Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø Unni Kåsereff, Fagrådgiver, Klinisk utdanningsavdeling, (KUA) UNN Tromsø Utdanningskonferansen Bodø 4.11.15
Rammeplan for sykepleierutdanning Kunnskapsdepartementet 2008 «For hver praksisperiode skal utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet sammen utarbeide konkrete planer for praksisstudiene som beskriver hva studentene kan lære på det enkelte praksissted.» Prosjekt fra 2010 Studenter i 2. studieår. Praksis medisinske og kirurgiske avdelinger UNN, Tromsø
Prosjektet Samarbeidsprosjekt mellom, sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø og UNN Tromsø Prosjektmedarbeidere: Ragnhild Nicolaisen UiT, Sykepleierutdanningen og Unni Kåsereff, Klinisk utdanningsavdeling(kua), UNN Tromsø. Styringsgruppe: Studieleder og praksisansvarlig, Sykepleierutdanningen UiT. Leder KUA, Representant fra kliniske avdelinger UNN, Tromsø. Faglig ansvarlig: Studieleder sykepleierutdanningen. Mandat: Kartlegge eksisterende beskrivelser Utarbeide mal for hvordan arbeidet kan gjøres Prøve ut på en eller flere avdelinger og forberede utarbeiding av beskrivelser på alle enheter der studenter har praksis i medisinsk og kirurgisk avdeling
Beskrivelsene Eksisterende presentasjoner av praksis: Presentasjon av avdelingen Pasientgruppen Personalgruppen Rutiner Spesialisert sykepleie Undersøkelses og behandlingsmåter Prosedyrer Praksisbeskrivelsenes utgangspunkt: En praksis som er kompleks, sammensatt og variert. Rutiner og prosedyrer, organisering og arbeidsmåter, sykepleie som utøves gjennom døgnet. Kontinuitet, ansvar, gjentatte øvinger, følge opp pasient den tida han/hun er innlagt. Å være en del av avdelingen, pleiefellesskapet «Å hjelpe pasienten og til å leve gjennom helse og sjukdom, gjennom behandling, diagnostikk, rehabilitering, kriser og krevende overganger i livet. «Elstad 2014
Å lære i praksis Å oppdage kompleksiteten i pasientpleie gjennom pleie og stell, bruk av rapporter, elektronisk pasientjournal, kurve osv Å øve/trene på å observere gjennom gjentatte kliniske erfaringer Å øve/ trene på prosedyrer og praktiske ferdigheter Å få erfaring ved gjentatte ganger å gå inn i situasjoner og forholde seg til pasient og pårørende Å følge opp pasienter og trene på å se helheten (pasienten, diagnosen, undersøkelse, behandlingen, sosiale forhold, etiske utfordringer, kommunikasjon) Å ta ansvaret for pasienten ved å sørge for kontinuitet
Teori og praksis
Kunnskap og kompetanse Teoretisk kunnskap fra ulike kunnskapsfelt Klinisk erfaring Sansing (Fra Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008) Oppøves i møte med pasienter og arbeid i «det virkelige livet»
Hvordan kan man lage en mal som beskriver en kompleks praksis? Mal er mulig! Sykepleieutøvelse(Stell, pleie og prosedyrer) Stell og pleie som ivaretar velvære, individuelle behov og som tar hensyn til pasientens tilstand Administrering av medikamenter Prosedyrer, prosedyrekunnskap og praktiske ferdigheter Handlingsberedskap ved akutte forandringer Forebygging av smittespredning Observasjon og oppfølging av pasient Å gjøre relevante observasjoner Pasientforløp kontinuitet, samhandling og ansvar Å legge til rette for gode pasientforløp Kommunikasjon og etikk Aktuelle problemstillinger, situasjoner
Å beskrive praksis er å sette ord på praksis
