Forskning om Forskning og Innovasjon Presentasjoner for workshop 27.09.2013
Agenda 12:30-12:35 Velkomst 12:35-13:00 Er vi gode nok? Rasmus Lund (Damvad): Presentasjon av hovedresultatene fra analysen av vitenskapelig publisering og sitering på feltet i Norge, sett i forhold til de øvrige nordiske land, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Kort diskusjon i salen 13:00-13:30 Hvordan kan vi best finansiere forskning på forskning og innovasjon? Maja Tofteng (Damvad): Kort presentasjon av hovedresultatene fra analysen av hvordan forskningsfeltet er finansiert. Peter Svensson (Vinnova): Presentasjon av erfaringene med senterfinansiering i Sverige Kort diskusjon i salen 13:30-13:45 Pause Hva skal vi forske på? Er det tilstrekkelig dialog og samarbeid mellom forskere og brukere? 13:50-15:15 Theresa Norn (DEA): Kort presentasjon av resultatet fra høringen interessante forskningstemaer og gevinster og utfordringer ved samarbeid og dialog ifølge forskerne og brukerne. Paneldebatt og diskusjon i salen 15:15-15:30 Oppsummering og avrunding
Bakgrunn DAMVAD/DEA Kartlegging: 1. Bibliometrisk analyse 2. Analyse av finansiering 3. Analyse av samspill mellom forskere og brukere Datakilder: Statistikk, intervju, høring, work shop Kunnskapsgrunnlag for fremtidig evaluering (og evt. nysatsning) Kartleggingen omfatter et bredt felt og mer en ren «Forfi»-forskning
1. Er vi gode nok? 2. Hvordan best finansiere forskningen? 3. Effektivt samspill mellom forskere og brukere?
Bibliometrisk analyse Tre hovedspørsmål til kartleggingen: Hvordan er det norske miljøets vitenskapelig produksjon og gjennomslagskraft? Hvordan sammenlignes det norske miljøet internasjonalt? Hvordan samarbeider de norske miljøene nasjonalt og internasjonalt? Datainnhenting Analyse av publikasjoner i vitenskapelig tidsskrifter
Forutsetter avgrensning av forskningsfeltet Bred definisjon: Vitenskapelige publikasjoner fra 218 dekkende tidsskrifter Forskning og Utvikling Studier av kunnskap, teknologi og samfunn Innovasjonsforskning Smal definisjon: Vitenskapelige publikasjoner fra 44 dedikerte FoI tidsskrifter Scientometrics Science in society Entreprenørskapsforskning Forskning & Innovasjon Forskning om høyere utdanning og forskning Økonomisk vekst og innovasjon Organisasjonsutvikling Forskningspolitikk Kilde: Damvad/DEA
Positiv vekst i antall publikasjoner Forskning i FoI bred def. (2003-2012) Land Antall Publ (FP) Vekst i Pst. Danmark 1326 9% Sverige 2327 10% Norge 1258 11% Finland 1378 10% Island 49 12% Nederland 4586 10% England 11002 4% Tyskland 6068 12% Kilde: Damvad/DEA Antall publikasjoner per år, bred def. 350 300 250 200 150 100 50 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 DK NO SE FI Kilde: Damvad/DEA Forskning i FoI smal def. (2003-2012) Land Antall Publ (FP) Vekst i Pst. Danmark 273 7% Sverige 449 10% Norge 207 16% Finland 375 8% Island 6 0% Nederland 886 13% England 1378 6% Tyskland 834 11% Kilde: Damvad/DEA Antall publikasjoner per år, smal def. 70 60 50 40 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 DK NO SE FI Kilde: Damvad/DEA
Norge noe lavere gjennomslag enn Sverige og Danmark Forskning i FoI bred def. (2003-2012) Forskning i FoI smal def. (2003-2012) Land Antall Publ (FP) The CROWN indicator Land Antall Publ (FP) The CROWN indicator Nederland 4586 1,49 Nederland 886 1,91 England 11002 1,40 England 1378 1,78 Danmark 1326 1,32 Danmark 449 1,76 Sverige 2327 1,30 Sverige 273 1,66 Norge 1258 1,10 Norge 834 1,55 Finland 1378 1,02 Finland 207 1,46 Tyskland 6068 0,92 Tyskland 375 1,10 Island 49 0,64 Island 6 0,75 Kilde: Damvad/DEA Kilde: Damvad/DEA Indikator FP CPP/FCSm Definisjon Antall publikasjoner korrigert for sampublikasjoner The New CROWN indicator Antal siteringer per publikasjon (CPP), dividert med den gjennomsnittlige gjennomslagskraften på forskningsfeltet (FCSm)
