SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingar Vaskinn Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 13/3936 NÆRINGSSTRATEGI KONGSBERG 2014-2024 : RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Kommunestyret vedtar Næringsstrategi Kongsberg 2024 med dokument datert 19. november 2013. Prioriterte tiltak gir føringer for ressursbruk i forhold til næringsarbeidet og kommunens samhandling med andre aktører for å realisere ambisjonene i strategien. Ingress Kongsberg kommune har utarbeidet forslag til en næringsstrategi fram til 2024. Næringsstrategien har vært på høring i perioden 1. september til 15. oktober. Det er kommet 9 kommentarer i høringen. Alle kommentarene støtter hovedretning på strategien. Ut i fra dette foreslår derfor rådmannen kun justeringer i teksten i strategien etter høringen og ikke endring i innhold eller kurs. Visjonen for næringslivet fram til 2024 er at " Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer". Dette er en ambisiøs visjon som setter kursen for all næringsutvikling i Kongsberg kommune. For å oppnå dette legges det til grunn følgende strategiområder: 1. Utdanning og forskning 2. Globale bedrifter og klyngeutvikling 3. Innovasjon og nye bedrifter 4. Vekst i små og mellomstore bedrifter (SMB) 5. Kommunen som vertskap Saksopplysninger Næringslivet i Kongsberg går bra. Kongsberg kommune har et unikt næringsliv med globalt ledende bedrifter i mange bransjer. Dette gjør Kongsberg til et attraktivt og godt samfunn å bo i og for å drive næringsvirksomhet. Teknologilokomotivene er motoren i den lokale og regionale samfunnsutviklingen. På industrikonferansen Kongsberg Summit 2013 kom det fram at norsk teknologiindustri må satse mer på innovasjon og effektiv industrialisering av nye løsninger. Kunnskapsklyngen i Kongsberg blei trukket fram som et foregangsmiljø for dette. Fra industrien blei det også tydelig signalisert at Norge er blant de aller dyreste landene i verden i forhold til kostnader. For de globale virksomhetene minsker
hjemmemarkedet, som har vært viktig for å utvikle verdensledende posisjoner. Fremtidens markeder ligger mye i andre verdensdeler enn Europa. Sammen med kunnskapseksplosjonen andre steder i verden utfordres Norge og Kongsberg som vertskap for fremtidig utvikling. Alle virksomheter som konkurrerer globalt vil måtte forholde seg til dette og tar strategiske beslutninger i forhold til hvor det er lønnsomt å videreutvikle virksomheten. Det er avgjørende at Kongsbergsamfunnet er framoverlent og aktiv i å møte disse utfordringene. Kongsberg er i posisjon som en av de best drevne kunnskapsklyngene i Norge. Den nasjonale konkurransen om kunnskapsbedriftene øker. Bykommunene i Osloregionen planlegger for å lokalisere kunnskapsbedrifter hos seg som en viktig del av sin kommuneutvikling. Med kunnskapsbedrifter menes her teknologibedrifter, og særlig innen olje og gass. Mange av disse kommunene vil strekke seg langt i tilretteleggingen for å få lokalisert slike virksomheter hos seg. For Kongsberg betyr det at vi både har global konkurranse i forhold til bedriftenes beslutninger, og nasjonal konkurranse om lokalisering av våre virksomheter. En næringsstrategi er en plan med tiltak for og med næringslivet der bedriftenes behov som er i fokus. Rådmann har derfor i dialog med formannskapet etablert et næringsnettverk som har jobbet med å forberede en næringsstrategi for Kongsberg kommune. Næringsnettverket begynte sitt arbeid vinteren 2012. Nettverket representerer ulike bransjer i næringslivet i Kongsberg og utdanning. Følgende personer har engasjert seg i nettverket: Vidar Solli - Argos Solutions AS, Peter Due - Friluftskompaniet AS, Svein