisterende teknologi, uten å kombinere teknologien på nye måter eller bruke teknologien i nye sammenhenger. Omgivelsene en viktig forutsetning Ofte er det slik at entreprenørenes egen kunnskap og kompetanse ikke er tilstrekkelig i en etableringsfase. Entreprenørene kan for eksempel trenge faglige innspill, kunnskap om det å gå ut i et marked, kunnskap om kunder og konkurrenter osv. fra andre personer. Studien viste at slike eksterne kunnskapsbaser eller -kilder var viktig for etableringen av de 14 foretakene. De viktigste samarbeidsaktørene for

Nr. 1/2000 Profilen 9 foretakene var andre bedrifter, kunder, leverandører og konkurrenter. I tillegg var personer og kollegaer i FoU-miljøet, samt konsulenter i Forskningsparken viktige. Etableringene kan sies å ha foregått som et samspill mellom entreprenørene og deres omgivelser. Forhold som virket hemmende i etableringsfasen Når det gjelder forhold som har vært vanskelig og virket hemmende i oppstartsfasen, nevnte entreprenørene: mangel på finansiering, mangel på tid, vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft og motstand pga. negative holdninger blant folk. Mangel på kapital var desidert den største hindringen. Dette fikk konsekvenser for hvilke handlingsalternativer de enkelte foretakene hadde. For eksempel var det vanskelig for entreprenørene å få ansatt kompetente medarbeidere eller sette ut arbeidsoppgaver når økonomien ikke tilsa det. Konsekvensen var at entreprenørene ble nødt til å gjøre mye av arbeidet selv. I tillegg hadde mange av dem andre stillinger ved siden av foretakene de startet. Tid ble dermed en knapp ressurs for entreprenørene. Blant annet gikk mye tid bort på å skrive søknader og finne finansiering. Alt arbeidet med papirer, søknader, patenter og dokumenter skapte et fryktelig merarbeid for den enkelte entreprenør. Entreprenørene måtte bruke tid og ressurser på å søke etter finansiering, og konsekvensen ble at andre viktige oppgaver, som var nødvendig for å videreutvikle konseptet eller foretaket, kom i andre rekke. Forskningsparken som nettverk og kunnskapsbase Ett av Forskningsparken i Oslos mål er å fungere som en inkubator (fødselshjelper) for personer med gode ideer som ønsker å etablere foretak. Entreprenørene i studien oppgav at fordelene med denne kontakten var nettverket med konsulenter og andre entreprenører de fikk tilgang til. De entreprenørene som fysisk var lokalisert i parken hadde for eksempel uformell og daglig kontakt ( en prat i gangen ) med andre personer og foretak i samme bransje som dem selv. Foretakene i studien har vist seg å ha en variert sammensetning av personer (i styret) og ha en betydelig intern kunnskapsbase. Én viktig grunn til at de søkte hjelp i Forskningsparken var å få tilført kunnskap de selv ikke hadde. De ønsket spesialisert kunnskap om/ kursing i: bedriftsøkonomi, regnskap, skatte- og avgiftspolitikk, marked og markedsføring, organisasjonslære, finansiering og juridiske forhold. Mange gav uttrykk for at kunnskapen Forskningsparken bidro med ved etableringen av deres foretak var for generell i forhold til dette behovet. I tillegg etterlyste de konsulenter som i større grad kjente deres spesifikke bransje. Dette viser at hjelpen Forskningsparken tilbyr entreprenører fra FoU-miljøet i større grad bør være mer spesialisert og individuelt tilpasset. Et annet negativt forhold som informantene trakk fram er at det er dyrt å leie kontorplass i parken. Dette er et problem for de nyetablerte foretakene fordi deres største problem er mangel på kapital. Dette kan være med på å forklare hvorfor omtrent halvparten av foretakene i studien ikke valgte å lokalisere seg i parken. Et paradoks er det derfor at Forskningsparken har som mål å hjelpe entreprenører, som er i en vanskelig finansiell situasjon, samtidig som disse må betale en meget høy leie i parken. Litteraturreferanser Johansen, T. I. 2000. Entretpernørskap i Forskningsparken i Oslo En studie av entreprenørskapsfasen. Hovedfagsoppgave i samfunnsgeografi. Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. Lundvall, B. Å. (ed.) 1992. National systems of innovation. Pinter, London. Massey, D., Quintas, P. & Wield, D. 1992. High-tech fantasies. Science parks in society, science and space. Routledge, London. Schumpeter, J. A. 1934/78. The Theory of Economic Development. Oxford University Press, New York. Spilling, O. R. (red.) 1998. Entreprenørskap på norsk. Fagbokforlaget, Bergen- Sandviken Bredbånd skaper lokal optimisme Pessimisme er snudd til optimisme. Vi merker stor investeringslyst allerede. Dette sier næringssjef Anniken Støylen i Gloppen kommune, som har satset på bredbåndtilknytning som et middel til å gjøre kommunen mer attraktiv å investere og bo i. Gloppen kommune, med sine 5800 innbyggere, hvorav 2000 i kommunesenteret Sandane, registrerte fraflyttingstendenser og manglende tiltakslyst i det lokale næringsliv. For å motvirke den negative utviklingen ble selskapet Firda Nett AS etablert, og samtidig bygges det opp en næringshage som skal samlokalisere gamle og nye kunnskapsbedrifter. Firda Nett er ett av selskapene som skal inn i den. båndtilknytning, har den fått et konkurransefortrinn, mener Støylen. «Se til Gloppen!» Stemningen har definitivt snudd. Hovedmålet med satsingen er å utvikle en modell for hvordan vi lokalt kan utvikle en teknisk infrastruktur, gjennom Firda Nett AS, en organisatorisk infrastruktur, gjennom næringshagen og et samarbeid mellom kommunen og Gloppen næringsorganisasjon, og en kompetansemessig infrastruktur, ved å bygge opp et sterkt ITK-miljø av bedrifter og avanserte brukere. Vi ser på hele Nord-vestlandet som vårt marked, og vi har ambisjoner om at næringshagen vår skal bli en referanse-næringshage når Konkurransefortrinn Firda Nett, som ble etablert i fjor, eies av kommunen, e-verket, Gloppen næringsorganisasjon og private bedrifter. Selskapet skal bygge såkalt aksess-nett og selge tilgang til det digitale «hovedvegnettet» til lokale bedrifter, offentlig virksomhet og private. De store kabelselskapene regner med å bruke 12 milliarder kroner de neste to - tre årene på å bygge ut bredbåndnett, og små selskaper som Firda Nett ser mulighetene i å være lokal «grossist» i dette enorme markedet. Samtidig skal Firda Nett utvikle nye tjenester innen særlig data, telefoni og Internett, og har inngått et samarbeid med Enitel om dette. Ved at Gloppen satset så tidlig på breddet gjelder å utvikle og bruke avansert informasjonsteknologi, sier Støylen, som kan opplyse at til nå er ca 35-40 virksomheter knyttet til bredbåndnettet. I tillegg kommer kommunens tilknytning. Bedre tjenester? Ett mål med satsingen er at kommunale tjenester skal bli bedre gjennom avansert ITKsatsing. Men det blir vel ikke noe bedre stell på sjukehjemmet av å få bredbåndtilknytning? Si ikke det! Alt henger sammen og selv om det ikke lar seg gjøre å måle resultatet straks av at ei isolert bygd får veg, så vil de fleste innse at et slikt tiltak får store konsekvenser. Vi merker bl.a at rasjonalisering av IT-driften stjeler færre ressurser til den, Tekst: Asbjørn Langmyr og det vi sparer kan vi sette inn på andre tjenesteområder. Eurofoto Har bredbåndtilknytningen og den optimistiske stemningen skapt noen nye bedrifter allerede? Både nye bedrifter og nye tjenester i gamle. Ett eksempel er Eurofoto, som produserer digitale bilder, sendt via Internett, og som er en sentral nettbutikk for digitale kamera. Vi har flere tunge brukere allerede, og det er grunn til å understreke at satsingen naturligvis skal bidra til å styrke eksisterende næringsliv. Avansert informasjonsteknologi kan rasjonalisere virksomheten, og dermed gjøre dem mer effektive og konkurransedyktige. Interesse fra private Hva med private kunder - er de interessante? Naturligvis, og jeg er overbevist