KOSTRÅD VED GASTROØSOFAGEAL REFLUKSSYKDOM (GERD)

Like dokumenter
Effekt av FODMAP-redusert kost hos pasienter med funksjonell dyspepsi

GASTROØSOFAGEAL REFLUKS SYKDOM. AHUS Paul Juul-Hansen, dr. med. Rasta legesenter

Funksjonell oesophagussykdom

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

U N I V E R S I T Y O F B E R G E N. Faculty of Medicine and Dentistry, Department of Clinical Medicine, Haukeland University Hospital

Endoskopisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom

Gastro fagmøte HMR av Ralph Herter

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Utfordringer med kiloene:

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Barn og unges helse i Norge

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

FODMAP reduksjon løsningen på mageplager? Tine Holler Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk service Oslo universitetssykehus

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Sjømat og helse hos eldre

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Del Hjertesykdommer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Fedme Barn og ungdom. Termin IIID Rønnaug Ødegård Overlege dr.med/ 1.amanuensis II

Refluks hos barn KETIL STØRDAL OVERLEGE, SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES SENIORFORSKER, FOLKEHELSEINSTITUTTET

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet

Psykisk helse hos eldre

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Tarmsvikt/high output ileostomi Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

På vei mot et norsk IBD register

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Lav-karbokost og diabetes;

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Å veie eller ikke veie?

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte

Refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling ved hiatus insuffisiens og gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), som sure oppstøt og halsbrann.

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Rhea et al Journal of Strength and Conditioning Research: 16(2),

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Rus i et folkehelseperspektiv

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Risør Frisklivssentral

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Kvalitetsregistre muligheter og utfordringer. Anne Høye leder Registerenheten SKDE

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Kvinner og hjertesykdom

Ernæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Når er pasienten døende?

Guidelines Ernæringscreening

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Sammenheng mellom inntak av FODMAPs og symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjonsfase som har irritabel tarm

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Obstetriske sfinkterskader

Transkript:

KOSTRÅD VED GASTROØSOFAGEAL REFLUKSSYKDOM (GERD) CAMILLA KRISTIANSLUND KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG GODT BRØD NORGE

BAKGRUNN Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) defineres som en tilstand som utvikles når refluks av mageinnhold forårsaker plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner (Vakil N, van Zanten SV, Kahrilas P, et al. The Montreal definition and classification of gastroesophageal reflux disease: a global evidence-based consensus. The American journal of gastroenterology 2006;101:1900-20; quiz 1943) Prevalensen av ukentlige refluksplager eller mer har økt fra 11,6% til 17,1% fra midten av 1990-tallet til midten av 2000-tallet i en norsk befolkning (Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, et al. Changes in prevalence, incidence and spontaneous loss of gastro-oesophageal reflux symptoms: a prospective population-based cohort study, the HUNT study. Gut 2012;61:1390-7) Tall fra Reseptregisteret viser at antall brukere av syrenøytraliserende og syrehemmende medikamenter nesten er doblet siden 2004 (Nasjonalt folkehelseinstitutt. Reseptregisteret 2004-2012. Midler mot syrerelaterte lidelser: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2013) Førstelinjebehandling bør bestå av livsstilsråd (Essilfie I, Hoff DA, Hatlebakk JG. [Treatment of gastroesophageal reflux disease]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke 2007;127:3082-4)

PATOFYSIOLOGI Svekket antirefluksbarriere: -TLESR -Hiatus hernie -Økt intraabdominalt trykk -Redusert hviletrykk i LES Redusert clearance i spiserør: -Redusert spyttproduksjon -Endret gravitasjon -Redusert peristaltikk Bilde modifisert fra: Reflux Defense (2009). GERD, Heartburn and Acid Reflux: Causes, Symptoms and Treatment. Hentet 8. juni 2014 fra http://refluxdefense.com/heartburn_gerd_articles/introduction-causes-andsymptoms.html Forsinket magesekktøm ming