Ulik spesialisering blant forskningsaktørene Forskning i FoI bred def. (2003-2012) Forskning i FoI smal def. (2003-2012) Topp 10 institusjoner Antall publ (FP) The CROWN Indicator Topp 10 Institusjoner Antall publ (FP) The CROWN Indicator Universitetet i Oslo 176 1,35 Handelshøjskolen BI 134 1,70 Norges Handelshøgskole NHH 107 1,01 NTNU 122 1,18 Universitetet i Bergen 101 0,97 NIFU 63 1,54 Universitetet i Stavanger 57 0,59 Universitetet i Agder 42 0,90 SSB 40 0,89 Universitetet i Nordland 26 1,50 Kilde: Damvad/DEA NIFU 35 2,37 Universitetet i Oslo 34 2,04 NTNU 20 1,10 Universitetet i Nordland 14 2,39 Handelshøgskolen BI 10 2,09 Nordlandsforskning 9 0,68 Universitetet i Agder 8 0,84 Universitetet i Bergen 8 1,31 Universitetet i Stavanger 7 0,33 Norges Handelshøgskole NHH 6 0,46 Kilde: Damvad/DEA
Betydelig samarbeid mellom institusjonene Farge: bestemmes av relasjonene, de med tettest relasjoner har samme farge Størrelse: antall samarbeidsrelasjoner den enkelte institusjon er involvert i. Tykkelse: antall samarbeidsprosjekter mellom de enkelte institusjonene Basert på data for den brede definisjonen av FoI-feltet for perioden 2003-2013 Kilde: Damvad/DEA
Hovedsakelig nasjonalt samarbeid Farge: nodens opprinnelsesland Størrelse: antall samarbeidsrelasjoner den enkelte institusjon er involvert i Tykkelse: antall samarbeidsprosjekter mellom de enkelte institusjoner Basert på data for den brede definisjonen av FoI-feltet for perioden 2003-2013 Kilde: Damvad/DEA
Kartleggingen tyder på sårbart miljø Forskningsnettverkene bak de norske FoI publikasjonene fordeles over en lang rekke institusjoner med ganske få sentrale aktører. Internasjonale samarbeidspartnere spiller en mindre rolle. FoI forskningsfeltet i Norge preges i stor grad av et begrenset antall forskere og at disse har delte ansettelser. Den enkelte institusjonens forskningsmiljø synes sårbart for frafall av en eller flere forskere. Dette gjelder spesielt de institusjonene som har tilknyttet til seg internasjonale forskere.
1. Er vi gode nok? 2. Hvordan best finansiere forskningen? 3. Effektivt samspill mellom forskere og brukere?
Finansiering To hovedspørsmål til kartleggingen: Hva er det økonomiske omfanget av forskningsfeltet? Hva er de sentrale finansieringskilder? Datainnhenting Statistikk, høring og intervju
Tverrfaglig og synlig forskningsfelt men likefullt relativt lite Avgrensningen får betydning for omfanget Feltets andel av vitenskapelige publikasjoner (2010-2013) Estimerte lønnskostnader i 2012 Bred 2,3 pst. 350 mill. i året Smal 0,4 pst. 65 mill. i året
Millioner FORFI står for en liten men for mange en viktig - del 14 12 10 8 6 4 Samlet ramme (2010-2015) 50 mill. Foreløpig tildeling 40 mill. 19 unike prosjekter 15 unike prosjektledere 8 institusjoner 5 prosjektstøtte (gj.snitt 350 000) 14 forskerprosjekter (gj.snitt 2.7 mill) 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Annen prosjektstøtte Forskerprosjekt
Tre sentrale finansieringskilder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bred definisjon Smal definisjon Grunnfinansiering (offentlig) Grunnfinansiering (privat) FORFI Annet NFR Oppdrag Annet Internasjonal Note: Grunnfinansiering privat dekker privat finansiering av BI, enkelte forskningsmiljøer og av firmaer.