Olav Torø - Kongsberg Innovasjon AS, Torkil Bjørnson - Norwegian Centres of Expertise/ Systems Engineering, Otto Waaraas - Høgskolen i Buskerud, Merete R. Faanæs - Høgskolen i Buskerud, Ingar Vaskinn - Kongsberg kommune. Mye av den industrielle veksten på Kongsberg er løst gjennom økning i antall arbeidsreiser mellom nabokommuner. Arbeidskraft fra Kongsbergregionen og øvrige nabokommuner er viktig for Kongsberg. Samtidig er det viktig at flere velger å bosette seg i Kongsberg. Et større mangfold i arbeidsplasser er positivt for å øke bostedsattraktiviteten. Større bredde i næringslivet med flere arbeidsplasser i kreative og tjenesteytende næringer bør tilstrebes. Kongsberg er et regionsenter innen handel og opplevelser. Kongsberg har kultur, historie og geografisk beliggenhet som gir potensial for økt aktivitet i disse bransjene. Det er verdt å merke seg fylkeskommunens kommentar om at Kongsberg har Buskerud største uutnyttede potensial for å skape gode opplevelser sommer og vinter. Kongsberg Næringsforum peker på behovet for å styrke handelen i sentrum. Dette sammenfaller godt med ambisjonen om økt aktivitet og attraktivitet i bysentrum for å gjøre kommunen mer boattraktiv for fremtidens innbyggere. Kongsbergs næringsliv har et betydelig antall reiser daglig internasjonalt til og fra Kongsberg. Gode kommunikasjoner til byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og viktige internasjonale flyplasser som Oslo Lufthavn og Sandefjord Lufthavn er viktig. Notodden Lufthavn kun 30 minutter fra Kongsberg kan bli et godt supplement til de større flyplassene. Hovedvegene til Kongsberg bør oppgraderes i alle fire aksene nord-sør-øst-vest. Kunnskap har vært og er den viktigste driverne av Kongsbergsamfunnet helt siden starten på sølvverksdriften. Den gode samhandlingen mellom alle utdanningsnivåene i Kongsberg fra
barnehage til høgskole bør forsterkes. Dette kan gjøres blant annet gjennom satsingen Kongsbergskolen, med Vitensenteret Devoteket og en nasjonal posisjon med Exploria. Prosjektet Norwegian Centres of Expertise - Systems Engineering (NCE-SE) er det fremste eksemplet på et godt vertskapstiltak. NCE-SE er en triple-helix satsing der det offentlige (stat-fylke-kommune), akademia og næringsliv går sammen om en langsiktig satsing. Ambisjonen er at NCE-SE skal utvikles videre til et Global Centres og Expertise i et tetter klyngesamarbeid med andre globale sterke næringsklynger i Norge. Næringsrettet forskning knyttet til bedriftenes eksisterende og fremtidige behov kan bli ett av Kongsbergs fortrinn i forhold til å beholde og utvikle teknologimiljøet. Et viktig tiltak for Kongsberg vil være å koble forskning sammen med utdanning, studenter, innovasjonsmiljø for nye produkt og nye bedrifter. I høringskommentarene er et felles innovasjons- og forskningsmiljø påpekt som en viktig satsing. Ny fagskole og høgskole er under bygging i sentrum. Det er allerede initiativ og satsinger på å etablere felles miljø for forskning, innovasjon og bedriftsutvikling sammen med utdanningsmiljøene. Aksen mellom Vestsida og Teknologiparken kan ses på som "Teknologiaksen" i Kongsberg, der det bygges opp spisse kompetansemiljø innen næringsrettet forskning, innovasjon, og et gründer og bedriftsutviklingsmiljø. Dette betyr flere ting: 1. Kongsberg kommune må styrke sin vertskapsposisjon slik at bedriftene fortsatt ønsker å satse videre på Kongsberg selv om sysselsettingsveksten er større enn befolkningsveksten. 2. Kongsberg kommune må styrke sin attraktivitet nasjonalt i konkurranse med andre byer i Norge, særlig omkring Oslofjorden, der alle bykommunene planlegger for å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter, også Kongsbergbedrifter. 