KOSTHOLDSRÅD

Teori Modifisert fra: Kaltenbach T, Crockett S, Gerson LB. Are lifestyle measures effective in patients with gastroesophageal reflux disease? An evidence-based approach. Arch Intern Med Bevisgrad 2006;166:965-71. Tobakk LESP, clearance Svak. Ikke vist bedring i symptomscore eller ph-mål i kliniske forsøk ved bortfall av tobakk Alkohol syresekresjon, LESP, TLESR, endringer i øsofageal motilitet og tømming av magesekken Måltider tett opp mot leggetid syreeksponering (ikke vist i studier) Svak. Normalisering av motilitet, men ikke endring i LESP eller ph-mål ved bortfall av alkohol Svak. Få og små studier. Viser noe bedring i ph-mål, men ikke i symptomer Kaffe/koffein LESP Svak. Motstridende resultater. Få studier. Sjokolade LESP Svak. Få og små studier. Sterk mat Sitrus Kullsyreholdig drikke Rapporteres ofte som symptomforverrer, men ikke vist noen fysiologisk sammenheng Rapporteres ofte som symptomforverrer, men ikke vist noen fysiologisk sammenheng LESP, rapporteres ofte som symptomforverrer Svak. Få og små studier. Svak. Få og små studier. Svak. Få og små studier. Fet mat øsofageal sensitivtet, LESP Svak. Få og små studier. Mint LESP (ikke vist i studier) Svak. Få og små studier. Ikke vist noen sammenheng. Overvekt gastrøsofageal sphinkter gradient, insidens av hitushernie, intra-abdominalt trykk Vinkel på sengen Sove på h. vs. v. side syreeksponering (antall refluksepisoder, varighet av refluksepisoder, clearance), symptomer ved flat posisjon antall TLESR når sover på h.side, LESP når sover på h.side, clearance når sover på h.side Moderat. Populasjonsstudier har vist signifikant sammenheng mellom BMI og GERD symptomer, ukontrollerte studier har vist sammenheng mellom vekttap og ph-mål og GERD symptomer Moderat. Flere studier har vist bedring ved å heve hodeenden av sengen. Moderat bedring av å sove på v.side, men vanskelig å gjennomføre i praksis.

Teori Modifisert fra: Kaltenbach T, Crockett S, Gerson LB. Are lifestyle measures effective in patients with gastroesophageal reflux disease? An evidence-based approach. Arch Intern Med Bevisgrad 2006;166:965-71. Tobakk LESP, clearance Svak. Ikke vist bedring i symptomscore eller ph-mål i kliniske forsøk ved bortfall av tobakk Alkohol syresekresjon, LESP, TLESR, endringer i øsofageal motilitet og tømming av magesekken Måltider tett opp mot leggetid syreeksponering (ikke vist i studier) Svak. Normalisering av motilitet, men ikke endring i LESP eller ph-mål ved bortfall av alkohol Svak. Få og små studier. Viser noe bedring i ph-mål, men ikke i symptomer Kaffe/koffein LESP Svak. Motstridende resultater. Få studier. Sjokolade LESP Svak. Få og små studier. Sterk mat Sitrus Kullsyreholdig drikke Rapporteres ofte som symptomforverrer, men ikke vist noen fysiologisk sammenheng Rapporteres ofte som symptomforverrer, men ikke vist noen fysiologisk sammenheng LESP, rapporteres ofte som symptomforverrer Svak. Få og små studier. Svak. Få og små studier. Svak. Få og små studier. Fet mat øsofageal sensitivtet, LESP Svak. Få og små studier. Mint LESP (ikke vist i studier) Svak. Få og små studier. Ikke vist noen sammenheng. Overvekt gastrøsofageal sphinkter gradient, insidens av hitushernie, intra-abdominalt trykk Vinkel på sengen Sove på h. vs. v. side syreeksponering (antall refluksepisoder, varighet av refluksepisoder, clearance), symptomer ved flat posisjon antall TLESR når sover på h.side, clearance LESP, Moderat. Populasjonsstudier har vist signifikant sammenheng mellom BMI og GERD symptomer, ukontrollerte studier har vist sammenheng mellom vekttap og ph-mål og GERD symptomer Moderat. Flere studier har vist bedring ved å heve hodeenden av sengen. Moderat bedring når sove på v.side, men vanskelig å gjennomføre i praksis.