om at folk ser det som attraktivt å bo i en kommune som er så kommunikasjonsmessig moderne som Gloppen. Bredbåndtilknytning vil f. eks. gjøre det mulig for folk å sitte hjemme i stua og bestille filmer og fjernsynsprogrammer via fjernkontrollen. Men det er ikke ukomplisert å knytte opp boligene til nettet i en spredt bebygd kommune. Det er under arbeid prosjektering av ulike tekniske løsninger ved f. eks. bruk av radiolinjer. Utviklingen skjer raskt, og Gloppen vil være med på denne utviklingen. Næringshage under bygging Sandane næringshage ble etablert så sent som i desember i fjor. I dag består den av 14 bedrifter med 35 ansatte. For tida er bygget som skal huse næringshagen under bygging. Når det står ferdig ut på nyåret vil det gi muligheter for at omlag 20 arbeidsplasser til kan lokaliseres dit. Bygget ligger i Sandane sentrum og består både av forretningslokaler, leiligheter og kontorer for næringshagen. Virksomhetene i næringshagen jobber innen bransjer som IT, utdanning, energi, bedriftsrådgivning, byggteknisk/ prosjektering, markedsføring, m.m. Næringshagen vil også kunne gi kontortilbud til telependlere som ikke er tilfreds med å sitte på hjemmekontor. Sandane næringshage bygger nytt bygg som skal stå ferdig på nyåret. Den har ambisjoner om å bli referansenæringshage for utvikling og bruk av avansert informasjonsteknologi. (Illustrasjon:Odd Slyngstad Sivilarkitekter AS)

MB Nr. 1/2000 Profilen Elin gir EKA Tech kompetanse på produktutvikling og design Elin Mørch er motstrømspendler og brobygger. Den nyutdannede sivilingeniøren pendler fra Oslo til Stange, og brobyggingen består i at hun fører den lille bedriften EKA Tech i kontakt med nye kompetansemiljøer. Tekst og foto: Asbjørn Langmyr Elin Mørch, nyutdannet produktdesigner fra NTNU, er ansatt i Stangebedriften EKA Tech i en jobb som er støttet av prosjektet SMB Kompetanse. Her med et eksempel på et nyutviklet produkt (som hun riktignok ikke selv har arbeidet med) - en ballkoffert. Elins første jobb etter diplomen på NTNU er ikke helt enkel å beskrive, blant annet fordi deler av jobben går ut på å utvikle arbeidsoppgavene framover. Dessuten skal hun være med på å utvikle et miljø som har kompetanse på å jobbe med kreative problemløsninger bl. a. når det gjelder produktutvikling. Produktutvikling Elin fikk jobbtilbud fra EKA- Tech AS i Stange i Hedmark, en bedrift med ni mennesker på lønningslista. EKA-Tech er underleverandør av termoformede plastkomponenter, og leverer alt fra støtfangere, vasker, deler til stoler, videokassett-etuier m.v. Bedriften så at den trengte mer kompetanse på produktutvikling, og siden sjefen kjente Elin, tok han kontakt med både henne og SMB-Kompetanse (se faktaramme). En av Elins viktigste oppgaver er å utvikle produkter med en god design. Hun er nemlig nyutdannet fra linje for teknisk design ved institutt for industridesign, fakultetet for maskinteknikk, ved NTNU (!) Dette studiet ble opprettet i 1993, og Elin tilhører 2. kull. Elin er altså sivilingeniør, kaller seg selv produktdesigner, og er ansatt i EKA Tech som utviklingsingeniør. Utvikling for kundene Jobben er todelt og begge deler er like viktige. Den ene delen, utviklingsprosjektet, er mer langsiktig. Den går ut på utvikle en designstrategi. EKA Tech har kompetanse på produktutvikling/design og produktutviklingsprosesser, og denne kompetansen vil bedriften bruke mer aktivt til å hjelpe sine kunder med å utvikle deres produkter. Min oppgave er å finne ut hvordan vi skal gjøre dette - fra utvikling av kjernekompetanse, krav til organisasjonen og ned til konkrete tiltak. Denne delen av jobben er «sponset» av SMB Kompetanse, og det er oppnevnt en mentor til å hjelpe meg. Jeg har vært heldig og har fått en dyktig mentor fra Norsk Designråd, Judith Gloppen. Dette er et svært spennende prosjekt! Den andre delen av jobben dreier seg om mer eller mindre konkrete produktutviklingsjobber for - og i samarbeid med - kunden. Det setter jeg stor pris på - jeg lærer mye og får god kontakt med kundene. Konsept-tenkning Mange bedrifter har ikke en kultur for å tenke «konseptuelt,» eller en organisasjon for å arbeide strategisk med produktutvikling og design, mener Elin. Det er viktig å bruke mer tid og ressurser i analyse- og tidlig i utviklingsfasen. Mange gjør idefasen altfor kort, og det fører til at mange pådrar seg uventede kostnader senere. Men når det er sagt, tror jeg nok de fleste bedrifter i Norge i dag har forstått behovet for design som konkurransefaktor. Men jeg tror mange mangler kunnskap til å nyttiggjøre seg dette. Man må ha et visst kompetansenivå for å ansette eller leie rett person til rett jobb på rett tid. Det er fremdeles et fenomen at designere kommer inn altfor sent i utviklingsprosessen og dermed blir satt til ren «styling» av produktet. Design skal fungere godt i hele produktets livssyklus. Det skal være like godt for de som transporterer produktet eller vedlikeholder det, som det er for primærbrukeren, sier Elin. Utfordringer Elin kunne velge blant flere jobbtilbud etter studiene. Så hvorfor valgte hun en bitte liten bedrift på Hedemarkens flatbygder som innebærer at hun må pendle «mot strømmen?» Fordi det er en jobb som gir store utfordringer. Dessuten la jeg avgjørende vekt på at det er opprettet en mentor. Jeg og bedriften har også faglig kontakt med den lokale prosjektlederen, høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen ved høgskolen i Gjøvik. Et annet viktig gode er at prosjektet koster på meg flere oppfølgingskurs. Dessuten er det greit å togpendle fra Oslo til Stange - det vil si det var lett. Etter at jeg begynte i jobben, sluttet toget å stanse på Stange stasjon. Dermed må jeg reise til Hamar og ordne skyss ut på landet. Det gir 40 minutter lenger arbeidsreise, og det spørs faktisk om jeg hadde tatt jobben hvis det hadde vært slik fra starten, sier Elin og roper et varsko til de som har ansvar for distriktspolitikk: Sørg for at kommunikasjonene er gode. Hvis ikke, legg bedriftene langs toglinja! De fleste jeg kjenner ønsker å jobbe i Oslo sentrum. Derfor må bedriftene i utkantene være kreative for å tiltrekke seg aktuelle kandidater Kafétreff Hver fredag har Elin kontortid i Oslo, og denne dagen benytter hun bl. a. til å besøke kunder. Og hver torsdag kveld utnytter hun sitt eget nettverk, nemlig de andre fra «klassen.» Alle klassekameratene mine har fått interessante jobber, og hver torsdag møtes vi som kan på en stamkafé i Oslo. Det er naturligvis mest sosial, men vi diskuterer selvsagt utfordringer i jobben. Det er nyttig, for det er ikke bare enkelt å jobbe med kreative produktutviklingsoppgaver i en liten bedrift, forteller Elin. Kanskje spesielt ikke når man som ung, nyutdannet jente kommer til en «handlingsorientert» bedrift? Nja, jeg vet ikke det. Hvis jeg har gode argumenter, så regner jeg med å bli hørt, sier Elin. Les også «Fakta» om SMB Kompetanse

