Det vil bli gitt anledning til samtale og meningsutveksling i tilknytning til hvert av temaene. Fellesmøtet vil bli avsluttet med lunsj ca 11.

Møteinnkalling Utvalg: Regionrådet for Hadeland Møtested: Jevnaker samfunnshus Møtedato: 26.06.2009 Tid: 09.00 NB! Merk tiden. Eventuelt forfall meldes til Edvin Straume tlf 61 33 83 55 eller via epost til edvin.straume@gran.kommune.no, eller til Kommunetorget på tlf 61 33 84 00. NB. Saksdokumenter sendes også til første vararepresentant. Disse møter bare etter særskilt innkalling. Øvrige vararepresentanter og fylkestingsrepresentanter fra Hadeland får saksliste tilsendt. Første delen av møtet gjennomføres som fellesmøte med Rådet for Ringeriksregionen. For denne delen av møtet er det satt opp følgende sakliste: 1. Hvorfor fellesmøte? v/kjell B Hansen, leder av Rådet for Ringeriksregionen 2. Organisering og aktuelle utfordringer for regionrådene på Ringerike og Hadeland. v/regionkoordinatorene Roar Hammerstad og Edvin Straume 3. Aktuelle fellestema: - Bioenergi. Hvorfor er Hadeland og Rigerike et naturlig samarbeidsområde? Hvordan utfyller regionene hverandre? v/bjørn Andvig, prosjektleder BioRingerike - Reiseliv. Erfaringer med samarbeidet så langt. Vegen videre? v/ingvald Eid, leder for Hadeland Reiseliv 4. Utfordringene for næringslivet på Ringerike og Hadeland v/regionkoordinator Roar Hammerstad 5. Samferdselsutfordringer for Hadeland. v/regionkoordinator Edvin Straume 6. Andre aktuelle tema Det vil bli gitt anledning til samtale og meningsutveksling i tilknytning til hvert av temaene. Fellesmøtet vil bli avsluttet med lunsj ca 11.45 Ordinært møte i regionrådet for Hadeland vil starte 12.30 med følgende sakliste: Saksliste Saksnr. Tittel 19/09 Orienteringssaker 26.06. 2009 20/09 Referatsaker 26.06. 2009 21/09 Nasjonal transportplan 2010-2019 Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019

Saksnr: 09/11-1 2 22/09 Bo- og etablererregion Hadeland. Bevilgning av partnerskapsmidler for 2009 23/09 Randsfjordmuseene AS forslag til justering av kommunalt driftstilskudd 24/09 Bioreg-Hadeland. Bevilgning av partnerskapsmidler for 2009. 25/09 Entreprenørskap i skolen, del II Tildeling av partnerskapsmidler for 2009 26/09 Utlysning av opplæringstilbud for videregående skole 2010/2011 Uttalelse fra Regionrådet Gran rådhus, 19.06.09 Eli Stigen

Sak 19/09 ORIENTERINGSSAKER 26.06. 2009 Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/10 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/09 Regionrådet for Hadeland 26.06.2009 Innstilling: Saken tas til orientering I møtet vil det bli gitt følgende orientering. Bygging av ny videregående skole på Hadeland. v/prosjektleder Per Kristian Lindal Side 3

Sak 20/09 REFERATSAKER 2009 26.06. 2009 Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/9 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/09 Regionrådet for Hadeland 26.06.2009 Innstilling: Sakene tas til orientering. Saksdokumenter: Handlingsprogram 2010-2013 (2019) fra Statens Vegvesen. Høringsuttalelse innspill fra Regionrådet for Hadeland. Oversendt Oppland fylkeskommune Of Statens Vegvesen Region Øst. Vedlagt: Ja Referat fra møte mellom rådmenn og regionadministrasjon 02.06.09 Ja Referat fra møte mellom ordførere, rådmenn og regionadministrasjon 02.06.09 Ja Referat fra styremøte i Osloregionen 28.04.09 Ja Protokoll fra møtet i samarbeidsrådet for Osloregionen 26. mai 2009 Ja Årsrapport 2008 fra Osloregionen. Ja. Egen trykksak. Referat fra "skriftlig styremøte i Osloregionen 09.06.09 Ja Landskonferanse for Regionråd 2009. Invitasjon. Ja Rapport fra Hadelandsmessa 2008 og invitasjon til ny messe i nov. 2009 Ja Årsrapport 2008 fra etablererveileder. Ja Årsrapport 2008 fra Sykehuset Innlandet HF. Side 4

Sak 21/09 NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010-2019 JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019 Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: Q00 Arkivsaksnr.: 09/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 21/09 Regionrådet for Hadeland 26.06.2009 Innstilling: Regionrådet for Hadeland krever en offensiv holdning fra Jernbaneverkets side til utvikling av Gjøvikbanen. Gjøvikbanen har i en årrekke ikke blitt prioritert vedlikeholdsmessig, noe som har medført bl.a. økt reisetid. Gjøvikbanen har et stort trafikkpotensiale, noe som er kommet til uttrykk etter at togtilbudet ble forbedret som følge av at banestrekningen ble konkurranseutsatt. Gjøvikbanens tilknytning til ntercitytilbudet på Østlandet er ikke omtalt i handlingsprogrammet. Hadeland er en integrert del av Osloregionen og Gjøvikbanen er en transportåre med avgjørende betydning for regionen. Regionrådet for Hadeland krever derfor at o Gjøvikbanen inngår i intercityområdet og at banen gis baneprioritet 2 på lik linje med andre banestrekninger i intercityområdet. For å oppnå dette må følgende tiltak iverksettes: 1. Det må avsettes en årlig budsjettramme på ca 60 mill. kr. pr. år til økt vedlikehold av banestrekningen. 2. Kryssingsspor Movatn må komme som en videreføring av Jensrud og komme i første planperiode med oppstart i 2011. 3. JBV må snarest og i samarbeid med Lunner kommune - starte opp et planarbeid for å se på riktig plassering av kryssingsspor ved Harestua / Furumo. 4. Et av de 8-14 nye eller forlengede kryssingsspor som er planlagt på Gjøvik- og Bergensbanen i tiårsperioden må bygges på Gjøvikbanen nord for Roa. Dette er nødvendig for å få 2- timersavganger på strekningen Gjøvik-Oslo 5. ATC på Gjøvikbanen må prioriteres i første del av planperioden. Fjernstyring og ATC er beregnet til å koste 150 mill. kr og vil gi en innsparing på ca 30 årsverk. 6. Forsterket strømforsyning på Gjøvikbanen må komme i løpet av 2010. 7. Følgende stasjoner i prioritert rekkefølge må løftes fram ut fra følgende begrunnelse: Nittedal; perronghøyde og effektiv transportavvikling. Gran; lokalisering, stedsutvikling viktig trafikknutepunkt Grua; stasjon med stort trafikkpotensiale 8. Tiltak på Grefsen Storo ligger inne i slutten av planperioden med 5 mill kr. Ut fra den svært positive nytten dette tiltaket har, må dette løftes fram i første del av planperioden. 9. Avsatt ramme til sikkerhet og miljø er ikke fordelt på korridorer. Gjøvikbanens høye antall planoverganger tilsier at det må avsettes 5 mill kroner pr år til å redusere dette. Side 5

