Veiledning del 3. Oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 8. trinn

Transkript

1 Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing på engelsk 8. trinn Høsten

2 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing på engelsk på 8. trinn. Informasjon om prøven (del 1) er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside Vurderingsveiledningen/fasit (del 2) blir å finne i PAS etter at prøven eller prøveperioden er avsluttet Veiledning del 3 gir en innføring i hvordan skalaen kan forstås. Videre presenteres tips til hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet, samt generelle råd om hvordan man kan arbeide med utvikling av ferdigheten. Viktig å vite om skala Elevenes resultater på nasjonale prøver skal presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivåer. Skalaen for 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Poengintervallet for hvert nivå på skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det læreren vet om elevens ferdigheter. Læreren må derfor også støtte seg til annen informasjon om eleven når resultatene fra nasjonale prøver skal følges opp. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det betyr at noen elever får en beskrivelse som er mer positiv enn det læreren vet om elevens ferdigheter. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp i forhold til hvordan eleven kan utvikle sine ferdigheter. 2

3 1. SKALA FOR NASJONALE PRØVER I LESING PÅ ENGELSK PÅ 8. TRINN Nedenfor presenteres mestringsnivåene for lesing på engelsk på 8. trinn. Den typiske elev på dette nivået kan: Mestringsnivå 1 kjenne igjen og forstå en del vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre forstå en del engelske ord som ligner på norske ord forstå enkle setninger finne hovedinnhold i tekster som består av flere setninger med enkelt språk finne enkel og tydelig informasjon i korte tekster bruke noen enkle regler og mønstre for grammatikk og enkle setningstyper Mestringsnivå 2 forstå mange vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre finne hovedpunkter og informasjon i korte og klart strukturerte tekster, når språket er ganske enkelt kjenne igjen ulike teksttyper forstå betydningen av noen ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i når språket ellers er ganske enkelt bruke noen grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og enkle setningstyper Mestringsnivå 3 beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå en del ord som har med følelser og sinnsstemning å gjøre forstå hovedpunkter og en del detaljer selv i lengre tekster når språket er ganske enkelt forstå hva en kort tekst handler om selv når språket er ganske vanskelig forstå betydningen av noen ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i bruke noen grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og ulike setningstyper 3

4 Mestringsnivå 4 beherske et ordforråd som dekker en del situasjoner ut over det dagligdagse forstå hovedpunkter og en del detaljer selv i lengre tekster når språket ikke er spesielt enkelt forstå betydningen av en god del ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i forstå hovedhensikten en tekst har (underholde, informere osv), selv når språket er ganske vanskelig trekke slutninger (lese mellom linjene) for å forstå hovedpunkter i tekster når språket ikke er særlig enkelt bruke grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og ulike setningstyper Mestringsnivå 5 beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner forstå hovedpunkter og detaljer i de fleste tekster det er naturlig for en på samme alder å lese, selv når språket er ganske avansert eller idiomatisk forstå betydningen av de fleste ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i trekke slutninger (lese mellom linjene) for å forstå hovedpunkter og detaljer i tekster med ganske avansert eller idiomatisk språk bruke grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og ulike setningstyper 2. MESTRINGSNIVÅENES OPPBYGGING Når elevenes resultater skal følges opp, kan beskrivelsen av de fem mestringsnivåene være et utgangspunkt. Oppgavene i prøven for engelsk lesing er knyttet til disse leseaspektene: finne informasjon, forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og ulike sjangere Dette impliserer også følgende: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner, og forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Som regel er det lettere å forstå hovedinnhold i en lengre tekst enn å forstå detaljer, og det er lettere å forstå det som er skrevet eksplisitt enn å trekke konklusjoner og på den måten reflektere over innholdet i tekster. Selve tekstens 4

