STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 142 Arkivsaksnr: 2011/2038-35 Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/11 08.09.2011 Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Fornyet første gangs behandling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar det fremlagte planforslaget i form av planbeskrivelse datert 01.09.2011, plankart datert 09.08.2011og bestemmelser og retningslinjer datert 01.09.2011, etter endringer vedtatt av formannskapet i sak 69/11, slik disse er fulgt opp og behandlet av rådmannen i saken. 2. Planforslaget forbereder oppheving av gjeldende arealdel til kommuneplanen, vedtatt henholdsvis 20.03.2003 og 22.06.2006. Videre varsles også oppheving av: - Kommunedelplan for Ytteråsen datert 20.1.1995, - Reguleringsplan for Stjørdal Bygningsdistrikt av 1963, - Reguleringsplan for Hellområdet av 1955, - Marint industriformål av Reguleringsplan for Sutterøy Industriområde av 1983, - Reguleringsplan for Husbymyra Søndre av 1983, - Reguleringsplan for Skolebakken/Kvislabakken av 1967, - Reguleringsplan Ragnheim skole, PlanId. 3-002A, av 4.9.1980 - Reguleringsplan for Storvika av 1988. 3. Det vedtatte planforslaget med vedlagte dokumenter legges ut til offentlig ettersyn med 10 ukers høringsfrist. Behandling i Formannskapet - 08.09.2011 Joar Håve (AP) foreslo: Forslag til tomt for ny barneskole i Hegra. Det avsettes tomt til ny barneskole nord for dagens grusbane ved ungdomsskolen. Foreslåtte tomt nord for Kverndalsveien ved Hegra Prestegård utgår og opprettholdes som LNF-område. Begrunnelse: En plassering nord for nåværende grusbane vil være en optimal plassering for ny barneskole. Denne tomta vil gi en barneskole som vil framstå som egen enhet i forhold til ungdomskolen. Dagens grusbane som eies av Hegra IL er tenkt opprustet til kunstgressbane som kan benyttes av
skolen som uteområde i skoletida. Ha kort og sikker gangvei til idrettshallen og bussholdeplass. Foreslåtte tomt vil kreve kryssing av fylkesveien til Skjelstadmarka ved bruk av idrettshall og foreslåtte kunstgressbane. Denne tomta vil også kreve en ny plass for av- og påstigning for busstransport for å unngå kryssing av fylkesveien. Begge tomteforslagene ligger på dyrka mark. På denne bakgrunn fremstår tomt nord for dagens grusbane som det beste alternativ. Et så stort samfunnsnyttig formål som ny barneskole for Hegra representerer, er dette så viktig samfunnsøkonomisk at en omdisponering fra LNF-formål til offentlig formål, ny barneskole, må kunne forsvares. Bjørn Hesselberg (KRF) foreslo: Hensynssoner i skogsområder! Skogbruksnæringen har uttrykt bekymring i forbindelse med de innlagte hensynsoner i skogsområder i Stjørdal kommune. Bekymringen går spesielt på at de opplever en vanskeliggjøring av tilgangen til skogsområdene. Et stikkord her er bygging av skogsbilveger. Videre hevdes det at det blir vanskelig å vedlikeholde, og foreta uttak fra skogen dersom hensynssonene blir som foreslått. Formannskapet ber Rådmannen i høringsperioden vurdere om disse hensynssoner kan endres eller tas ut, slik at Skogbruksnæringen kan drive virksomhet i skogsområdene i kommunen. Gunnar Solum (SP) foreslo: Vedr. ny selvstendig barneskoletomt i Hegra- valg av alternativer. Formannskapet mener at alternativ II og III er de mest aktuelle for ny skoletomt i Hegra. Vi ber om at disse alternativene blir utredet nærmere. Ole Myrbekk (H) foreslo: INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FRA HØYRE Sak 1 Planlagt vei forbi Stokke gård mellom Fagerlia og golfbanen ny fylkesvei til Husbymarka /Dullum. Denne fjernes fra dagens planverk. Grunn Den gir ingen ekstra gevinst slik Øvre del av Stokkberga, Dullum og Husbymarka har utviklet seg og vil utvikle seg i fremtiden etter dagens planer. Det er kun en avlastningsvei for Stokkberga, men vi flytter problematikken fra Stokkberga til Fagerlia og Stokke gård, noe som gir lite logikk. Sak 2 Det legges inn i planverket en ny fylkesvei fra den nye ringvegen ved Kvislabakken, nordover langs jernbanelinjen i ytterkant av dyrket mark, oppgjennom og forbi Forbord mot grensen til Gråbrekk i retning Kindseth. Veien kan ligge i overkant av golfbanen, eller på baksiden av åsen, og føres sammen med eksisterende fylkes vei, enten ved Dullum i en kulvert under golfbanen, eller ved Remyra og kobles sammen med veien fra Ligaard opp Blakstad over Finnmyra. Grunn
