Kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn

Kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn Veiledning til lærere Nytt i 2015 Den nye kartleggingsprøven i engelsk på 3. trinn er elektronisk. Prøven har en lyttedel og en lesedel. Avspillingen av lyttedelen kan ikke stoppes under gjennomføringen. Elevene trenger hodetelefoner for å gjennomføre prøven. Bokmål januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 1 av 21

DEL 1 OM PRØVEN... 3 1.2 Hva er formålet med prøven?... 3 1.3 Hva måler kartleggingsprøver?... 3 1.4 Må alle elever ta prøven?... 3 1.5 Bekymringsgrense... 3 DEL 2 OM KARTLEGGINGSPRØVEN I ENGELSK... 6 2.1 Hva måler kartleggingsprøven i engelsk for 3.trinn?... 6 2.2 Å forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk... 7 2.3 Å forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser, evt ved hjelp av sammenhengen de er brukt i... 7 2.4 Å skrive noen godt kjente engelske ord... 8 2.5 Å kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntlig form for noen svært vanlige engelske ord... 8 DEL 3 HVORDAN BRUKE RESULTATENE SOM GRUNNLAG FOR VIDERE LÆRING... 9 3.1 Fire prinsipper for underveisvurdering... 9 3.1.1 Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem... 9 3.1.2 Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre... 9 3.1.3 Involver elevene... 9 DEL 4 SLIK GJENNOMFØRER DU... 11 4.1 Før Prøven... 11 4.2 Under gjennomføringen... 12 DEL 5 ETTER PRØVEN... 13 5.1 Her finner du resultatene... 13 5.2 Generelle råd om hvordan prøveresultatene tolkes... 13 5. 3 Elever under bekymringsgrensen på lytteprøven... 14 5.4 Elever under bekymringsgrensen på leseprøven... 15 5.5 Oppfølging av resultatene i lærerteamet... 17 DEL 6 SKOLELEDERENS ANSVAR... 19 6.1 Skolelederen skal:... 19 DEL 7 TIPS TIL INFORMASJON OG AKTUELLE RESSURSER... 20 Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 21

DEL 1 OM PRØVEN Veiledningen er for deg som har elever som skal gjennomføre kartleggingsprøve i engelsk på 3. trinn. Den inneholder råd og informasjon om hva som bør gjøres før, under og etter at prøven er gjennomført. Den siste delen handler om hvordan resultatene kan brukes til videre oppfølging av elever som skårer under en bekymringsgrense. Du kan lese mer om prøven på Utdanningsdirektoratets nettsider (http://www.udir.no/vurdering/kartlegginggs/). 1.2 Hva er formålet med prøven? Kartleggingsprøver avdekker hvilke elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Resultatene fra prøven identifiserer elever som skårer under en bekymringsgrense, og som trenger ekstra oppfølging. Dersom prøveresultatene til en elev viser at eleven har manglende begrepsforståelse og/eller ferdigheter, kan det være behov for videre kartlegging før eleven får ekstra oppfølging. 1.3 Hva måler kartleggingsprøver? Kartleggingsprøver avdekker hvilke elever som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. 1.4 Må alle elever ta prøven? Kartleggingsprøven på engelsk er frivillig for skolen. Det er opp til hver enkelt skole å bestemme om de skal ta prøven eller ikke. Når skolen har bestemt seg for å gjennomføre prøven, er den obligatorisk for alle elevene. 1.5 Bekymringsgrense Formålet med kartleggingsprøven er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging for å utvikle tilstrekkelige engelskferdigheter. For å finne disse elevene har vi satt en bekymringsgrense på 20 %. Det betyr at hvis du har en elev som skårer likt eller lavere enn de 20 % svakeste elevene i Norge, så vil han/hun komme under bekymringsgrensen. Det er naturlig å følge godt med på elevene som ligger like over grensen også, for å se om det er noe læreren bør gjøre for å sikre også dem. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 21