5 vanskegrad har også mye å si for hva en elev kan forstå og svare på. Derfor er mestringsnivåene bygget på grunnlag av et samspill mellom leseaspekter (nevnt over) og tekstaspekter. Følgende aspekter vil ha noe å si for hvor lett/vanskelig en tekst er: hvilket emne teksten omhandler hvor vanlig ordvalget i teksten er hvor varierte og komplekse de grammatiske strukturene og setningstypene er hvor lang teksten er hvordan teksten er strukturert, og hvilken sjanger den har hva hensikten med teksten er hvor tydelig informasjonen i teksten blir formidlet Vanskegraden vil dessuten alltid være avhengig av i hvilken grad teksttype, tema og innhold er kjent for den enkelte elev. På de lavere nivåene kan elevene lese tekster med emner som dreier seg om dagligliv, fritid og interesser. Ettersom ferdighetene utvikler seg (dvs. med stigende nivå), kan eleven klare å lese tekster om mange forskjellige emner utover det dagligdagse. Tekstens ord og uttrykk er gjerne knyttet til emnet, men noen ord og uttrykk er mer vanlige enn andre. På de lavere nivåene kan elevene forholde seg til tekster som for det meste bruker vanlige ord og uttrykk, som de gjerne kjenner igjen. På de høyere nivåene er det ventet at eleven kan lese tekster med mindre vanlige ord og uttrykk, selv ord og uttrykk de ikke har støtt på før. Elevene på disse nivåene vil være i stand til å forstå betydningen av ukjente ord ut fra sammenhengen de er brukt i. Tekstens vanskegrad er også avhengig av hvor varierte og komplekse de grammatiske strukturene og setningstypene er. På de laveste nivåene vil eleven kunne lese enkle setninger med relativt enkle og forventete strukturer, mens på de høyere nivåene vil eleven kunne forholde seg til komplekse setninger med mange ulike grammatiske strukturer. Tekstens lengde er av betydning, særlig på de laveste nivåene. En elev på et lavt nivå vil muligens kunne finne fram til svært spesifikk informasjon (nøkkelord) i en lang tekst, men vil som oftest ha vansker med å forstå helheten i tekster som er lengre enn noen få setninger. Elevene på høyere nivåer kan ventes å kunne lese tekster fra en rekke ulike sjangrer og med svært forskjellig tekststruktur. På de lavere nivåene vil elevene kunne lese tekster når sjangeren er kjent og har en tydelig og forventet struktur. På de høyere nivåene er det forventet at elevene vil kunne identifisere den hensikten tekster har, selv om dette ikke er opplagt uten at man leser grundig. Hvor tydelig informasjonen er uttrykt, kan være av stor betydning. På de lavere nivåene kan elevene finne informasjon som er klar og entydig. På de høyere nivåene er det forventet at elevene kan finne fram til informasjon både når det finnes konkurrerende informasjon i teksten, og når de må lese mellom linjene. 5

