Arna Steinknuseverk - VA-rammeplan Utgave: 4 Dato: 07.09.2016
1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna Steinknuseverk - VA-rammeplan Utgave/dato: 4/ 07.09.2016 Filnavn: Arna Steinknuseverk - VA-rammeplan.docx Arkiv ID Oppdrag: 530944-01 Arna steinknuseverk - regulering Oppdragsleder: Anna Wathne Avdeling: Vann og miljø Bergen Fag Reguleringsplan Skrevet av: Margrethe Dalsgaard Bonnerup Kvalitetskontroll: Terje Skaar www.asplanviak.no
2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide ny reguleringsplan for Arna steinknuseverk. Som en del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides VArammeplan. Terje Skaar og Margrethe Bonnerup har deltatt i arbeidet og har vært ansvarlig for utarbeidelsen av VA-rammeplan. Anna Wathne har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 10.11.2015 Revidert, 07.09.2016 Anna Wathne Oppdragsleder Terje Skaar Kvalitetssikrer
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...4 2 Eksisterende situasjon...4 2.1 Vannforsyning, spillvann og overvann...4 3 Planlagt situasjon...5 3.1 Vannforsyning...5 3.2 Overvann...5 4 Kommunal overtakelse og drift...9 5 Vedlegg...9
4 1 INNLEDNING VA-rammeplaner skal iht. arealdelen i Kommuneplanens bestemmelser pkt. 20 inngå i alle reguleringsplaner i Bergen Kommune. Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning, spillvann- og overvannshåndtering, samt sikre tilstrekkelig brannvannsuttak. I forbindelse med utarbeidelsen av ny reguleringsplan for planområdet skal det utarbeides en VA-rammeplan for planområdet. Arna Steinknuseverk drives på en ressurs som er viktig for lokale og regionale bygge- og anleggsvirksomheter og har vært i drift i 40 år. Pukkverket er i dag et av de mest miljøriktige i Norge med dagbrudd og sjakt ned til fjellanlegg hvor all knusing og lagring av masser foregår under jord. Anlegget tar også imot rene steinmasser og asfaltflak til knusing. En utvidelse av driften innebærer et behov for å senke seg lenger ned i dagbruddet og utvide driften i fjellhallene. Planområdet planlegges utbygget med et nytt kaianlegg ved Breistein, samt etablering av nye underjordiske fjellhaller med tunnelanlegg til ny kai. Bergen kommune har også fremmet ønske om at regulering av gang- og sykkelveg fra Ytre Arna til Breistein i reguleringsplanen for Arna steinknuseverk. Utredningsalternativ 1 fra konsekvensutredningen er lagt til grunn for planforslaget. Dette alternativet sikrer produksjon i 60 år, med laveste dagbruddnivå på kote +95 og omfattende uttak i underjordiske tuneller. VA rammeplanen skal legges til grunn for videre detaljprosjektering. 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Vannforsyning, spillvann og overvann Det er ikke etablert offentlig vann og avløpsanlegg innenfor planområdet og det er derfor heller ikke noen konfliktpunkter. I «Uttalelse fra Vann og avløpsetaten vedrørende varsel om oppstart» datert den 22. nov. 2013 ber Vann- og avløpsetaten om at det tas kontakt for et avklaringsmøte før detaljprosjekteringen av ny sykkelsti fra Ytre Arna til Breistein starter. VA-etaten vil her vurdere vann- og avløpstiltak. Det er etablert spyle plass for maskinene inne i fjellhallen, spylevannet herfra føres til ny stor oljeutskiller. Avløp fra kontorbygget er koblet på spillvannsledningen rett etter oljeutskilleren og det hele føres samlet til eksisterende offentlig spillvannsledning DN180, rett før pumpestasjonen, pkt. B. Eksisterende VA-anlegg rundt planområdet er vist på tegning nr. 530944 HB002. På denne tegningen er også vist eksisterende avrenning og flomveier.