Elevene over bekymringsgrensen utgjør 80 % av elevene i Norge. Prøvene forteller ikke så mye om disse elevene, fordi den er laget spesielt for å identifisere elevene under grensen. NB! Det er også grunn til å følge med på elevene rett over bekymringsgrensen. Bekymringsgrensen Elevene under bekymringsgrensen utgjør 20 % av elevene på 3. trinn i Norge. Disse elevene trenger ekstra oppfølging for å klare seg videre i skoleløpet. Bekymringsgrensen beregnes ved å sammenligne resultatene fra et representativt utvalg av elever ved første gjennomføring av prøven. Grensen bestemmes ved at de svakeste 20 prosentene av elevene på landsbasis får like mange eller færre poeng enn bekymringsgrensen. Bekymringsgrensene vil først bli publisert i august 2015, etter grundige analyser av første gjennomføring. Du finner foreløpige bekymringsgrenser i registreringsskjemaet i Instruksjon til gjennomføring og vurderingsveiledning som er publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Oppgavene som de svakeste elevene har utfordringer med, kan variere svært mye. Resultatene til den enkelte eleven må vurderes i sammenheng med annen informasjon om eleven for å kunne avgjøre det videre arbeidet. For elever som trenger ekstra oppfølging, er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres til elevens foreldre, slik at de kan støtte opp om eget barns utvikling av engelskferdigheter. De aller fleste elevene som identifiseres av kartleggingsprøven, kan følges opp innenfor rammen av tilpasset opplæring. Det kan imidlertid være noen få elever som bør utredes videre med tanke på behov for spesialundervisning. Bekymringsgrensen må ikke ses som en absolutt grense. Enkelte elever vil skåre under eller like ved bekymringsgrensen, samtidig som tidligere observasjoner av elevene tyder på noe annet. Annen informasjon om eleven må derfor ses i sammenheng med prøveresultatet i den videre oppfølgingen. Husk: Formålet med prøven er å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 21

Elever under bekymringsgrensen skal følges opp. Dersom en elev skårer under bekymringsgrensen og trenger oppfølging, skal foreldrene informeres. Elever som skårer like over bekymringsgrensen, kan også trenge videre oppfølging. Resultatene til en elev må ses i sammenheng med annen informasjon om eleven. Resultatene til elever over bekymringsgrensen skal ikke brukes som informasjon om deres engelskferdigheter. Prøven skiller ikke mellom elevene over dette nivået. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 21

DEL 2 OM KARTLEGGINGSPRØVEN I ENGELSK 2.1 Hva måler kartleggingsprøven i engelsk for 3. årstrinn? Alle spørsmålene i denne kartleggingsprøven knytter seg til kompetansemålene i engelsk kommunikasjon, hovedsakelig for 2. årstrinn, men også med tanke på 4. årstrinn (KL -06/revidert 2013). 2.1.1 Hva sier læreplanen om engelsk? Læreplanens kompetansemål for 2. årstrinn sier følgende: Muntlig kommunikasjon lytte etter og bruke engelske språklyder gjennom praktisk-estetiske uttrykksmåter lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk lytte til og forstå ord og uttrykk i engelskspråklige rim, regler, sanger, eventyr og fortellinger forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk delta i enkle innøvde dialoger og spontane samtaler knyttet til nære omgivelser og egne opplevelser bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser. Skriftlig kommunikasjon kjenne igjen sammenhengen mellom noen engelske språklyder og stavemønstre eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser. Læreplanens kompetansemål for slutten av 4. årstrinn inkluderer: Muntlig kommunikasjon lytte til og forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå og bruke engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til egne behov og følelser, dagligliv, fritid og interesser Skriftlig kommunikasjon: forstå sammenhengen mellom engelske språklyder og bokstaver og trekke lyder sammen til ord forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i lese, forstå og skrive engelske ord og uttrykk knyttet til egne behov og følelser, dagligliv, fritid og interesser Eleven som tar kartleggingsprøvene i engelsk, er på vei mot disse målene, og derfor har dette sammenheng med hva en kan forvente av eleven. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 21

2.1.2 Denne prøven er derfor utviklet for å kartlegge i hvilken grad elevene har nådd følgende mål: forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser, ev. med hjelp av sammenhengen de er brukt i skrive noen godt kjente engelske ord kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntlig form for noen svært vanlige engelske ord 2.2 Å forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk Her måler prøven elevens evne til å forstå både muntlig og skriftlig - enkle instruksjoner, f.eks. click on the., count, write, put the. on the.., read the text. Disse uttrykkene er grunnleggende både for enkel bruk av IKT og for klasseromsaktiviteter ellers i engelskopplæringen. I tillegg inneholder prøven en del standardinstruksjoner, som ikke er en del av det som måles. Du må gå gjennom eksempeloppgavene med elevene og forsikre deg om at elevene forstår hva de skal gjøre for å løse oppgavene. Følgende standardinstruksjoner er med i prøven: Lytting: Click item. Look at the picture. Now listen and click on the correct item or person. Click picture. Look at the pictures. Now listen and click on the correct picture. Click and drag. Look at the pictures. Now listen and click and drag. Click word. Listen. Click on the correct word. Lesing: Read the text. Click on the correct item/person. Read the text. Click on the correct picture. Read the text. Click and drag. Find the word that goes with the picture. Drag it to the picture. Look at the picture. Click on the correct text. Find the word that goes with the picture. Write it in the box. 2.3 Å forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser, ev. ved hjelp av sammenhengen de er brukt i Prøven måler hovedsakelig elevenes ferdigheter i å gjenkjenne og forstå kjente og dagligdagse ord og uttrykk, muntlig eller skriftlig. Dette er det første trinnet i utviklingen av lese- og lytteferdigheter på et fremmedspråk. Prøveoppgavene inneholder et utvalg ord/uttrykk som er knyttet til nære omgivelser for barn i denne alderen og på dette nivået. Oppgavene er bildebaserte, slik at det riktige svaret vanligvis er avhengig av å kunne gjenkjenne ord/uttrykk som passer til bildet. Bildene fungerer også som et middel til å sette ord/uttrykk inn i en sammenheng. I noen oppgaver presenteres ordene enkeltvis, mens i andre er disse i svært enkle setninger og svært korte dialoger. Her er det nødvendig å kunne skape forbindelser mellom flere Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 21