6 Eksempler på hva de ulike nivåene kan innebære i praksis: 1-2 Forstå enkle fortellinger hvis de handler om emner eleven kjenner godt, er rikt illustrert, eller hvis hun/han kan lytte samtidig som hun/han leser. Forstå det viktigste i korte, enkle faktatekster om emner eleven kjenner godt, for eksempel i ukeblader og på Internett. Forstå korte, enkle beskjeder fra noen eleven kjenner godt, eller som har samme interesser som hun/han, for eksempel når hun/han chatter på nettet, mottar e-post, SMS, postkort eller korte brev fra brevvenner. Forstå viktige nøkkelord og instrukser på Internett og i dataspill, for eksempel click, search, go to og start. Forstå og bruke korte steg-for-steg-instruksjoner, for eksempel for å ta ut kontanter eller kjøpe drikke eller billetter fra automat. Finne det eleven leter etter i blader, kataloger og lister, for eksempel vareoversikter, sportstabeller og hitlister. 3 Følge handlingen i bøker og fortellinger som morsmålsbrukere på elevens alder ville like å lese, hvis hun/han kan få hjelp, f.eks. av en ordbok. Forstå detaljer i tekster om kjente emner, sportsreferater, korte artikler i ukeblader eller intervjuer med kjendiser. Forstå personlige brev eller lengre e-poster som beskriver noe som har skjedd, ønsker, følelser eller planer. Finne fram til Internett-sider om ulike emner og forstå det viktigste. Forstå og bruke enkle instruksjoner, f.eks. i spill, bruksanvisninger for teknisk utstyr og oppskrifter. Forstå de viktigste poengene i de fleste enkle og konkrete faktatekster når strukturen i teksten er klar, og emnet ikke er helt ukjent for eleven. 4-5 Lese de fleste bøker og fortellinger som interesserer eleven uten problemer når hun/han har vent seg til forfatterens måte å skrive på. Forstå detaljer i faktatekster om et bredt spekter av emner, for eksempel i ukeblader eller på Internett. Forstå det viktigste i alle typer brev som en person på elevens alder kan komme til å få, for eksempel fra klubber eller reisebyråer. Avgjøre hvilke deler av teksten eleven har bruk for hvis hun/han bruker Internett-tekster for å skaffe seg informasjon om et emne. Forstå og bruke mer komplekse instruksjoner, for eksempel en bruksanvisning for TV eller et digitalt kamera, hvis hun/han kan lese om igjen vanskelige avsnitt. Forstå i detalj lengre tekster som interesserer eleven, dersom språket ikke er for spesialisert, eller hun/han kan bruke ordbok. 6

7 Prøven tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplan for engelsk etter 7. trinn. Eksempler på kompetansemål: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå ulike skriftlige framstillinger om selvvalgte emner lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangre lese (og fortelle om) engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangre inkludert prosa og dikt bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og ulike setningstyper bruke lesestrategier tilpasset formålet Det europeiske rammeverket beskriver språkferdigheter, og er grunnlaget for Utdanningsdirektoratets språkpermer ( Her beskrives andrespråk/fremmedspråk på seks nivåer, A1, A2, B1, B2, C1, C2. A1 viser til begynnerferdigheter, mens C2 viser til språkferdigheter på et svært avansert nivå. Mestringsnivå 1 og 2 innebærer at elevene behersker ferdigheter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i liten eller noen grad slik disse er definert for nasjonale prøver, og ferdigheter tilsvarende det som er beskrevet for A2 eller under på skalaen til Det europeiske rammeverket. Mestringsnivå 3 innebærer at elevene behersker ferdigheter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i middels grad slik disse er definert for nasjonale prøver, og innebærer at elevene har ferdigheter som er beskrevet for A2 samtidig som de er på vei mot å kunne det som er beskrevet for B1. Mestringsnivå 4 og 5 innebærer at elevene behersker ferdigheter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i stor eller svært stor grad slik disse er definert for nasjonale prøver, og tilsvarer ferdigheter som er beskrevet for B1 (eller over) på skalaen. Prøven måler i liten grad ferdigheter på B2-nivå. Når det står nivå B1 eller over, er dette fordi noen elever har fått til de fleste oppgavene i prøven, og kanskje kunne fått til mer dersom prøven inneholdt vanskeligere oppgaver. 7