Fylkesvegen opp Stokkberga er overbelastet. Statens vegvesen kan ikke sette av midler til nye fylkesvei før den er lagt inn i planverket. Skal vi først bygge ny vei, må det være en vinn vinn faktor. Den planlagte veien kan føre med seg infrastruktur (vann/kloakk etc.) til nye boligområder. Vi kan få et betydelig antall nye boliger med et ubetydelig inngrep i dyrket mark. Vi får en ringveg rundt hele ytterkanten av Stjørdal sentrumsområder som høyst sannsynlig vil gi oss større gevinst enn den vi kan se i dag. Vi planlegger for fremtiden Det er også en mulighet for at denne på sikt kan kobles opp mot Vassbygda, og gi en større fleksibilitet for flere innbyggere. Sak 3 Næringsareal Ystines Nord for E14, mellom verkstedet til Veidekke og det gamle asfaltverket, på eiendommen til Per Annar Ystines settes av til næringsareal. Grensen nordover på arealet settes etter nærmere vurderinger i forhold til praktiske løsninger og hensynet til naturvern. Grunn Stjørdal har sterkt behov for næringsarealer med sentral og enkel atkomst. Langs E14 2 km fra sentrum er således en perfekt plassering. Arealet kan bli et sted mellom 100 til 200 mål. Steinmasser kan raskt utvinnes og brukes til andre nyttige formål. Sissel Helen Bakken (AP) foreslo: Omdisponering fra LNF-formål til boligbygging g.nr. 41, b.nr.1 Inntil 10 daa foreslås omdisponert til boligutbygging i tilknytning til eksisterende klynge av 6 boligenheter. I denne delen av Skatval er det behov for flere boligtomter, og prosjektet søkes gjennomført som et s.k. pilotprosjekt for lavenergi boliger. Området er tilknyttet skole og barnehage med gang- og sykkelveg, og ligger mindre enn 2 km fra skole og flere idrettsanlegg; hall, fotballbane og skianlegg. Området videreutvikler det forholdsvis nye boligområdet Fagerhaug, som ligger 90 m fra det aktuelle området. Jordtypen her er planeringsjord med innslag av tungt drevet leirjord. Åkermarken i nordre del av området er dominert av oppstikkende berggrunn som forhindrer effektiv bruk av jorda til kornproduksjon, som er den aktuelle produksjonsformen på gården. (Siste sesong gav ingen overskuddproduksjon av korn på det aktuelle jordstykket.) I tillegg utgjør krattskog størstedelen av det ubebygde området. Vegmyndighetenes lenge signaliserte ønske om å få flyttet avkjøringa til eksisterende 6 boliger lenger vest på f.v 39 grunnet trafikksikkerhet, er hensyntatt i forslaget.
Området benyttes som sørlig innfartsåre til Klempen idrettanlegg. Et godt samarbeid med skole og barnehage vil bli videreført for å oppfylle brukers målsetting om ivaretakelse av biologisk mangfold og vern om kulturlandskapet. En boligbygging vil forenkle landskapspleie hvor kantvegetasjon og åkerholmer som er viktige for naturmiljøet vil bli bevart og utviklet. Et allerede klargjort og regulert tomteområde for boligbygging befinner seg allerede i nne i aktuelt område. Det regulerte området skiller seg, hverken i grunnforhold eller i vegetasjon, ut fra store deler av det området som nå forslås. Forslaget opprettholder en klar grense mellom boligutbygging og LNF-områdene rundt. Jan Inge Kaspersen (AP) foreslo: Utvidelse av hytteområde F3 Byåsen nord. Det eksisterende hyttefeltet Byåsen kan utvides mot nord og dette legges inn i kommuneplanen ved denne rullering. Rose Vinge (AP) foreslo: Ang. Myramarka Skatval. Innspillet konsekvensutredes med tanke på å legges inn i Kommuneplanens arealdel, ved denne rullering. Foreløpig votering: Håves forslag falt med 7 mot 4 stemmer. Solums forslag enstemmig vedtatt. Hesselbergs forslag enstemmig vedtatt. Myrbekks forslag pkt 1 og 2 enstemmig vedtatt. Myrbekks forslag pkt 3 enstemmig vedtatt. Bakkens forslag enstemmig vedtatt. Kaspersens forslag enstemmig vedtatt. Vinges forslag enstemmig vedtatt. Endelig votering: Rådmannens forslag til vedtak pkt 1 med den foreløpig vedtatte endring enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak pkt 2 og 3 med den foreløpig vedtatte endring enstemmig vedtatt.
