Mulige løsninger for Ruters båttilbud



Like dokumenter
Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Faktiske merkostnader for miljøsatsing i fylkeskommunale ferjeanbud

Null- og lavutslipp på Ruters båtlinjer i Oslo og Akershus Zero-seminar om Nullutslipp ferje, hurtigbåt og maritim sektor 4.

Fossilfri

Konklusjoner og anbefalinger fra studiet for Klima og miljødepartementet. Eierskap for infrastruktur for lading

Oppdragsbeskrivelse Bistand i mulighetsstudie av elektrifisering av Ruters øybåter

Bjørn Vidar Vangelsten EKOHYD dialogseminar 26. januar 2018

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Elektriske ferjer. Det norske ferjemarkedet

NOx-fondets støtteordning

Orientering om arbeidet med el-infrastruktur for øybåtene og Nesoddbåtene. Anita Eide, prosjektleder strategi

Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi?

Ruters prinsipper for miljøpåvirkning og status Fossilfri Strategiforum, 19 januar

Utslippsfrie byggeplasser

SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Søknad om støtte til utvikling og innføring av lavog nullutslippsteknologi i fergesektoren

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

Framtidens energimiks på norske bilferjer

Mandat for Transnova

HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi

Elektrifisering av ferjene og passasjerbåtane i Hordaland

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

Dialogkonferanse Skyss

Saksframlegg. Trondheim kommune

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Dagens tilbud & tanker om fremtiden

De første elbussene i Oslo og Akershus. Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As

Bybanen Utbygging (BU)

En innkjøpers hverdag -

Hydrogendrevet hurtigbåt i Varanger videreføring av forprosjekt. Sammendrag

Batteridrevet Nesoddenferje

Null- og lavutslippsløsninger for ferjedriften

CO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

FYLKESKOMMUNALE FERJEANBUD - MERKOSTNADER FOR LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER

Søknad om støtte til innføring av lav- og nullutslippsteknologi i regi av Nordland fylkeskommune

Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Materiell. Dialogkonferanse Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell Jon Stenslet, Leder materiell og anlegg

MF Ampere, erfaringer og ideer etter et paradigmeskifte

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Dialogkonferanse Hordaland

Alternativer til fossil diesel og bensin

Dialogkonferanse om ferjekontrakter basert på bruttoprinsippet. Statens vegvesen Gardermoen

Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har vi, og hva er konsekvensene knyttet til ulike løsninger? Dialogkonferanse 24.

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønt kystfartsprogram

Endring av ny energimelding

Vestland på veg mot nullutslepptransport. Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Ferjeanbud Hordaland. Dialogkonferanse, 7. november 2014

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Utviklingskontrakt hydrogen-elektrisk ferje

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Grønt kystfartsprogram

Fossilfri Hans Cats Seminar: Buss og bussveien

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Veien mot fornybar distribusjon

Fremtidens transportsystemer

Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner

Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide

Atrå barne-og ungdomsskole. Dialogkonferanse 12.april 2018 Kristin Borander, Prosjektleder

Norsk shipping mot lav og nullutslipp

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Null- og lavutslippsløsninger for ferjedriften Leverandørkonferanse Statens Vegvesen. 28. april 2015

Grønt Skipsfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i

Seminar om alternative energibærere i kollektivtrafikken

Veien mot fornybar distribusjon

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø

Støttesatser for søknader mottatt etter :

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Elektrifiseringen av ferge-norge / Miljøsatsingen i Fjord1! Fosnavåg-konferansen Dagfinn Neteland

Utviklingskontrakt. Konkurranse om utvikling av miljø- og energieffektiv ferje på E39 Lavik - Oppedal

Taxisentralen i Bergen BA

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Om batteridrift av ferger Olav A. Opdal Zero Emission Resource Organisation

Tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt

OMSORGSBYGG OSLO KF. Fra politiske mål til økt grønn verdiskaping. Innkjøp og byggeprosjekt hånd i hånd. Jonas Isaksen Dilba

Transkript:

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As

Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består av tre deler: 1. Beskriver vi forprosjektet Ruter har igangsatt for å kartlegge muligheter og kostnader ved omlegging til fornybar energi på Ruters båtsamband. 2. DNV GL foreløpige presenterer status og foreløpige resultater fra forprosjektet som fortsatt pågår. 3. Gir en kort oversikt over veien videre for Ruters arbeid for å nå målet om båtsamband på fornybar energi. Ruter ønsker å presisere at det her er snakk om «work in progress». Ruter har ikke fått overlevert noen rapport og har ei heller hatt mulighet til å kvalitetssikre eller ta stilling til de foreløpige tall, resultater og konklusjoner som presenteres. Den delen av presentasjonen som holdes av DNV GL inneholder status for DNV GLs arbeid så langt og gjenspeiler DNV GLs råd til Ruter så langt. Vi vil svært gjerne ha innspill fra leverandørene på det DNV GL presenterer. Disse vil vi ta med oss i det videre arbeidet når vi nå skal utarbeide beslutningsgrunnlaget for videre arbeid for å nå målet om drift av alle samband på fornybar energi innen 2020.

