Bosetting og kvalifisering av flyktninger - hva skal til for at vi lykkes? KS Nord høstkonferanse Tromsø- oktober 2015 1 ved assisterende regiondirektør Roger Trygve Solstad 22.10.2015
Utfordringsbilde 1. bosette flere Må ha flere vedtaksplasser voksne og enslige mindreårige Sikre tilstrekkelig finansiering for kommunene 2. sikre gode kvalifiseringsresultater Forbedre dagens resultater Sikre at medbrakt kompetanse kan anvendes i Norge 2 22.10.2015
Hvordan er situasjonen i dag? Kommunene bør merke seg: Over 5000 personer venter i mottak på bosetting i norske kommuner ventetiden har økt drastisk Kommunene har vedtatt 11 000 plasser i 2015 IMDi har anmodet om 14 000 plasser for 2016 Over 4 900 personer ankom Norge bare i september Mange vil få opphold 19.10 oppjusterte UDI prognosene for hvor mange som vil komme til Norge i år Det tidligere anslaget på 20-25.000 vil nås allerede i oktober 3 Hva er det behov for fremover? IMDi må tilleggsanmode for 2016 grunnet et kraftig økt behov Det ventes over 30 000 asylsøkere til Norge i 2016 (Samtidig vil Norge fortsatt ha et behov for å tiltrekke arbeidskraft fra utlandet). 22.10.2015 Kilde: SSB rapport 14/2012 og NAV
Bosettingsprognose 2016* (pr. 1.10.15) Gjeldende prosentvise fordeling mellom fylkene er slik: Nordland : 8,5 % Troms : 3,9 % Finnmark : 3,4 % Region Nord :15,8 % Gjeldende prognose 23 000 (ankomster med antatt innvilgelsesprosent 70 %) 16 100 + etterslep fra 2015 ca.1 000 Bosettingsbehov nasjonalt i 2016 17 000 * 4 Fylkesvis fordeling basert på gjeldende prognose Troms : 663 (foreløpig vedtak 528) (573 i 2015) Finnmark : 578 Nordland : 1445 Region Nord: 2686 22.10.2015
Bosettingsprognose 2016* (pr. 1.10.) EM Enslige mindreårige (inngår i vist totaloversikt) Nasjonalt anslag 2 400 plasser Hvorav 40% under 15 år 960 plasser Troms 94 plasser i 2016 (40 i 2015) Troms under 15 år? plasser i 2016 (3 plasser i 2015) 5 22.10.2015
Kommunenr. Tall og statistikk Troms Kommune Vedtak 2015 EMvedtak Brukte Av Ledige plasse disse plasser r per brukt i vedt 14.10. for EM 2015 Kommentar Anmodn. 2016 Am EM 2016 Vedt 2016 EM-ved 2016 TROMS 1933 Balsfjord kommune 1922 Bardu kommune 1929 Berg kommune 20 24 0 4 plasser over vedtaket 20 15 19 0 4 plasser over vedtaket 15 15 10 10 0 15 10 1926 Dyrøy kommune 15 1919 Gratangen kommune 1903 Harstad kommune 1917 Ibestad kommune 6 0 6 10 10 83 61 22 90 90 5 5 4 4 1 kun EM 10 5 1936 Karlsøy kommune 0 0 ikke avklart vedtak 10 1911 Kvæfjord kommune 15 0 16 0 20 1943 Kvænangen kommune 15 1940 Kåfjord kommune 1920 Lavangen kommune 1931 Lenvik kommune 1938 Lyngen kommune 1924 Målselv kommune 1942 Nordreisa kommune 1923 Salangen kommune 1941 Skjervøy kommune 1913 Skånland kommune 1939 Storfjord kommune 1925 Sørreisa kommune 10 0 10 15 10 20 55 0 35 plasser over vedtaket 20 20 55 64 2 0 9 plasser over vedtaket 65 65 ikke avklart vedtak 15 10 12 0 2 plasser over vedtaket 15 25 10 15 25 25 25 15 17 9 8 27 10 27 17 13 13 0 15 16 15 10 10 9 5 15 10 15 10 5 5 0 10 5 17 16 1 25 1928 Torsken kommune 14 23 0 9 plasser over vedtaket 15 10 1927 Tranøy kommune 15 7 8 6 15 15 1902 Tromsø kommune 37 av resterende plasser 195 10 141 4 54 skal være syrere 195 10 195 10 Til sammen 22.10.2015 573 40 507 130 692 35 528 37
