Du er valgt inn i elevrådet på ungdomsskolen

Torgeir Midtgarden Holt ungdomsskole Kongsvinger 2004: Du er valgt inn i elevrådet på ungdomsskolen DU HAR DU SKAL OG - fått tillit - fått makt - fått ansvar - fått muligheter - lede klasseråd etter en planlagt saksliste - fremme saker for din klasse i elevrådet - legge fram saker fra elevrådet i klassen din - bruke klasserådstimen til demokratiske avgjørelser - sørge for at kritikk følges opp med et konstruktivt alternativ - sørge for at noen skriver referat fra alle klasserådene DU KAN - be klassestyreren om hjelp til å formulere saker og innføre møteteknikk - be kontaktlæreren om hjelp til å få klasserådet til å funke bedre - be voksne forlate klasserommet når det er klasseråd og klassen vil diskutere en sak aleine. ( Læreren plikter likevel å se at alle har kommet til timen helt i starten, og vil også komme tilbake når timen slutter) - du kan be klassestyrer om tid til å forberede klasseråd. - du kan be elevrådsleder komme i klassen og legge fram større saker DU BØR - alltid gå gjennom sakslista med vara eller plangruppemedlemmene før klasseråd - sjekke mulighetene, ikke la deg stanse av problemene

- snakke med de andre i elevrådet underveis - skille mellom saker som bare gjelder klassen og saker som gjelder flere klasser eller hele skolen. - ta forhåndskontakt med personer som kan ha noe å si i den enkelte sak, f.eks Rektor, vaktmester,renholdere, klassestyrer, faglærere eller foreldre som er klassekontakter. ELEVRÅDSARBEID ER SKOLE,DET ER TRENING I DEMOKRATI. 1. VÆR FORBEREDT I ALLE SAKER. FORTELL SAKENE, IKKE LES DEM OPP. 2. SNAKK SAK, IKKE PERSON. 3. SØK MULIGHETER, IKKE UMULIGHETER. 4. TA TILBAKE KLASSERÅDSTIMEN. 5. VÆR BESTEMT OG DEMOKRATISK. LA ALLE KOMME TIL ORDE. TA RUNDEN HVIS NOEN DOMINERER DEBATTER. 6. IKKE BRUK TID PÅ REKLAMEPOST. 7. TA OPP SAKER SOM ER VIKTIGE. SMÅSAKER KAN ORDNES OPP VED DIREKTEKONTAKT MED DEN DET GJELDER,f.eks VAKTMESTER. 8. FORDEL OPPGAVER I RÅDET ELLER KLASSEN. SITT IKKE MED ALT ANSVAR ALEINE. SETT FRISTER FOR GJØREMÅL. 9. GJØR FERDIG EN SAK OG VIS RESULTATER FØR DU GÅR LØS PÅ ANDRE.

SAKSLISTE: = Korte punkter som beskriver saker som skal tas opp i klassen eller elevrådet. I klassen kan disse skrives på tavla FØR timen. I elevrådet skal leder ha sendt ut saksliste til alle klassene minst en uke før elevrådsmøtet. Alle sakslister har gjerne EVENTUELT som siste punkt; det vil si saker fra klassene som tas opp der og da. Når du leder møtet bør du sette en tidsfrist i margen for hver sak, så du er sikker på at dere i kommer i mål i løpet av den tida som er satt opp.!"# $% & REFERAT Alle møter i klasseråd eller elevråd skal ha referat. Disse føres i bok eller på ark som settes i perm som oppbevares på elevrådsrommet. Referatene skal være korte, men alle VEDTAK som er gjort skal refereres i sin helhet. I elevrådet skal alle tillitsvalgte ha kopi av referatet påfølgende skoledag. Leder i elevrådet sørger også for en kopi til skolens kontor som igjen gir referatet til Rektor og andre råd. Det er leder som er ansvarlig for at noen skriver referat fra hvert møte. Et referat starter med dato - og hvem som var til stede og fraværende