Vedtak i Formannskapet - 08.09.2011 4. Formannskapet vedtar det fremlagte planforslaget i form av planbeskrivelse datert 01.09.2011, plankart datert 09.08.2011og bestemmelser og retningslinjer datert 01.09.2011, etter endringer vedtatt av formannskapet i sak 69/11, slik disse er fulgt opp og behandlet av rådmannen i saken. 5. Planforslaget forbereder oppheving av gjeldende arealdel til kommuneplanen, vedtatt henholdsvis 20.03.2003 og 22.06.2006. Videre varsles også oppheving av: - Kommunedelplan for Ytteråsen datert 20.1.1995, - Reguleringsplan for Stjørdal Bygningsdistrikt av 1963, - Reguleringsplan for Hellområdet av 1955, - Marint industriformål av Reguleringsplan for Sutterøy Industriområde av 1983, - Reguleringsplan for Husbymyra Søndre av 1983, - Reguleringsplan for Skolebakken/Kvislabakken av 1967, - Reguleringsplan Ragnheim skole, PlanId. 3-002A, av 4.9.1980 - Reguleringsplan for Storvika av 1988. 6. Det vedtatte planforslaget med vedlagte dokumenter legges ut til offentlig ettersyn med 10 ukers høringsfrist. 7. Vedr. ny selvstendig barneskoletomt i Hegra- valg av alternativer. Formannskapet mener at alternativ II og III er de mest aktuelle for ny skoletomt i Hegra. Vi ber om at disse alternativene blir utredet nærmere. 8. Hensynssoner i skogsområder! Skogbruksnæringen har uttrykt bekymring i forbindelse med de innlagte hensynsoner i skogsområder i Stjørdal kommune. Bekymringen går spesielt på at de opplever en vanskeliggjøring av tilgangen til skogsområdene. Et stikkord her er bygging av skogsbilveger. Videre hevdes det at det blir vanskelig å vedlikeholde, og foreta uttak fra skogen dersom hensynssonene blir som foreslått. Formannskapet ber Rådmannen i høringsperioden vurdere om disse hensynssoner kan endres eller tas ut, slik at Skogbruksnæringen kan drive virksomhet i skogsområdene i kommunen. 9. Planlagt vei forbi Stokke gård mellom Fagerlia og golfbanen ny fylkesvei til Husbymarka /Dullum. Denne fjernes fra dagens planverk. Grunn Den gir ingen ekstra gevinst slik Øvre del av Stokkberga, Dullum og Husbymarka har utviklet seg og vil utvikle seg i fremtiden etter dagens planer. Det er kun en avlastningsvei for Stokkberga, men vi flytter problematikken fra Stokkberga til Fagerlia og Stokke gård, noe som gir lite logikk. Det legges inn i planverket en ny fylkesvei fra den nye ringvegen ved Kvislabakken, nordover langs jernbanelinjen i ytterkant av dyrket mark, oppgjennom og forbi Forbord mot grensen til Gråbrekk i retning Kindseth. Veien kan ligge i overkant av golfbanen, eller på baksiden av åsen, og føres sammen med eksisterende fylkes vei, enten ved Dullum i en kulvert under golfbanen, eller ved Remyra og kobles sammen med veien fra Ligaard opp Blakstad over Finnmyra. Grunn Fylkesvegen opp Stokkberga er overbelastet.