3. Det etableres et felles næringsrettet innovasjons- og forskningsmiljø på Kongsberg på topp internasjonalt nivå, i høringen kommentert som "innovasjonsloft" der det skjer utvikling og nyskaping mellom utdanningsinstitusjonene og teknologibedriftene. 4. Det gode samarbeidet mellom utdanningsmiljøene og næringslivet bør forsterkes og videreutvikles. 5. Det bør satses mer på vekst i små og mellomstore bedrifter innen teknologi, kreative næringer og kunnskapstjenester, og etablere et sterk gründermiljø for å få fram nye vekstbedrifter. 6. Kongsbergs bostedsattraktivitet bør økes gjennom satsing på boligbygging, et større mangfold i arbeidsplasser, og attraktive kommunikasjoner for arbeidsreiser til og fra Kongsberg. 7. Kongsberg kommunes besøksattraktivitet bør styrkes gjennom satsing på aktivitet i bysentrum og å untytte mer av kommunens uutnyttede potensial for helårlige opplevelser. Høringskommentarer Her følger en oppsummering av kommentarene sammen med rådmannens kommentar til disse. 1 - Kongsberg Innovasjon AS og Norwegian Institute for Systems Engineering (HiBu) Kongsberg Innovasjon AS (KI) og Norwegian Institute for Systems Engineering (NISE) har sendt inn en felles uttalelse. Uttalelsen innleder med informasjon om di to organisasjonene.
NISE gjennomfører masterstudier i Systems Engineering ved HiBu og underviser omlag 125 industrimastere. 14 personer er tilknyttet fagstaben med ca. 7 årsverk. Målsettingen er 200 masterstudenter i 2015 da med nødvendig fagstab ca. 10 årsverk. NISE søker å etablere et Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) i Kongsberg. Målsettingen er å styrke konkurransekraften til bedriftene gjennom sterkere satsing på innovasjon. Senteret vil ha ca. 20 årsverk og en omsetning på ca. 25 millioner. Senteret etableres i et samarbeid mellom Kongsbergindustrien, Stevens Institute of Technology, Georgia Institute of Technology, Stanford University og NTNU i Trondheim. KI er et av Norges fremste innovasjonsselskap for utvikling og industrialisering av teknologi. KI skaper ny virksomhet innen energi og energieffektive systemer. Selskapet har fokus på fornybar energi og teknologier innen olje og gass. Et unikt samarbeid med Kongsbergindustrien gjør KI til Norges fremste industribaserte innovasjonsselskap. Selskapet har kompetanse og et omfattende nettverk som dekker alle faser i et innovasjonsarbeid helt fram til industrialisering og internasjonalisering. Basert på kompetanse fra Kongsbergindustrien utvikler selskapet nye og bærekraftige teknologier. Poenget med et Senter for Forskningsbasert Innovasjon er å etabler Kongsbergmodellen av Stanfords Design School konsept. Det spesielle i Kongsberg er industriens sterke integrasjon med masterprogrammet i Systems Engineering (SE). KI og NISE kaller Kongsbergmodellen et Innovasjonsloft, som blir et unikt innovasjons- og designsenter som tuftes på Kongsberg. Dette er kraftig tiltak for vertskapsattraktivitet for næringslivet. På et innovasjonsloft gjennomføres konseptstudier, prototyper og tidligfaseprodukter. Det er prosjekter med industri, entreprenører, phd-studenter og coacher. Hurtig produktutvikling er nøkkelen til å gjøre bedriftene mer konkurransedyktig. Det må være tilgjengelig prototypverksted og kommunikasjonsteknologi for små og store grupper. I et slikt miljø vil internasjonale eksperter finne det attraktivt å være på Kongsberg. Samhandlingsarena KI og NISE ser KKP som viktig samhandlingsarena. Der etableres teknologiutdanning sammen med laboratorier og verksteder. Merkostnadene ved å etablere en samhandlingsarena innen innovasjon med aktører fra industrien, ventureselskaper og