Å TA RUNDEN I møter der få sier noe eller noen få dominerer eller ingen vil si noe kan møteleder ta runden. Han eller hun ber alle si noe kort om saken etter tur. Hvis noen er enige med de som har snakket tidligere, kan de kort si dette. IDECRASH En grei måte å få klassen til å tenke kreativt er å sette dem i grupper i en klasserådstime og be samtlige grupper sette opp fem forslag til saker som elevrådet bør jobbe med de neste seks månedene. ALLMØTER Allmøte kan være et verktøy i spesielle situasjoner. Allmøte er en samling av alle som arbeider på skolen i skolens største forsamlingsrom. Allmøter passer ikke til diskusjoner, men til markeringer eller tydeleggjøring av infomasjon fra elevrådet eller Rektor til alle på skolen. Elevrådsleder kan lede slike allmøter etter samråd med Rektor. Allmøter bær være korte, maks 20 minutter. De som leder allmøtet må ha et klart budskap og vite nøyaktig hvem som skal si hva og hvordan. Vedvarende forsøpling eller hærverk kan være allmøtetema. Postive meldinger om forbedringer kan også være grunn til et allmøte. Sorgmarkeringer kan også ha form som et allmøte, men slike markeringer styres av skolens sorgteam. Elevrådet kan likevel bidra med innslag når dette passer. Å VÆRE ELEVRÅDSLEDER Elevrådsleder er elevenes fremste talsmann eller talskvinne. Elevrådsleder får et spesielt ansvar og må regne med flere møter med Rektor og skolens rådsorgan. Elevrådsleder kan be om attest fra kontaktlærer eller Rektor etter endt periode, og det er lurt å ta vare på denne til seinere i livet. Elevrådsleder er ansvarlig for at elevrådets møteplan følges, og at sakslister og referater leveres der de skal.

UNGDOMSRÅDET Ungdomsrådet i kommunen er byens øverste rådsorgan for og med ungdom. Oppvekstsjefen har anbefalt at skolenes elevrådsleder og nestleder automatisk sitter i Ungdomsrådet. Dette for å ha klare linjer nedover i skoledemokratiet. På denne måten kan elevrådsleder også lett ta med seg saker fra Ungdomsrådet til elevrådet på sin skole. Og andre veien. %+%,'-*(%' '%()'*(%' *.'% *(%' BOMSAKER Mange elevråd føler at de bestemmer en sak og så overprøves denne av Rektor. Slikt kan drepe all interesse for elevdemokrati, og de som sitter i elevrådet føler at de er et supperåd som ikke tas alvorlig. Dette kan unngås: REKTOR skal ikke sende over saker til elevrådet som de ikke har innflytelse på, og ELEVRÅDET skal ikke ta opp saker de i forkant vet de ikke kan gjøre noe med. Rektor må derfor sammen med elevrådsleder og kontaktlærer avklare hva som er en elevrådssak hvis det

er tvil. Eksempelvis er det dødfødt for et elevråd å diskutere om det skal være lov å røyke på en ungdomsskole, siden norsk lov sier at dette er forbudt. Slik er det bare. BUDSJETT Elevrådet skal sette opp et budsjett i starten av skoleåret. Et budsjett er en plan over hvordan elevrådet vil bruke pengene sine i året som kommer. I slutten av skoleåret skal et regnskap legges fram over hvordan pengene egentlig er brukt med kvitteringer og vedlegg. Hvis elevrådet har svært stram økonomi, kan budsjettet inneholde forslag til antatte inntekter og utgifter. Budsjettet sendes klassene til debatt. AKTIVITETSPLAN Elevrådet bør i løpet av oktober sette opp en plan over aktiviteter og tiltak de har tenkt å jobbe med resten av inneværende skoleår. Aktivitetsplanen sendes klassene til debatt. Dette planen kan justeres i januar LITE PENGER I KASSA Med slanke lommebøker i skolen generelt, rammer dette også elevrådet. Skolen skal likevel overføre en viss sum til elevrådet i sitt budsjett.det er Rektor som avgjør hvor mye og hvordan. Elevrådet kan videre søke FAU eller andre om penger til enkelttiltak som er godt begrunnet. Videre kan elevrådet selv sette i gang inntektsgivende aktiviteter. Disse må være godt planlagte og voksne bør være med i planleggingen og trekkes inn i vakthold hvis dette er nødvendig. Voksne kan være FAU-medlemmer eller andre foresatte. Noen steder er det elevrådet som driver skolekantina. FASTE POSTER Elevrådet skal alltid ta opp følgende saker: Skolens virksomhetsplan Skolens ordensreglement Elevrådets møteplan Elevrådets budsjett Elevrådets aktivitetsplan