Statens vegvesen kan ikke sette av midler til nye fylkesvei før den er lagt inn i planverket. Skal vi først bygge ny vei, må det være en vinn vinn faktor. Den planlagte veien kan føre med seg infrastruktur (vann/kloakk etc.) til nye boligområder. Vi kan få et betydelig antall nye boliger med et ubetydelig inngrep i dyrket mark. Vi får en ringveg rundt hele ytterkanten av Stjørdal sentrumsområder som høyst sannsynlig vil gi oss større gevinst enn den vi kan se i dag. Vi planlegger for fremtiden Det er også en mulighet for at denne på sikt kan kobles opp mot Vassbygda, og gi en større fleksibilitet for flere innbyggere. 10. Næringsareal Ystines Nord for E14, mellom verkstedet til Veidekke og det gamle asfaltverket, på eiendommen til Per Annar Ystines settes av til næringsareal. Grensen nordover på arealet settes etter nærmere vurderinger i forhold til praktiske løsninger og hensynet til naturvern. Grunn Stjørdal har sterkt behov for næringsarealer med sentral og enkel atkomst. Langs E14 2 km fra sentrum er således en perfekt plassering. Arealet kan bli et sted mellom 100 til 200 mål. Steinmasser kan raskt utvinnes og brukes til andre nyttige formål. 11. Omdisponering fra LNF-formål til boligbygging g.nr. 41, b.nr.1 Inntil 10 daa foreslås omdisponert til boligutbygging i tilknytning til eksisterende klynge av 6 boligenheter.i denne delen av Skatval er det behov for flere boligtomter, og prosjektet søkes gjennomført som et s.k. pilotprosjekt for lavenergi boliger. Området er tilknyttet skole og barnehage med gang- og sykkelveg, og ligger mindre enn 2 km fra skole og flere idrettsanlegg; hall, fotballbane og skianlegg. Området videreutvikler det forholdsvis nye boligområdet Fagerhaug, som ligger 90 m fra det aktuelle området. Jordtypen her er planeringsjord med innslag av tungt drevet leirjord. Åkermarken i nordre del av området er dominert av oppstikkende berggrunn som forhindrer effektiv bruk av jorda til kornproduksjon, som er den aktuelle produksjonsformen på gården. (Siste sesong gav ingen overskuddproduksjon av korn på det aktuelle jordstykket.) I tillegg utgjør krattskog størstedelen av det ubebygde området. Vegmyndighetenes lenge signaliserte ønske om å få flyttet avkjøringa til eksisterende 6 boliger lenger vest på f.v 39 grunnet trafikksikkerhet, er hensyntatt i forslaget. Området benyttes som sørlig innfartsåre til Klempen idrettanlegg. Et godt samarbeid med skole og barnehage vil bli videreført for å oppfylle brukers målsetting om ivaretakelse av biologisk mangfold og vern om kulturlandskapet.
En boligbygging vil forenkle landskapspleie hvor kantvegetasjon og åkerholmer som er viktige for naturmiljøet vil bli bevart og utviklet. Et allerede klargjort og regulert tomteområde for boligbygging befinner seg allerede inne i aktuelt område. Det regulerte området skiller seg, hverken i grunnforhold eller i vegetasjon, ut fra store deler av det området som nå forslås. Forslaget opprettholder en klar grense mellom boligutbygging og LNF-områdene rundt. 12. Utvidelse av hytteområde F3 Byåsen nord. Det eksisterende hyttefeltet Byåsen kan utvides mot nord og dette legges inn i kommuneplanen ved denne rullering. 13. Ang. Myramarka Skatval. Innspillet konsekvensutredes med tanke på å legges inn i Kommuneplanens arealdel, ved denne rullering. Til formannskap: 1. Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel 2011 2022, datert 01.09.2011 2. Plankart, datert 09.08.2011. 3. Bestemmelser og retningslinjer, datert 01.09.2011. 4. Samlet saksfremstilling av f. sak 69/11. 5. Formannskapets endringsvedtak 09.06.2011, datert 23.08.2011. 6. Notat. Boligutbyggingsmønster formannskapets endringsforslag, datert 10.08.2011. 7. Notat. Vurdering og anbefaling av dimensjonering og nærmere lokalisering av Finnmyra barneskole, datert 11.08.2011. 8. Notat. Ny selvstendig barneskoletomt i Hegra valg mellom alternativer, datert 05.08.2011. 9. ROS-analyse; vedlegg til Planbeskrivelse av 01.06.2011. 10. Arbeidsdokument fritidsbebyggelse m.m, datert 17.08.2011. 11. Vurdering av innspillte boligutbygginger m.m, datert 05.08.2011. 12. Vurdering av innspill fritidsbebyggelse 1. gangsbehandling. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Se under f. sak 69/11. Saksopplysninger Formannskapet behandlet rådmannens forslag av 05.05.2011 til ny arealdel av kommuneplanen i møte 09.06.2011. Det vises til Samlet saksfremstilling av sak 69/11 i vedlegg nr. 4 hvor det fremgår opprinnelig saksfremstilling, rådmannens vurderinger og utfallet av formannskapets