entreprenører vil bli begrenset. Eksisterende infrastruktur kan utnyttes enda bedre. Dette vil gjøre det attraktivt for studenter å studere i KKP. Siden KKP huser offentlige aktiviteter ser de det som naturlig at avdeling for næringsutvikling og samlokaliseres med NISE og KI i KKP. Selskapene ser mulighet til å realisere høye ambisjoner mot 2023 gjennom et Innovasjonsloft i KKP: Etablere 5-10 nye vekstbedrifter per år Utløse 10-20 millioner i innovasjonsramme ved å bidra til Global Center of Expertise (GCE) Finansiere et SFI med 20 millioner per år hvorav halvparten fra industrien Øke produktiviteten innen landbasert industri i Norge med 17 milliarder (0,4 %/år over 8 år) Dette forutsetter en vekst i KI og NISE på over 100 personer fram mot 2023. Rådmannens kommentar: Høringsuttalelsen bekrefter at KI og NISE er og vil være viktige instrumenter for å
videreutvikle og styrke Kongsbergs posisjon som sted for å utvikle global teknologiindustri. Innovasjonsloftet som beskrives her vil bli et betydelig tilskudd til Kongsbergs vertskapsattraktivitet for teknologiindustri. En slik samhandlingsarena representerer innovasjon og et nytt nivå i næringsutviklingen på Kongsberg. Og vil kunne få nasjonal stor nasjonal betydning, slik det er beskrevet i uttalelsen. Å etablere et slikt innovasjonsloft inn mot KKP er antakelig det viktigste enkelttiltaket som kan gjennomføres for ny næringsutvikling i Kongsberg og i Kongsbergregionen. Å etablere et forsknings- og innovasjonsmiljø opp mot kunnskapsmiljøet i høgskole og fagskole anbefales som et høyt prioritert tiltak. 2 - Rjukan Næringsutvikling AS Dette er Tinn kommune sitt næringsselskap som Kongsberg samarbeider med i Kongsbergregionen. I uttalelsen kommenteres følgende: strategien er fokusert og tar opp i seg morgendagens muligheter og utfordringer strategien uttrykker at potensialet og mulighetene i Kongsberg er store strategien uttrykker at samarbeid i Kongsbergregionen er viktig for at Kongsberg skal nå sin mål strategien til Kongsberg gir mulighet for utvikling av kommunene i Kongsbergregionen Tinn kommune har felles interesse i flere av tiltakene som nevnes i strategien Det nevnes en rekke områder for næringsutvikling der Tinn har spesielle forutsetninger: stor lokal kraftproduksjon, kortreist energi høy kompetanse innen vannkraft og energi industrikompetanse og produksjons- og verkstedskompetanse regulerte næringsarealer Tinn kommune har forventninger til det regionale næringsutviklingspotensialet og ser fram til å samarbeide om dette. Rådmannen deler synet på potensialet for næringsutvikling i Kongsbergregionen. Gjennom regionalt samarbeid kan Tinn supplere og forsterke næringslivet i Kongsberg på en god måte. Det er viktig og positivt at Kongsbergs næringsstrategi får slik tilslutning regionalt. 3 - Kongsberg Næringsforum KNF opplever det motiverende at politikerne ved formannskapet er positive og offensive i forhold til næringsstrategien. Det påpekes at strategien framstår gjennomtenkt og helhetlig med god tilrettelegging for vekst i Kongsbergs næringsliv, og at dette ivaretas ved implementering av strategien. Hovedmomenter i uttalelsen: tilgjengeliggjøre spisskompetansen til de globale bedrifter for innovasjon og entreprenørskap gjennom samlokalisering, et "Innovasjonsloft" i KKP i nær tilknytning til utdanning og forskning tilgjengeliggjøre innovasjons- og kommersialiseringskompetansen til teknologibedriftene også utenfor teknologiparken, gjerne i en samlokalisering med et "Innovasjonsloft" i KKP i forhold til kommunen som vertskap vektlegges formannskapets rolle som næringsutvalg og at formannskapet har gode samhandlingsarenaer med næringslivet