Kartlegging av muligheter og kostnader ved omlegging til fornybar energi på Ruters båtsamband Begrunnelse og formål: Gi nødvendig grunnlag for å legge strategi og velge innretning på den videre satsingen for å nå målet om båtdrift på fornybar energi innen 2020. Forberede kunnskapsgrunnlaget for neste generasjons båtanbud der miljøkravene vil stå sentralt

Kartlegging av muligheter og kostnader ved omlegging til fornybar energi på Ruters båtsamband Forprosjektet skal: Kartlegge mulighetsrommet for fornybar drift av hvert av sambandene med utgangspunkt i at rutetilbudet ikke skal være dårligere enn i dag Anbefale best egnet løsning for hvert av sambandene på kort sikt (sikre fossilfri drift i 2020) og på lengre sikt (mot 2030). Vise konsekvensen av anbefalte teknologiske løsning basert på kostnader (investering/drift), miljøpåvirkning, og driftsegenskaper/sikkerhet 4

Kartlegging av muligheter og kostnader ved omlegging til fornybar energi på Ruters båtsamband Forprosjektet skal: Kartlegge mulighetsrommet for fornybar drift av hvert av sambandene med utgangspunkt i at rutetilbudet ikke skal være dårligere enn i dag Anbefale best egnet løsning for hvert av sambandene på kort sikt (sikre fossilfri drift i 2020) og på lengre sikt (mot 2030). Vise konsekvensen av anbefalte teknologiske løsning basert på kostnader (investering/drift), miljøpåvirkning, og driftsegenskaper/sikkerhet 5

Utvikling av Ruters beslutningsgrunnlag for å nå målet om at alle båtsamband skal gå på fornybar energi innen 2020 Innsikt fra forprosjektet vil bli brukt når vi forbereder beslutningsgrunnlaget for hvordan vi skal nå målet Det samme vil innspill og refleksjoner som kommer frem på dagens dialogkonferanse Og sist, men ikke minst, vil alle skriftlige svar på spørsmålene som legges ut i etterkant av konferansen og som sendes inn som beskrevet i «Om konferansen» inngå. Det er viktig at vi får innspill som øker vår kompetanse som innkjøper og som utfordrer eller supplerer det som kommer frem i presentasjonen av forprosjektet 6

Vurderingskriterier i forprosjektet Vurderingskriterier Teknisk egnethet En helhetlig vurdering av egnethet med hensyn til tekniske muligheter for ombygging eventuelt ved bygging av nye båter Tilgjengelighet Hvor tilgjengelig energibæreren kan forventes å være på Østlandet fra 2020? Driftssikkerhet og risiko Klimapåvirkning (CO 2 og CH 4 ) Lokal forurensing (NO X ) Kundetilfredshet/komfort Kostnad Annet/diverse I hvilken grad vil energiomformeren endre det generelle risikobildet og den forventede nedetiden for systemet? Utslipp av klimagasser. Direkte utslipp av lokale luftforurensere (NO X ) fra energiomformeren i båten Energiomformersystemets påvirkning på komfort og/eller kundetilfredshet. Estimerte kostnader for investeringer på fartøy og på infrastruktur på land, samt driftskostnader/- besparelser. Andre fordeler eller ulemper som kan ha betydning for valg av energibærer/løsning. 7

MARITIME Vurdering av alternative energibærere på Ruters båtsamband Muligheter og kostnader 8 SAFER, SMARTER, GREENER

Vurderte energibærere Ruters kriterie: Fossilfri Biodiesel Biogas El Hydrogen Hydrogen Fossil Diesel Electricity Natural gas (LNG) Biogas (LBG) Biodiesel 9

Vurderingskriterier i forprosjektet Vurderingskriterier Teknisk egnethet En helhetlig vurdering av egnethet med hensyn til tekniske muligheter for ombygging eventuelt ved bygging av nye båter Tilgjengelighet Hvor tilgjengelig energibæreren kan forventes å være på Østlandet fra 2020? Driftssikkerhet og risiko Klimapåvirkning (CO 2 og CH 4 ) Lokal forurensing (NO X ) I hvilken grad vil energiomformeren endre det generelle risikobildet og den forventede nedetiden for systemet? Utslipp av klimagasser. Direkte utslipp av lokale luftforurensere (NO X ) fra energiomformeren i båten Kundetilfredshet/komfort Kostnad Energiomformersystemets påvirkning på komfort og/eller kundetilfredshet. Estimerte kostnader for investeringer på fartøy og på infrastruktur på land, samt driftskostnader/-besparelser. Annet/diverse Andre fordeler eller ulemper som kan ha betydning for valg av energibærer/løsning. 10