Skolens brannforskrifter Saker som skal opp i Samarbeidsutvalget REKLAMEPOST OG FILLESAKER Elevrådene får svært mye reklamepost. Det gjelder alt fra skolegensere, skolefoto og sponsortilbud- til språkreiser og utstyrstilbud. Det er viktig at AU leser og siler ut denne posten og ikke bruker tid i møtene på å gå gjennom bla-bla. En postliste kan lages, og interesserte kan få post de vil se nærmere på. Det finnes også eksempler på fillesaker under eventuelt i kategorien - Det er for lite papir på doene i C-korridoren. Dette kan den tillitsvalgte i den enkelte klasse ta direkte opp med vaktmester uten å lage sak av det. DET DYKTIGE OG MODIGE ELEVRÅDET Myndighetene sier mye fint om skoledemokratiet og elevrådets plass i dette. De som blir valgt til elevrådsmedlemmer har tillit og representerer andre, og får basiskunnskaper i hvordan vårt demokrati skal fungere helt fra start av. Elevrådsarbeid er skole på link linje med andre ferdigheter skolen skal vektlegge. Men det er mye mer. Elevrådet kan gjøre noe med hverdagen til elevene. Elevrådet kan påvirke og forandre for å gjøre skolen bedre. Så derfor er elevrådsarbeid mer enn å arrangere diskotek og selge skolegensere. NOEN PROBLEMSTILLINGER: Hvordan er undervisningen på skolen vår? Hvordan fungerer prosjekt på skolen vår? Hvordan fungerer lekse-og prøvebruken i klassene? Hvordan påvirker skolens dårlige økonomi oss som elever helt konkret? Kan vi gjøre noe med dette? Vet foreldrene våre hvordan vi har det? Hvordan vil vi ha pausene våre? Er rus et problem på skolen vår? Kan vi gjøre langpausene mer spennende og nyttige? Hvordan kan vi stoppe rasisme og mobbing i praksis hos oss?

Hva kan vi gjøre for å forbedre skolemiljøet og bygningene? Hvordan er samarbeidet mellom klasser på ulike trinn? Hvordan tar vi imot nye medelever? Kan vi arrangere spennende elevkvelder eller debatter? Kan vi bruke skolen til fritidsaktiviteter? Er skolen vår en god nabo til de som bor rundt oss? ELEVRÅDETS SAKSOMRÅDER Skal ta opp: Ordensregler Miljøet på skolen Budsjett Valg av elevmeglere Saker fra klassene Saker til/ fra rektor Saker til/fra ungdomsrådet Saker til/fra SU Samarbeid med FAU Skolens virksomhets-plan Halvårsplan for elevrådet med møtetider Halvårsrapport til jul og sommeren Bruken og tilsynet med elevråds-rommet Bruken av klasseråds-timen Kan ta opp: Undervisningen Prosjektplaner Aktivitetsdager Aksjonsdager som Operasjon Dagsverk Diskoteker Elevkvelder Infokvelder Skolerute Temadager Tema-og debattkvelder Reklamepost til elevrådet Samarbeid med helsesøster Allmøter Inne-og uteordninger Rasisme Røyking Mobbing Søppel-og renhold på skolen Folkeskikk Andres bord: Personalsaker Konkrete mobbesaker Konkrete konflikter elevelev Konkrete konflikter voksen - elev

ELEVRÅDSROMMET Elevrådsrommet er elevrådets eget arbeidsrom og samtlige tillitsvalgte på skolen er ansvarlige for hvordan det ordnes og brukes. I første og siste omgang er elevrådsleder hovedansvarlig. Elevrådsrommet skal ha pc med printer, telefontilgang og sitteplass rundt et møtebord i samme antall som medlemmer. Praktiske forhold i rommet kan ofte ordnes opp direkte med vaktmester og renholdere. I elevrådsrommet skal møteplan og referater/sakslister alltid være lett tilgjengelige. KONTORTID Det kan være praktisk å gjennomføre kontortid f.eks en dag pr uke i langpausen. Elevrådet må sette opp en vaktliste over hvem som skal betjene rommet og når. Post til elevrådet bør leses gjennom i kontortida, samtidig kan sakslister og referater ordnes. Elever kan også stikke innom med forslag/ meninger. Epost og endringer på websida kan også gjøres i denne kontortida. EPOST OG WEBSIDE Alle elevrådene bør ha egen epostadresse. Epost bør sjekkes en gang i uka av elevrådsleder eller andre i elevrådet. I tillegg bør elevrådet ha en egen webside der de kan informere elever og andre om hva de jobber med. Vedlikehold av websida kan settes bort til andre interesserte elever som vil jobbe med dette som f.eks prosjektarbeid. Det er viktig at alle elevene på skolen får opplyst epostadresse og url. En webside kan også erstattes av en skoleavis eller et nyhetsbrev, men en webside er langt billigere og mer effektiv. TELEFON I perioder med juleball, skolearrangementer og teateroppsett/ billettsalg vil elevrådet være hjelpeløs uten egen telefon. Men også ellers er det praktisk for elevrådet å ha en egen telefon. Mest realistisk er det at elevrådet kjøper en egen mobiltelefon med kontantkort over eget budsjett. Det er også naturlig at det er elevrådsleder som har ansvaret for bruken av denne. Omkostninger og detaljoversikt om bruk av telefonen legges fram på siste elevrådsmøte hvert semester.