Sak 21/09 Saksdokumenter: Mer på skinner fram mot 2040. Jernbaneverkets stamnettutredning. Utvikling av Gjøvikbanen. Rapport utarbeidet av Jernbaneforum Gjøvikbanen, jan 2009 Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019. Fra transportetatene, jan. 2008 St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 Jernbaneverkets utkast til handlingsprogram 2010-2019 Innst. S. nr 300 (2008-2009) Fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Utvikling av Gjøvikbanen. Brosjyre utarbeidet av Jernbaneforum Gjøvikbanen Vedlagt: Ja. I Innledning Kommuner, fylkeskommunen og aktuelle bedrifter og interesseorganisasjoner har fått oversendt Jernbaneverkets (JBV) utkast til handlingsprogram for perioden 2010-2019 (senere forkortet til JBVs HP) til høring, Høringsfristen er 1. juli. I handlingsprogrammet er vekten lagt på første 4-årsperioden 2010-2013. Handlingsprogrammet er en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019, som ble behandlet i Stortinget 11. juni i år. Parallelt med arbeidet med handlingsprogrammet arbeider JBV med innspill til statsbudsjettet for 2010. Innholdet i handlingsprogrammet for 2010 vil være utgangspunkt for dette innspillet. Inviterte parter er derfor også bedt om å gi synspunkter og kommentarer på forslaget for 2010. Etter innkomne uttalelser fra fylker, kommuner og organisasjoner, vil JBV oppdatere handlingsprogrammet i løpet av høsten 2009. Siktemålet er at et vedtatt handlingsprogram skal foreligge i løpet av 2009. Saksutredningen som her presenteres er gjort i samarbeid med Oppland fylkeskommune og er i store trekk identisk med sak lagt fram for styret i Jernbaneforum Gjøvikbanen 19. juni i år. II JBVs HP 2010-2013 (2014-2019) og Gjøvikbanen I det følgende er det hentet utdrag fra JBVs HP som er knyttet til Gjøvikbanen og/eller har betydning for denne. Regionrådet fikk handlingsprogrammet utdelt på møtet 15. mai. Programmet kan også lastes ned fra følgende nettside: www.jernbaneverket.no/handlingsprogram Rammer og prioriteringer o IC-området på Østlandet Prioriteringen av de store utbyggingsprosjektene i stortingsmeldingen om NTP er basert på en strategi om å bygge ut jernbanenettet i første omgang rundt de største byene og i InterCity-området på Østlandet. Det er i disse områdene persontransport på jernbane har sitt største markedsgrunnlag og konkurransefortrinn i forhold til øvrige transportmidler. Regjeringen mener at de neste ti årene må brukes til å bygge et kapasitetssterkt jernbanenett i InterCityområdet. Gjeldende strategi for utbyggingen av InterCity-området er basert på dagens og framtidens mobilitetsbehov på det sentrale Østlandet. Gjennomførte analyser viser at framtidens behov for banetransport i dette området best kan møtes med en moderne dobbeltsporet jernbane, som betjener bysentrene i best mulig grad. Store investeringer i transportkorridorene o Korridor 5; Oslo Bergen m/ betydning for Gjøvikbanen Side 6 av 26

Sak 21/09 Bergensbanen er landets mest trafikkerte fjernstrekning og en av de største i godssammenheng. Også på andre deler av Bergensbanen og Gjøvikbanen (som i godssammenheng betraktes som en del av Bergensbanen) er det kapasitetsproblemer, spesielt mellom Grefsen og Roa. JBVs stamnettutredning legger opp til at banen skal kunne avvikle tre ganger dagens godsvolum mellom Oslo og Bergen innen 2040, og dobling innen 2020. Det legges i programmet opp til å bygge 7-9 nye eller forlengede kryssingsspor på Gjøvik- og Bergensbanen i tiårsperioden. Dette er ikke helt i samsvar med St.meld. nr 16 (2008-2009) og innstillingen til Stortinget ved behandling av denne. I disse dokumentene er det angitt at det skal bygges 8-14 nye eller forlengede kryssingsspor i perioden Kryssingssportiltakene legger til rette for kjøring med inntil 600 m lange tog og dobling av godskapasiteten på bane mellom Oslo og Bergen. Økt kryssingskapasitet vil komme persontrafikken til gode. o Korridor 6; Oslo Trondheim m/ betydning for Gjøvikbanen På Gjøvikbanen er målsettingen å redusere reisetiden innen 2040 for Oslo Jaren til 0:45 (fra dagens 1:16) og Oslo Gjøvik til 1:30 (fra dagens 2 timer). Kryssingssportiltakene på Gjøvikbanen, som i godssammenheng betraktes som en del av Bergensbanen, vil også være til nytte for persontrafikken på Gjøvikbanen. Programområder o Kapasitet og gods Prosjekter som er under bygging eller har fått bevilgning for bygging i 2009, er prioritert videreført inn i planperioden. Dette gjelder bl.a. fornyelse og utvidelse av CTCanlegget (fjernstyring) for Bergensbanen og nytt Jensrud kryssingsspor på Gjøvikbanen. Godstogene Alnabru- Bergen vil i størst mulig grad framføres på Gjøvikbanen til Roa fordi denne strekningen er kortere enn strekningen om Drammen, og togene unngår å belaste strekningen Oslo S Lysaker. Godstogene Oslo Bergen vil derfor ha nytte av tiltak på Gjøvikbanen. o Stasjoner og knutepunkt Programområdet stasjoner og knutepunkter omfatter tiltak for å forbedre publikumsrettede fasiliteter på stasjoner (herunder holdeplasser) og knutepunkter, kundeinformasjon, med vekt på sikkerhet, informasjon, universell utforming/tilgjengelighet for alle samt annen service. I de foreløpige retningslinjene fra departementet legges det opp til at JBV i dialog med brukerorganisasjonene skal utarbeide konkrete handlingsplaner som fastsetter hvilke stasjoner som skal prioriteres og hvilke tiltak som skal gjennomføres. o Sikkerhet og miljø Programområdet sikkerhet og miljø inneholder tiltak for å bedre sikkerheten for jernbanens infrastruktur samt miljøet rundt dagens infrastruktur og opprydding etter tidligere forurensing. Styring av togtrafikken regnes også som infrastruktur i denne sammenheng. Selv om antall planoverganger er redusert betydelig de siste årene, vurderes planoverganger fortsatt som en betydelig risikofaktor på det norske jernbanenettet. Dette er en svært aktuell problemstilling for Gjøvikbanen. Side 7 av 26