ord/fraser i teksten (f.eks. Carol is hungry. She needs something to eat. Give her the apple). 2.4 Å skrive noen godt kjente engelske ord Prøven måler evnen til å kopiere ord riktig. I engelsk er det ikke alltid lett å se sammenhengen mellom staving og uttale, selv i veldig vanlige ord. Det ventes ikke at barna kan stave helt riktig på egen hånd. Men som et første skritt mot å stave riktig er det nødvendig å kunne kjenne igjen hvilke bokstaver som danner et ord, og kopiere ordet riktig. 2.5 Å kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntlig form for noen svært vanlige engelske ord For å kunne lese et ord er det nødvendig å kunne se sammenhengen mellom uttale og skriftlige form av ordet. Denne sammenhengen er ikke alltid opplagt i det engelske språket. Prøven måler om eleven er kjent med både muntlig og skriftlig form av flere vanlige ord (f.eks. cake og I). 2.5.1 Prøvens innhold og struktur Oppgavene i kartleggingsprøven i engelsk kan deles i to hoveddeler lytting og lesing, og videre i følgende oppgavetyper/format: Lytting Click item in picture (forstå ord/uttrykk), Click and drag (forstå korte setninger) Click picture (forstå ord/uttrykk/korte setninger) Click word (kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntlig form) Click picture (forstå korte dialoger), Lesing Click item in picture (forstå ord/uttrykk) Click and drag numbers (forstå korte setninger/tallord) Click picture (forstå korte setninger) Click text (forstå korte setninger) Write word (identifisere og kopiere ord) Click and drag words (forstå enkeltord) Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 21

DEL 3 HVORDAN BRUKE RESULTATENE SOM GRUNNLAG FOR VIDERE LÆRING Prøveresultatene er en del av underveisvurderingen og tilpasset opplæring som elevene har krav på. Det er særlig fire prinsipper som er viktige i arbeidet med god underveisvurdering. Disse prinsippene er også sentrale i arbeidet med prøver. Prinsippene er beskrevet i forskrift til opplæringsloven, kapittel 3. 3.1 Fire prinsipper for underveisvurdering Elevenes forutsetninger for å lære styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Sentrale poeng som elevene sammen med sin lærer - må tenke gjennom: Hvilke mål skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg komme meg dit? 3.1.1 Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem Når du jobber med prøver og vurdering, er det viktig at elevene vet hvorfor de blir vurdert, og hva som forventes av dem. Elevene må vite hvorfor det er viktig å arbeide med engelsk. Snakk derfor med elevene om hva som er hensikten med prøven, og hva prøven måler. 3.1.2 Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre Faglige tilbakemeldinger er en sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Disse skal gi informasjon om hvor eleven står, og inneholde råd og veiledning om hvordan elevene kan forbedre seg. Resultatene og informasjon fra prøven kan gi deg et bilde av hva elevene mestrer, og hva de må arbeide videre med. 3.1.3 Involver elevene Du bør involvere elevene når du gjennomgår prøven. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Elevenes egenvurderinger viser hva de oppfatter som vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering kan også bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til egne engelskferdigheter. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 21

HVORDAN SE DE FIRE PRINSIPPENE FOR UNDERVEISVURDERING I SAMMENHENG MED PRØVEGJENNOMFØRINGEN? Hvordan skal jeg forberede elevene på hensikten med prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i det videre arbeidet med resultatene? Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid? Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 21