Nr. 1/2000 Profilen 11 Bonde, turistvert - og datagründer Tekst og foto; Erik Borg Kåre Mjøen er utdannet sveise- og platearbeider. Hva han lever av? Salg av dataprogrammet Visuell Booking, sau og turisme. Data-eventyret er et resultat av evnen til å se trærne i skogen, god hjelp og litt tilfeldigheter. I 1987-88 kjøpte Kåre Mjøen datamaskin, men gardbrukeren og turistverten fant aldri noe program som passet for hans campingvirksomhet. Så han tok i bruk et databaseprogram. Etter at jeg var ferdig på campingplassen om kvelden, førte jeg alt inn i maskinen. Det ble dobbelt bokholderi, men fine utskrifter, ler han. Ikke så bra Da han var på næringskonferanse på Tynset ble det litt prat om programmet han ønsket og som han ikke hadde funnet. Han ble oppfordret til å gjøre noe for å lage programmet selv. Han tok utfordringen. Det neste som skjedde var at han fikk SNDmidler til å begynne programarbeidet. Et firma i Fredrikstad begynte programmeringen etter Mjøens anvisninger. Programmet ble ikke så bra. I 1993 annonserte Domus på Oppdal et fakturaprogram. Jeg reiste for å kjøpe ett. Jeg hadde gitt opp mitt program. Men det ble prat om programmet jeg hadde håpet å skape, og ekspeditøren nektet å selge meg et fakturaprogram. En saksbehandler i bygdeutviklingsfondet hadde også sagt at jeg ikke måtte gi opp. Ekspeditøren på Oppdal hadde en kamerat som manglet oppdrag. Jeg ringte ham, og en time etterpå var han hjemme hos meg, sier Mjøen og legger til at Tynset kommune ved næringssjef Oddvar Austbø fortjener en blomst. I kommunen har de vært fenomenale. Tenkte på brukeren Øystein Selbekk het programmereren. Siden mars 1995 har han arbeidet utelukkende med Visuell Booking. Han og Mjøen har 50 prosent hver av aksjene i Reiseliv Data AS. Selbekks og Mjøens møte 1. mars 1995 gav gode resultater. 1. juni 1995 ble den første versjonen av bookingog administrasjonsprogrammet tatt i bruk. Det passer for hotell, camping, hytter, rorbuer, reiselivslag og bookingselskap. Blant annet registrerer det all slags overnatting og aktiviteter som tilbys, og alle registreringer konteres direkte i regnskapet. Jeg hadde tre hovedkrav til programmet. Det skulle for det første kunne utføre alle nødvendige operasjoner. For det andre skulle det være enkelt å bruke og for det tredje skulle alle ha råd til å kjøpe det, sier Mjøen. Han har hele tiden vært med på utviklingen og påsett at det er blitt løsninger som er brukervennlige og tilpasset reiselivsbransjen. Jeg tror det har vært en fordel at jeg er turistvert selv. Jeg kan se ting som de uten bransjekunnskap ikke tenker på, sier Mjøen. Kraftig ekspansjon 150-160 har hittil kjøpt Visuell Booking. Mange er interessert, og Reiseliv Data AS har vokst til fire ansatte. I mars i år begynte Kjetil Kleven å arbeide fulltid med brukerstøtte og installasjon. Senere i høst begynner Haakon Innerdal i en ny programmererstilling. Kjetil Kleven er forresten også i gang med å etablere et eget datafirma innen dataopplæring og teknisk support. Han skal jobbe mot Visuell Bookings kunder og har fått 80.000 SNDkroner til oppstart. Visuell Booking er et internettprogram. Det er mulig å booke seg inn som gjest hos for eksempel Kåre Mjøen på Kvikne camping uten å ta noen telefon eller sende en fax. I samme øyeblikk som du har bekreftet bookingen, blir dette registrert i turistver- ALLSIDIG: Kåre Mjøen er først og fremst bonde - i bakgrunnen er eiendommen Storeng - men han selger også dataprogram og er turistvert. tens database som ligger på Internett. Kunden ute på nettet kan velge mellom norsk, engelsk og tysk. Ett fjerde språk blir trolig fransk. Som kunde konkurrerer du med resepsjonisten om de ledige hyttene eller plassene. Den som registrerer seg raskest får dem. Det store ved programmet er at alt skjer akkurat da det skjer. Det er ingen forsinkelse som det er ved e-mail. Det er real time, sier Kjetil Kleven. Ser muligheter Mens programmererne er på Oppdal, er de andre på Kvikne. Kåre er daglig leder med ansvar for salg, Kjetil arbeider mot kundene, og Anne Kristine Gunnes Mjøen, Kåres kone, jobber halv tid med regnskap og økonomi og delvis support. Framtida gir muligheter for mange arbeidsplasser på Kvikne. Får vi i land kontrakter vi arbeider med, kan vi trenge mer folk allerede i høst. Til nyttår kan vi også ha ASDL-linje her oppe, og jeg håper myndighetene passer på at linjeleie ikke blir så mye dyrere i distriktene enn i byene. Store prisforskjeller vil gjøre det umulig å overleve på bygda, sier Mjøen. Fakta SMB-Kompetanse SMB-kompetanse er et tilbud til små og mellomstore bedrifter om å rekruttere kandidater med høyere utdanning. Kandidaten skal arbeide ett år med et avgrenset prosjekt eller definerte utviklingsoppgaver basert på bedriftens egne behov. Prosjektarbeidet kvalitetssikres av en faglig veileder. SMB-Kompetanse har en sentral prosjektleder knyttet til VINN i Narvik, og lokale prosjektledere fra høgskoler/universiteter i 10 regioner. Bedriftene må definere et ettårig utviklingsprosjekt. Prosjektet kan være innenfor sektorene teknologi, produksjon, design, produktutvikling, salg, markedsføring, organisasjon og ledelse, forskning og utvikling og økonomi og finans. Målsettingene er å bidra til at ny kunnskap tilflyter bedriftene. Den nye kunnskapen skal sammen med bedriftens egen kompetanse framskynde utviklingsprosesser i bedriften. Den enkelte bedrift får bl.a. tilgang til faglig veileder fra høgskolen, faglig kvalitetssikring av prosjektet, erfaringssamlinger og kr 80.000,- i prosjektstøtte. Den enkelte kandidat får i tillegg til verdifull arbeidserfaring også faglig veiledning og oppfølging gjennom prosjektperioden, og også personlig utvikling gjennom workshops og seminarer. En viktig side ved prosjektet er også å knytte kontakt med faglig veileder fra høgskole/universitet til lokale bedrifter. forts. fra side.4 En svakhet ved undersøkelsen er at forskerne, etter flere forsøk, ikke klarte å etablere kontrollgrupper av bedrifter utenom inkubatorene. Det gjør det vanskeligere å være sikker på effekten av inkubatoren på klientbedriften. Overlevelsesprosenten for inkubatorbedrifter er imidlertid klart høyere enn nasjonalt gjennomsnitt for alle nye bedrifter (SBA 1997: 52,7 % av alle bedrifter i USA opphører i løpet av de fire første år. Omtrent som i Norge). En kan da spekulere på om opptakskravet til inkubatorene, som kan skille ut en del uegnete/ tvilsomme bedrifter, forklarer mye av dette. Men samtidig vil det også være gode, nye bedrifter som ikke ønsker/kan nyttiggjøre seg en inkubatortilværelse og blir til på egen hånd. Veksten av inkubatorer i USA fra 40 i 1985 til over 600 i 1995 (LABIA) tyder i hvert fall på at alminnelige vurderinger av inkubatoreffekter må være positive. Viktige forhold som ikke kommer fram ovenfor, er blant annet inkubatorenes evne til klusterdanning og synliggjøring av små, spredte miljøer. Et annet forhold er evnen til nettverk og miljøbygging som små bedrifter enkeltvis vanskelig vil kunne få til. Og for å runde av med et spørsmål: Har IT-utviklingen skapt helt nye muligheter for å utnytte inkubatorideene, kanskje også på små steder? At ideen om inkubatorer har vært kjent såpass lenge før utviklingen omsider skjøt fart for ca 15 år siden, synes å sammenfalle med utviklingen av tjenestenæringene som har hatt sterk vekst de senere årene. Mange av disse bedriftene er typisk kunnskapsbaserte og uten for mange spesielle krav til lokalisering og fysisk infrastruktur. Og den infrastruktur de trenger er nokså likeartet mellom ulike deler av tjenestenæringene. Mange av bedriftene kan ha nytte av samlokalisering. Dette er med å skape grunnlag for næringsparker, kunnskapsparker og næringshager. Inkubatorprogrammer kan med fordel integreres i slike fellesanlegg for bedrifter. Ikke omsorgstiltak Varmestue? Inkubatorer er ikke for å berge tvilsomme bedrifter, de er ikke omsorgstiltak. De skal tvert i mot speede opp verdiskapingen i bedrifter med gode forutsetninger for vekst og inntjening. Men særlig to forhold kan føre inkubatoren mot en avvikling, etter at kapitalen er oppspist og subsidiene opphører: Det ene er for liten tilgang på nye bedrifter (kritisk masse) som betyr for lav sirkulasjon og utilstrekkelig grunnlag for et godt nok servicenivå. Derfor må inkubatorer både ligge i et rimelig godt nedslagsfelt og de må gjøre seg lekre for interessante nyetableringer. Den andre trusselen er en inkubatororganisasjon som ikke etter hvert klarer å skape en forretningsmessig basis for mest mulig uavhengig drift. Driveren må stille krav til de unge bedrifters utvikling og være med på å styrke disses evne til å gjøre opp for seg. Da blir ikke inkubatoren noe sted å lunke seg!