Sak 21/09 o Trafikkstyring Trafikkstyring omfatter kapasitetsfordeling, togledelse og togekspedisjon, elkraftstyring, samt service og informasjon til reisende, publikum, togselskapene og mediene. I dag har alle hovedstrekninger fjernstyring unntatt Nordlandsbanen fra Mosjøen stasjon og nordover. Andre viktige baner som fortsatt drives med betjente stasjoner og togekspeditører, er bl.a. Gjøvikbanen på strekningen Roa Gjøvik. På flere fjernstyrte strekninger er det manuelt betjente stasjoner, såkalte grensestasjoner. Roa stasjon er et eksempel på dette.. o Drift og vedlikehold av infrastrukturen Drift av infrastruktur omfatter renhold og snørydding på stasjoner, publikumsarealer, i spor og skifteområder, eiendomsdrift, elektrisk kraft m.m. Det er lagt opp til å fornye kontaktledningsanlegget på strekningen Roa Gjøvik, samt å starte opp fornyelsen av ballasten (pukk under svillene). Følgende konkrete poster vedr Gjøvikbanen er lagt inn i budsjettet for JBV HP for 2010-2013 og 2014-2019. Programområde kapasitet og gods Tot Utbet 10-13 2010 2011 2012 2013 14-19 10-19 kost 2009 Nytt Jensrud 90 25 65 33 32 65 x-spor Forl Harestua 80 80 20 60 80 x-spor Forl Movatn 80 80 x-spor Programområde stasjoner og knutepunkt Grefsen 5 5 5 Storo Beløp oppgitt i mill. kr III Utvikling av Gjøvikbanen JBVs stamnettutredning Mer på skinner fram mot 2040 viser behov og muligheter for stamnettet i et trettiårsperspektiv. Det er satt opp konkrete mål for Gjøvikbanen i dette perspektivet. Som et tilsvar til dette har Jernbaneforum Gjøvikbanen fått utarbeidet en rapport for en trinnvis utvikling av banen. Rapporten viser hvordan man kan nå de samme målene innen 2020. Bakgrunnen for utredningen er også: Gjøvikbanen har vært forsømt i en årrekke. Togtilbudet på Gjøvikbanen er konkurranseutsatt en må passe på at banestrekningen ikke faller ut av systemet av den grunn. I denne sammenheng må o Gjøvikbanen innarbeides i NSBs nye rutemodell 2012 o Nytt materiell må på plass når dagens konkurranseutsetting går ut i 2016 Togtilbudet på Gjøvikbanen har en viktig IC-funksjon på lik linje med IC-triangelet, men Gjøvikbanen prioriteres ikke på samme måte som IC-triangelet. Togtilbudet på øst- og vestsiden av Mjøsa må likebehandles. Side 8 av 26

Sak 21/09 I en helhetlig satsing på Østlandet bør Gjøvik- og Dovrebanen knyttes sammen. Gjøvikbanen må fram til da innarbeides som en del av IC-området på Østlandet. Hensikten med Jernbaneforumets utredning er å bidra til at det foretas en teknisk oppgradering og utbygging av banen, slik at både person- og godstrafikktilbudet kan utvides og forbedres. Det er et betydelig markedspotensiale langs banen. Overføring av mer trafikk til banen vil ha klare miljøfordeler samtidig som en utvikling av togtilbudet vil bidra til økt vekst i regionen. Siktemålet er å oppnå kjøretider på 1:30 til Gjøvik og 0:55 til Jaren innen 2020. På denne måten krympes hele området Gjøvik/Toten Hadeland Oslo slik at det blir mye lettere å bo et sted og arbeide et annet sted. Hadeland blir et godt område for dagpendling til Oslo. Fritidsreisene med bane vil øke. En slik tilbudsbedring vil ha vesentlig betydning for samfunnsutviklingen i regionen. Rapporten gir klare svar på hvordan vi kan nå de nevnte målene og gir klare innspill til behandlingen av NTP og JBVs HP. Kommunene på Hadeland har vært aktivt med i arbeidet for å utvikle Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Strategien legger opp til et arealeffektivt utbyggings-mønster basert på prinsippet om flerkjernet utvikling, bundet sammen med gode system for kollektivtransport, med jernbanen som ryggrad. Mange av tiltakene som må gjennomføres for å følge opp strategien er innarbeidet i Oslopakke 3. Det er derfor positivt at HP nå benytter begrepet Intercityområdet (og ikke intercitytriangelet ). Alle banestrekninger som har stor pendlertrafikk inn til Osloområdet må inngå i denne strategien og må behandles likt, da alle har den samme funksjonen og betydningen for publikum. Dette må også bety at banestrekningene inn til Osloområdet må gis samme baneprioritet. Dette må bety at Gjøvikbanen endrer baneprioritet fra 3 til 2. o Generelt vedlikehold Vedlikeholdet av Gjøvikbanen er forsømt i de senere årene. Sporets tilstand er nå slik at man ikke kan kjøre med såkalte plusshastigheter. Videre er det en del saktekjøringer på grunn av dårlig sporkvalitet. I 1994 ble togene kjørt på 1:45 1:50 mellom Oslo og Gjøvik. Dette var mulig blant annet fordi banen da var i bedre stand enn i dag. Det er et åpenbart behov for bedre vedlikehold. Dette vil gi grunnlag for å kunne kjøre raskere på banen. JBV har ikke eksakte tall for hva det vil koste å løfte standarden på banen på kort sikt, for å unngå steder med redusert hastighet og slik at man igjen kan kjøre med plusshastigheter andre steder for å ta igjen forsinkelser. Basert på skjønn antar vi at det er nødvendig med arbeider for opptil ca 150 mill. kr. For å opprettholde en slik standard må de årlige kostnadene økes fra 30 til ca 60 mill. kr. pr. år. o Kryssingskapasitet Det er 10 kryssingsspor mellom Grefsen og Roa. Strekningen er fjernstyrt og alle sporene kan brukes til kryssinger. På banens nordre del er det 4 kryssingsspor (Gran, Jaren, Eina og Raufoss). Strekningen er ikke fjernstyrt og det er vanligvis kun Jaren som er betjent for kryssinger. Mellom Roa og Hønefoss er det 3 kryssingsspor (Grindvoll, Jevnaker og Hval). Godstogene er i dag vanligvis opptil ca 450 m lange. De vil innen få år bli ca 600 m lange. Kortere kryssingsspor betyr at persontoget alltid må vente ved kryssing med godstog, og at 2 godstog ikke kan krysse med hverandre. Side 9 av 26