Finansiering varierer mellom miljøene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Smal UH Forskningsinstitutter Grunnfinansiering (offentlig) Grunnfinansiering (privat) FORFI Annet NFR Oppdrag Annet Internasjonal Note: Grunnfinansiering privat dekker privat finansiering av BI, enkelte forskningsmiljøer og av firmaer.
Problematisering i høringen og intervju Finansiering av feltet er for lite (?) Brukere og forskere mener det er behov for egne programmer som finansierer forskning om forskning og innovasjon Men forskerne er mindre fornøyd med FORFIs innretting enn brukerne For korte og små prosjekter Ressurskrevende søknadsprosess Tiltrekker ikke de beste forskerne (?) Bidrar ikke til utvikling av robuste og ledende miljøer
Noe å lære av andre land? Sverige (VINNOVA) Basisfinansiering til sentre på innovasjonssystemforskning 3 mill. per år til 3 sentre Ramme på ca. 9 mill. i året 50 pst. medfinansiering Ingen direkte styring, men krav om kvalitet, relevans og formidling + grunnfinansiering, andre programmer, forsker- og senterstøtte, samt stiftelser. Finland (TEKES) Forskningsprogram for strategisk innovasjonsforskning Tematiske utlysninger og idémyldring gjennom involvering maks. 5 mill. over 2 år Ramme på ca. 30-40 mill. i året 30-40 pst. medfinansiering Prosjektvurdering internt ekspertpanel + grunnfinansiering, andre programmer, forsker- og senterstøtte. Danmark Ingen virkemidler særskilt rettet mot innovasjonsforskning Suksess bygger på institusjoners strategiske utnyttelse av grunnbevilgning/forskningsprogrammer/fond/stiftelser.
Overlater ordet til Peter Svensson fra Vinnova
1. Er vi gode nok? 2. Hvordan best finansiere forskningen? 3. Effektivt samspill mellom forskere og brukere?
Samspill mellom forskere og brukere Tre hovedspørsmål til kartleggingen: Hvilke forskningstemaer er relevante? Hvordan er samspillet mellom forskere og brukere? Hva er eventuelt muligheter og utfordringer for økt samspill? Datainnhenting: Høring (svar: 33 forskere og 35 brukere) Eksplorative intervjuer Dokumentgjennomgang
Noen overordnede refleksjoner
Om politikkrelevans i forskning Sometimes research is not designed to be relevant to policy. Sometimes it is so designed, but fails to have an impact because of problems associated with timeliness, presentation, or manner of communication. Sometimes policy-makers do not see research findings as central to their decision-making. The relationship between research and policy is often tenuous, quite often fraught. Stone et al. (2001)
Hvem er brukerne? Politiske beslutningstagere og utøvere av FoI-politikk, særlig Departementer Forskningsrådet Nasjonale myndighetsorganer (f.eks Innovasjon Norge, SIVA) Men også UH-sektoren, instituttsektoren, regionale myndigheter, bransjeorganisasjoner, næringsliv, offentlige foretak (f.eks helseforetak), NGO er
Hvor kan forskningen bidra? Hvordan kan forskningen bidra? MONITORERING OG EVALUERING Bidrag til monitorering og evaluering av implementering, resultater og effekter IMPLEMENTERING Input til implementering av politiske beslutninger, tiltak, virkemidler mv. DEN POLITISKE AGENDA Input til politiske dagsordner og beslutninger (f.eks innsatsområder eller alternative tilnærminger) BAKGRUNNSFORSTÅELSE Innsikt i FoI-systemet; begrepsapparat; historiske perspektiver; kunnskapsoversikter mv. Konsulentoppgaver (f.eks evalueringer) Oppdragsforskning (original men rekvirert forskning) Samarbeid (f.eks felles forskningsprosjekter / samarbeid om utdanning) Dialog. Uformell dialog, rådgiving, deltagelse i felles møter/seminarer Utvikling av eksisterende/fremtidige medarbeidere i brukerorganisasjoner Formidling av original (fri, ofte nysgjerrighetsdrevet) forskning Delvist inspirert av Stone et al. (2001)