DEL 4 SLIK GJENNOMFØRER DU 4.1 Før prøven Begge delprøvene skal gjennomføres på tid. Lytteprøven tar omtrent 15 minutter. Leseprøven er laget for å ta 30 minutter. Dersom man lar elevene få bruke så lang tid som de selv mener de trenger for å løse oppgaven korrekt, vil ikke risikoelevene fanges opp. Tidsrammene må derfor følges nøye. 4.1.1 Informasjon til foreldrene Det er viktig at foreldrene får informasjon om prøven i forkant av gjennomføringen. Utdanningsdirektoratet har laget en generell informasjon til foreldre som heter Informasjon om kartleggingsprøver våren 2015. Informasjonen til foreldrene er publisert på udir.no og bør legges ut på skolens hjemmeside eller læringsplattform. Informasjonen er oversatt til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk. Den kan lastes ned som pdf-fil fra Utdanningsdirektoratets nettside og blir publisert i god tid før gjennomføringen av kartleggingsprøvene i engelsk. 4.1.2 Informasjon til elevene Elevene skal få informasjon om kartleggingsprøvene samtidig som foreldrene får sin informasjon. Det er viktig at du gir deg god tid til å forklare hva en kartleggingsprøve er, hvorfor de skal være med på dette, og hva som rent praktisk skal skje og når. I forkant av prøvegjennomføringen forbereder du elevene på prøvesituasjonene ved å gå gjennom eksempelmoppgavene sammen med dem. Det er viktig at de er fortrolige med alle formatene og alle standardinstruksjonene til oppgavene. Dette inkluderer ord/uttrykk som: click, read, write, look at. Du finner eksempelprøvene her: http://www.udir.no/vurdering/kartlegging-gs/#engelsk Det er viktig at elevene er klar over at du som lærer ikke har lov til å hjelpe dem med oppgavene underveis i prøven. 4.1.3 Sjekkliste før gjennomføringen Jeg har satt av god tid til gjennomføringen av prøven på forhånd satt meg inn i innholdet i denne veiledningen og i instruksjonen til gjennomføring av prøven sørget for at foreldrene har fått informasjon og er informert om gjennomføringen og mine planer for videre oppfølging Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 21

snakket med elevene om at resultatene fra prøven skal være til hjelp for læreren for å gi eleven best mulig opplæring sørget for at elevene har gått gjennom eksempeloppgavene sjekket at elevene har hodetelefoner satt av tid i etterkant til å vurdere og følge opp resultatet for den enkelte eleven 4.2 Under gjennomføringen Prøven gjennomføres i prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringen står i PAS/PGS-brukerveiledningen som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. 4.2.1 Elevenes pålogging Elevene skal logge seg på den elektroniske prøven i engelsk på https://pgsc.udir.no Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, allerede er hentet fra PAS. Elevene trenger et dagspassord. Hvordan de får dette, er beskrevet nærmere i brukerveiledningen for PAS/PGS. Elevene bør sitte slik at de ikke ser hverandres prøver under gjennomføringen. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og, for leseprøven, be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 21

DEL 5 ETTER PRØVEN I denne delen får du noen råd om hvordan du tolker prøveresultatene, og hvordan du kan hjelpe elever som har prøveresultater som viser at de er under bekymringsgrensen i én eller begge prøvedelene. Poengsummen i hver delprøve gir en indikasjon på elevens ferdigheter i lytting og lesing. I hver delprøve testes flere enkeltferdigheter. Siden ordforrådet eller vokabularet spiller en så stor rolle i elevenes overordnede prestasjon i engelsk på dette nivået, er det en egen del om hvordan du kan utvikle og utvide elevenes vokabular. 5.1 Her finner du resultatene Du finner elevenes resultater i PAS (prøveadministrasjonssystemet) dagen etter gjennomføringen. Rapporten ligger tilgjengelig i menyen på venstre side. Du finner mer om dette i brukerveiledningen til PAS/PGS på www.udir.no. 5.2 Generelle råd om hvordan prøveresultatene tolkes Prøven er laget for å avdekke hvilke elever som er under det nivået de forventes å være på i forhold til læreplanen i engelsk lytting og/eller lesing. Den sier lite om elever som er over dette nivået, siden alle oppgavene er relativt lette og ikke utfordrer sterke elever. Du må bruke din egen dømmekraft og kunnskap om elevene dine for å tolke resultatene. Noen ganger kan en svak elev få flere poeng ved å gjette, noe som kan gi en kunstig høy poengsum, og du bør da gå gjennom deler av prøven med eleven for å sjekke om hun/han faktisk klarer å svare på oppgavene. Det må likevel understrekes at kvalifisert gjetting kan forekomme i lytting eller lesing, og dette kan tyde på underliggende kunnskaper eller ferdigheter. En lav poengsum på enten den ene eller den andre delprøven kan skyldes andre årsaker enn manglende lytte- eller leseferdigheter. Du bør se gjennom prøven med eleven, og først forsikre deg om at hun/han forstod hvordan hun/han skulle løse de ulike oppgavene. De fleste elevene på dette nivået har tilstrekkelige digitale ferdigheter til å ta prøven. Likevel bør du ikke ta disse ferdighetene for gitt. I lytteprøven er det også mulig at eleven ikke hørte lyden godt nok. Hvis noe av dette kan være grunnen til en lav poengsum, bør du gjennomgå oppgavene med eleven på nytt med nødvendig støtte. Det er imidlertid mulig at årsaken til en lav poengsum ikke skyldes noe av det som er nevnt her, men at eleven mangler de grunnleggende ferdighetene som skal til i engelsk lytting eller lesing for å få et godt resultat. Vi må også se nærmere på sammenhengen mellom prøveresultatene fra de to delprøvene. Muntlig språk er grunnleggende på dette nivået. En elev vil normalt forstå den muntlige formen av et ord først, og klarer bare å lese eller forstå ord de allerede kjenner, i muntlig form. Dette betyr at en elev som skårer lavt på lytteprøven, normalt ikke vil gjøre det bra på leseprøven. En lav poengsum på lytteprøven tyder normalt på et lite vokabular. Hvis en elev er over bekymringsgrensen på lytteprøven, men under på leseprøven, har hun/han sannsynligvis problemer med å lese på engelsk, snarere enn med vokabularet. Denne eleven har kanskje også lesevansker på morsmålet, og da må du gripe fatt i dette problemet spesielt. Hvis lesevanskene kun gjelder for engelsk, kan problemet ligge i det å se sammenhengen mellom engelsk staving og lydsystemet. Det er viktig at du går gjennom selve prøven med de elevene som skårer på eller under bekymringsgrensen. De to delene under her tar for seg hvordan du kan identifisere Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 21