MB Nr. 1/2000 Nore og Uvdal satser på næringsparkutbygging: Profilen Satser «alt» i oppgangstider Nore og Uvdal kommune lar seg ikke skremme av andre kommuners heller mislykkede satsing på næringsparker. Kommunen ser lyst på fremtiden og investerer 12 millioner kroner i en ny næringspark, halvparten av totalen. Forskjellen er at vi bygger opp en næringspark rundt en eksisterende og ekspanderende bedrift. Vi gjør ikke som mange andre og lager næringspark der det er en bedrift på vei ned, forklarer daglig leder for Nore og Uvdal næringspark AS, Terje Halland. Vi bygger ut i en oppgangsperiode, nå er det gode tider i deler av næringslivet i Nore og Uvdal, sier han. Tekst og foto: Vidar Skreprud liserte ekspansjon, og vurderte flytting av deler av fabrikken for å få plass nok. Samtidig ville ledelsen helst ekspandere i tilknytning til eksisterende lokaler og arbeidsstokk. Mange småbedrifter Forslaget om å bygge opp en næringspark kom i 1997 fra næringslivet selv i arbeidet med kommunens strategiske næringsplan. Tanken var, og er fortsatt, å samle bedrifter i et større miljø. I Nore og Uvdal er det mange små bedrifter. Her prøver vi å samle dem og skape stordriftsfordeler, forteller næringsparkleder Terje Halland. Halland er egentlig næringskonsulent i Nore og Uvdal kommu- Plassbehov At det reises en næringspark i Nore og Uvdal nå har flere årsaker. Den viktigste heter Uvdal Maskinfabrikk. Næringsparken bygges opp rundt denne fabrikken. Den er resultatet av en næringsetablering i 70-årene. En bedrift flyttet inn. Den fikk en vanskelig start, men er nå en solid og trygg arbeidsplass inne i en utviklingsperiode. Fabrikkledelsen signane. I oppbyggingsfasen av næringsparken har han vært frikjøpt i halv stilling som daglig leder for parken. At kommunen måtte inn med mye av utbyggingskapitalen mener Halland er naturlig. Næringslivet så det ikke interessant å eie og bygge næringsbygg. Der må de konsentrere seg om kjernevirksomheten sin, produksjon av varer eller tjenester, sier Halland. Stor interesse Så langt ser kommunens satsing ut til å være vellykket. Mange bedrifter har meldt sin interesse for lokaler i de nye næringsbyggene. Krumtappen i det spesielle miljøet en håper å bygge opp, er Uvdal Maskinfabrikk. Fabrikken ligger helt i norgestoppen i bygging av maskiner for annen industri, og den er underleverandør til offshoreindustrien. I tillegg satser den aktivt på diverse miljømaskiner, blant annet en plastkvern. Maskinfabrikken har allerede tatt i bruk sine nye lokaler i næringsparken. Ellers er det et rikt utvalg av bedrifter som flytter inn etter hvert som lokalene blir ferdige. En vevstue kommer, en preparant skal inn, et regnskapskontor flytter inn, det blir spontakproduksjon i en del av lokalene, søm, elektronikk - utvikling av programmer, et firma som driver med prosjektering innen vann-, avløp og renseteknologi, og det jobbes aktivt for å få til hytteproduksjon. Ny teknologi Det mest spennende innslaget i næringsparken kan vise seg å bli driften av Numedalsnett, det nystartede selskapet som skal drifte hele Numedals satsing på Internett. Sett i sammenheng med LiNK-prosjektet, kan dette gi store positive ringvirkninger. (LiNK: Lokale informasjonsnett i Numedal og Kongsberg. En storstilt ITK-satsing der hele Numedal og Kongsberg er med). Næringsparken kan bli et mulig pilotprosjekt innen LiNK. Blant annet på utprøving av nettverk og bredbåndsforbindelser. Samler satsingen Også ordføreren i den øverste kommunen i Numedal, Nils Peter Undebakke (Sp) har stor tro på kommunens satsing. Vi satser alt på ett kort i noen år framover, sier ordføreren. Av og til må vi ta noen skikkelige løft. Ordføreren har håp om at det kommunen nå får på plass, er med på å sikre arbeidsplasser i næringslivet. Han venter ikke noe stort Klondyke som et resultat av næringsparken. Men satser på å ile langsomt og sikre det eksisterende. Så får nye arbeidsplasser komme som en positiv bieffekt. Tåler tapet For kommunen med sine cirka 2.800 innbyggere betyr det et kraftig innhogg i midlene den har til næringsutvikling. Men Fakta Nore og Uvdal næringspark ikke verre enn at kommunen i verste fall har råd til å tape pengene. Vi har ikke satset over evne, slår ordføreren fast. Prisen vi kan måtte betale er at vi nærmer oss middelnivået i Norge når det gjelder kommunale avgifter. Nore og Uvdal kommune er i den heldige situasjon at det er flere kraftverk i kommunen og dermed får inn en god del kroner fra disse blant annet i form av konsesjonsavgifter. Resultatet er et solid næringsfond som gir kommunen cirka sju millioner kroner årlig til diverse næringsutvikling. NHO-prosjekt Satsingen på næringsparken er, som ordføreren sier, langsiktig. Kommunen har nå vist store muskler i næringsutviklingen og ser fram til å bruke ressursene sammen med næringslivet. Ordfører Undebakke er ikke bekymret for næringsparkens videre skjebne og viser til den andre pilaren prosjektet hviler på: Kommunen ble med på et prosjekt initiert av NHO der NHO inviterte 12-15 kommuner over hele landet til å bli med på et prosjekt om næringsutvikling. Cirka 2.600 kvadratmeter. Fordelt på 1.900 kvadratmeter produksjonslokaler, 260 kvadratmeter kontor, 150 kvadratmeter konferanserom, kantine på 100 kvadratmeter og 150 kvadratmeter lager Utbyggingskostnad 24,3 millioner kroner inklusiv moms Finansiering: 12 millioner kroner i aksjekapital fra Nore og Uvdal kommune. Resten finansieres med 25 prosent lån og 25 prosent tilskudd Daglig leder i Nore og Uvdal næringspark AS, Terje Halland, med deler av den nybygde næringsparken i bakgrunnen.