Det pekes på behov for at kommunens øvrige tjenestetilbud ses i forhold til næringsstrategien. Det gjelder særlig: utleiemarkedet for boliger til privatpersoner og familier med internasjonal bakgrunn gode skoler, videreføring av prosjektet Kongsbergskolen Tiltak som bør ha høyest prioritet i første del av perioden er: "Innovasjonsloft" i KKP samlokalisering av et gründer- og entreprenørskapsmiljø med forskning, etablerervegledning, industriinkubator, investeringsfond videreutvikle Kongsbergskolen styrking av handel og opplevelser i sentrum, ha oppmerksomhet på samspill mellom infrastruktur og parkering Til slutt poengteres det at vedtatt strategi må følges opp med gode tiltak og gjennomføring. Det anbefales en systematisk oppfølging av strategien. KNF tilbyr seg å ta en rolle i oppfølgingen. Rådmannen støtter anbefalingen om en systematisk oppfølging av strategien og vil anbefale det for formannskapet. Styrking av handel og opplevelser er viktig og følger rammene i sentrumsplan og legges til grunn ved revisjon av arealdelen som behandles denne høsten. Å få til et godt næringsutviklingsmiljø i tilknytning til KKP og kunnskapsfunksjonene som samlokaliseres der er viktig og støttes. Videreføring av samarbeidet Kongsbergskolen støttes. 4 - Notodden kommune Kommunestyret i Notodden har behandlet næringsstrategien, her lages et sammendrag av vedtaket i kommunestyret 17. oktober. Notodden setter pris på at Notodden inngår i strategien til Kongsberg og det regionale fokuset. I forhold til regional attraktivitet og utvikling pekes det på følgende; - Notodden lufthavn med økt antall avganger til flere destinasjoner - Notodden har god kapasitet til å supplere industriell vekst på Kongsberg - Notodden har attraktiv infrastruktur for næringsliv og familieliv og ambisjoner om vekst - Notodden er positiv til felles markedsføring i Kongsbergregionen da kommunene samlet vil øke regionens konkurransekraft - Er enig i at næringsutviklingssamarbeidet Kongsberg-Notodden bør forsterkes både i forhold til industri og reiseliv - Støtter at regionens bedrifter i enda større grad kan supplere og understøtte industrilokomotivene Vedtaket tar også opp industrilokomotivene på Kongsberg sin lokale, regionale og nasjonale betydning for samfunnsutvikling. Det settes pris på at Notoddens leverandørbedrifter påpekes som viktig supplement til de store Kongsbergbedriftene i Kongsbergs næringsstrategi. Det er en offensiv og inviterende uttalelse fra kommunestyret i Notodden. Det pekes på viktige felles regionale satsinger for å øke vertskapsattraktiviteten for næringslivet. Næringsstrategien legger opp til økt regionalt felleskap i utvikling av næringslivet i
Kongsbergregionen. Tilslutningen dette har med vedtaket i kommunestyret i Notodden er viktig for det videre samarbeidet i Kongsbergregionen. Det felles næringsapparatet i Kongsbergregionen blir en viktig arena for å konkretisere og iverksette felles tiltak. 5 - Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen berømmer Kongsberg kommune for en god prosess i utarbeidelsen av næringsstrategien. Fylkeskommunen støtter planen men kommenterer at det kan settes mer fokus på større variasjon i næringsmiksen. Det vil være positivt for innovasjon og nyskaping, og for stedsutviklingen. Fylkeskommunen har følgende innspill: 1. Anbefaler å stimulere til breiere næringsbasis og påpeker at Kongsbergsamfunnet er sårbart som et ensidig industristed. Fylkeskommunen peker på at Kongsberg har Buskerud største uutnyttede potensial til å skape gode opplevelser sommer som vinter. En satsing på kreative næringer, reiseliv og tjenesteytende næringer vil understøtte en satsing på industrien. 