Særskilt utfordring bosetting: Kraftig økning av enslige mindreårige til landet Få kommuner som per i dag bosetter denne gruppen Hva vil IMDi gjøre? Alle kommuner vil få anmodning om å bosette enslige mindreårige for 2016 7 og fremover 22.10.2015
Utfordringene i arbeidsmarkedet nasjonalt 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen er: Flere påmeldte og innmeldte færre utmeldte Påmeldte Hva skal til? Utmeldte Sysselsatte
Muligheter Er det slik at vi ikke vil jobbe? Kan jobbe 3% (ca 105 000) 88% (ca 3 083 000) «Tatt i betraktning din utdannelse, jobberfaring og helsesituasjon, hvilket av alternativene under passer best til deg?» Jeg kan og vil jobbe Jeg kan jobbe, men jeg vil helst ikke Jeg kan ikke jobbe, men skulle ønske jeg kunne Jeg verken kan eller vil jobbe Vet ikke Kan ikke jobbe 1% (ca 35 000) 7% (ca 245 000) Vil ikke jobbe Vil jobbe Motivasjon Grunnlag: Befolkningen i yrkesaktiv alder 18 67 år (3 503 000 nordmenn) (2% av de spurte svarte «vet ikke
Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang Fra 1972 til 2011 økte den samlede sysselsettingen med 968 000 personer, en økning på 58 prosent Sysselsettingen av personer uten fullført utdanning utover grunnskolen falt med 38 prosent i samme periode Det er svært viktig at flyktninger og familiegjenforente som mangler utdanning og relevant arbeidserfaring får dette Vi må kombinere tiltak på en bedre måte. En god del kan ha behov for langvarig grunnleggende kvalifisering for å få innpass i og fotfeste på arbeidsmarkedet Framskrivning viser er overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående på 200 000 personer i 2024, samtidig vil mangelen på arbeidskraft bli størst innen stillinger som krever yrkesfaglig utdanning
Innvandrere og utdanning (D)en viktig(ste) årsaken til at arbeidsmarkedstilknytningen generelt er svakere for personer med innvandrerbakgrunn ser ut til å være at utdanningsnivået i gjennomsnitt er lavere. Tilstrømningen fra land som Syria forventes å modifisere dette bildet noe. En studie fra NIFU som har sett på utdanning og sysselsetting for innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkningen, viser at blant dem som ikke har noen erfaring fra videregående opplæring, er det svært små forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og etnisk norske i andelen som er sysselsatt.
Introduksjonsprogrammet Ambisjonen bør være? Å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet Å gjøre introduksjonsprogrammet mer differensiert, dvs bedre tilpasset den enkelte deltagers behov Måler vi de riktige tingene og er målene riktige? I dag er overgang til arbeid og utdanning de to mål-områdene for introduksjonsprogrammet Burde grunnskole være et tredje målområde?