behandling. Det ble fattet vedtak om endringer innarbeidet til et nytt planforslag i til sammen 57 punkter. I vedllegg nr. 5 fremgår en oversikt over endringsvedtakene og administrasjonens tilhørende behandling av disse. Det vises til vedlegget. Endringsvedtak som er fulgt opp direkte og lagt inn i planforslaget omtales ikke nærmere som saksopplysning. I planbeskrivelsen er det vist en oversikt over grendefelt med stipulerte boligtall, jfr. vedtakets pkt. 11. Endringsvedtak som enten har krevd egen utredning eller en spesiell administrativ håndtering, er gitt slik behandling: Ny lokalisering og tomt til barneskole i Remyra-/Finnmyraområdet, jfr. vedtakets pkt. 16 og 35, er drøftet og konkludert i eget notat av 10.08.2011. Her konkluderes det med at skoletomten bør legges til allerede avsatt byggeformål på Finnmyra Vest. En viser til notatet. Tilsvarende er det foretatt en enkel utredning av selvstendig barneskoletomt i nærheten av Hegra ungdomsskole og flerbrukshall, jfr. pkt. 29 i vedtaket. Tre ulike tomtealternativer er vurdert og konkludert. Her anbefales å velge ny barneskoletomt på prestegårdens ubebygde dyrkajord langs Kverndalsveien. Selv om en på kort tid har lagt inn forslag til areal i tråd med formannskapets vedtak, vil det være fornuftig å bruke mer tid på skoletomtspørsmålet i Hegra for å finne større sambrukseffekt mellom skole og hall. Det vises til vedlagte notat av 05.08.2011. Vedtakets pkt. 22 om muligheten for utvidelse av det regulerte Stormyra næringsområde mot sør krever et mer omfattende utredningsarbeid, noe som ikke muliggjør en konklusjon og besvarelse av formannskapets ønske til denne planrulleringen. Rådmannen mener at en utredning om utvidelse ikke bør låses til en bestemt retning. En slik planavklaring må derfor vente til neste rullering, eventuelt fremmes som en egen kommunedelplan. Vedtakets pkt. 23 om veikro m.v. på Gartnerhalltomta ved E6 er vurdert nærmere. Vedtakets pkt. 27 om en klynge for spredt boligbygging ved Oldra har vært vanskelig å konkretisere i et bestemt grendefelt eller sone for spredt boligbygging. Vedtaket krever en ytterligere konkretisering for å gi et ønsket avsett i planen. Vedtakets pkt. 31 er fulgt opp med standard samlevei, ikke hovedvei, på strekningen forbi kirkeog museumsområdet, med mindre forbruk av dyrkajord enn i gjeldende plan, og nødvendig hensyn til ny, omlagt Fv 32. Utredningen om Langøra Nord og Halsøen i vedtakets pkt. 32 og 33 er gitt en frist til innen 2013. Innfrielse av denne fristen beror bl. a. på tilgangen til kompetanse og kapasitet. Men etter Avinors behov for å avklare planlagt utvidelse på Langøra Sør, er det nå under forberedelse en sak om en egen kommunedelplan for Langøra, sør og nord for rullebaneområdet på Værnes, samt inntilliggende sjøareal. En vil derfor komme tilbake til utredningen når formannskapet forelegges kommunedelplansaken. Vedtakets pkt. 36 og 47 49 er tolket som et oppdrag om planutredning, adskilt fra denne kommuneplanrulleringen. For å ivareta intensjonen bak vedtaket må de nye, innspilte utbyggingsgrepene sør for jernbanen båndlegges sammen med mellomliggende areal mot Skatval sentrum, dvs. eiendommene g.nr. 39, b.nr. 2, 6, 7, 17,21, 24, 33, 36, 60 og 61, i form av en egen hensynssone (kategori d) etter 11-8 i Plan- og bygningsloven. Dette er sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven og med angivelse av formålet. Samme plangrepet med hensynssone, kategori d), er gjort i oppfølgingen av vedtakets pkt. 54 som omfatter et antall eiendommer i Gevingåsgrenda - dette til tross for at det innspilte boligutbyggingstiltaket like fullt er tatt med i planbeskrivelsen og tilhørende konsekvensbeskrivelse. Grunnen til reserveringen i form av en hensynssone er at det er nødvendig å se boligutbygging og næringsutbygging i sammenheng i dette området. Som kjent fikk Stjørdal kommune i -97 utført en planutredning for ca 300 daa til næringsformål her, under tittelen Midt-norsk Næringspark. Dagens Gevingåsen Næringspark på 68 daa var en del av dette.