2. Det anbefales å styrke det regionale fokuset og få fram regionale tiltak for alle næringer. 3. Det anbefales at det i planen inngår en beskrivelse av aktørene for næringsutvikling i Kongsbergsamfunnet der de ulike aktørenes rolle er beskrevet og definert. 4. Det anbefales at det tas med mer om eksisterende næringsliv utenfor teknologiindustrien og at disse også trenger gode rammebetingelser. Det vises blant annet til at landbruk med en omsetning på 100 millioner. Rådmannen forstår det slik at fylkeskommunen støtter strategien og ambisjonen om å være et godt vertskap for teknologiindustrien, med det det innebærer. Å satse på et breiere næringsliv i Kongsberg er viktig, og rådmannen deler denne vurderingen. I forhold til vekst og utvikling er det en faktor som driver befolkningsutviklingen i Kongsberg og i Kongsbergregionen - teknologiindustrien. Uten den gode utviklingen i industrien er det sannsynlig med en negativ befolkningsutvikling i Kongsberg og Kongsbergregionen, og dermed også en negativ utvikling i andre næringer. Dette kommer klart fram i studiene til Telemarksforskning, som fylkeskommunen viser til i sin uttalelse. Sett utenifra kan Kongsberg framstå som et klassisk ensidig industristed. Størrelsen på industrien i forhold til øvrig næringsliv skulle tilsi det. Kongsbergindustrien er imidlertid en kunnskapsklynge med mer enn 40 bedrifter i mange bransjer; maritime, energi, olje og gass, forsvar, fly, bil, logistikk, romfart. I krevende perioder har nedgang i en bransje vært kompensert med oppgang i en annen. De ulike bransjene svinger ikke nødvendigvis i takt. Med den størrelsen og bredden Kongsberg har i teknologiindustrien, og den avgjørende betydningen industrien har for lokalsamfunnsutviklingen, er det naturlig at industriens som den viktigste motoren for lokalsamfunnet får mye oppmerksomhet i næringsstrategien. Det er innen teknologiindustri Kongsberg er unik og har best forutsetninger for å utvikle seg videre. Besøksnæringer har stort potensial i Kongsberg, og det er interessant at fylkeskommunen peker på at Kongsberg har størst uutnyttet potensial i Buskerud. Dette potensialet foreslås tatt inn i næringsstrategien. I næringsstrategien er det satt fokus på de næringene med størst betydning for utvikling av Kongsbergsamfunnet. Landbruk er en viktig næring i Kongsberg. Men i en industrikommune som Kongsberg med 8.000 sysselsatt i industrien og omlag 100 i
landbruksnæringen er ikke landbruksnæringen sentral i en næringsutviklingsstrategi. Fylkeskommunen anbefaler at det lages en oversikt over aktørene på Kongsberg. Det er aktuelt å gjøre dette som en del av videreføringen av strategiarbeidet. 6 - Halfdan Glørud Foreslår å rette navnet på dokumentet til "Næringsstrategi K24". Til dokumentet er det gitt følgende kommentarer. Dokumentet er for ordrikt, kunne med fordel nedskjæres betydelig mer enn vårt forslag Dokumentet får for mange gjentagelser, muligens som følge av inndelingen Det inneholder mange uklare og meningsløse vendinger; bedriftene lever av å levere produkter og tjenester, ikke av industrialisering Det er for mange tvilsomme utsagn Kongsberg fortjener et strategidokument som har fått en betydelig oppstramming i f t det foreliggende Dette er fulgt opp med en grundig gjennomgang av dokumentet med forslag til omformuleringer. Dette er for omfattende til å ta inn i saken. Det er ikke forslag som endrer innholdet i dokumentet. Glørud har gjort en grundig gjennomgang av dokumentet med mange gode forslag til endringer og forbedringer i teksten. Rådmannen har gjennomgått samtlige endringer og har tatt inn mange av endringene i dokumentet. Hele 35 endringer er helt eller delvis tatt inn og som har bidratt til å heve kvaliteten på dokumentet. Høringskommentarene til dokumentet går ikke på innhold og retning på dokumentet. Strategien får derfor etter rådmannens vurdering god tilslutning fra Glørud. Da de endringene som er foreslått ikke endrer innholdet men er mer som alternative og forbedrede formuleringer, gjengis ikke detaljene i denne saken. Forslag til revidert dokument fra Glørud legges imidlertid ved saken i sin helhet. 