KONKLUSJON Lite enhetlite livsstils- og kostholdsråd Svak bevisgrad Hvis overvektig redusere vekt Heve hodeenden Sove på venstre side Lytt til pasienten De har ofte en klar formening om hvilke faktorer som gir symptomer Vær kritisk til hvilke livsstils- og kostholdsråd dere anbefaler og følg opp livsstils- og kostholdsråd som blir gitt Kan gi begrenset kosthold og reduksjon av livskvalitet

ANDRE KOSTHOLDSENDRINGER SOM KAN HJELPE?

BAKGRUNN 1/3 har behandlingsrefraktær GERD (Zerbib F, Simon M. Novel therapeutics for gastro-esophageal reflux symptoms. Expert Rev Clin Pharmacol 2012;5:533-41.) Pasientene opplever symptomer relatert til matinntak/matvarevalg Få sammenhenger er bevist Fermentering av karbohydrater i colon gir relaksasjon i proksimal ventrikkel (Piche T, des Varannes SB, Sacher-Huvelin S, et al. Colonic fermentation influences lower esophageal sphincter function in gastroesophageal reflux disease. Gastroenterology 2003;124:894-902.) FODMAP-begrenset diett går ut på å begrense inntaket av fermenterbare karbohydrater (Gibson PR, Shepherd SJ. Personal view: food for thought--western lifestyle and susceptibility to Crohn's disease. The FODMAP hypothesis. Alimentary pharmacology & therapeutics 2005;21:1399-409.)

METODE 14 deltakere med plagsomme reflukssymptomer 10 på stabil medikasjon (PPI) 4 ubehandlede

OPPFØLGING

REDUKSJON I FODMAP-INNTAK 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Vanlig kosthold p<0.0001 FODMAP-redusert diett Laktose Fruktose Polyoler Fruktaner Galaktaner Analysert med paret t-test

RESULTATER FRA 24-TIMERS PH- IMPEDANSEMÅLING Reduksjon i totalt antall refluksepisoder på lav FODMAP-diett sammenliknet med en normal diett (111±125 vs. 150±154, p=0.0133) Reduksjon i antall proksimale refluksepisoder på lav FODMAP-diett sammenliknet med en normal diett (21±23 vs. 38±36, p=0.0067) Reduksjon i 24-timers øsofageal reflukseksponering på lav FODMAPdiett sammenliknet med en normal diett (1,0 [0,7-1,8] vs 1,3 [0,8-3,8], p=0.0438)

REDUKSJON I TOTALT ANTALL REFLUKSEPISODER Normalverdi: <75 Analysert med paret t-test

REDUKSJON I 24-TIMERS ØSOFAGEAL REFLUKSEKSPONERING Normalverdi: <2% Analysert med paret t-test

REDUKSJON I ANTALL PROKSIMALE REFLUKSEPISODER Normalverdi: <30 Analysert med paret t-test

GERDQ Før n=14 Under n=14 P-verdi GerdQ-poengsum 8,7 ± 1,9 7,3 ± 2,6 0,0331 Oppstøt og halsbrann 4,2 ± 1,8 2,4 ± 1,6 0,0019 Symptombyrde 1,8 ± 1,4 0,5 ± 1,4 0,0115 Kvalme og ubehag øverst i magen Analysert med paret t-test 2,7 ± 2,1 4,4 ± 1,5 0,0020

KONKLUSJON En signifikant reduksjon i FODMAP-inntak viser at dietten var gjennomførbar og ble overholdt i stor grad Bedring i objektive funn og reflukssymptomer Kostveiledning / FODMAP-redusert kost kan forsøkes som førstelinjebehandling eller Tilleggsbehandling for refraktære pasienter