Sak 21/09 I kontaktmøte mellom JBV og fylkeskommunen 04.06.09, ble følgende presentert vedr Jensrud kryssingsspor: Hovedplan godkjent Detaljplanlegging pågår Byggestart 2009 Ferdig bygget i løpet av 2010 men det er noe usikkert. Ved forsinkelser som krever flytting av kryssinger er det en ulempe at det er lange kryssingssporavstander mellom Sandermosen og Movatn. Kryssingssporforlengelse Movatn ligger inne med 80 mill kroner i perioden 2014-2019. Dette tiltaket må komme som en videreføring av Jensrud og komme i første planperiode med oppstart i 2011. Vedr kryssingssporforlengelse Harestua er arbeidet med hovedplan igangsatt. Tiltaket innebærer langt kryssingsspor for effektiv kryssing av lange godstog. Tiltaket koordineres med og vurdering av nytt stasjonsområde. JBV må snarest og i samarbeid med kommunen - starte opp et planarbeid for å se på riktig plassering av dette kryssingssporet. Ved Stortingets behandling av NTP 2010-2019 11. juni år, forelå følgende presisering fra en samla Transport- og kommunikasjonskomité: Komiteen vil understreke betydningen av å prioritere tiltak som er nødvendige for å få faste 2-timersavganger Gjøvik-Oslo. Rapporten som er utarbeidet av Jernbaneforum Gjøvikbanen viser at et en viktig forutsetning for å få dette til er bygging av kryssingsspor nord for Roa, i tilknytning til Lunner stasjon. Et av de 8-14 nye eller forlengede kryssingsspor som er planlagt på Gjøvik- og Bergensbanen i tiårsperioden må derfor bygges på Gjøvikbanen nord for Roa. o Fjernstyring og forsterket strømforsyning Gjøvikbanen har i dag fjernstyring av signaler og sporveksler og teknisk system for å forhindre kjøring forbi stoppsignal ( ATC ) fra Oslo S til Roa og videre til Hønefoss. Dette betyr at man alltid kan foreta togkryssinger på alle stasjoner. Stasjonene Grefsen og Roa er såkalte grensestasjoner. Dette betyr at de ikke inngår fullt ut i fjernstyringen, men må bemannes med togekspeditør. Under programområde sikkerhet og miljø har JBV avsatt 363 mill kr i første planperiode og ca 1 milliard kr i siste planperiode. Midlene er ikke fordelt på korridorer. Det må kreves at midler herfra settes av til å bygge fjernstyring og ATC mellom Roa og Gjøvik. Dette vil gi mer fleksibel trafikkavvikling fordi man alltid kan krysse på alle stasjoner som inngår i systemet, og det vil gi bedret sikkerhet ettersom hele strekningen får samme sikkerhets-system. Bygging av fjernstyring og ATC er tidligere beregnet til å koste 150 mill. kr og vil gi en innsparing på ca 30 årsverk. ATC på Gjøvikbanen må derfor prioriteres i første del av planperioden. Innmating av strøm til kontaktledningen skjer på Lunner. Dette medfører en ganske svak strømforsyning når man nærmer seg Gjøvik. I praksis betyr dette at det i dag bare kan kjøres ett tog om gangen mellom Jaren og Gjøvik. Med en økning av antall tog på banens nordre del, er det derfor nødvendig at strømforsyningen forsterkes for å eliminere denne svakheten. JBV bekreftet i møte 04.06.09 at forsterket strømforsyning vil komme i løpet av 2010. o Stasjoner og knutepunkt Side 10 av 26

Sak 21/09 Ingen av stasjonene på Gjøvikbanen er nevnt i JBVs HP, og dagens stasjoner tilfredsstiller ikke kravet til universell utforming. Gjennom Jernbaneforumet er det over flere år gjennomført spleiselag for å bedre publikumsforholdene på flere av stasjonene. Dette har bestått av enkle og mindre kostbare tiltak. Positiv trafikkutvikling på banestrekningen og generelt lav standard på stasjonene, tilsier at det må igangsettes flere stasjonsprosjekter på banestrekningen. Følgende stasjoner i prioritert rekkefølge må løftes fram ut fra følgende begrunnelse: Nittedal; perronghøyde og effektiv transportavvikling Gran; lokalisering, stedsutvikling viktig trafikknutepunkt Grua; stasjon med stort trafikkpotensiale Banens trafikkgrunnlag kan styrkes hvis overgangen til Oslos kollektivtrafikksystem gjøres lettere. Dette gjelder ikke minst arbeidsreisetrafikken. Det er i dag gode forbindelser på Oslo S både til T-bane, trikk og buss. Men det er svært viktig å få til bedre forbindelser til T-banen særlig på Grefsen/Storo og på Ensjø. Ved overgang til T-baneringen på Storo får man god forbindelse til Nydalen, Ullevål Stadion og til Universitetet på Blindern. Tiltak på Grefsen Storo ligger inne i slutten av planperioden med 5 mill kr. Ut fra den svært positive nytten dette tiltaket har, må dette kunne løftes fram i første del av planperioden. o Sikkerhet og miljø Gjøvikbanen har i dag ca 130 planoverganger på en 124 km lang strekning. Planovergangene bør helst nedlegges eller erstattes med planskilte over-/underganger for å eliminere all risiko for sammenstøt. Alternativt bør de utrustes med bom- og signalanlegg og/eller bedring av siktforholdene. Jernbaneverket har et landsomfattende program for nedlegging og utbedring av planoverganger som også omfatter Gjøvikbanen. Økning av kjørehastighetene medfører at risikoen for sammenstøt stiger. Ved hastighetsøkning må man derfor samtidig gjennomføre tiltak ved planovergangene, slik at den totale risikoen minsker. Dette må medregnes i behovet for investeringsmidler. Som en tommelfingerregel regner man at det gjennomsnittlig koster i størrelsesorden 1 mill. kr. å nedlegge en planovergang. Avsatt ramme til sikkerhet og miljø er ikke fordelt på korridorer. Ovenfor nevnte antall planoverganger tilsier at det må avsettes 5 mill kroner pr år til dette. o Organisering & drift Den separate organiseringen av togdriften på Gjøvikbanen har gitt gode resultater og vesentlig bedring av effektiviteten. Vi mener at en egen organisering av infrastrukturvedlikeholdet også vil kunne gi gode resultater. Dette må kobles sammen med forutsigbare, økonomiske rammer, slik at man kan planlegge over tid. Sluttkommentar: Oppsummeringen av JBVs HP og de vurderinger som er gjort i saken danner grunnlaget for regionkoordinators forslag til vedtak og uttalelse. Side 11 av 26

Sak 22/09 BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND. BEVILGNING AV PARTNERSKAPSMIDLER FOR 2009 Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 09/6 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 22/09 Regionrådet for Hadeland 26.06.2009 Innstilling: I tråd med forutsetninger innarbeidet i Partnerskapsavtale mellom Oppland fylkeskommune og samarbeidende kommuner på Hadeland bevilges 800 000 kr til gjennomføring av prosjektet Bo- og etablererregionen Hadeland i 2009. Ubrukte midler fra 2008 kommer i tillegg. Saksdokumenter: Revidert prosjektplan Bo- og etablererregionen Hadeland Årsrapport 2008 Fylkesdelplan for Hadeland 2004-2015 Reg.råd sak 17/07 og 31/08 Bo- og etablererregionen Hadeland Regional Handlingsplan for Hadeland 2009 Vedlagt: Ja Ja Saksopplysninger: Organisering og hovedmål: Etter å ha gjennomført et oppstartsprosjekt ble hovedprosjektet Bo- og etablererregionen Hadeland vedtatt igangsatt av regionrådet i oktober 2007. Prosjekt har en foreløpig tidsramme på 4 år. (Ut 2011) Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av regionens ordførere og rådmenn og med regionkoordinator som leder. Prosjektleder er regionrådets prosjektmedarbeider, Gunnar Haslerud. Hovedmål for prosjektet er at: Hadeland skal bli den mest attraktive tilflyttings og etablererregionen på Østlandet for den som vil leve i takt med naturens bæreevne. Bakgrunn og oppbygning: Bakgrunnen for prosjektet framgår av de to første sidene i vedlagt prosjektplan. Utgangspunktet er Fylkesdelplan for Hadeland 2004-2015 hvor et av hovedgrepene og første tiltak i handlingsprogrammet er å: Utnytte Hadelands sentrale beliggenhet i forhold til Oslo, Gardermoen og Ringerike. Dette skal bl.a. gjøres gjennom offensiv utvikling og felles markedsføring av Hadeland som bo og etablererregion. Av planens kap. 4, som har tittel Bo-regionen Hadeland framgår det at: Befolkningsutvikling trolig er den viktigste vekstfaktoren i regionen.. Forskning viser at bostedsfaktoren er av de viktigste forutsetningene for næringsutvikling. Arbeidsplasser skapes i økende grad i tilknytning til bosted. Å utvikle et mangfold av gode bomiljøer og markedsføre disse slik at vedtatte mål for befolkningsvekst nås, er trolig blant de beste virkemidler også for å øke antall arbeidsplasser og redusere byrdefull pendling. Prosjektet hovedoppgaver er å bidra til at kommunene på Hadeland når sine befolkningsmål og at arbeidsplasser etableres i regionen. Side 12