Eksempler på beskrivelser Stell og pleie som ivaretar velvære, individuelle behov og som tar hensyn til pasientens tilstand. Å gi sykepleie til alvorlig syke pasienter med livstruende sykdom Å hjelpe unge pasienter, kanskje på sin egen alder med personlig hygiene Stell av kateter og kateterinngang. Kateterstell er nødvendig for å sikre god hygiene, riktig funksjon av kateteret og hindre komplikasjoner Stell er nødvendig for å ivareta pasientens behov for hygiene, for å observere og for å hindre komplikasjoner. Det kan være nødvendig å insistere på å stelle intime områder av pasientens kropp, da må studenten også overskride egen bluferdighet. Stell inkluderer også å holde orden på pasientrommet. Det vil si, blant annet å kaste gamle aviser, søppel, tørke støv og rydde på badet. Sørge for at pasientrommet oppleves som et godt sted å være Hudpleie Å gi god hudpleie og pleie av såre slimhinner Pasienter som har sår hud på grunn av diare Pasienter som har sår hud på grunn av strålebehandling Å forebygge liggesår Ernæring Antibiotikabehandling og ernæring. For eksempel pasienter med urosepsis som får mye antibiotika. Obs munnhygiene og ernæring. Screening av ernæringsstatus. Kostregistrering Kontinuerlig å observere og vurdere ernæringsbehovet og sørge for ernæring med sonde, parenteralt eller intravenøst.
Prosedyrer, prosedyrekunnskap og praktiske ferdigheter. Studenten vil kunne øve på: Venekanylering Bruk, observasjon og stell av SVK Å ta ulike urinprøver, gjennomføre urinsamling samt vurdere/ tolke laboratoriesvar Bruk av ernæringssonder. Nedleggelse, kontroll og administrere sondeernæring. Sårstell der en lærer seg å vurdere et sår, planlegge og gjennomføre et sårstell
Observasjon og oppfølging av pasient Å gjøre relevante observasjoner. Studenten vil kunne trene på: å observere endringer i pasientens tilstand å vurdere bevissthetsnivå. Eks bruk av Glasgow Coma Scale, observasjon av uro og mental tilstand å observere og vurdere nevrologiske forandringer som endringer i bevegelighet, motorikk, kraft og styrke. Å lære seg å vurdere alle observasjoner, det en måler (BT, puls, temp), observasjon av pasientens tilstand, endringer i tilstand; å trene på å oppøve et klinisk blikk
Pasientforløp,-kontinuitet, samhandling, ansvar Studenten vil kunne lære Å sørge for daglig dokumentasjon og rapportering. Skriftlig rapport i DIPS, kurveføring, observasjonskurve, og muntlig rapport. Lære seg hva som er viktig å rapportere. Å følge opp pasienter over tid, trene på å ha leder eller koordinatorfunksjon. Å delta i tverrfaglig samarbeid og se hva som er sykepleiers bidrag i samarbeidet. Å ta del i alle ledd i prosessen mot utskriving av pasient. Samarbeide med hjemmesykepleie, sykehjem eller annen institusjon.
Etikk og kommunikasjon Studenten kan lære av situasjoner som: Å takle stress og travelhet. Det er viktig å møte alle henvendelser på en respektfull måte. Ikke si «Det vet jeg ikke» men heller si»det skal jeg finne ut for deg.» Diskusjoner om etiske dilemmaer knyttet til behandling eller ikke, AHLR- Der en må overtale pasient som ikke vil mobiliseres, til å komme opp. Å kommunisere med pasient i utfordrende situasjoner som: Urolig og uklar pasient Pasient som bruker tolk
Erfaringer Å beskrive egen praksis var bevisstgjørende og frigjørende. Tenk så mye vi kan, vi har blitt klar over faget vårt. Oppdaget nye sider ved arbeidet. Et faglig løft Studentene etterspør praksisbeskrivelser. Forberedelser til praksis. Personlig målsetting, «lese seg opp» Prosjektet hadde ikke vært mulig uten det tredelte samarbeidet. Utdanningssted, Sykehuset som praksisarena og praksissted.
Takk for oppmerksomheten!