Status forprosjekt Gjennomført Informasjon om dagens drivstofforbruk og utslipp er innhentet Beregning av energibehov per overfart Tekniske vurderinger Første iterasjon Økonomiske beregninger Første iterasjon Gjenstår Tekniske vurderinger Andre iterasjon Økonomiske beregninger Andre iterasjon Utslipp til luft Lokalforurensning Kontakt med nettselskapene Utslipp til luft Klima Konklusjoner og anbefalinger 11

Ruters ruter Øybåtene (B1-B4) Aker Brygge-Nesoddtangen (B10) Hurtigbåtsambandene Nesoddtangen-Lysaker (B11) Aker Brygge-Fornebu (B12) Aker Brygge-Slemmestad (B20) Aker Brygge-Drøbak/Son (B21-B22) 12

Grunnlag for vurderingen av teknisk egnethet Vurderingsparametere Plass, vekt og hastighetsbehov Hensyn til eksisterende ruteplan (liggetid og hastighet) Erfaringer fra marin applikasjon og regelverk Vurderes ikke (disse forholdene vurderes separat) Kostnader Utslipp til luft Begrensninger i gjeldende kontrakter 13

Grunnlag for vurderingen av teknisk egnethet Teknisk egnet Teknisk mulig Teknisk ikke egnet Kan implementeres Kan implementeres, men vil ha implikasjoner som går ut over plass/vekt, hastighet, ruteplan eller teknologimodenhet Kan ikke implementeres uten vesentlig implikasjoner på fergemateriellet eller ruteplan 14

Teknisk egnethet for fartøystyper som trafikkerer eksisterende samband Biodiesel er mulig for alle fartøy Biogass er kun relevant som erstatning for LNG Hydrogen er umoden teknologi på skip, teknisk vanskelig for ombygging. Full-elektrifisering er mulig for Nesoddbåtene og Øyfergene. Ikke aktuelt for ombygging av hurtigbåtene. For Øyfergene vil det kreve endring av ruteplanen. Batteri-hybridisering er teknisk mulig for de fleste av båtene Teknisk godt egnet Teknisk mulig, men krevende Teknisk ikke egnet Forutsetninger: Implementering i 2016-2020. Teknisk mulig å få til med ombygging av eksisterende skip 15

Teknisk egnethet for eksisterende samband Ikke begrenset av dagens materiell (neste anbudsutlysning) Teknisk godt egnet Teknisk mulig, men krevende Teknisk ikke egnet Biodiesel er mulig for alle samband Biogass er mest relevant for Nesoddsambandet Hydrogen er umoden teknologi på skip, men kan være aktuelt på lang sikt. Full-elektrifisering er mulig for alle samband, med unntak av de lengste hurtigbåtsambandene. Batteri-hybridisering er teknisk mulig for alle samband Forutsetninger: Implementering i 2018-2025. Tilbyder er ikke begrenset av dagens materiell. 16

DNV GL har utarbeidet en modell for å beregne kostnader og effekt av ulike teknologier på sambandene som beslutningsstøtte Simulerer nye tilbud fra rederier med utgangspunkt i eksisterende operatørs kostnader Endrer de kostnadselementene som påvirkes av investeringen i miljøteknologi Tar inn sambandsspesifikke parametere (distanse, hastighet, energi) Funksjoner for investeringskostnader for miljøteknologi basert på DNV GLs erfaringer Beregner endringer i operasjonelle kostnader Beregner utslippsbesparelser basert på drivstofforbruk og reduksjonsfaktorer Tar hensyn til kostnader for nettoppgraderinger basert på mest kostnadseffektive alternativ (ikke inkludert i dette studiet ennå) Beregner potensialet for støtte fra Enova og NOxfondet Modellen estimerer de resulterende årlige kostnadene for utlyser, samt total kostnad over kontraktsperioden 17

Merkostnader [% av årlig kontraktsverdi] Økonomisk egnethet hvilke løsninger er mest kostnadseffektive? Kostnader ved gjennomføring av ulike tiltak 20% 18% Foreløpige tall 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22 Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene Batteri LBG Biodiesel *Full batteridrift på én hurtigbåt er kun aktuelt hvis en av hurtigbåtene kan dedikeres til Nesodden-Lysaker sambandet 18

Δ CO2 [%] Klimagevinster ved overgang til fossilfri drift Utslippsreduksjon ved ulike tiltak 100% 90% Foreløpige tall 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22 Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene Batteri LBG Biodiesel *Full batteridrift på én hurtigbåt er kun aktuelt hvis en av hurtigbåtene kan dedikeres til Nesodden-Lysaker sambandet 19