Sak 22/09 Prosjektet er bygd opp av flere delprosjekter og underprosjekter som samlet skal bidra til å nå målsettingene. Prosjektet må gjennom hele prosjektperioden vurderes og justeres ut fra hva som synes mest hensiktsmessig (dynamisk gjennomføring). Grovt forenklet kan prosjektet deles inn i tre innsatsområder: 1. Bygge Hadelands identitet 2. Tilrettelegge/klargjøre for salg 3. Selge Hadeland I 2008 og til nå i 2009 har arbeidet vært inndelt i følgende delprosjekter: Delprosjekt 1: Utvikle logo / visuell profil. (Identitetsbygging) Delprosjekt 2: Utvikle nettstedet Ledigtomt.no (Tilrettelegging/klargjøring) Delprosjekt 3: Hvordan få bedrifter og nyetablerere til Hadeland. (Tilrettelegging/klargjør.) Delprosjekt 4: Markedsføre Hadeland (Gjennomføring/Selge Hadeland) Aktiviteten i 2008. Av vedlagt årsrapport framgår det at bl.a. følgende er gjennomført i 2008 Det er utviklet en ny logo/profil for Hadeland med tilhørende designmanual. Denne er tatt i bruk på regionrådets hjemmeside. Det er også laget en bildeserie som viser hvilket mangfold Hadeland har å by på. Denne bildeserien har også kommunene adgang til. Det har blitt arbeidet med en brosjyre for å markedsføre den nye profilen. Den skal inspirere firmaer, organisasjoner og foreninger slik at Hadeland i større grad skal framstå som en enhet, og på den måten være med å bygge merkevaren Hadeland. Utviklet nettstedet Ledigtont.no som viser alle byggeklare tomter i de tre hadelandskommunene. Nettestedet oppdateres månedlig og ligger tilgjengelig på regionrådets hjemmeside. Prosjektet har bidratt til opprettelse av næringshageselskapet Hadelandshagen AS. Sammen med etablererveileder har en startet arbeidet med å utvikle en strategi for å få bedrifter til å etablere seg på Hadeland. I samarbeide med Opus og Hadeland Reiseliv er det igangsatt arbeid med å utvikle et opplegg for å utdanne hadelandsverter. Her bygger en på erfaringene som er gjort i Valdres. Relaterte prosjekter: Parallelt med hovedprosjektet gjennomføres det mange prosjekter som er med på å bygge merkevaren Hadeland og understøtter målsettingen til prosjektet. Målet er at prosjektene skal utgjøre en helhet og bidrar til at regionens omdømme blir positivt. Av prosjekter som regionrådet er delaktig i, eller har medvirket til å få etablert, nevnes: Bronsebukkene Etablererveiledning Kulturbasert verdiskapningsprosjekt Granavollen. Bioreg II Arena Bioenergi Innlandet Grønne energikommuner Hadelandsmessa Hadelandshagen Hadeland Reiseliv Desentral utdanningsprosjekter Karrieresenter Fortsatt virksomhet ved Solobservatoriet Hadeland Bergverksmuseum som konsolidert museums enhet. Utvikling 2009/2010. Side 13 av 26

Sak 22/09 Å utvikle de gode grepene for å gjøre Hadeland til den mest attraktive tilflyttings og etablererregionen på Østlandet for den som vil leve i takt med naturens bæreevne, er en krevende øvelse. Etter drøftinger i styringsgruppa er det derfor besluttet at prosjektet skal knytte til seg ekstern kompetanse som skal bidra til å målrette prosjektet og tiltakene, bl.a. basert på erfaringer fra andre kommuner/regioner. Nina Solberg fra firmaet INSAM er derfor engasjert som rådgiver og prosessveileder innenfor en kostnadsramme på 100 000 kr. Engasjementet hennes vil vare fram t.o.m. februar 2010. Hennes bidrag vil i første rekke være å: Innhente erfaringer fra andre regioner. Sammen med prosjektleder utarbeide forslag til revidert prosjektplan. Bidra i arbeidet med å utvikle forslag til strategi for næringsutvikling. Bidra til å forankre arbeidet mot befolkningen og næringsliv. Regionrådet vil bli orientert om utviklingen av arbeidet. Oppland fylkeskommune vil i løpet av 2009 utarbeide den første regionale planstrategien for fylket Alt tyder på at befolkningsutvikling vil bli et sentralt element i denne strategien. Hvilke konsekvenser dette vil få for interkommunal planlegging i Oppland er foreløpig uklart. Ved revisjon av prosjektplanen må det imidlertid vunders om det i den nye planstrategi gir føringer som bør få konsekvenser for prosjektet. Ellers minnes det om følgende oppsummering fra felles formannskapsmøte i Lunner 29.mai: Planmessig og strategisk interkommunalt utviklingsarbeid, med fokus på næringsutvikling, befolkningsmål, arealdisponering, kompetanse, pendling og kommunikasjoner var sentrale punkter i diskusjonsrundene. Revisjon av felles plandokument for Hadeland (Fylkesdelplan for Hadeland) bør ta utgangspunkt i Regional planstrategi for Oppland, som nå er under utarbeidelse. Areal- og transportstrategien for Osloregionen, som kommunene har sluttet seg til, må også vektlegges. Det minnes videre om at befolkningsveksten på Hadeland har vært beskjeden de siste årene. Den samlede befolkningen var ved siste årsskiftet på 28 020 personer. I kommuneplanene for valgperioden 1999 2002 var befolkningsmålet for 2005 satt til 28 432. Dette forutsatte en årlig befolkningsvekst på 1 % i perioden 2000-2005. Økonomi: I 2008 bevilget regionrådet 920 000 kr til prosjektet Bo- og etablererregionen Hadeland. Prosjektet ble i fjor gjennomført innefor en kostnadsramme som lå 270 000 kr under det budsjetterte. Hovedgrunnen til dette var at prosjektlederstillingen stod ubesatt i 3 mnd. og at arbeidet med vegskiltene på innfartsvegene ikke lot seg gjennomføre i fjor. I Regional handlingsplan for Hadeland 2009 er det avsatt 1 mill til prosjektet i år. Av økonomidelen i vedlagt prosjektbeskrivelse framgår det at utgiftene i år er beregnet til 1 040 000 kr. Det innstilles på denne bakgrunn på at ubrukte midler for 2008 overføres til 2009 og at bevilgningen fra årets partnerskapsavtale reduseres til 800 000. På denne måten frigjøres 200 000 kr som kan benyttes til andre formål. Det minnes om at regionrådets prosjektmedarbeider i sin helhet lønnes gjennom bruk av midler avsatt til dette prosjektet. Side 14 av 26