5 3 PLANLAGT SITUASJON VA-rammeplan tegning nr. 530944 HB001 beskriver foreslåtte løsninger for vann, spillvann og overvann i området. VA-rammeplan tegning nr. 530944 HB003, viser all avrenning av overvann i planområdet. 3.1 Vannforsyning Det planlegges å etablere en vannledning i gang- og sykkelveien mellom Ytre Arna og Breistein. VA-etaten anslår et behov for en vannledning av dimensjonen Ø250 mm, men endelig valg av dimensjon må fastsettes i detaljprosjekteringen. 3.2 Overvann Det er i utgangspunktet ikke tillatt å slippe økte overvannsmengder inn på offentlig avløpsnett. Overvannet må håndteres lokalt i tråd med VA-normen for Bergen kommune, «Retningslinjer for overvannshåndtering». Planområdet er totalt ca. 77 ha stort, og består hovedsakelig av fjell og skog. Selve steinbruddet ligger midt i planområdet og utgjør ca. 10 ha. Med unntakelse av det nye kaianlegget og ytterligere senking i krateret, vil de planlagte tiltakene skje under bakken i form av etablering av nye fjellhaller og tunnel til ny kaianlegg fra steinbrudd og fjellhaller. For å vurdere avrenningsmønstret og avrenningsmengden er planområdet oppdelt i 6 områder med 2 ovenforliggende nedslagsfelter. Bare område 6 har naturlig avrenning til fjorden og de resterende områder og nedslagsfelter har avrenning mot Vikane og Gaupåsvatnet.
6 Nedslagsfelt 1 6 Nedslagsfelt 2 1 2 4 3 5 Figur 1 Planområdet med områdeinndeling og nedslagsfelt. 3.2.1 Overvannshåndtering Område 1 og nedslagsfelt a og b dekker over et areal på 44,6 ha. Området består hovedsakelig av fjell dekket med skog og lyng og avrenning herfra er mot Holjamyra og Vikane. Det planlegges ikke å etablere overvannshåndtering i dette området. Område 2 utgjør den nordlige halvdelen av steinbruddet på ca. 7,4 ha. Overvannet herfra har avrenning mot pkt. A, hvor et borehull gjennom fjellet fører overvannet til Holjamyra. Før overvannet kommer til borehullet, føres det igjennom et sedimentasjonsbasseng, slik at overvannet renses for partikler før det kommer til Holjamyra og Vikane. I tillegg er veien i steinbruddet blitt asfaltert og det er etablert grøfter langs veien i steinbruddet og rør under, slik at overvannet ikke renner over denne. I område 2 planlegges det videre å etablere en liten avskjermende voll rundt den nordlige øvre kanten av steinbruddet, slik at avrenning fra det høyere liggende terrenget føres utenom steinbruddet til Holjamyra i stedet for at det renner igjennom steinbruddet. Ettersom overvannet fra denne delen har avrenning mot Holjamyra og Vikane uansett, vil dette ikke endre på nedslagsfeltet hertil. I avsnitt 3.1.2 beskrives hvor mye avrenningen gjennom steinbruddet minkes ved å etablere en liten avskjermende voll.
7 Område 3 utgjør den sørlige delen av steinbruddet på ca. 5,6 ha. Overvannet herfra har avrenning mot Gulsbekken som har utløp i Gaupåsvatnet. Som ved område 2 er veien asfaltert, det er etablert grøfter langs veien og overvannet fra området føres igjennom 4 sedimentasjonsbassenger før det kommer til Gulsbekken, slik at overvannet renses for partikler. For både område 2 og 3 gelder at sedimentasjonsbassengene bør flyttes i takt med at det skjer nye sprengninger og nye sedimentasjonsbassenger planlegges etablert parallelt med sprengningene. Akkurat nå holder på med å etablere sedimentasjonsbassenger inne i de eksisterende fjellhallene, slik at det oppnås en bedre rensegrad av overvannet fra steinbruddet før det kommer til Gaupåsvatnet. I tillegg planlegges det etablert en vaskeplass for vasking av sand. Det skal her ca. tilføres 5-10 m 3 vann/time. Det planlegges å bruke deler av overvannet fra steinbruddet i vaskeprosessen og som en del av vaskeprosessen planlegges det å rense overvatnet, slik at det kan gjenbrukes i prosessen. Det er ingen overskytende vann fra vaskeprosessen, da sannet ikke skal tørres etterpå. Dette betyr at det samlet sett slippes mindre overvann ut fra steinbruddet til de naturlige resipienter og det som slippes ut blir renset via sedimentasjonsbassenger. Område 4 utgjør nedslagsfeltet til Liatjørna, som er på ca. 10,1 ha. Herav utgjør Liatjørna 1,7 ha og den resterende delen består av fjell dekket av skog. Fra Liatjørna føres overvannet via Gulsbekken til Gaupåsvatnet. Det planlegges