elevenes særskilte problemer, og hvordan du kan tilrettelegge undervisningen for disse elevene. 5. 3 Elever under bekymringsgrensen på lytteprøven Denne delen omhandler de ulike aspektene ved lytting som testes i prøven, det vil si å forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntlig form for noen svært vanlige engelske ord 5.3.1 Å forstå muntlige instruksjoner gitt på engelsk I alle oppgavene i prøven må elevene følge instruksjonene. Instruksjonene er muntlige, for eksempel click on the dog eller put them (football boots) on his feet. Elevene bør kunne forstå instruksjoner, særlig når de får hjelp av ledetråder som er gitt av konteksten og i bildet. Du bør utvide vokabularet i klasserommet med instruksjonsord som put, click, write og read. 5.3.2 Å forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser, ev. ved hjelp av sammenhengen de er brukt i Alle oppgaveformatene i lytteprøven inneholder ord, uttrykk og enkle setninger, inkludert formatet med enkle dialoger mellom et barn og en voksen. Elevene løser oppgavene stort sett ved å gjenkjenne ett eller to nøkkelord, enten ett og ett eller i lengre tekster (vanligvis opptil to eller tre korte setninger). Du bør legge merke til om eleven opplever ulike grader av problemer avhengig av om ordet sies isolert, eller som en del av en lengre tekst. Hvis de kjenner igjen de fleste enkeltordene, mens oppgaver med lengre tekster viser seg å være vanskelige, bør du lese noen nøkkelord høyt fra disse tekstene, for å se om eleven gjenkjenner dem. Hvis problemet synes å gjelde et ord som er en del av en dialog eller lengre tekst, bør du oppmuntre eleven til å utvikle strategier for å gjenkjenne nøkkelord i konteksten av setninger, og få mening ut av setningen ved hjelp av tilgjengelige ledetråder. Hvis eleven nesten ikke gjenkjenner noen ord, selv når de sies som enkeltord, er problemet sannsynligvis et lite vokabular. 5.3.3 Å kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntlig form for noen svært vanlige engelske ord En av oppgavetypene i lytteprøven er å knytte sammen lytting og lesing. I denne oppgavetypen blir elevene presentert for en oversikt over svært vanlige ord i skrevet form, deretter ord sies høyt. Elevene må klikke på ordet de hører. Disse ordene staves ofte uregelmessig, for eksempel you eller two, eller de følger et bestemt engelsk stavemønster slik som i what, thing eller nose. Det er viktig at elevene klarer å gjenkjenne slike ord eller mønstre, for å kunne lese og få mening ut av selv enkle engelske tekster. En elev som har problemer med å gjenkjenne disse ordene, henvises kanskje for mye til å lydere bokstavene ("smake på lydene"), noe som normalt ikke fungerer på engelsk. Du bør oppmuntre elevene til raskt å gjenkjenne ord de hører i tale, eller oppmuntre dem til av og til å lese høyt noe de (eller noen andre) har skrevet. NB. Med dette anbefales ikke høytlesing framfor de andre i klassen, men det er en strategi som du kan bruke til å sjekke om elevene automatisk klarer å gjøre denne viktige Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 21