Store forskjeller i introresultater 13 22.10.2015
Undres litt over resultatene, fordi Telemark er et fylke der NAV har godt inngrep med arbeidsmarkedet og kan dokumentere høy overgang til arbeid: Telemark har lavest overgang til arbeid for introduksjonsdeltagerne, men høyest overgang til grunnskole. I Oslo er situasjonen omvendt: høy registrert overgang til arbeid for introduksjonsdeltagerne, ingen bruk av grunnskole, men høy innvandrerledighet og svake resultater på overgang til arbeid generelt. Ulik tilnærming i Telemark og Oslo? - Fører grunnskole i første omgang til arbeid i neste omgang? (Telemark) - Fører kjapp formidling over i «det første og beste» (vikar/temp) deltid / sesongarbeid osv) til ustabil tilknytning til arbeidslivet dersom grunnkompetanse ikke er på plass? (Oslo)
Etterspørsel arbeidskraft vs. utdanning Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanningsnivå, 2010-2024. 1000 personer 1600 1400 Fullført videregående, etterspørsel Fullført videregående, tilbud Høyere utdanning, lavere grad, etterspørsel Høyere utdanning, lavere grad, tilbud Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, etterspørsel Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, tilbud Høyere utdanning, høyere grad, etterspørsel Høyere utdanning, høyere grad, tilbud 1200 1000 800 600 400 200 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Kilde: SSB
Utdanning blir stadig viktigere Behovet for ufaglært arbeidskraft er i «fritt fall»: - 63 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 1972-21 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 2014-15,9 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 2030 (SSB) Utdanning får med andre ord stadig større betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet Andelen registrerte helt ledige som ikke har fullført vgo er i dag ca 40 pst. Utdanning Høyere utdanning Sysselsettings rate i pst 90 Videreg. 82 Grunnskole 64
Rom for tilpasninger i tiltakssystemet? Innvandrerbefolkningen er økende og mange av disse vil ha behov for bistand fra NAV for å komme inn på arbeidsmarkedet. Manglende kompetanse er i større grad enn tidligere en utfordring mht. til integrering i arbeidsmarkedet. De ufaglærte jobbene forsvinner i økende grad i arbeidsmarkedet Innvandrerne kvalifiserer ikke for hovedgruppene av NAVs tiltak fordi de ikke har nedsatt arbeidsevne
Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang. Avgjørende at kvalifiserte innvandrere kan godkjennes for vårt arbeidsmarked *(IMDi og NOKUT-prosjekt)
HVORDAN LYKKES MED INTEGRERINGEN? 19 Eksempler på gode kommunale grep for integrering: Kommunale målsetninger og resultatkrav for inkludering (planbasert) Tydelig lederforankring politisk og administrativt Samarbeid mellom kommunen og næringslivet Lokal rådgivningstjeneste Velkomstbrev til alle tilflyttere Møteplasser Fadderordning Informasjon og veiledning om boligkjøp Målrettet informasjon på kommunens nettsider God kartlegging av innvandrernes kompetanse Markedsføre positive erfaringer Aktiv rekruttering til lag, foreninger og frivillige organisasjoner 22.10.2015 Kartlegge årsaker til fraflytting
Samarbeid! Skal vi som partnerskap lykkes som partnerskap må vi klare å integrere (flere) innvandrere i arbeidslivet. Nøkkelen er god opplæring og kvalifisering En del innvandrere har ingen eller liten skolebakgrunn og svak tilknytning til arbeidslivet og mangler både norskkunnskap og grunnleggende ferdigheter For denne gruppen er det særlig viktig å få til gode kombinerte og lengre kvalifiseringsløp Krever etablering av konkrete og forutsigbare samarbeidsmodeller mot skoleverk/voksenopplæring, helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Nord Besøksadresse: Dronningens gate 52/54 Narvik Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo E-post: post@imdi.no Sentralbord: 24 16 88 00 Bosetting: bosetting-nord@imdi.no www.imdi.no Regiondirektør, Dulo Dizdarevic, ddi@imdi.no, tlf. 41 26 17 75 Assisterende regiondirektør, Roger Trygve Solstad, rts@imdi.no, tlf. 99 29 34 33 21 22.10.2015
STB 2016 Økonomi generelt (BGU) Utfordringer egenandel EM-tiltak Styrking av Integreringstilskuddet Boligtiltak Tillegg for 2016 22 22.10.2015