MØTEPLAN Elevrådet setter opp en møteplan med datoer og klokkeslett i starten av hvert semester.(høst og vår).denne deles ut til samtlige klasser og kontoret HVA GJØR ELEVRÅDET NÅR FLERTALLET AV ELEVENE SIER JA OG ET FLERTALL AV LÆRERNE/REKTOR SIER NEI? ( Eller omvendt) Kjører saken videre til Samarbeidsutvalget Ser over saken en gang til, pusser argumentene. Sende saken tilbake til klassene på jakt etter nye gode forslag til løsninger. Ber om samtale med Rektor for å få bedre kjennskap til de voksnes argumenter. Hva er problemet? Finnes de løsninger som Rektor kan godta? Finnes det mellomløsninger? Ta kontakt med FAU, foresatte eller andre voksne i skolemiljøet som kan støtte elevrådet. Hente forslag på hvordan en løsning kan gjøre praktisk. Finne allierte. Fremme forslag som møter noen av motstandernes argumenter. Møte godt forberedt med nye begrunnelser i samarbeidsutvalget. Be gjerne i forkant om et nytt møte med Rektor der han/hun får info om de nye forslagene til løsning. Godta det endelige vedtaket i SU eller sende saken til høring i ungdomsrådet hvis dette kan gjelde flere enn elevene på din skole. PRAKTISKE TIPS TIL DEG SOM ER ELEVRÅDSLEDER: Skaff deg mobilnummeret og epostadresser til alle i elevrådet. Skaff deg en egen elevrådskalender eller elevrådsnotatbok. Be om møte med kontaktlærer hver gang du er usikker. Finn ut hvem som er leder i FAU og Samarbeidsutvalget med navn og adresse. Skaff deg kopi av møteplaner disse har.

Finn ut hvem som er elevrådsledere på de andre skolene i kommunen med navn og mobilnummer. Be om møter hvis noe har felles interesse. Be om kurs i elevrådsarbeid hvis dette foreligger. Skaff deg Skolehåndboka. Finn ut hvem som er leder i Ungdomsrådet med navn og mobilnummer. Be om møteplan. SØRG FOR BLEST OM VIKTIGE SAKER DITT ELEVRÅD HAR SATT I GANG ved å LAGE OPPSLAG PÅ SKOLEN FRONTE SAKEN PÅ WEBSIDA SENDE BREV TIL REKTOR,FAU OG SU SENDE BREV TIL ANDRE ELEVRÅD SENDE UT EN PRESSEMELDING % # / # 0 1'%%2%+.&0 % 3 / ' 4 567 1'%%2%+.& % 4 7#!877 )8 *# &9'.%. % TA TILBAKE KLASSERÅDSTIMEN! Det er DU som tillitsvalgt som skal bestemme hva som skjer i klasserådstimen. Du har RETT til å få hele timen til dine saker. Klassestyreren kan be deg ta opp saker som han eller hun mener er viktig for klassen, men kan ikke overkjøre deg ved å bruke timen til å ta opp egne beskjeder eller ordensanmerkninger. Unntaket er hvis det blir tid til overs. Du kan be klassestyrer forlate rommet når det er klasseråd, men denne har likevel plikt til å sjekke oppmøtet ved start og slutt av timen.