Hvilke krav stiller politikkrelevans til forskningen? Policy research is need-to-know research. the purpose is a contribution to [...] policy based on and shaped by the research." Samarbeid (med brukere og med andre disipliner/forskningsfelt) Tydeliggjøring av antagelser og metodiske begrensninger Nye krav til formidling the need to separate the trivial from the significant F.eks mer konsis formidling, målrettet mot relevante brukere Mer fokus på anvendelse, mindre på teori/metode Hyppigere/løpende rapportering Gray (1977)
Innsikt fra høringen
Betydelig samsvar mellom forskere og brukernes interesser Større overordnet forståelse av betydningen av FoI for samfunnet Større innsikt i FoI-prosesser særlig hvordan FoI-prosesser i praksis fungerer i konkrete bedrifter og organisasjoner Effekten av offentlige tiltak/virkemidler og hvordan man måler dem Større fokus på ikke-teknologisk FoI (f.eks. innovasjon i offentlig sektor, tjenesteinnovasjon) Større innsikt i FoI innenfor spesifikke (understuderte) sektorer
Et betydelig eksisterende samarbeid mellom forskere og brukere 28/33 forskere involverer brukere i forskningen 31/33 brukere samarbeider med forskere på FoI-feltet Et ønske om styrket samarbeid fra 22/33 forskere 28/32 brukere Hvor tett og effektivt er dette samarbeidet?
Hvordan involveres brukere i praksis? Passiv rolle Aktiv rolle Upfront Underveis Avslutningsvis Sparring på forskningsidéer Rekvirere/finansiere forskning Leveranse av data, sparring mv. Delta i styre/referansegruppe Diskutere resultater Arrangere møteplasser Felles problemidentifisering og utforming av prosjekter Aktiv deltagelse (hyppig dialog, arbeidsdeling, felles formidling) Utvikle og implementere handlingsrettede anbefalinger
Mange fordeler ved samarbeid Ifølge forskere Input til prosjektidéer, hypoteser mv.; adgang til data Økt spredning av forskningsresultater Ifølge brukere Mulighet for å holde seg oppdatert på state of the art Kvalifisert rådgivning f.eks sparring på nye tiltak Realitetsforankring og økt relevans for forskningen Styrket kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling Større gjensidig innsikt/forståelse mellom forskere og brukere
Men det er også barrierer Ifølge forskere Manglende mottakerapparat Vanskelig å finne viktige forsknings-temaer av felles interesse Urealistiske forventninger til den kortsiktige nytteverdien Enkelte brukere vil påvirke metode og output av forskningen (inkl. cherry-picking ) Frykt for kritiske studier Mindre objektive forskere Ifølge brukere For lite uformell dialog behov for å lage prosjekter av alt Manglende relevans og nyskaping i forskningen Manglende innsikt i brukerbehov Uklart/tynt evidensgrunnlag Forskjeller i tidshorisont, kultur Balansere brukermedvirkning og distanse
Hvordan styrke kunnskapsgrunnlaget for FoI-politikken? Ifølge forskere Kontakte relevante brukere Sikre gode brobyggere (f.eks ansatte med forskerbakgrunn) Økt mobilitet mellom forvaltning og forskning Mer anerkjennelse av brukermedvirkning i forskersystemet Øremerkede midler til prosjekter med brukermedvirkning Ifølge brukere Regelmessig kontakt, f.eks fokuserte, forberedte møteplasser Økt forståelse av brukerbehov Økt samarbeid om utvikling av problemstillinger Tidligere engasjement (større innflytelse og større eierskap) Økt kvalitet og relevans i forskningen
Betydningen av personlige relasjoner One of the best predictors of research use is the extent and strength of linkages between researchers and policy makers or practitioners. Above all it is face-to-face interactions that are the most likely to encourage policy and practice use of research. Nutley et al. (2007)