8 3. VIDERE ARBEID MED NASJONALE PRØVER I LESING PÅ ENGELSK Videre følger noen råd til lærere om hvordan man kan arbeide for å styrke elevers ferdigheter i lesing på engelsk. 3.1 Oppfølging av elever på de ulike mestringsnivåene Elever som skårer på nivå 1-2 kan ha utbytte av at læreren legger til rette for at lesenivået på elevens morsmål blir kontrollert (følg ev. råd ang. lesevansker) at ord og fraser eleven kjenner til, blir synliggjort, slik at eleven etter hvert kan gjenkjenne disse i skriftlig form at eleven får bruke spill for å øve på lesing, gjerne høytlesing av vanlige ord at eleven får bygge opp et repertoar av ord og fraser at eleven blir oppmuntret til å skrive ned nye ord og fraser han/hun kjenner, og lese disse høyt at eleven både kan forstå og uttale det som er skrevet, i arbeid med det skriftlige språket (lesing og skriving) at eleven har adgang til interessant lesestoff på et forståelig språk, men samtidig tilpasset elevens alder, gjerne med lettleste bøker Elever som skårer på nivå 3 kan ha utbytte av at læreren legger til rette for at eleven bruker lesing og skriving for en rekke formål og emner at eleven har kjennskap til vanlige lyd- og stavingsregler, slik at han/hun er i stand til å uttale et ukjent ord første gang de støter på det i en tekst at eleven kan identifisere typiske kjennetegn ved skriftspråket, for eksempel sammensatte setninger og formell stil at eleven blir oppmuntret til å bruke en rekke lesestrategier for å tilpasse lesingen til formålet, og til å lese i et akseptabelt tempo at eleven har adgang til interessant lesestoff på et forståelig språk, og som handler om temaer som passer elevens alder Elever som skårer på nivå 4-5 kan ha utbytte av at læreren legger til rette for at eleven har adgang til varierte bøker som passer alderen/interessene, og som er såpass vanskelige at de gir dem en utfordring at eleven får rolle som ressursperson, for eksempel ved å finne informasjon i forbindelse med et prosjekt at eleven lærer å hjelpe seg selv, for eksempel å finne ut hva et ord betyr eller hvordan det uttales 8

9 3.2 Generelle råd for arbeid med lesing på engelsk på 8. trinn Engelskleseren på 8. trinn De fleste elever på 8. trinn er fortrolige med en rekke teksttyper, og kan forstå tekster som knytter seg til emner det er naturlig for denne aldersgruppen å komme i kontakt med. Lesenivået er i ferd med å innhente og passere talenivået, noe som betyr at elevene kan, i økende grad, forstå ord og fraser de møter for første gang på trykk, tolke deres betydning, og innarbeide disse i språkkunnskapen sin. Elevene er i stand til å overføre leseferdigheter fra førstespråket sitt til andrespråket. De har også tilstrekkelig kjennskap til engelsk til å få tak i kjernen i enkle tekster om de fleste emner de er relativt fortrolige med. Derfor drar de fleste elever nytte av følgende når de leser: Kjennskap til en rekke sjangrer og til tekstoppbygging fra førstespråket. Et nokså bredt engelsk ordforråd og et repertoar av grammatiske strukturer. Gjenkjenning av vanlige engelske ord. Kjennskap til de viktigste forbindelsene mellom lyd og skrift. Erfaring med engelsk utenfor skolen, for eksempel via Internett og filmer. Økende ordkunnskap. Lesing på 8. trinn kan være vanskelig for en del elever fordi: de vil møte mange tekster som har et ordforråd de ikke har støtt på før tekster vil ha strukturer og stilistiske effekter som de vanligvis ikke møter i muntlig språk de trenger å lese fort uten å kunne gruble over hvert enkelt ord Utfordringer På 8. trinn skal elevene være i stand til å lese det de ønsker/trenger å lese med et stadig økende utvalg av emner, formål og sjangrer. De bør kunne møte nytt språk som utvider deres engelskkunnskaper. Utfordringen for læreren er å motivere elevene til: å ha lyst til å lese tekster innenfor en rekke sjangrer å bruke lesing og skriving for en rekke formål og emner å skaffe seg kjennskap til lyd- og stavingsregler, for eksempel ved at de er i stand til å uttale et ukjent ord første gang de støter på det i en tekst å skaffe seg kjennskap til typiske kjennetegn ved skriftspråket, for eksempel sammensatte setninger og formell stil å finne ut betydningen av ord fra konteksten å bruke en rekke lesestrategier for å tilpasse lesingen til formålet, samtidig som de fortsetter å lese i et akseptabelt tempo 9