Oppsummering av økonomisk egnethet Foreløpige tall Årlige kostnader for Forventet økning i kostnader Samband Ruter for kjøp av båttjenester, uten tiltak (2015) [%] Batteri LBG Biodiesel Øybåtene 22 % 7 % 1 % Aker Brygge - Nesodden 49 % 6 % 7 % 3 % Aker Brygge Slemmestad/Vollen 6 % 18 % 2 % Aker Brygge -Fornebu 12 % 2 % Nesodden - Lysaker* 8 % 6 % Aker brygge - Slemmestad/Drøbak 3 % 4 % SUM 100 % I 2015 er Ruters utgifter til båtdriften ca 190 millioner kroner Foreløpige beregninger indikerer at målsetningen om fossilfri drift for båtene vil gi en økning i Ruters kostnader på mindre enn 10%. Eventuelle nettoppgraderingskostnader for batteriløsninger er ennå ikke kjent eller inkludert Lavt til moderat drivstofforbruk på de fleste båtene gjør at biodiesel generelt fremstår som en kostnadseffektiv løsning (lav til ingen investering påkrevd) 20

Oppsummering: Teknisk, økonomisk og kontraktuell egnethet. Øybåtene Kontrakt Må være fossilfri 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Øybåtene 1+1+1 opsjoner fra 2018 Biodiesel Hydrogen Batteri Biodiesel er den enkleste og mest kostnadseffektive løsningen på kort og lang sikt Summen av kontraktsmessige begrensninger og behov for ruteplanendring gjør overgang til batteridrift innenfor eksisterende kontrakt krevende. Ved ny utlysning vil batteridrift være mer relevant, men fortsatt vesentlig dyrere enn biodiesel Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til Hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre egnet løsning også ved neste utlysning

Oppsummering: Teknisk, økonomisk og kontraktuell egnethet. Aker Brygge Nesodden Kontrakt Aker Brygge - Nesodden Må være fossilfri 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 5+5 opsjoner fra 2024 Biodiesel Hydrogen Batteri Biogass En blanding av biodiesel og biogass vil innfri målet om fossilfri drift i 2020 Hvorvidt omlegging til batteridrift kan gjennomføres innenfor eksisterende kontrakt må vurderes nærmere Summen av tekniske utfordringer og kontraktsmessige begrensninger gjør at hydrogen ikke vurderes som aktuelt innenfor eksisterende kontrakt For neste utlysning av dette sambandet har man alle muligheter.

Oppsummering: Teknisk, økonomisk og kontraktuell egnethet. Aker Brygge Fornebu Kontrakt Må være fossilfri 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Aker brygge - Fornebu Biodiesel Batteri Hydrogen Biodiesel er den enkleste og mest kostnadseffektive løsningen på kort og lang sikt Mulig fremtidig avvikling av sambandet legger føringer for hva slags investeringer som er hensiktmessig. Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til Hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre egnet løsning også ved neste utlysning.

Oppsummering: Teknisk, økonomisk og kontraktuell egnethet. Nesodden - Lysaker Kontrakt Må være fossilfri 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Nesodden - Lysaker Biodiesel Batteri Hydrogen Biodiesel er den enkleste og mest kostnadseffektive løsningen på kort og lang sikt Kontraktuelle begrensninger gjør det vanskelig å kreve batteridrift innenfor eksisterende kontrakt Ved ny utlysning vil en batteriløsning være mulig

Oppsummering: Teknisk, økonomisk og kontraktuell egnethet. Vollen-sambandet Kontrakt Må være fossilfri 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Vollen-sambandet Biodiesel Batteri Hydrogen Lang overfart og høy hastighet gjør biodiesel til eneste åpenbare løsning på kort sikt. Energibruken for en overfart er for høy til at batteriløsning er relevant. Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til Hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre attraktiv (men mulig) løsning også ved neste utlysning.

Oppsummering: Teknisk, økonomisk og kontraktuell egnethet. Aker Brygge Slemmestad/Drøbak Kontrakt Må være fossilfri 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Aker brygge Slemmestad/Drøbak Biodiesel Batteri Hydrogen Lang overfart og høy hastighet gjør biodiesel til eneste åpenbare løsning på kort sikt. Energibruken for en overfart er for høy til at batteriløsning er relevant. Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til Hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre attraktiv (men mulig) løsning også ved neste utlysning.

Veien videre

Veien videre Fossilfri 2020 båt Aktivitet Forprosjekt, sluttrapport fra DNV GL Seminar om fossilfri drift av båt med styret og eierne Styrebehandling av plan for videre satsing og innretning på Fossilfri 2020 for båt Utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning av nytt anbud for øyfergene Forventet dato Uke 49 Januar 2016 Februar 2016 Første halvår 2016 28