koblingen mellom den skriftlige og muntlige formen av vanlige ord. 5.4 Elever under bekymringsgrensen på leseprøven En lav poengsum på leseprøven, spesielt hvis poengsummen på lytteprøven også er lav, kan skyldes de samme årsakene som lav poengsum på lytteprøven, det vil si et lite utviklet vokabular, eller manglende evne til å gjenkjenne nøkkelord i "lengre" (2-3 setninger) tekster. Hvis dette er tilfellet, er rådene ovenfor også relevante for lesing. En lav poengsum på leseprøven kan imidlertid også skyldes begrenset kunnskap i å dekode engelsk. Hvis poengsummen på leseprøven er betydelig lavere enn på lytteprøven, er dette sannsynligvis grunnen. I denne delen er det noen råd om hvordan elever med lav poengsum på leseprøven kan få hjelp. Her legges det vekt på det som er viktig for lesing. Delferdigheter som måles i leseprøven: forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser skrive noen ord 5.4.1 Å forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk Som i lytteprøven er det mange standardinstruksjoner i leseprøven, og eleven må kunne disse. Uten støtte fra en "stemme" er elevene avhengig av å forstå disse instruksjonene for å kunne utføre oppgaven, selv om de får mye hjelp fra konteksten. Disse inneholder ord som read, look at, click og write og bør være en del av elevens vokabular på dette nivået. 5.4.2 Å forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser, eventuelt ved hjelp av sammenhengen de er brukt i Som i lytteprøven kan oppgavene i leseprøven vanligvis løses ved å gjenkjenne ett eller flere nøkkelord eller uttrykk. Dersom konteksten for en lengre tekst forårsaker problemer for elever som ellers har få problemer med enkeltord, bør eleven få hjelp til å utvikle enkle lesestrategier for setninger. Det kan være å se etter ord de gjenkjenner, og bruke konteksten til å forutse meningen i teksten. Det hjelper også om de kjenner småord som gir sammenheng i setninger, for eksempel with, on, the, this, is, are, he eller you. Leseprøven skiller seg fra lytteprøven ved at eleven kanskje ikke gjenkjenner nøkkelord fordi hun/han ikke kan dekode dem. Du kan undersøke dette ved å lese ordene som eleven ikke klarte å lese og forstå høyt, for å se om eleven forstår dem i muntlig form. Oppgaveformatet i lytteprøven (beskrevet ovenfor) som er laget for å teste om eleven kan koble ord muntlig og skriftlig, gir også en indikasjon på elevens ferdigheter i å dekode engelske ord. Dekoding av ord hos personer som leser flytende, skjer i stor grad automatisk, det vil si at de gjenkjenner "hele ordet". En uerfaren eller usikker leser må smake på lydene (lydere) i enkelte ord, bokstav for bokstav, eller del for del. Mens norsk er et svært lydrett språk, er engelsk helt annerledes. Elever som klarer å lydere norske ord de er usikre på, vil mest sannsynlig relativt raskt klare å dekode engelske ord som milk, bag eller egg, som lett kan lyderes. Disse betegnes her som type 1-ord. Type 2-ord som like, baked, this, chin, snail, walked, boy eller girl kan bare lyderes hvis eleven kjenner enkelte mønstre for koblingen mellom lyd og stavemåte. Type 3-ord som two, there, bread eller school kan ikke lyderes, og må derfor gjenkjennes automatisk. De fleste engelske ord, inkludert helt vanlige ord som elevene burde kjenne, kan ikke så lett lyderes. Dette betyr at uten litt automatisk Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 21