10 Hva kan vi forvente at elevene skal kunne lese? På 8. trinn kan vi forvente at elevene er i stand til å lese: tekster av varierende lengde i et nokså stort utvalg av emner, blant annet informasjon som dreier seg om andre skolefag. tekster i forskjellige sjangrer for eksempel brev, nyhetsartikler, noveller, dagbøker, dikt, sanger, instruksjoner, menyer, diagrammer, kurver, plansjer, osv. Lesing i grupper og individuelt Mange av leseaktivitetene i engelsk kan organiseres rundt et tema med materiale som gruppen eller elevene på trinnet deler. Som regel bør elevene lese tekster på det nivået der de føler seg komfortable (eller litt over). På 8. trinn er det ofte svært store forskjeller i elevenes leseferdigheter i engelsk. For at elevene skal få mer ut av lesingen, kan elevene/læreren: skape en kontekst / et formål for lesingen ved å bruke varierte førlesingsaktiviteter. Dette vil forberede elevene på det de skal lese, og samtidig skape interesse og forventninger til det de leser. Slike aktiviteter forbereder emnet ved for eksempel å ta opp spørsmål elevene senere skal finne svar på, eller ved å forutsi ulike aspekter ved teksten som de så i neste omgang kontrollerer mot teksten. lage idémyldring rundt et tema. Det vil gjøre elevene kjent med temaet og samtidig forberede dem på ord og fraser de vil støte på i en tekst. Dette kan hjelpe elevene til å få mer ut av innholdet, samtidig som det også øker språklæringen. ta opp eller repetere spesielle strukturer som er hyppige i teksten på forhånd, for eksempel adverb, preteritum, visse prefikser. finne tekster som er på et nivå litt over det elevene selv kan prestere, men likevel slik at det er innen rekkevidde for dem, om nødvendig med hjelp. Ikke forvent at elevene skal kunne lese tekster som inneholder mange ukjente ord eller strukturer. oppmuntre elevene til å lese med ulik hastighet, avhengig av hvilken teksttype de jobber med. fokusere på de strukturene som er typiske for skriftspråk, og på uttrykk som er mer formelle enn dem de møter i talespråk. gi elevene etterlesingsarbeid, for eksempel å skrive et brev eller en dialog som respons på en tekst, en dramatisering eller et rollespill. Å diskutere en tekst en har lest, hjelper elevene til å knytte teksten og emnet til situasjonen de er i. unngå den tradisjonelle høytlesingen i klasserommet. Noen små utdrag kan leses opp av enkeltelever. Systematisk gjennomlesning kan gjøres stille (kanskje i form av at de lytter til deg eller til opptak), eller høyt i par/små grupper. 10