Sak 23/09 RANDSFJORDMUSEENE AS - FORSLAG TIL JUSTERING AV KOMMUNALT DRIFTSTILSKDD. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: C56 Arkivsaksnr.: 09/3 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 23/09 Regionrådet for Hadeland 26.06.2009 Innstilling: Regionrådet for Hadeland anbefaler kommunene og Oppland fylkeskommune om å trappe opp det regionale driftstilskuddet slik at dette utgjør 40 % av museets samlede offentlige driftstilskudd. Det regionale driftstilskuddet på 40 % bør fordeles med 28 % på Oppland fylkeskommune og 12 % på eierkommunene. Nåværende tredelt beregningsmodell for fastsetting av de kommunale driftstilskuddet videreføres med den justering at vertskommunetilskuddet økes til 50 000 kr. pr. år Saksdokumenter: Offentlig finansiering 2008 2010. Utregning av alternative modeller. Randsfjordmuseene konsolideringsmidler 2009. Brev fra KKD av 14.05.2009. Konsolideringsdokument. Randsfjordmuseene AS og Stiftelsen Hadeland Bergverksmuseum. Konsolideringsavtale mellom randsfjordmuseene AS og Stiftelsen Hadeland Bergverksmuseum, av 27.03.09 Sammenslåing av Randsfjordmuseene AS og Stiftelsen Kittilbu Utmarksmuseum. Konsolideringsdokument av desember 2004. Vedtekter for Randsfjordmuseene. Vedtatt 05.07. 2004 og revidert 27.04. 2007 Aksjonæravtale for Randsfjordmuseene AS. Inngått 05.07.2004 og revidert 27.04.2007 Reg.råd. sak 16/05 Kommunalt driftstilskudd Randsfjordmuseene AS Vedlagt: Ja Ja. nei Saksopplysninger: Regionrådet er tidligere orientert om at Kultur- og kirkedepartementet har tildelt Randsfjordmuseene 1. mill. kr i konsolideringsmidler som følge av konsolideringsavtalen inngått mellom Randsfjordmuseene og Hadeland Bergverksmuseum. Det vises bl.a. til orientering gitt av daglig leder Per Morset på regionrådets forrige møte. En minner videre om at regionrådet, gjennom bruk av partnerskapsmidler, har finansiert utredningsarbeid som har vært helt nødvendig for konsolideringsprosessen. Konsolideringen vil formelt tre i kraft fra årsskiftet og Hadeland Bergverksmuseum vil fra dette tidspunktet få fast bemanning. Utlysning av stilling vil skje i løpet av sommeren.. Konsolideringsmidler er et årlig tilskudd. Statstilskuddet til Randsfjordmuseene blir i 2009 på litt over 5,9 mill kr. Tilskuddet justeres årlig for lønns- og prisvekst. Som det går fram av vedlagt tilsagnsbrev fra Kultur- og kirkedepartementet er det en forutsetning at regionen dekker minst 40 % av det samlede offentlige driftstilskuddet. Dette innebærer at det er behov for å vurdere tilskuddene fra fylkeskommunen og kommunene på nytt. Side 15

Sak 23/09 Sak vdr. kommunalt driftstilskudd til Randsfjordmuseene ble behandlet av Regionrådet for Hadeland i mars 2005 (Sak 16/05). Her anbefalte regionrådet kommunene på Hadeland å gå in for en tredelt beregningsmodell for det kommunal driftstilskuddet, bestående av: Et vertskommunetilskudd på 20 000 kr. En innbyggerrelatert andel, som utgjør 60 % av det resterende tilskuddet. En eierrelatert andel, som utgjør 40 % av det resterende tilskuddet. Denne beregningsmodellen er senere akseptert av alle eierkommunene. I 2006 ble det gjennomført en konsolidering mellom Randsfjordmuseene og Kittilbu Utmarksmuseum. Det ble i den forbindelse inngått særskilt avtale vdr. driftstilskudd fra Gausdal kommune. Denne avtalen utløper inneværende år, og det forutsette at Gausdal kommune deltar i finansieringen av museet på samme vilkår som de andre eierkommunene fra og med 2010. Vurdering: Det er svært gledelig at konsolideringsprosessen mellom Randsfjordmuseene og Hadeland Bergverksmuseum er sluttført med et positivt resultat. En økning av de statlige overføringene til museet på 1 mill. kr. pr år medfører behov for å vurdere fordelingen av det regionale driftstilskuddet på nytt. Som det framgår av vedlagt oppstilling over offentlig finansiering har det statlige tilskuddet til Randsfjordmuseene de siste åren har vært på mer enn 60 %. Dette er ytterligere en grunn til å ta saken opp til vurdering. Forholdet er også påpekt fra statlig hold. Bidrag fra regionen og fordeling mellom fylkeskommuner og kommuner. For å kunne utgjøre 40 % av det samlede offentlige driftstilskuddet må det regionale bidraget i 2009 trappes opp til 3 972 000 kr. (Se vedlagt oversikt over offentlig finansiering.) Å få dette gjennomført i 2009 vurderes som særdeles krevende. Trange kommunale budsjetter vil trolig gjøre det vanskelig å få dette til. En må på den bakgrunn vurdere de framlagte modellen som noe som i første rekke kan tre i kraft fra 2010. Dersom noen kommuner ser seg i stand til å gjennomføre opptrappingen allerede inneværende år vil dette selvfølgelig være ønskelig og positivt. Som det går fram av den vedlagte oppstillingen har fylkeskommunens andel de tre siste årene variert mellom 28 og 25,4 % av det totale offentlige tilskuddet. Kommunenes andel har i samme periode variert mellom 11,7 og 9,4 %. Totalt må disse tilskuddene utgjøre 40 %. Det foreslås på denne bakgrunn at fordelingen heretter bør være 28 % på fylkeskommunen og 12 % på kommunene. Detter vil, så vidt en er orientert om, være på nivå med hva som er tilfelle de fleste andre steder i fylket, selv om det varierer en del fra museum til museum. En slik fordeling innebærer at kommunenes andel av driftstilskuddet er beregnet til 1 191 600. Dette innebærer en økning på 331 000 kr i forhold til dagens nivå. Erfaringer med nåværende beregningsmodell. Fra Randsfjordmuseene får en opplyst at erfaringene med nåværende tredelte beregningsmodell i hovedsak er god. Det eneste som påpekes er at nåværende nivå på vertskommunetilskudd vurderes som for lavt. Vertskommunen bruk og nytte av museet er vesentlig større en for kommunene som ikke har en museums institusjon innenfor sine grenser. Dette bør kompenseres ved at vertskommunetilskuddet økes. Etter at Hadeland Bergversmuseum er konsolidert inn i Randsfjordmuseene vil Gausdal, Nordre Land, Gran og Lunner være vertskommuner. Side 16 av 26