Nr. 1/2000 Profilen 13 Nordmenn er dårligst i klassen. Undersøkelser viser at ingen land i Europa kan skilte med lavere tall for nyetableringer enn velferdslandet Norge. Myndighetenes stimuleringstiltak er feilslått. Dette mener professor Lars Kolvereid ved Siviløkonomutdanningen i Bodø. Nordmenn viser liten vilje til å bli etablerere. Undersøkelser professor Lars Kolvereid har gjort, viser at 27.6 prosent av befolkningen i 1997 hevder at de ønsker å være selvstendig næringsdrivende. Sammenliknet med et uttalt ønske om å etablere en bedrift, er det få som gjør et forsøk på å realisere drømmen. Kun 2.2 prosent av den norske befolkning over 18 år forsøkte i 1996 å etablere en bedrift. Tallene for 1997 viser en svak bedring, 3.1 prosent. I USA, der befolkningen viser større grad av etableringsvilje enn i noe vest-europeisk land, prøvde til sammenlikning 7,6 prosent å etablere en bedrift i 1998. Av Kalle Seip Geografisk forskjell Forskjellene i Norge er store. Avstanden fra Oslo er avgjørende, og viljen til nyetableringer i Finnmark er vesentlig større enn i Telemark. Hovedstaden er et unntak fra denne tendensen, ved at etableringsviljen i Oslo er relativt stor. Mulighetene er mange, og mange innvandrere slår seg til der og blir etablerere, sier Kolvereid, som i mange år har forsket på entreprenørskap og innovasjon. Han har nylig samlet trådene fra 15 års forskning i en nyttig håndbok for gründere. Sammen med Anton Thure-Holm har Kolvereid gitt sitt bidrag til å bedre situasjonen i Norge. Trygghet Ønsket om å bli selvstendig er sterkest blant den yngste befolkningen og faller med alderen. Mange flere menn enn kvinner har et ønske om å starte for seg selv. Nordmenn søker trygghet og er redde for forandringer, sier Kolvereid og viser til en undersøkelse der sikkerhet, arbeidsmengde, sosialt arbeidsmiljø og muligheten til å slippe å ta ansvar er begrunnelser som blir gitt for å ønske om å være arbeidstaker. For myndighe- tene betyr det at man kan øke antallet potensielle gründere ved å forbedre det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendige og legge til rette for at næringsdrivende kan få litt ferie og fritid, mener Kolvereid. Feil personer De offentlige etableringsmidlene gis til feil personer, hevder Kolvereid. Det er de svakeste etablererne, de arbeidsledige og kvinner, som prioriteres av tiltaksarbeiderne og støtteordningene. Problemet er at de narrer en masse folk til å sette i gang en bedrift, folk som ikke har forutsetninger for å lykkes, mener han. Kolvereid hevder at konsekvensen er at det offentlige bidrar til at mange har gått personlig konkurs. I boken viser professoren også til undersøkelser der gründere som har mottatt offentlig støtte i stor grad vurderer den som verdiløs. Av 25 offentlige virkemidler er det bare tilskuddsordninger og etableringskurs som vurderes som sies det at det er viktig å sette fart på næringslivet. På den annen side viser vår forskning at det ikke legges til rette, sier Kolvereid. Han mener at myndighetene bidrar til å beskytte det eksisterende næringsliv, i stedet for å støtte opp om etableringer. Når en ny bedrift truer det eksisterende, er det ikke lett å være gründer. Bransjer sørger ved myndighetenes hjelp for å beskytte seg selv, sier han og viser til et nylig opphold i New Orleans, der det nærmest var umulig å oppdrive en drosje. Minibusser og limousiner var i ferd med å utkonkurrere den tradisjonelle drosjedriften, sier han og hevder at dette er en positiv og naturlig følge av den teknologiske utviklingen. Fungerer ikke Det er nummeret før jeg svarer ja, sier Kolvereid på spørsmål om SND og ordningen med kommunale tiltaksarbeidere bør legges ned. Han mener at ordningen med tiltaksarbeidere ikke «Myndighetenes etableringspolitikk skaper konkurser» positive av gründerne. Offentlig støtte til nyetablerere fører til at folk etablerer bedrifter selv om de har relativt dårlige forretningsideer. Det er neppe god distriktspolitikk å hjelpe folk til å gå i gang med dårlige etableringsprosjekter. Mangelen på gode forretningsideer er hovedproblemet for gründere i distriktsnorge, sier Kolvereid, som mener at offentlig sektor bør forsøke å bidra til utvikling og formidling av nye forretningsmuligheter i distriktene. Dobbeltmoral Myndighetene er preget av en dobbeltmoral. På den ene siden fungerer som den skal, da tiden i stor grad blir brukt på saksbehandling inne på kontoret og ikke til oppsøkende virksomhet. Fakta Arbeidsoppgavene er uklart formulert, og tiltaksarbeideren blir ofte brukt til andre kommunale oppgaver. Dessuten blir tiltaksarbeideren som oftest oppsøkt av dem som det er dårligst mulighet til å hjelpe, sier Kolvereid. For en forsker er SND en vanskelig samarbeidspartner. De ønsker ikke å oppgi data fra sin virksomhet. Men i Bodø har forskere gjort en undersøkelse der fiskerinæringen og møbelindustrien ble analysert. Konklusjonen var at bedrifter med SND-støtte kom dårligere ut enn de uten støtte. SND holder kunstig liv i en del bedrifter, sier Kolvereid. Vegrer for vekst Lysten til å utvide en etablert bedrift ser ut til å være et særnorsk problem. 40 prosent av norske etablerere ønsker ikke å utvide driften. Tilsvarende tall for Storbritannia var åtte prosent, og bare to prosent av polakkene ønsker ikke å utvide bedriften sin. Mange gründere mener at belønningen de får ved at bedriften vokser ikke står i forhold til den innsatsen som er nødvendig, sier Kolvereid. Han er opptatt av at både etablering og vekst av allerede etablerte bedrifter kan stimuleres av myndighetene ved generelle virkemidler i stedet for de ordningene som i dag eksisterer. Generelle virkemidler som øker lysten til etablering vil være en bedre offentlig investering, sier Kolvereid og nevner som eksempler skattefordeler ved investering, skattefritak første driftsår, sykelønnsordninger for selvstendige næringsdrivende og lettelser i forhold til byråkratiet. Lars Kolvereid er professor i bedriftsøkonomi med vekt på innovasjon og iverksetting ved Siviløkonomutdanningen i Bodø, Høgskolen i Bodø. Kolvereid er siviløkonom og har doktorgrad (Ph.D.) fra Henley Management College i England (1985). Han har forsket på etableringsintensjoner, etableringsprosesser, og nyetablerte virksomheter i mer enn 15 år. Kolvereid har tidligere publisert flere bøker og en rekke artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. forts. fra forrige side. Slik har kommunen fått identifisert både idé og behov, og samtidig passet på å få det inn i både kommunalt og regionalt planverk. Vi har forholdt oss til alle oppskrifter, sier ordføreren. Næringshage neste? Vi diskuterte mye med rådgivere og veiledere i NHO-prosjektet om kommunalt engasjement i næringsutvikling. Så rullet snøballen. Et stykke på vei lanserte Kommunal- og regionaldepartementet begrepet «Næringshager». Ordføreren i Nore og Uvdal legger ikke skjul på at han ble skuffet da kommunen ikke fikk SIVA med på tanken om å gjøre den nye næringsparken til en næringshage. I stedet havnet det en næringshage på begge sider av Numedal; en i Gol i Hallingdal og en på Rjukan i Telemark. Skuffelsen ble snudd til ekstra pågangsmot. Kommunen krummet ryggen og gikk sterkere inn i næringsparken, sier Undebakke, som aldri har vært i tvil om at satsingen er riktig. Han har heller ikke glemt næringshagene, og inviterer gjerne styret i SIVA på besøk i kommunens nybygde næringspark. Kanskje det blir Nore og Uvdal som får tilslaget i neste runde med godkjente næringshager? Allsidig innhold Han framholder den store variasjonen i bedrifter i næringsparken som viktig - en blanding av vareproduserende bedrifter og servicebedrifter. Det skal på ingen måte være rene industrilokaler, sier ordføreren og ser saken i et videre perspektiv. Jeg håper det blir mulig å drive en viss grad av vareproduksjon i dette landet også i framtida. Også Undebakke framhever viktigheten av å ha den for tiden blomstrende maskinfabrikken som en viktig del av næringsparken. Den er dynamoen i systemet. Jeg håper optimismen smitter over på de andre i parken, sier han. Nødvendig risikobærer Han har stor forståelse for at kommunen måtte ta det tyngste økonomiske løftet. Næringen har ikke mye fri kapital å satse. Derfor måtte kommunen gå foran og ta den tyngste investeringen. Kommunen bærer dermed mye av risikoen i prosjektet, og ordføreren mener det er riktig av kommunen å ta en slik topprisiko. I den grad næringslivet ikke har kapital, er det en dyd av nødvendighet at kommunen investerer, mener ordføreren. Ordfører Nils Peter Undebakke i Nore og Uvdal tror på en offensiv satsing på næringsutvikling via kommunens nye næringspark.