7 - Efteløt Bygdelag Efteløt Bygdelag jobber for ei levende Sandsværbygd. Bygdelaget berømmer arbeidet og stiller seg i stor grad bak dokumentet. De har også noen forslag til forbedringer: Næringsutvikling i distriktene Næringsutvikling i distriktene - næringsområde Efteløtmoen, godt egnet for å lokalisere arbeisplasser som ikke er teknologibaserte og som er arealkrevende, med konkurransedyktige tomtekostnader Viser til at små og mellomstore bedrifter kan oppstå og leve på bygda utenfor bykjernen, eksempelvis opplevelsesbedrifter Viser til at Efteløtmoen ligger gunstig til i forhold til boligfeltet Viser til eksempler på at utenlandsk arbeidskraft også kan ønske å bo utenfor by, og at næringsetablering på Efteløtmoen kan være gunstig i en slik sammeheng Infrastruktur er viktig, særlig transportinfrastruktur. Det pekes på et stort behov for bredbånd både til boligområdet og næringsområdet i Efteløt, kommunen utfordres til å være aktiv for dette Det vises til at det er stort mangfold og potensial for kompletterende næringsvirksomhet i distriktene i Kongsberg, man er derfor undrende til regionalt fokus
I forhold til steds- og boattraktivitet foreslås det en konkret formuleringsendring side 13 i dokumentet der setningen utvides til "Steds og boattraktivitet bør inngå i kommuneplanens samfunnsdel for å styrke næringsstrategien, hvor lokale aktører som bygde-, grende- og bydelslag inngår i et kommunalt samarbeidsforum". Det er en offensiv og god kommentar fra Efteløt bygdelag. Rådmannen foreslår å endre strategien i forhold til å ta inn i kapittel 5 Kommunen som vertskap: Næringsutvikling i distriktene kan være supplement for å etablere og utvikle ikke teknologibaserte næringer, opplevelsesnæringer og arealkrevende næringer med Efteløtmoen som eksempel, med behov for kommunikasjonsinfrastruktur Forslag om endret setning kapittel 5 side 13 foreslås tatt inn i dokumentet i sin helhet Kommentaren om regionalt fokus i forhold lokalt fokus, så er det viktig at all næringsutvikling ses i en større sammenheng. Det betyr ikke at lokal næringsutvikling ikke skal ha fokus. Tvert i mot så vil regionalt samarbeid gi nye muligheter lokalt. Både i forhold til kompetanse og marked, selv for små næringer i distriktene. Bygdelagene som er etablert i Kongsberg i det siste er blitt til gjennom det regionale samarbeidet i Kongsbergregionen. Lokale behov vil styrkes dersom de kan løftes fram i regionale sammenhenger. 8 - Statens vegvesen Statens vegvesen støtter strategien med satsing på vekst i høyteknologisk industri og næring. Utdanning og forskning anses som viktig strategiområde, det samme gjør både etablering av nye bedrifter og vekst i eksisterende bedrifter. Det pekes på at veksten bør ta hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging og intensjonene i Buskerudbyen. Rådmannens leser at Statens vegvesen støtter strategien og vekstambisjonen i strategien. Rådmannen legger til grunn at Statens vegvesen følger opp dette aktivt i en god samhandling med kommunen om lokale behov i forhold til vekst og utvikling av Kongsbergsamfunnet. I forhold til samordnet areal- og transportplanlegging er Kongsberg ett av de beste by-eksemplene i landet. Kongsberg er en kompaktby uten spredning av satellitter med bolig og handel og med store arbeidsplasskonsentrasjoner midt i byområdet. 