Sak 23/09 Nederst på vedlagte oversikt over offentlig finansiering av museet finnes beregninger over hvordan bidraget til museumsdriften vil bli dersom en fortsetter nåværende ordning, øker vertskommunebidraget til 50 000 kr eller øker det til 100 000 kr. Regionkoordinator vil innstille på at regionrådet anbefaler en økning av vertskommunetilskuddet til 50 000 kr. Dette vil i møte musets vurdering i forhold til den nytte den enkelte kommune har av museumsdriften samtidig som utslagene for den enkelte kommune vil ligge innefor en rimelig ramme. Det kommunale tilskuddet bør, i likhet med statstilskuddet, justeres årlig i forhold til lønns- og prisvekst. En slik ordning vil gi følgende utslag for de tre kommunene på Hadeland Gran: Jevnaker: Lunner Bidraget er beregnet til 284 276 kr. Dette er en økning på 74 300 i forhold til 2008 og en økning på 1 600 i forhold til en opptrapping med uforandret vertskommunebidrag. Bidraget er beregnet til 145 875 kr. Dette en økning på 24 800 i forhold til 2008 og en reduksjon på 17 600 i forhold til en opptrapping med uforandret vertskommunebidrag. Bidraget er beregnet til 225 737 kr. Dette er en økning på 81 800 i forhold til 2008 og en økning på 8 700 i forhold til en Opptrapping med uforandret vertskommunebidrag. Side 17 av 26

Sak 24/09 BIOREG-HADELAND. BEVILGNING AV PARTNERSKAPSMIDLER FOR 2009. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/5 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 24/09 Regionrådet for Hadeland 26.06.2009 Innstilling: I tråd med forutsetninger innarbeidet i Partnerskapsavtale mellom Oppland fylkeskommune og kommunene på Hadeland og Regional handlingsplan for Hadeland 2009 bevilges 400 000 kr. til drift av prosjektet i 2009. Ubrukte midler fra 2008 overføres 2009 og benyttes bl.a. til arrangement i samarbeid med BioRingerike. I løpet av første ½år 2010 foretar styringsgruppa for Bioreg en vurdering av hvordan bioenergiarbeidet i regionen bør videreføres etter at Bioreg-prosjektet avsluttes ved utgangen av 2010. Saksdokumenter: Hadeland Den ledende bioenergiregionen. Prosjektbeskrivelse for perioden 2008 2012 - Med 7 fokusområder for arbeidet i 2009 Årsrapport 2008 Regional Handlingsplan for Hadeland 2009 Bioreg Referat fra møte i styringsgruppa 25.03.09 Reg.råd sak 41/08. Godkjenning av ny prosjektbeskrivelse og bevilgning av midler fra partnerskapsavtale med Oppland fylkeskommune. Vedlagt: Ja Ja Bakgrunn (Bioreg I og Bioreg II): I sept. 2002 vedtok regionrådet for Hadeland å igangsette prosjektet Bioenergiregionen Hadeland. Bioenergi har siden den gang vært en av regionrådets hovedsatsingsområder. I Mulighetenes Oppland, fylkesplanen for perioden 2005 2008, som nå er forlenget til også å gjelde for 2009, er bioenergi løftet fram som vår regions spissede profil. Satsingen er gjennomført bl.a. gjennom prosjektet Bioreg som i perioden 01.01. 2003 30.06. 2006 ble ledet av prosjektleder i full stilling. I denne perioden var det nødvendig å legge mye vekt på lobbyvirksomhet. Det ble også lagt stor vekt på FoU- prosjekter i samarbeid med forskningsmiljøer i Trondheim og på Ås, samtidig som en utviklet et godt samarbeidsforhold til Energigården. Prosjektet ble evaluert av Østlandsforskning i 2006. Konklusjonen var bl.a. at: Prosjektet har bidratt til økt fokus på bioenergi i regionen. Prosjektet har bidratt til at Hadeland har blitt en tydelig bioenergiregion på det nasjonale kartet. Det har ført til økt, og etter hvert høy positiv bevissthet blant lokalpolitikerne når det gjelder bioenergi. Fokuset bør i fremtiden i større grad vendes mot lokale aktører. Med utgangspunkt i konklusjonene fra Østlandsforskning og arbeid som var igangsatt for å få etablert et Arena-prosjekt innen bioenergi med nav lagt til Energigården, vedtok regionrådet i mai 2006 å videreføre bioenergisatsingen gjennom et prosjekt med prosjektleder i ½ stilling. Ny prosjektbeskrivelse ble vedtatt. Det nye prosjektet blir ofte benevnt som Bioreg II. Side 18

Sak 24/09 Mye av satsingen i Bioreg II har gått ut på å følge opp tiltak og initiativer fra første periode. Fordi bioenergi krever kostbare investeringer og en lang inntjening, har mange av prosjektene som ble identifisert i Bioreg I blitt modnet og realisert i Bioreg II perioden. Prosjektene har vært avhengig av oppfølging for å bli noe av. Ny prosjektbeskrivelse i 2008. Det har de siste årene blitt stadig større fokus på fornybar energi. Bioenergi framstår i mange sammenhenger som mer aktuell, bærekraftig og prismessig konkurransedyktig. Mange regioner, og stadig flere tunge næringsaktører, har bioenergi som satsingsområde og klimaspørsmålet har kommet tydeligere på dagsorden. Lokalt er Energigården etablert som Senter for bioenergi og administrasjonen for Arena Bioenergi Innlandet er lagt dit. I tillegg er kommunene på Hadeland utnevnt til Grønne energikommuner. Disse forholdene aktualiserte behovet for å revidere prosjektbeskrivelsen til Bioreg. I tillegg var vi nødt til å ta konsekvensene av at vi har prosjektleder i ½ stilling. Det er viktig å ha en prosjektbeskrivelse med mål i samsvar med den stillingsressurs som er til disposisjon. Det ble derfor utarbeidet ny prosjektbeskrivelse i fjor. Denne ble vedtatt av styringsgruppa 18. august og godkjent av regionrådet 31. oktober. Fra prosjektbeskrivelse, som følger vedlagt sammen med prioriterte fokusområder for 2009, siteres følgende: Formål: BIOREG er Hadelands hovedverktøy for å nå de langsiktige målsettingene om satsing på bioenergi. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving og næringsutvikling med virkemidler og tiltak som ikke dekkes av andre ordninger. På denne måten skal BIOREG bidra til at Hadeland også i framtida skal være en region som er i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Hovedmål Hadeland har i 2020 utviklet bioenergi som basis for et samfunn der energibruken er i balanse med naturens bæreevne Delmål Dobling av bruken av bioenergi på Hadeland i perioden 2003 2015 fra 54 til 108 GWh Bidra til næringsutvikling innen Bioenergi i regionen. Videreutvikle Hadeland som demonstrasjons og kompetanse- region. Hadeland regionen som legger til rette og er best til å samspille med Arena- prosjektet Bioenergi Innlandet Disse målene skal nås gjennom systematisk og målrettet arbeid i forhold til: A) Næringslivet på Hadeland. - bidra til næringsutvikling innen bioenergi i regionen (offentlig og privat) - arbeide for å videreutvikle Hadeland som demonstrasjonsregion - biodrivstoff - lokale varmeprosjekter oppfølging B) Samhandling med Arena- prosjektet med administrasjon på Hadeland. - gjøre Hadeland til et nav og en god tumleplass for Arenaprosjektet. - være kontaktpunkt mellom lokalt næringsliv og FOU-institusjoner og bidra til at lokalt næringsliv tar i bruk resultater av FOU-prosjekter C) Nettverksbygging og informasjonsutveksling. - bidra til nettverk for næringsutvikling og kommersialisering i regionen - drive informasjonsutveksling knyttet til bioenergi i og utenfor regionen D) At kommunene utvikler egen kompetanse om bioenergi som energikilde. Side 19 av 26