MB Nr. 1/2000 kronikk Profilen Kåre Heggen Høgskulen i Volda Gjennom mediedebatten siste året er ulven gjort til det kanskje viktigaste symbolet på motsetninga mellom by og land i Noreg. I kronikken Hvem er redd for ulven? i Aftenposten 23. januar hevdar ungdomsforskaren Ketil Skogen (NOVA) at holdningane til rovdyrkonfliktane både er samansette og varierte i Bygde- Noreg ikkje minst blant ungdom. Dette er ein viktig observasjon også når det gjeld andre stridsspørsmål mellom sentrum og periferi. Oppfatningar og interesser er mangsidige, også i periferien, og det er truleg viktig for politikarar og andre med makt og innverknad å forholde seg aktivt til dette mangfaldet. Kåre Heggen, er førsteamanuensis og dekanus ved Avd. for samfunnsfag ved Høgskulen i Volda. Han har tidlegare vore forskingsleiar ved Møreforsking Volda. Opphald som gjesteforskar ved University of Melbourne i 1998. Styreleiar for Norges Forskingsråds Program for ungdomsforskning 1991-96. Han har gjennomført ei rekkje forskingsprosjekt med hovudvekt på ungdom, utdanningsval og læring, ofte med utgangspunkt i distriktskommunar. Har redigert fleire bøker, m.a. «Ungdom i lokalmiljø» (1993), «Livsløp. Oppvekst, generasjon og sosial endring» (1997) og «Oppvekst i barnets århundre» (1999). Utdanningsrevolusjonen som endrar bygde-noreg Sjølv har eg arbeidd med forsking om ungdom, utdanningsval og etablering i ei rekkje bygdekommunar dei siste 15 åra, og ønskjer i denne kronikken å trekke fram nokre andre ulvar, eller utfordringar, som bygdekommunane står overfor når det gjeld å framstå som aktuelle stader for ungdom å opphalde seg og etablere seg. På grunn av raske endringar i ungdomskulturen, er det viktig at denne diskusjonen om utfordringar er oppdatert, og ikkje baserer seg på gårsdagens situasjon. Det kan illustrerast ved eit døme. I 1988 gjorde eg ei undersøking blant 15-16-åringane i ti bygdekommunar på Vestlandet, der eg spurde om dei rekna med å bu i heimkommunen som voksen. Vel halvparten av gutane og fire av ti jenter svara ja på spørsmålet. I 1998, 11 år etter seinare, stilte kollegaer av meg same spørsmålet til unge i same alder i ein av kommunane. Dei fann eit dramatisk fall i interessa for lokal etablering (Båtevik og Olsen 1999). Svara kan tyde på vi er inne i ei tid med omfattande endringar i bygdeungdoms verdimønster og interesser i forhold til oppvekstmiljøet. Færre reknar med å bli eller kome tilbake, men det er òg færre å rekruttere frå. Eit sett av utfordringar er nemleg knytt til demografi. Over tid har det gjennomsnittlege fødselstalet pr. kvinne i landet gått ned. Nedgangen har vore størst på landsbygda, slik at det no er lite skilnad etter dimensjonen by land. I tillegg har det skjedd ei endring i fødselsmønsteret. Tidlegare flytteprosessar har ført til at stadig fleire av kvinnene i produktiv alder (i forhold til barn) bur i byar og sentrale strok, relativt færre i Bygde-Noreg. For bygdene er det difor lite realistisk å rekne med oppsving i fødselstalet etter den sterke nedgangen som skjedde på 70-talet. Det er slutt på den tida då bygdekommunane hadde så høgt barnetal at dei kunne oppretthalde folketalet sitt trass i at mange unge flytta til byen. Skal ein klare dette no må ein tvert i mot halde på ein større del av dei unge, og i tillegg skaffe fleire unge innflyttarar. Som i andre land rundt oss har det skjedd nærast ein utdanningseksplosjon i Noreg på 90- talet. Det sentrale spørsmålet er om denne veksten kan kome periferien til gode i høve til sysselsetting og folketal. For å svare på det må ein vurdere kva karakter denne veksten har. Frå 70- og 80-talet veit vi at unge som tok vidaregåande og høgare utdanning i større grad enn andre frå bygdemiljø etablerte seg i byar og sentrale strok. Fram til midten av 90-talet har forskarar karakterisert utdanningsveksten som ein teorirevolusjon. Tilboda i vidaregåande og høgare utdanning er styrkt i distrikta. Men ser vi på ungdom sine val har veksten særleg kome i allmennfag, vidaregåande retningar som gir studiekompetanse og i høgare utdanning. Bygdeungdom er på linje med byungdom når det gjeld satsing på desse tilboda og jentene har ført an. Auka utdanning på desse områda har kome bygdekommunane til gode, men i langt større grad byar og sentrale strok. På ein måte kan det sjå ut til at historia om brua til øy-samfunnet i utkanten er relevant: når brua endeleg kom, vart det enklare å ta med flyttelasset til byen. Reform 94 skulle styrke dei yrkesretta utdanningane i vidaregåande skule og utdanne fleire med fag- og yrkeskompetanse, meir tilpassa behova i næringslivet i distrikta. Det er enda for tidleg å trekke sikre konklusjonar rundt ei reform som vart innført for berre vel fem år sidan, men resultata så langt er ikkje overtydande når det gjeld auka tilgang på kompetanse til bygdekommunane. I kystkommunar vi har undersøkt synes ikkje reforma så langt å ha resultert i auka tilgang på fag- og spesialarbeidarar til tradisjonelle næringar som verftsindustri, fiskeri og fiskeriindustri. Veksten i utdanning har særleg kome innan område som gir studiekompetanse og dermed eit fleksibelt utgangspunkt for høgare utdanning. Sett frå dei unge sjølve kan det sjåast som ein fordel at dei aukar sjansen for å gjere framtidige val. Sett ut frå ønsket om lokal rekruttering og oppretthalding av folketalet i bygdekommunane, kan følgjene vere meir uvisse. Når ein skal vurdere desse mønstra i ungdoms kvalifisering, er det viktig å prøve å setje seg inn i korleis ungdom forstår og grunngjev sine val. Kvifor vel mange å ikkje å bli spesialarbeidar i den lokale verksemda eller i ein lokal offentleg institusjon når både bedrift og skule fortel at dette er ein utfordrande arbeidsplass med brukbar løn og sikker framtid? Ein grunn kan vere at dei ser at mange lokale bransjar er ustabile og usikre framover, dei høyrer Trygve Hegnar og hans likesinna stadig gjenta at mange verksemder i distrikta ikkje har framtida for seg, eller politikarar som teiknar dystre bilete av den kommunale økonomien. Kvifor skal dei då velje ei yrkesretta spesialutdanning som gir eit smalt spekter av yrke og arbeidsplassar å søkje på, eventuelt at dei må følgje ei søkkande skute ned, framfor å velje ei meir allmenn og fleksibel utdanning som kan føre vidare i ulike retningar? Mange unge ser det ikkje som utfordrande nok å kvalifisere seg for den tradisjonelle, lokale arbeidsplassen. Då er vi inne på dei endringane som skjer med ungdomsrolla i vår tid. Forskarane snakkar om individualisering, oppløysing av tradisjonar, lange og intrikate vegar fram mot etablering, prega av utprøving av interesser på ei rekkje område: studiar og