11 Elever bør oppmuntres til å prøve ulike sosiale typer lesning individuelt, i par, i grupper. Elevene bør få velge mellom ulike typer lesestoff - bøker, ukeblad, aviser osv. så vel som elektroniske tekster, slik at elevene kan velge det de ønsker å lese. Når det gjelder lesing, er kvantitet og hyppighet sannsynligvis viktigere enn kvalitet. Elevene bør krediteres for hvor mye og hvor ofte de leser. Dette kan for eksempel gjøres ved å la elevene føre leselogg. Noen ideer i forbindelse med valg av tekster: Ha materiell tilgjengelig i form av et stort utvalg av tekster (fakta og fiksjon) og sjangrer. Ha tilgjengelig materiell for alle elever, det vil si for elever på ulike mestringsnivåer, selv de svakeste leserne bør oppdage at de kan ha glede av å lese tegneserier og bøker på et tilpasset nivå. Ikke gi disse leserne en diett med svært barnslige bøker. De beste leserne vil være i stand til å lese bøker skrevet for engelsktalende barn. Mange forlag utgir bøker for lesere på ulike nivåer (se lenker til slutt). Slike bøker inkluderer både fakta- og fiksjonsbøker og er ofte gradert etter ferdighetsnivå. Mange forlag har også oppgaver på sine hjemmesider. Internett er en viktig kilde til lesestoff, se for eksempel British Council kids, BBC (se lenker til slutt). Noen aktiviteter for å utvikle lesestrategier Et viktig mål er å få elevene til å lese på eget initiativ. Læreren kan hjelpe dem med dette ved bevisst å utarbeide strategier som gjør dem i stand til å takle egen lesing. Elevene må oppmuntres til å bruke ulike lesestrategier, for eksempel å skumlese, å skanne, å forutsi innholdet/handlingen i en tekst på grunnlag av tittelen, å finne ut ordbetydninger ut fra konteksten. Dessuten er det et godt råd å utnytte materialet som finnes i Utdanningsdirektoratets språkpermer. Dette materialet inneholder sett med kan-gjøre sjekklister for elever, som kan brukes til å formulere mål og hjelpe elevene til å innse hva de kan gjøre på sitt eget nivå. I tillegg finnes det sjekklister for lesestrategier i språkpermene. Lesing som en del av språkopplæringen Utvikling av leseferdighet er nært knyttet til andre ferdigheter (å lytte, snakke og skrive). Utvikling av leseferdighet kan derfor ikke sees isolert: Språket i opplæringen bør være engelsk. Muntlig arbeid lytting og tale er svært viktig på ethvert stadium i språkinnlæringen. Elever vil gradvis møte mer språk gjennom lesing enn de selv vil være i stand til å produsere. For å mestre dette nye språket trenger de å høre og uttale det, og å ta det opp i sitt eget muntlige språk. Når elever skal lære et nytt språk, bør de bevisstgjøres på dette ved å få lov til å praktisere det under veiledning, og bli gitt anledning til å bruke 11

12 det fritt. Muntlig og skriftlig språkbruk bør trekkes inn på alle stadier i innlæringen. Skriving er viktig, og det er den ferdigheten det er vanskeligst å mestre godt. Elevene bør ofte få lov til å skape tekster, individuelt eller i grupper, i et bredt utvalg av sjangrer. Det er viktig å skape autentiske grunner for å skrive tekster, samtidig som en må forvisse seg om at tekstene blir lest. Elevene må oppmuntres til å utgi egne tekster. Det er viktig å fokusere på feil en mener elevene selv kan korrigere under veiledning. 3.3 Oppfølging av resultater i lærerkollegiet Her er noen problemstillinger lærere kan samarbeide om: Hvordan utnytte kunnskap om hva som skiller sterke og svake elever for å undervise mer effektivt? Hvordan integrere engelsk i andre fag og andre arbeidsprogram? Hvordan kan vi dele ressursene slik at de kommer flest mulig elever til gode? Lærere har ulike styrker, hvordan utnytte dette maksimalt? Hvordan kan vi vurdere elevenes leseferdigheter i engelsk? Hvordan vet vi hvor flinke de er, og hva de er klar for å lese? Har vi materiell som passer til elever på forskjellig alderstrinn og forskjellig ferdighetsnivå? Hvordan få tak i bøker? Hvordan vet vi hvilke bøker som passer til hvem? Hvordan involvere elevene i å vurdere egne ferdigheter og egen framgang? Kan vi utnytte materiell som allerede er utviklet, for eksempel Utdanningsdirektoratets språkpermer? Hvordan motivere elevene til å lese mer engelsk? Utnytter vi de ressursene som finnes på Internett? Tar vi hensyn til at elevene lærer og leser på forskjellige måter? 12

13 4. TIPS OM RESSURSER FOR LÆRERE/ELEVER Portfolio/self assessment material (can dos) Utdanningsdirektoratets språkpermer Nettsteder med forslag til bøker som er tilpasset ulike nivåer Cambridge ELT readers MacMillan Children`s readers Penguin Longman reader Oxford University Press Diverse ressurser for lærere/elever British council kids BBC Fact monster English club Oxford English teachers club 13