Vedrørende vedtakets pkt. 55: innspill om boligfeltene A og B på golfbaneområdet, er forholdet at disse ligger innenfor regulert areal i Reguleringsplan Stjørdal golfbane av 1999. Dersom arealdelen skal sette av boligformål på de respektive arealer, krever loven nå at hele reguleringsplanen må oppheves i et eget vedtak til kommuneplanforslaget. Dette vil kunne ha konsekvenser for golfbanedriften og skape usikkerhet for eiendommene som berøres. Rådmannen finner ikke en slik fremgangsmåte forsvarlig. Avsettene til boligformål er derfor ikke lagt inn i planen. Vedtakets pkt. 34; skjerpede miljøkrav i gamle og nye næringsarealer kan gis en generell oppfølging ved bestemmelse etter 11-9 nr. 6 om miljøkvalitet, estetikk mv. Generell bestemmelse i kommuneplanen vil imidlertid bare ha direkte virkning for LNF-formålet og fremtidig, uregulert byggegrunn. Forurensningslovens forskrift vedrørende forsøpling gir imidlertid myndigheten hjemmel til å gripe inn overfor lovstridig forsøpling uansett. Etter at saken første gang ble offentliggjort, primo mai d.å, er det kommet et antall innspill og merknader til det utlagte planforslaget. Disse er journalført på vanlig måte. Men administrasjonen fikk bare i begrenset grad anledning til å fange opp disse før formannskapets behandling i møte 09.06.2011, jfr. Notat Rådmannens tilleggsdokumentasjon til planforslag av 05.05.2011 endringer og supplement til første gangs behandling, datert 01.06.2011. Alle senere innspill og merknader, dvs. journalført i perioden 01.06. 01.09.2011, er ikke lagt frem til denne behandlingen. Av praktiske og andre grunner vil disse bli håndtert som del av ordinær høringsrunde, etter vedtaket om utleggelse til offentlig ettersyn. Vurdering Rammeforutsetninger. Rådmannen har i saken fulgt opp formannskapets endringsvedtak av 09.06.2011, slik det også fremgår av saksopplysningene. Resultatet er imidlertid at helheten i planforslaget nå avviker noe fra føringer som er lagt i kommuneplanens samfunnsdel, og andre overordnede retningslinjer. Jfr. mål og strategier om utbyggingsmønster og miljø-, klima- og energiutfordringene. Jordvernhensynet settes også på prøve i noen tilfeller. Rådmannen tolker også endringsvedtakene i sak 69/11 som et ønske om opptrapping av boligbyggevolumet i perioden 2010 2030; fra samfunnsdelens 3.600 boliger og til ca. 4.900 boligenheter. 3.600 boligenheter er også antallet Stjørdal kommune er tildelt i det interkommunale plansamarbeidet IKAP. Med noen unntak kan hvert av de enkelte tilleggsforslag på boligutbygging virke forsvarlige og gjennomførbare. Men summen av alle tilleggsvedtak gir en samlet virkning som blir problematisk både i forhold til samlet ramme og et fremtidig utbyggingsmønster. Infrastruktur og utbyggingsmønster. Viktige hensyn til teknisk og sosial infrastruktur blir vanskelige å oppfylle til planforslaget. Samfunnsdelen vektlegger at en forutsetningsvis skal utnytte eksisterende infrastruktur. Det å åpne nye utbyggingsretninger er ikke bare krevende for den tekniske infrastrukturen som trafikal tilrettelegging for bil, kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk, vannforsyning, avløp og energiforsyning. Men slik bitvis arealdisponering kan også lett komme i konflikt med jordvern, landskapshensyn og biologisk mangfold. Skolekapasitetsberegninger er utført og hensyntatt som grunnlag for rådmannens forslag av 05.05.2011. Med foreliggende planforslag er det helt klart at ny 2-parallellers barneskole må etableres i sentrumsdelen noe tidligere enn ellers. Videre utløses det behov for vesentlig utvidet kapasitet i Skatval og Kvislabakken skolekretser med forbehold også i Lånke og Hegra skolekretser. Oppfølgende planarbeid.