STB 2016 - BLD kr) Kap. Nemning Rekneskap 2014 Saldert budsjett 2015 Forslag 2016 Pst. endr. 15/16 Administrasjon 800 Barne-, likestillingsog inkluderingsdeparte mentet 177 165 174 473 175 698 0,7 Sum kategori 11.00 177 165 174 473 175 698 0,7 Integrering og mangfald 820 821 822 Integrerings- og mangfaldsdirektor atet Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar Opplæring i norsk og samfunnskunnska p for vaksne innvandrarar 204 905 196 995 221 354 12,4 6 522 138 7 751 957 8 837 954 14,0 1 619 101 1 612 436 1 764 455 9,4 23 Sum kategori 11.05 8 346 145 9 561 388 10 823 763 22.10.2015
STB 2016 pr.15.okt 24 - Regjeringa: p.g.a. oppdaterte prognoser vil gi ny vurdering av finansiering på utlendingsområdet Flyktningtilstrøyminga større enn BGUs prognoser fra juni tilsa. BGU utarbeider nå nye anslag. Arbeidet med god/rask bosetting i kommunene er svært viktig i dagens situasjon Kraftig økning i EM har gitt ekstra midler på 227,1 mill.kr fordelt med 65 millionar til omsorgssentra. I statsbudsjettet for 2016 økes særskilt tilskudd for bosetting av EM med 25 millionar kroner. Forslag om ekstratilskudd for bosetting - 50 millionar kroner HBs rammer vurderes 22.10.2015
Forutsetninger for å lykkes med kvalifiseringen - Lederforankring God ledelse politisk og administrativt - Mål- og resultatkrav - Lokale samarbeidsavtaler Kommunen, NAV, VO, arbeidslivet, frivillige organisasjoner - Tilstrekkelig bemanning - Individuell tilrettelegging - Helårlig introprogram på full tid - Bruk av tiltak Språkpraksis og arbeidspraksis Arbeidsretting av tiltak Kombinere norskopplæring og yrkesrettet opplæring Tilstrekkelig bruk av statlige tiltak (NAV) 25 Grunnskoleopplæring 22.10.2015 Kilde: NIR
Andel personer med vedvarende lavinntekt etter EUs definisjon 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Alle aldre Under 18 år 18-34 år 35-49 år 50-66 år 67 år eller eldre 26 22.10.2015
NAVs omverdenanalyse: Unge voksne og innvandrere mest utsatt for lavinntekt Konsekvenser for NAV Innvandrere overrepresentert pga. lavere yrkestilknytning og flere husholdninger med bare én inntekt. Økende inntektsforskjeller i de fleste land som følge av globalisering og teknologisk utvikling Kilde: SSB Hovedstrategien for å bekjempe lavinntekt er å få flest mulig inn i betalt arbeid. Dette kan kreve nye og endrede tiltak rettet mot overgang til arbeid spesielt for disse gruppene. Behov for samordnet bistand fra både NAV og andre hjelpeinstanser. Behov for konkrete og forutsigbare samarbeidsmodeller mot skoleverk, helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver.
Ekspertutvalgets rapport (NAV) Fem områder som krever endring: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne
Årsaker til frafall i videregående opplæring (Andelen som gjennomfører med bestått studie- eller yrkeskompetanse ila 5 år er ca. 70 pst. I Norge) Svake grunnskolekarakterer er klart viktigste årsak (forskjellen i fullføringsgrad mellom yrkesfag og studiespes. forsvinner i stor grad når det kontrolleres for karakterer fra grunnskolen) Foreldres utdanningsnivå (utdanning ut over grunnskole) Regionalt arbeidsmarked (mange ufaglærte jobber gir høyere frafall) Geografisk nærhet til studieretninger Personer født i utlandet av utenlandske foreldre har gjennomsnittlig lavere karakterer fra grunnskolen (SSB, 2012) Men dette gjelder ikke såkalte 2. generasjons innvandrere
Tiltaksgjennomføringen etter introprogrammet I dag et gitt antall plasser innenfor to grupper: 49 000 plasser for de med nedsatt arbeidsevne. 12 000 for arbeidsledige. Innenfor en gitt økonomisk ramme der tiltakspenger også inngår. Flere utfordringer med dette: - For liten vekt på kvalitet og resultater - For mye vekt på helse (diagnoser) - Kompetanse, mer enn helse, er den begrensende faktoren for å komme inn på arbeidsmarkedet - Store grupper (innvandrere, ungdom, langtidsledige) kvalifiserer ikke for den store gruppen av tiltak Mange innvandrere mangler norskkunnskaper og grunnleggende kompetanse. De tilbudene vi kan gi matcher ikke behovene Løsning???: En ramme, en pott med penger, fjerne koblingen til helse, nye prioriteringskriterier?
Hva må vi få til? Integrere flere i arbeidslivet: - Nøklene er utdanning «alle» må gjennom videregående opplæring, - vi må lykkes med å inkludere innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne NAV må lykkes med «arbeid først»: Mer og bedre kontakt med arbeidsgiverne, mer formidling av ledige Samarbeid: Fordi mange av NAV-brukerne har mange utfordringer: Helse, utdanning, barnevern. Men også tydeliggjøring: Lykkes med kjerneoppgavene