arbeid, opplevingar, reising, vener og sambuarskap. Tidleg fastlegging av ein kurs som fører fram til lokal etablering høver dårleg med desse nye ungdomskulturane. Dei endringane i ungdoms forventning om lokal busetjing referert innleiingsvis, avspeglar slike mønster i ungdomskulturen. På lengre sikt, når dei skal etablere seg og få eigen familie, er tettstaden på eller nær heimstaden interessant, på grunn av det mange oppfattar som eit godt og trygt oppvekstmiljø. Men for elevar i vidaregåande skule er det lenge til. Her ligg truleg ein sjanse for bygdekommunane, om ikkje dei unge blir fanga ein annan stad i løpet. Men vilkåret er sjølvsagt at staden har noko å tilby, at ein kan gjere seg nytte av den tilegna kompetansen og interessene som regel ikkje berre til den eine, men oftast til to med utdanning og interesser. Innan nokre vekstbransjar hevdar mange at bygdekommunane kan vere konkurransedyktige i utviklinga av nye arbeidsplassar. Data er eit slikt døme, fordi kablar og nett når like godt ut til utkanten som til sentrum. Dei har rett, men det ein kanskje gløymer er at t.d. datakompetanse eller interesse gjerne høyrer saman i knipper med andre interesser, og for å rekruttere desse personane må ein kanskje også tilfredsstille dei andre interessene i knippet. Og her er knippet data kafé kino reiser kanskje meir sannsynleg enn t.d. data natur jakt slekt? Slike endringar i ungdomskulturen kan tale mot det nokre gonger gjennomsiktige og tronge lokalsamfunnet som trekkplaster for den nye ungdomsgenerasjonen. Mange vil sjå etter stader å bu der det eksisterer eit visst mangfald, også når det gjeld toleranse og respekt for nye og ikkje tradisjonelle livsstilar. Dette vil vere ei stor utfordring for mange mindre stader. Samfunnsforsking og debatt har både idyllisert og dramatisert sosiale og kulturelle forhold på småstaden ofte det første. Bygda har vore framstilt som ein stad der det er ope og venleg, alle bryr seg om kvarandre og hjelper til. Medaljens bakside har vore mindre framme og den bør takast på alvor: Spekteret av aktivitetar er lite, rett og slett fordi her er få unge. Om du ikkje spelar fotball eller syng i Ten-sing er det ofte få andre tilbod. Det skaper gjerne eindimensjonale haldningar til kva som er akseptabel og ikkje akseptabel livsstil. Ofte er det få nisjar for dei som har andre interesser. Rampen som ikkje heng med på skulen og vankar på gatehjørnet er utsett, men også dei med meir eksklusive interesser; enten det er ho med hatten eller han med den lange, svarte frakken. Bygda kan lett kome til å lekkje i begge endar fordi det er lett å få eit stempel på seg i eit gjennomsiktig lokalmiljø, eller kanskje enda meir fordi mange unge opplever at handlingsrammene er snevre dersom ein ikkje skal bli utsett for bygdefolket sitt kritiske blikk. Den utdanningsrevolusjonen vi er vitne til skaper raske endringar i bygde-noreg. Kan bygdekommunane gjere noko for å sikre rekruttering og folketalsutvikling? Eg har nemnt nokre av ulvane som er meir eller mindre synlege i skogkanten. Makta til å gjere noko med dei vil ofte ligge utanfor kommunenivået. For kommunane trur eg eit vilkår for fornuftig handling er at ein er villig til å sjå utfordringane med opne auge. Kanskje må ein innsjå at det først og fremst er tettstaden eller det litt større bygdesenteret som kan ha evne til å fange den nye ungdomsgenerasjonen. Det kommunane kan arbeide for er først og fremst å skape størst mogleg mangfald, i jobb- og fritidstilbod, men òg i toleranse og høve for ungdom til å følgje opp interessene sine. Vidare kan bygdekommunane prøve å ivareta ryktet som gode oppvekststader på best mogleg måte ved å legge til rette for familiar og oppvekst: tomter og bustadfelt, barnehagar, skular og fritidstilbod.

Nr. 1/2000 Profilen 15 Nettverk skaper ringvirkninger: Jeg fikk mer enn jeg hadde drømt om Kvinner Viser Vei-nettverket er gull verdt. Det skaper ringer i vannet, er bildet Siren Drake bruker. Da hun ville realisere drømmen sin; å starte for seg selv, oppdaget hun at jobbnettverket besto av nesten bare menn. Ett og et halvt år senere har hun lykkes. Matleverandøren Martha Mettlig ble en realitet. Så å si alle samarbeidspartnere er funnet gjennom nettverket. Tekst: Anne-Lise Hammer Merkenavnet, matstedet og delikatesseforretningen Martha Mettlig åpenbarte seg på hjørnet av Frognerveien på Solli plass i Oslo i fjor. For gründeren Siren Drake var dette drømmene som gikk i oppfyllelse. Nå gjenstår bare enda mer hardt arbeid for at resten av drømmene også skal bli satt ut i livet. Det hele begynte med to reiser, sier Siren som er født i 1957 - året Romatraktaten ble undertegnet. Et internasjonalt øyeblikk som jeg er sikker på har formet min interesse for reising, språk og kultur. Den første reisen var som 17 åring på en tre ukers språkskole i Frankrike. Det var strålende. Den andre var turen Bergen - Oslo! Utålmodig Siren er bergenserinne. Oppvokst vegg i vegg med Handelshøgskolen i Bergen. Men det var likevel til Oslo hun reiste i 1978 for å studere til siviløkonom. Det var skrittet mitt ut i verden. Hun visste med sikkerhet at hun ville bo og arbeide i Frankrike. Etter fransk og siviløkonomistudier ved Bedriftsøkonomisk Institutt, ble det slik. Utålmodig gikk veien til Paris hvor hun fikk jobb som eksportstipendiat og deretter i Elf Aquitaine. Totalt varte oppholdet i to år. En fantastisk tid, hvor hele grunnlaget for dette ble lagt, sier Siren og slår ut med armen i de lyse nyrestaurerte og delikate lokalene ved Solli plass. Oppholdet i Frankrike satte spor. Valgmulighetene der, butikker og restauranter åpne til alle døgnets tider, var en stor kontrast til Norge på begynnelsen av 80- tallet. Gjestfriheten, samværet, bordets gleder, og maten som ble tilberedt på en vennegivende måte. Alt dette gjorde varig inntrykk. Begynne for seg selv I 87 begynte hun for seg selv som konsulent, etter å ha jobbet i Statoil og deretter å ha reist jorda rundt. Men på tampen av jappetiden gikk ikke det så bra. Dyno Industrier skulle ha en forretningsutvikler og hun havnet i Kjemigruppen til Dyno på Lillestrøm. Etter Berlinmurens fall i 1990 åpnet det seg nye markeder for Dyno i Øst-Europa og Siren fikk reise blant annet til Baltikum, Polen, Ungarn, Russland, Romania og Hvite-Russland. Også her møtte hun tradisjoner, historie, mat, samvær og gjestfrihet. Senere ble Dyno arbeidsplass, helt til lysten etter å drive en bedrift selv kom. «Hvem kan gjøre noe med det,» spurte Siren seg selv? Og svarte: «Jeg selv!» Behov for nytt nettverk Matideen lå der. Hun hadde fulgt med på trender. Dyno skulle kutte ned på stabsfunkjoner. Siren fikk en god deal. En pakkeløsning som kunne gi