Sak 24/09 - bidra til at kommunene er dyktige aktører og tilretteleggere for bruk av bioenergi - Gjennom deltakelsen i BIOREG-prosjektet forplikter kommunene seg til å: Legge til rette for at bioenergi kan nyttes som energikilde i flest mulig sammenhenger. Sørge for god kompetanse om bioenergi som energikilde i kommunens organisasjon. For å synliggjøre ansvarsfordelingen mellom Bioreg, Grønne energikommuner og Arena Bioenergi Innlandet, er det i tilknytning til prosjektbeskrivelsen også utarbeidet en kort beskrivelse av de to andre prosjektene. Årsrapport 2008 Av årsrapport, godkjent av styringsgruppa 25. mars, fremgår at Bioreg i 2008 bl.a. har: Bidratt i arbeidet med kommunenes Energi- og klimaplaner. Bistått kommunene i arbeidet med varmeplaner og fjernvarmekonsesjoner. Vært rådgiver ved etablering av to bioenergiselskaper. Deltatt med råd og veiledning ved omlegging til flisfyring og annen form for bioenergi. Holdt jevnlig kontakt med Arena Bioenergi Innlandet Vært medarrangør av Hadelandsmessa. Holdt internettside oppdatert. Bidratt med informasjon til flere interesserte kommuner, vennskapskommuner og ved besøk fra ministere. Fra siste del av årsrapporten, hvor erfaringene fra fjorårets arbeid er oppsummert, kan det være grunn til å merke seg følgende: Sett fra andre regioner vurderes bioenergiarbeidet som utføres på Hadeland som godt. (Godt omdømme.) Mange regioner er i ferd med å få til tunge bioenergi-prosjekter, som vi ikke kan konkurrere med i volum. (Mangler befolkningsgrunnlag og industrielle aktører). Mye av fokuset mot kommunene i 2008 har vært knyttet til arbeidet med Energi- og klimaplaner. I 2009 bør arbeidet rettes mer mot konkrete prosjekter. Antallet små bioenergivirksomheter er økende. Det må stimuleres til nettverksbygging mellom disse. Det ligger godt til rette for at Hadeland kan profilere seg som en grønn region. (J. før også hovedmålet til prosjektet Bo- og etablererregionen Hadeland som blir behandlet i annen sak i dagens møte.) Av årsrapporten framgår også at prosjektet er gjennomført innenfor en kostnadsramme som er noe redusert i forhold til den tildelte bevilgningen på 400 000 kr. Hovedårsaken til det er at prosjektleder i en periode var utlånt til Landbrukskontoret for Hadeland for å utføre oppgaver innefor skogbruk. Det foreslås at ubrukte prosjektmidler fra 2008 overføres 2009. Disse midlene vil bl.a. kunne benyttes til planlagt fellesarrangement med BioRingerike. For 2008 utgjør dette i overkant av 50 000 kr. Fokusområder for arbeidet i 2009. Det vises til vedlagt dokument: Hadeland den ledende bioenergiregionen. Prosjektbeskrivelse med 7 fokusområder for arbeidet i 2008. Fokusområdene for 2009 er nummererte og skrevet med kursiv. Av dokumentet framgår det at følgende arbeidsoppgaver vil bli prioritert inneværende år: 1. Følge opp konkret lokale initiativ fra næringslivet på Hadeland. Det er de konkrete prosjektene som gir målbare resultater. 2. Revidere Bioenergiguiden fra 2001. Prosjekt i tråd med vedtatt Regional handlingsplan for Hadeland 2009. Det er i denne planen avsatt 100 000 kr til dette arbeidet. Sak om dette vil bli lagt fram for regionrådet i høst. Side 20 av 26

Sak 24/09 3. Følge opp bioenergi i jordbruket. Delvis etter initiativ fra landbrukets fagråd. Aktuelt med samarbeide med Arena Bioenergi Innlandet og Energigården. 4. Revidere internettsida www.bioreg.no Viktig virkemiddel i informasjonsarbeidet. Den nye Bioenergiguiden vil være internettbasert og være knyttet til Bioregs internettside. 5. Informasjon overfor andre regioner. Skal Hadeland framstå som en foregangsregion kan ikke henvendelser fra andre avvises. 6. Være medarrangør av Hadelandsmessa 2009. Messa er et sted hvor en kommer i kontakt med mange. Bioreg har forpliktet seg til å være medarrangør t.o.m. 2009. Arrangementet er tidkrevende og videre deltakelse bør vurderes etter årets arrangement. 7. Avklare med kommunen hvilke konkrete tiltak som er aktuelle å arbeide videre med. Gjennom kontakt med kommunene avklare varmeprosjekter hvor det er aktuelt å bruke bioenergi og bidra til økt bruk av biodrivstoff. Vurdering: Gjennom organisert arbeid over flere år har Hadeland klart å skaffe seg ry som en region som ligger i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Utnevnelsen av Hadelandskommunene som de første Grønne energikommuner og plasseringen av administrasjonen for Arena Bioenergi Innlandet til Hadeland, skyldes trolig en kombinasjon av Energigårdens arbeid og regionens planmessige satsing på bioenergi. BIOREG har vært regionens viktigste prosjekt i denne sammenheng. Nåværende prosjekt er planlagt avsluttet ved utgangen av 2010, samtidig som Arena Bioenergi Innlandet fases ut. Regionrådet for Hadeland har da hatt ansvar for Bioenergiprosjekter i 7 år. En så lang periode er nok det maksimale for et prosjektorganisert arbeid. I det kommende året må det gjennomføres en vurdering av hvordan regionen kan ta vare på og videreutvikle den kompetansen som er skap og det omdømme regionen har bygd opp gjennom Bioregprosjektene. Dette arbeidet bør være avsluttet i løpet av første ½år 2010. Styringsgruppa til Bioreg bør ha ansvaret for dette arbeidet. Det siste ½ -året har det vært god kontakt med BioRingerike, som er et prosjekt med fokus på næringsutvikling og næringsnettverk i regi av Rådet for Ringeriksregionen. Ringerike og Hadeland utfyller hverandre godt på bioenergiområdet. Ringerike har tung industri som ønsker å satse på utvikling av bioenergi, mens Hadeland har mange små anlegg og har over relativ lang tid arbeidet med å få opp kompetansen i offentlig sektor. Hvordan disse regionene i framtida kan samarbeide på bioenergiområdet bør også inngå i den vurderingen som må gjennomføres. Dette vil også bli berørt i fellesmøte med Rådet for Ringeriksregionen i forkant av behandlingen av dagens saker. Side 21 av 26