Et helt annet ressurs- og kapasitetsspørsmål er alle tidsbestemte planoppfølginger som forslaget nå utløser - i tillegg til et allerede stort antall planoppgaver av denne typen i det første planforslaget. Nye, store hensynssoner i Gevingåsen og på Skatval, nye, utvidede krav om områdeplaner på Hegramo, i Blakstadmarka, i Forbordslia og Vifstadlia vil legge et stort press på plankapasiteten i egen organisasjon. Hensynssone etter 11-7, pkt. d), som det her er tale om, betyr i praksis et bygge- og delingsforbud inntil ny planrullering finner sted. Boligutbyggingsmønsteret. I forslaget av 05.05.2011 var fordelingen mellom sentrumsdelen og de øvrige kommunedelene 60:40, i tråd med samfunnsdelens føring. Med den vedtatte opptrappingen av boligbyggevolumet er dette forholdet endret til 52,5:47,5 (inkl. boligutbygging i foran nevnte Midt-norsk Næringspark ). En annen viktig side ved endringsvedtaket er at det etablerer et nytt utbyggingsgrep av tettstedsstørrelse i Forbordslia på Skatval, med utsikter til ca. 300 boligenheter totalt. Etter vanlig tettstedsdefinisjon vil dette neppe kunne bli en del av Skatval tettsted, men forbli en selvstendig satellitt, klart adskilt fra stajonsbyen hvor dagens etablerte sentrum ligger. Vedtaket har også åpnet opp for nye, mindre satelitter med Vifstadlia og By som eksempler. Disse representerer enkeltstående grep i helt nye utbyggingsretninger, utenfor Grønn strek, og uten å være en del av en helhetlig plan for ny utbyggingsretning. Det gir utfordringer bl.a. for teknisk infrastruktur, for kollektivdekning og for viktig jordbruksareal som kan komme til å bli berørt. Vedtaket om et nytt utbyggingsgrep vestover fra Hegramo sentrum er ambisiøst og utfordrende overfor gjeldende politikk i og med at en tar i bruk en ny kvadrant rundt dagens kryss E 14/Fv 26, samt omdisponerer 40 daa, i første omgang, og med et eget avtalefestet kompenasjonsløfte om nydyrking annet sted. Det er ikke funnet grunnlag for å påvise udekt behov for offentlig byggeformål på det foreslåtte arealet - selv om Fv 26 skulle vise seg å bli en uønsket barrière mellom byggefeltet og offentlige tjenester i tettstedet forøvrig. I sentrumsdelen er det gitt åpning for ytterligere boligutbygging nordøst for dagens endepunkt av hovedvei Øst i form av omdisponering fra LNF til boligformål på parsellene Husbyaunet og Husbyaunhammern. Når disse to bygges ut, blir det påtrengende å sikre både friluftsareal og fremtidige turveidrag i området. Samtidig vil dette påvirke en skoletomt-løsning som vedtatt for Finnmyraområdet. Tross enkelte topografiske utfordringer, bør det være en klar målsetting her at det tilrettelegges maksimalt for at skolebarn fra området kan gå eller sykle og slippe å bli skysset med bil til/fra barneskolen. Den vedtatte omdisponeringen i Rebergområdet bør kunne by på samme, gunstige adkomst mellom bolig og skole med den foreslåtte barneskoletomten på Finnmyra. De nevnte områdene ligger alle i den utpekte og etablerte utbyggingsretningen nordøst for sentrum. Dersom en først skal tilrettelegge et større antall nye boliger i dette området, bør det skje etter en overordnet områdeplan hvor nytt byggeformål ikke følger eiendomsgrenser. I stedet vil områdeplanen avklare en naturlig grensegang mellom bebygd og ubebygd areal. I dette tilfellet vil foreslått områdeplan Finnmyra boligområde B4, jfr. bestemmelsenes pkt. 1.2.2, bli utvidet med eiendomsparsellene 101/6 (Husbyaunet), øvre del av 101/2 (Husbyaunhammern), 113/18 (Reberg), 113/1 (Leirfall m/fl.), 113/6 og 113/7 alle avgrenset av Remyrveien/Fv 33. Dette følges opp ved formalisering i Bestemmelser og Retningslinjer. Formannskapet har ikke endret rådmannens foreslåtte ambisjon om boligfortetting i planperioden. Som det allerede er kommentert i tidligere vedlegg nr. 5; Vurdering av innspill for boligbygging m.m., bør en være åpen for at fortetting kan skje ved omdisponering fra LNFformål i helt spesielle tilfeller. Det er ikke hjemmel for å ta inn generelle bestemmelser om dette i planen. Det kreves derfor særskilte avsett i slike tilfeller. Et eksempel på denne forståelsen av