henne en mulighet til å realisere drømmene. Det var tid for konkretisering og planlegging. Det var da hun oppdaget at hun hadde behov for et nytt nettverk. Etter nesten alltid å ha vært den eneste jenta, i Siviløkonomforeningen eksempelvis, ringte Siren til NHO. Der ble hun henvist til Kvinner Viser Vei og Gunn Kvalsvik og Eva Svarverud. Nettverket lå nede. Sammen med noen andre jenter brukte vi litt tid i starten til å definere hva vi ville bruke nettverksgruppen til. Vi laget et møteprogram. Det var mye å gjøre, men det fylte et behov som jeg selv hadde funnet ut at jeg hadde. Men, du må også gi for å få. Og jeg fikk enda mer enn jeg hadde drømt om. Jeg fikk være med på å gjøre noe konkret. Og det beste av det hele er erkjennelsen av at det er så mange kvinnelige ressurspersoner, sier Siren. Ressursbank Nettverket fungerer som en ressursbank. Så å si alle som er med i foretaket Martha Mettlig er kommet gjennom nettverket. Juridisk- og regnskapsbistand. Konsulenthjelp til rengjøring. Butikksjefen Randy Nielsen. Logoen er det jenter som har laget, krydderet som brukes og selges står en kvinnelig etablerer for. Også design og foto på brosjyrene. Til og med kunsten på veggene, forteller Siren Drake som retorisk spør: Hvor er kvinnene? Jo, i de kreative bransjene. Forretningsideen Siren Drake vil med Martha Mettlig skape et helhetlig tilbud som går ut på å produsere og selge mat med god kvalitet til bedrifter og privatkunder. Strategien er å bygge opp en bedrift hvor produksjonen står i fokus. Den står på tre ben: Levere mat til bedrifter på dagtid. Direktesalg i lokalet og over disk til private kunder. Og en underholdningsbit som utnytter lokalene. Det skal være den samme maten og det skal være de samme kundene som benytter oss i ulike sammenhenger. Bakenfor ligger matgleden og kvaliteten. Dessuten skal de som jobber hos Martha Mettlig ha det gøy og det skal kundene merke. Fransk mesterkokk Det som er godt for oss vil vi dele med kundene, er Siren Drakes filosofi. I lokalene på Solli plass er det den franske mesterkokken Cyril Barthélémy som står for tilberedingen av maten. Med erfaring fra topp restauranter i hjemlandet, deler han gjerne sine kulinariske hemmeligheter med oss nordmenn. Hos Martha Mettlig skal kundene tilbys mer enn god mat; her skal de kunne diskutere oppskrifter og matlaging med fagfolk. Få råd og tips med seg hjem, delta på kurs i matlaging og finne kokebøker og andre Det som er godt for oss vil vi dele med kundene, er Siren Drakes filosofi. Hun har også som ambisjon å bygge opp matleverandøren Martha Mettlig som et merkenavn. Slagordet er: En smak av noe bedre. produkter til matlaging og servering. Siren Drake har også som ambisjon å bygge opp Martha Mettlig som et merkenavn. Slagordet er: En smak av noe bedre. Da navnet skulle velges, var utgangspunktet at det skulle være et kvinnenavn, helst ikke Sirens eget og at det skulle ha assosiasjoner til tradisjon, men samtidig skulle det være moderne. Og hva var bedre enn mormorens navn? Etternavnet er tillempet noe. Hun drev forretning i Bergen i mange år og var en fantastisk person. Positiv, serviceminded og behersket kunsten å hygge seg. Både som menneske og forretningskvinne er hun et kjært forbilde for meg, sier Siren. Blå skåler Hun er glad for at hun har hatt anledning til å bruke lang tid i utviklingen av ideene sine. Så er også helheten gjennomført. Helt ned til de blå porsjonsskålene. Med nyskapningstilskudd fra SND og industridesign gjennom Scandinavian Design Group, ble prototypen produsert hos Dyno Plast. Skålene produseres i dag av EKA AS på Stange. Engangsskålene kan vaskes i maskin og brukes om og om igjen av kundene. Merkenavnet og rettighetene til de blå skålene eier Siren Drake selv. Gjør hun stor suksess, kan det bli penger av det.

Profilen Utgis av prosjektet «Dialog Næringsutvikling», Kommunal- og regionaldepartementet. Kontakt Bente Boye, Regionalpolitisk avdeling for gratis abonnement. Telefaks: 22 24 27 38 - E-post: bente.boye@krd.dep.no Regionalpolitisk avdeling v/bente Boye. Pb. 8112 Dep, 0032 Oslo ProfilenRetur: KRD, Vær rå, velg sushi! Vær rå, velg sushi! er slag-ordet på fiskerinæringens nye informasjonsmateriell rettet mot ungdom. Vi har laget ei pocketbok; en yrkesguide for fiskeri-og havbruksnæringen. Målet med denne boken er å synliggjøre de yrkes- og karrieremulighetene som finnes innenfor næringen, sier Jessie Jørgensen, prosjektleder for Rekrutteringsprogrammet - i regi av Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre og Fiskerinæringens Kvinneutvalg. Slagordet skal få fram det røffe og internasjonale ved næringen, og sushi er noe som er trendy, og som har appell. Det er ungdom som har klekket ut slagordet ut fra den kjennskapen de har til sin egen gruppe. Ungdomsbedriften Up and Coming i Trondheim har gitt råd om layout, lansert slagord og skrevet introduksjonen til boka. Et glimrende eksempel på hva entreprenørskap i skolen kan føre til av samarbeid med bedrifter/organisasjoner, sier Jessie Jørgensen. Muligheter Hensikten med informasjonsmateriellet er å vise det mangfold av yrkesmuligheter som finnes om du velger fagutdanning, teknisk fagskole eller høyere utdanning. Vi har derfor beskrevet ulike yrker innen fiskeflåten, havbruksnæringen, og fiskeindustrien. Det er også satt fokus på yrker innen eksport, miljø og kvalitet som vil være svært viktige fagområder i framtiden. Det er viktig å få fram mulighetene som ligger i fiskeri-og havbruksnæringen, også for dem som velger høyere utdanning. Kravene til kompetanse innen næringen vil øke, samtidig som annen kompetanse vil etterspørres i sterkere grad, mener Jessie Jørgensen. Kinoreklame Vi vil også i mye sterkere grad markedsføre dette på landsbasis, og vil bl.a. benytte oss av kinoreklame i en del byer. Vi satser på en omfattende utsending av boka, og blant annet skal alle grunnskoler, videregående skoler og arbeidskontor ha fått den, avslutter Jessie Jørgensen, som samtidig vil benytte sjansen til å gjøre oppmerksom på at Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre også har materiell for lærere og elever i grunnskolen. Dette materiellet består av en idebank for lærere og elevhefter, og er beregnet på prosjektbasert undervisning med fiskerinæringa som tema. 495 av Norges 500 største bedrifter styres av menn. Lykke til, karer! www.kvinnebasen.no 16 små bokstaver som vil snu opp ned på norsk næringsliv Nå er det kommet en base på Internett med oversikt over høyt kvalifiserte kvinner innenfor en rekke fagområder. Disse kan med hell forespørres om styreverv, lederjobber, foredrag og ekspertuttalelser. Ikke bare fordi de er kvinner, men fordi de er flinke.