gjenkjennelse av hele ord, eller i alle fall deler av ord, klarer ikke eleven å lese oppgaver med selv svært kjent vokabular. Du bør undersøke hvilke typer ord eleven har problemer med å dekode. De fleste elever klarer å lese de mest "opplagte" type 1-ordene som dog og man, men kan ha problemer med visse grunnleggende kombinasjoner av lyd og bokstaver som ch, th og ai i type 2-ord. Du må gi elevene øvelser for å sikre at de blir kjent med slike mønstre. I type 3-ord som I, you og the er det ikke et klart mønster, og hvert ord må gjenkjennes enkeltvis som et helt ord. De fleste vanlige småordene tilhører ofte denne typen. Det er viktig at elevene ofte treffer på de fleste vanlige ord både skriftlig og muntlig samtidig, uavhengig av type. På denne måten vil ordene gradvis gjenkjennes automatisk, og elevene trenger da kun å dekode ord som er vanskeligere eller mindre kjente. 5.4.3 Å skrive noen godt kjente engelsk ord Ett av oppgaveformatene i leseprøven krever at elevene kobler ord med bilder, og at de kopierer disse ordene korrekt. På dette nivået er det ikke forventet at elevene skal kunne stave en rekke engelske ord på egen hånd, men de skal kunne legge merke til hvilke bokstaver som utgjør enkle ord, og kunne kopiere dem. Disse ferdighetene vil etter hvert være til hjelp i både lesing og skriving. Hvis en elev har problemer med denne typen oppgaver, kan det skyldes manglende evne til å gjenkjenne og kopiere bokstavene i ordet. Det kan være at denne eleven trenger spesialtilpasset hjelp. Det skjer imidlertid ofte at elever simpelthen skriver slik de "føler" at ordet burde skrives, muligens påvirket av stavemåter fra morsmålet. Hvis dette er tilfellet, bør eleven øve på å kopiere alle typer vanlige ord (se ovenfor). Det er spesielt viktig at de mestrer de aller vanligste ordene som the, I eller with på et tidlig stadium, fordi måten elevene skriver dem på, fort kan bli en vane. 5.4.4 Å utvide vokabularet I det foregående har det blitt understreket at vokabular er sentralt for å nå kompetansemålene som ligger til grunn for prøvene. Vokabularet omfatter både enkeltord og faste uttrykk som eleven trenger å vite for å kunne kommunisere innenfor emner knyttet til nære omgivelser og egne interesser. Her skal vi illustere hvordan elevenes vokabular kan bygges opp. Det er viktig å begynne med enkle, nære ord som er interessante for en elev. Se for deg en elev som ikke kan selv de vanligste ordene og uttrykkene. Du må forsikre deg om at eleven møter disse ofte, at hun/han forstår hva de betyr, og at hun/han både kan si dem og gjenkjenne dem, for eksempel fra bilder. Hvis eleven kan lese, kan du forsterke innlæringen, for eksempel ved å sette merkelapper på ting i klasserommet. Du må imidlertid først finne ut hva som er basisvokabularet. Rådet her er at selv på det mest grunnleggende nivået bør nye ord innføres etter emne, og innenfor et emne bør de viktigste eller mest meningsfulle ordene identifiseres. Innenfor emnet dyr bør du for eksempel introdusere cat og dog (eller guinea pig, hvis eleven har en hjemme!). Hver elev kan bygge opp sitt forråd av dyreord i sitt eget tempo. På denne måten gjør vi det enklere for elevene å bygge assosiasjoner mellom ord, lage skjema, og lære dem utenat. Innlæring av vokabular innebærer å kunne betydningen av et ord/uttrykk, vite hvordan det lyder/ser ut, hvilke former det har, hvordan det brukes, og hvilke andre ord det ofte brukes sammen med. Det innebærer også å huske det. Når du introduserer nye ord, bør du prøve å hjelpe elevene til å forstå betydningen uten å oversette. Dette kan du gjøre ved hjelp av bilder, gjenstander, skuespill/miming og peking. Jo større innsats elevene må gjøre, jo mer sannsynlig er det at de begynner å lære ordet. Ideelt sett bør elevene høre og si ordet, og Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 21