fortetting er formannskapets vedtak om å avsette g.nr. 97, b.nr. 30 (Myrtrøa) sammen med to mindre naboparseller til boligformål. Plangrepet er ikke konfliktfritt, men det kan bidra til å belyse forholdet mellom vernehensyn og fortettingsønsket i bynært strøk. Andre sammenlignbare tilfeller innenfor sentrumsdelen er g.nr. 84, b.nr. 11 (avsatt som boligutbygging Nesset), g.nr. 87, b.nr. 4 (avsatt som boligbygging Salbergveien), g.nr. 102, b.nr. 9 (jfr. innspill 1.35 foreslås avsatt), del av g.nr. 99, b.nr. 1 (jfr. innspill 1.41 ikke avsatt), del av g.nr. 94, b.nr. 1 (jfr. innspill 5-2 i notat av 01.06.2011 foreslås avsatt) og del av g.nr. 98, b.nr. 1 (jfr. innspill 1.40 ikke avsatt). Disse representerer alt fra helt innebygd LNF-areal til et rent tilleggsareal fra eksisterende bebyggelse og inn i en verdifull grøntstruktur. Uten at det foretas avsett i planen, vil det enkelte plangrepet ikke ha hjemmel i kommuneplanen. Rådmannen viser til føringer i Samfunnsdelen om bevaring av avsatt grøntstruktur og hensynet til biologisk mangfold. Det betyr at under disse forutsetninger vil det kun være grunnlag for å imøtekomme innspillene fra g. nr. 102, b.nr. 9 og g.nr. 94, b.nr. 1 med krav til minimum utnytting på hhv. 2,0 og 1,5 boliger pr. daa. Disse fremmes av rådmannen som følge av at formannskapet fattet sitt vedtak om fremtidig boligformål på g.nr. 97, b.nr. 30 med to naboparseller. Tillegget av grendefelt som formannskapet har vedtatt, fremgår av egen oversikt i planbeskrivelsen. Den totale beholdningen av de 10 nye grendefeltene teller ca. 50 enheter, og utgjør, selv samlet sett, et mindre antall i den store sammenhengen. Deres viktigste bidrag er derfor at lokalt boligtilbud kan desentraliseres ytterligere med en styrking av respektive grendelag, men til dels nye konflikter og nye investerings- og driftsutfordringer som resultat. Andre enkeltgrep i planforslaget. Justeringer av avsett for fritidsbebyggelse, soner for spredt boligbygging og formuleringer i bestemmelser og retningslinjer er fulgt opp, men anses å ha mindre betydning for helheten i planforslaget. Kategorien Andre forslag i vedlegg nr. 4 er det redegjort for under Saksopplysninger, med unntak av vedtak nr. 23 og 24. Om veikro m.m. på Gartnerhalltomta (23): Hvis det siktes til en tilrettelegging også for tungtransport, vil resterende areal av Gartnerhalltomta ikke dekke arealbehovet selv om ubebygd/udisponert areal på naboeiendom trekkes inn. Hvis veikro-tilbudet derimot bare forbeholdes lette kjøretøy, vil det derimot være sannsynlig at arealbehovet kan dekkes her ved Havnekrysset. Det vil imidlertid kreves en vesentlig endring av gjeldende regulering i området. Tilrettelegging for dette på et kommuneplannivå vil bety at én eller to reguleringsplaner må oppheves for at arealdelen kan fastsette et nytt veikro-formål i samsvar med vedtaket. En mer hensiktsmessig fremgangsmåte vil heller være å fremme en reguleringsendring direkte, fordi en endring fra dagens regulerte næringsformål og til veikro m.v. ikke vil være i strid med overordnet arealbruk. Tilrettelegging for veikro m.v. på Gartnerhalltomta m.m. tilrås derfor foretatt direkte på et reguleringsplannivå. Dette vil ikke være i strid med overordnet arealbruk i området. Om å legge et mindre areal til dagens næringsareal på Sutterøleiret (24): Dersom utvidelsen blir vedtatt med endelig virkning, bør kommunen stille krav om avbøtende tiltak for å skåne omgivelsene mest mulig. Et viktig styringsverktøy for trafikkløsninger er frikjøpsbeløpet for ikke-innfridde parkeringsplasser i byggesak. Beløpet ble av kommunestyret i 2009 fastsatt til kr. 300.000,- pr. plass. Ettersom det ikke har vært tilført frikjøpsmidler til Parkeringsfondet siden vedtaket i 2009 pga. beløpets størrelse, foreslås det i generell bestemmelse til 11-9 nr. 5 å nedjustere frikjøpsbeløpet til kr. 240.000,- som tilsvarer et stipulert gjennomsnitt av hva det koster å etablere en parkeringsplass på kjellerplan, eller i et parkeringsdekke over bakken.
Ytterligere to reguleringsplaner må for øvrig varsles opphevet til det fremlagte planforslaget: Reguleringsplan for Storvika av 1988 og Reguleringsplan for Ragnheim skole av 1980. I første tilfelle for å kunne omdisponere regulert byggeformål næring til LNF friluftsformål. I det andre tilfellet for å kunne foreta omdisponering fra byggeformål offentlig til byggeformål bolig. Under henvisning til revidert plankart datert 09.08.2011, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 01.09.2011, fremmes planforslaget til fornyet 1. gangs behandling for formannskapet.