ELEVMEGLING ET ELEVRÅDSANSVAR? Både ja og nei. Hele skolen står bak en slik ordning, og det er sosiallærers hovedoppgave å ha tilsyn med denne i praksis. Det er likevel naturlig at elevrådet styrer valget av elevmeglere,følger ordningen og hvordan den fungerer ved å evaluere ordningen fra elevenes ståsted. SAK, IKKE PERSON! I heftige debatter med klare motsetninger er det viktig at du som møteleder og tillitsvalgt ikke skjeller ut medelever eller andre, men snakker SAK og ikke person. Å godta og møte andre meninger med respekt vil avgjøre om du er en god leder eller ikke. Du skal også passe på at andre ikke går i samme fella. MULIGHETER, IKKE UMULIGHETER Å bruke møtetid på kun å svartmale en situasjon, er bortkastet. Det er lettvint, men ødeleggende. Så fort de negative sidene er kartlagte, må du søke etter forslag som kan rette på forholdene helt konkret. Kritikk er bra hvis den etterfølges av forslag hvordan det bør rettes opp. Kritikere som ikke har noen positive endringsforslag, bør ikke få mer taletid. EN TING OM GANGEN Gjør ferdig en sak og vis til resultater før du hiver deg på nye saker. Da ser de som har valgt deg at du får gjort noe. FORDEL OPPGAVER Ta ikke på deg alle oppgaver aleine. Gi dem til andre som vil gjøre noe. Sett en frist og stol på at de vil gjøre en god jobb.gi ros når det funker, og råd hvis det stopper opp. TING SOM SKOLENE / REKTORENE MÅ SØRGE FOR MHT ELEVRÅDET PÅ SIN SKOLE: EGET ELEVRÅDSROM MED EGEN NØKKEL OG DATAMASKIN. BUDSJETTPLASS OVERFØRE EN SUM TIL ELEVRÅDET HVERT HALVÅR FÅ MOTIVERTE LÆRERE I KONTAKTLÆRERROLLEN HEVE STATUSEN TIL ELEVRÅDET VED Å KONTAKTE ELEVRÅDET AKTIVT I VIKTIGE SPØRSMÅL PLANLEGGE ALLMØTER SAMMEN MED ELEVRÅDSLEDER

AVKLARE HVA SOM ER ELEVRÅDETS MANDAT OG HVA SOM IKKE ER DET. IKKE OVERPRØVE ELEVRÅDET NÅR MANDATET ER GITT. SØRGE FOR AT KLASSESTYRERNE GIR FRA SEG KLASSERÅDSTIMEN TIL TILLITSVALGTE ELEVER. GI KONTAKTLÆRER TID TIL Å INFORMERE OM ELEVRÅDETS VEDTAK OG ARBEID I FELLESMØTE MED DE ANDRE LÆRERNE SETTE ELEVRÅDET AKTIVT I KONTAKT MED FAU SAMMEN MED KONTAKTLÆREREN. KONTAKTLÆRERS OPPGAVE: PÅSE AT ELEVRÅDET FÅR SITT ROM, SITT BUDSJETT OG AT TILLITSVALGTE BLIR VALGT I ALLE KLASSER SÅ RASKT RÅD ER. LEDE FØRSTE ELEVRÅDSMØTE TIL ET STYRE ER VALGT. BE REKTOR MØTE PÅ FØRSTE MØTE FOR AT SKOLENS LEDELSE VISES TYDELIG OG SIER NOE OM FORHOLDET MELLOM ELEVRÅDET OG REKTOR. INFORMASJON: PLASSERE ELEVRÅDET I DET LOKALE DEMOKRATI; RETTIGHETER, PLIKTER, ANSVAR OG MAKT. VISE LINJENE TIL SU OG UNGDOMSRÅDET. GI DE TILLITSVALGTE VERKTØY SLIK AT DE KAN LEDE KLASSERÅDSTIMENE PÅ EN GREI MÅTE. VEILEDE. HJELPE ELEVRÅDSLEDER SLIK AT SAKSLISTER OG REFERAT KOMMER DIT DE SKAL I RETT I RETT TID. FORMIDLE KONTAKT MELLOM ELEVRÅDET OG ANDRE GRUPPER PÅ SKOLEN. VÆRE TIL STEDE I KLASSERÅD HVIS TILLITSVALGT ØNSKER DET I SPESIELLE SAKER. PÅSE AT DE TILLITSVALGTE FÅR KLASSERÅDSTIDA SI SOM TILTENKT I ALLE KLASSER.

Elevrådets plass i skoledemokratiet: &$$ *++2;)%' $$%!"!!# 9: Synspunkter og kommentarer: torgeirm@telia.com