se og skrive det. Du kan introdusere ordets ulike former: a pig, the pig, two pigs, Peter s pig,., I like chocolate, John likes chocolate, uten å nevne grammatikkforklaringer på dette nivået. Dette bør du introdusere sammen med andre ord som ordet ofte er knyttet til, og du bør gjøre det personlig, slik at det er knyttet til elevenes egne liv og interesser. Elevene bør høre/se ordene i en kontekst. Et ord kan høres ganske annerledes ut når det uttales på en trykksvak eller rask måte i en setning, og det mest naturlige er å møte ord i en kontekst. Elevene bør vennes til å forstå i grove trekk det de hører for å gjenkjenne det som er viktig. Hvis en hører en relativ uklar nyhetsmelding på radioen, får en likevel med seg hovedtrekkene. Du kan oppmuntre elevene til å prøve å sette nye ord/uttrykk inn i sin egen sammenheng. Du kan lage noen setninger som er knyttet til klassen og/eller elevenes interesser. Elevene bør også bli vant til å lytte inngående til en setning og forstå detaljer. Når du introduserer et nytt ord, er forklaringer som Shoes are things we wear on our feet, Gloves are things we wear on our hands mye bedre enn bare å si sko eller hansker. Slik skapes assosiasjoner og skjema bygges (clothes, body), og elevene må fokusere på hele setningen. I tillegg lærer eleven grammatiske former passivt (flertalls -s, are, vanlig presens, our, osv.). Det å kunne huske nye ord/uttrykk er kanskje den viktigste evnen å utvikle. Det er ikke gjort i én operasjon å lære et ord. Hver gang eleven møter ordet, dannes noen nye forbindelser, eller en eksisterende forbindelse blir forsterket. Nation (1990) hevder at en må møte på et ord minst sju ganger i en og samme sammenheng før en kjenner det godt nok til å huske det. Læring foregår i en spiral. Derfor er det svært viktig å møte ordene og bruke dem. Det er mange måter å møte nye ord på fra ulike passive måter som å sette merkelapp på ting i et rom eller se på plansjer på veggen, til mer aktive måter der elevene spiller spill. Dette kan for eksempel være ordbingo (med bilder eller skriftlige ord) eller I spy (der de skal finne det riktige kortet, peke på eller finne noen som har noe på seg). Det kan også være ordtennis (Word tennis) der klassen er delt i to, og hver halvdel sier et ord innenfor et emne (f.eks. mat) hver sin gang, helt til den ene halvdelen ikke kommer på flere ord. Slike spillaktiviteter er godt egnet til å lære og forsterke vokabular. Du kan be elever i en gruppe om å skrive ned så mange ting som mulig av en bestemt kategori på kort tid. Bilder kan brukes både aktivt og passivt, for eksempel til å komme med utsagn som kan være av typen riktig eller galt. Fortellinger utgjør flotte kontekster for å høre ord og kan fungere som utgangspunkt for å lage spill som er basert på nøkkelord i fortellingen. Kort sagt bidrar alle aktiviteter som oppmuntrer elevene til å høre, se, lese eller skrive ord/uttrykk, til å bygge opp elevenes vokabular. 5.5 Oppfølging av resultatene i lærerteamet Det er viktig at samtlige lærere følger opp resultatene fra kartleggingsprøvene i fellesskap og at de ser resultatene i sammenheng med undervisningen i engelsk på 2. og 4. trinn. Finnes det oppgaver som ingen eller bare noen få elever i klassen har fått til? Hva forteller det om undervisningen? Skal vi planlegge tiltak for hele engelskundervisningen? For en enkelt elevgruppe? For enkeltelever? Det bør være et mål å drøfte hvordan lærerne kan arbeide i fellesskap innenfor faget, og hva de bør arbeide mer med i de ulike fagene. Kan resultatene på engelskprøven drøftes i lys av hva de enkelte elevene får til i andre fag, f.eks. norskfaget? Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 21

Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 18 av 21

5.5.1 Flere spørsmål til refleksjon og diskusjon Er resultatet som forventet? Ser vi mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra kartleggingsprøven? Viser resultatene fra kartleggingsprøven at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? DEL 6 SKOLELEDERENS ANSVAR Her er en enkel oversikt over hva skolelederen har ansvar for før, under og etter gjennomføringen. 6.1 Skolelederen skal Her er en enkel oversikt over skolelederens ansvar før, under og etter gjennomføringen. For mer informasjon om skolelederens oppgaver og ansvar se Retningslinjer for gjennomføring. Se neste side for oversikt. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 19 av 21

FØR UNDER ETTER Sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS Ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine lærere Teste skolens datamaskiner og nettverk og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS Hjelpe lærerne med å finne veiledningsmateriell i PAS Være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen Sørge for at det er satt av tid i timeplanen til gjennomføringen Hjelpe lærerne med å finne dagspassordet i PAS Være tilgjengelig for lærere og yte hjelp og støtte under gjennomføringen Sørge for at elevene er registrert med riktig status i PAS (deltatt, ikke deltatt, fritatt). NB! Det skal ikke være noen elever i kategorien manglende resultater Hjelpe lærerne med å finne resultatrapporter i PAS Følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet Legge til rette for at alle lærere følger opp elever under bekymringsgrensen i samtale med elever og foresatte DEL 7 TIPS TIL INFORMASJON OG AKTUELLE RESSURSER 7.1 Litteraturliste og andre ressurser For læreren Cameron, L. 2001. Teaching Languages to Young Learners. Cambridge University Press Clay, M. M. 2000. Running Reading Records. Heinemann Nation, P. 1990. Teaching and Learning Vocabulary. Heinle & Heinle Fortellinger for elevene Ahlberg, A. 2002. The Man who Wore all his Clothes. Walker Books Ltd. Donaldson, J. and A. Scheffer. 1999. The Gruffalo. Macmillan Rosen M. 1993. We re Going on a Bear Hunt. Walker Books Ltd. Lettlestserier Damm s Galaxy. Cappelen Damm Penguin Young Readers. Pearson Longman. Nettsider British Council Kids Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 20 av 21

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no