9 - Funksjonshemmedes råd Funksjonshemmedes råd peker på viktigheten av et inkluderende arbeidsliv, og at det er et arbeidsliv som også har plass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. En god kommentar som er en viktig verdi å ivareta i arbeidslivet. Dette tas inn i kapittel 5 Kommunen som vertskap. Visjon og strategiområder Høringen har ikke gitt grunnlag for å anbefale en endring av visjonen, snarere tvert imot. Visjonen skal være langsiktig og sette kursen fram til 2024. Visjonen skal være noe å strekke seg etter og gi føringer for planer og tiltak uavhengig av bransje. Visjonen skal stå fast selv om rammebetingelser raskt kan endre seg. Strategier og tiltak vil variere i løpet av perioden
mens visjonen står fast. Det lages et vegkart som viser vegen fram til visjonen. Rådmannen anbefaler å beholde visjonen som blei vedtatt lagt ut til høring. Visjon 2024 Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer. Strategiområdene anbefales også videreført: 1. Utdanning og forskning 2. Globale bedrifter og klyngeutvikling 3. Innovasjon og nye bedrifter 4. Vekst i små og mellomstore bedrifter (SMB) 5. Kommunen som vertskap Målsettinger og tiltak Tiltaksområder som blei lagt ut til høring anbefales videreført med basis i det som blei lagt ut til høring. I tillegg foreslås det å løfte opp etablering av et samlokalisert forsknings- og innovasjonsmiljø opp i mot utdanningsmiljøene ved høgskolen og fagskolen som et topp prioritert tiltak. Tiltak strategiområde 1 utdanning og forskning 2014-2015: Videreutvikle Norsk Institutt for Systems Engineering som senter for fremragende forskning SFI Permanent videreføring av samhandlings- og skoleutviklingstiltaket Kongsbergskolen Tilrettelegge for tekniske læringsarenaer etablere Exploria Tiltak strategiområde 2 globale bedrifter og klyngeutvikling 2014-2015: Støtte utviklingen av Global Centre of Expertise, videreføre NCE-SE arbeidet Markedsføre Jobbe og Bo i Kongsbergregion Skape et helhetlig tilbud i forhold til bolig, arbeid, skole og fritid med spesiell fokus på internasjonale familier Tiltak strategiområde 3 innovasjon og nye bedrifter 2014-2015: Samlokalisering av innovasjon og forskning sammen med utdanningsmiljøene i Kunnskaps- og Kulturtorget Vestsida Etablere et såkornfond Regional etablerervegledning som fungerer tett sammen med innovasjons- og forskningsmiljøet Tiltak strategiområde 4 vekst i små og mellomstore bedrifter 2014-2015: Rekruttering av nye bedrifter teknologi- og kunnskapsbedrifter, til Kongsberg Klyngesatsing kreative næringer Leverandørutvikling mellom kunnskapsbedrifter som i dag ikke er en del av leveransekjeden mot de store industriselskapene litt mer tydelig formulert Tiltak strategiområde 5 kommunen som vertskap 2014-2015 Rekruttering av ny større offentlig virksomhet til Kongsberg Kommunen synliggjør profilen til Teknologibyen Kongsberg gjennom alle sine
kommunikasjonskanaler Konkret samhandling og møter mellom forvaltning og næringsliv etablerer samhandling og felles ambisjon om hvordan forvaltningen skal utvikle seg Utvikle flere utleieboliger for å kunne huse kompetanseinnvandrere på en attraktiv måte slik at de velger Kongsberg som bosted Rådmannen anbefaler halvårlig rapportering på strategien da en næringsstrategi bør være dynamisk og kunne endres i samsvar med endring i rammebetingelsene for næringslivet. Visjonen og strategien bør imidlertid ligge fast for å gi forutsigbarhet for næringslivet og samfunnet. Kongsberg Næringsforum vil være en viktig samarbeidsaktør i forhold til næringslivet for å få en god tilstandsrapport fra næringslivet.