ikke å etablere overvannshåndtering i dette området. Område 5 utgjør den delen av planområdet som har direkte avrenning til Gaupåsvatnet. Område 5 er ca. 13,3 ha og består hovedsakelig av fjell dekket av skog og meget bratte skråninger. I tillegg ligger inngangen til fjellhallene i område 5, sammen med kontorbygningen til Steinknuseverket. Det planlegges ikke å etablere overvannshåndtering i dette området. Område 6 er på ca. 10,3 ha og overvannet har direkte avrenning mot fjorden. Terrenget består også her hovedsakelig av fjell dekket av skog med unntakelse av det nye kaianlegget ved Breistein, der det også ligger et fritidsbygg. I planområdet planlegges det som nevnt å etablere nye underjordiske fjellhaller med tunnel til ny kai. Overvannet herfra skal føres mot fjorden. For å sikre at avrenningen fra uttaksområdet renses før det slippes ut i fjorden, skal det etableres sedimentasjonsbassenger parallelt med utbygningen. Mengden av overvann som kommer i tunnelen er ukjent og avhenger av tettheten og mengden av sprekker i fjellet og størrelsen på sedimentasjonsbassengene må derfor avklares løpende. Der eksisterende vassdrag krysser ny sykkelsti, nord for kaianlegget, skal det etableres kulvert, slik at vassdraget uhindret kan passere sykkelstien. 3.2.2 Eksisterende og ny avrenning Vi har beregnet overvannsmengdene for planområdet. Det er lavet beregning for de 6 områdene og for de 2 ovenforliggende nedslagsfelter. I alle beregninger med klimaendringer er anvendt en klimafaktor på 30 %.
8 Tabell 1 Beregning av overvannsmengder tilhørende de ulike områdene. Konsentrasjonstid er beregnet for hvert område og tilsvarende dimensjonerende nedbørsintensitet er anvendt med gjentaksintervall på 25 år. Iht. Endring i reguleringsplan Iht. avrenning med Konsentrasjonstid situasjon Dagens med 30% økning reguleringsplan klimaendring i nedbør pga. uten klimaendring ved planlagt klimaendring regulering Endring i avrenning uten klimaendring ved planlagt regulering min l/s l/s l/s l/s l/s Område 1 15 1236 1607 1236 371 0 Område 1 30 795 1033 795 238 0 Område 2 30 359 466 359 108 0 Område 3 30 181 236 181 54 0 Område 4 30 301 392 301 90 0 Område 5 15 668 868 668 200 0 Område 6 20 462 642 494 180 32 Nedslagsfelt 1 20 465 604 Ingen endring 139 Ingen endring Nedslagsfelt 2 15 590 767 Ingen endring 177 Ingen endring Ifølge beregningen vil det være en økning i avrenning bare som følge av klimaendringer i alle områder med unntakelse av område 6, der det skal etableres et kaianlegg. Etablering av en liten avskjermende voll i den nordlige ende av steinbruddet, område 2. Dersom det etableres en liten avskjermende voll rundt den nordlige delen av steinbruddet, slik at deler av overvannet føres utenom steinbruddet, vil den kunne redusere avrenning gjennom steinbruddet med opptil 30 l/s ved en 30 min regn/25 år inkl. klimaendring, se tabell 2 under. Tabell 2 Overvannsmengder i område 2 med og uten etablering av avskjermende voll. Dimensjonerende regn er på 30 min/25 år. Område 2 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. klimaendring Iht. reguleringsplan uten klimaendring Endring i avrenning med klimaendring ved planlagt regulering Endring i avrenning uten klimaendring ved planlagt regulering Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 30 min/25 år uten avskjermende voll 359 466 359 108 0 30 min/25 år uten avskjermende voll 359 436 335 77-23 Endring 0 30 23 30 23 De 30 l/s gelder for en 30 min regn /25 år og tilsvarer ca. en minking på 54 m 3. Scenariet angir et maksimum, da beregningen tar utgangspunkt i at det etableres en liten avskjermende voll rundt hele den nordlige enden. Blir den avskjermende vollen mindre, vil effekten av denne også avta og mindre overvann føres utenom steinbruddet. 3.2.3 Forurensning Det er utarbeidet egen KU-rapport om forurensning og avrenning, for utdypende informasjon om forurensning og tiltak, se denne rapporten.
9 Sigevannet fra steinbruddet er i dag forurenset med spesielt nitrat, men det forventes at disse verdiene vil komme på et akseptabelt nivå, etter etableringen av sedimentasjonsbassengene er ferdig. Dersom det ikke lykkes å få verdiene ned på et akseptabelt nivå, kan det bli nødvendig å etablere ytterligere renseløsninger. 3.2.4 Flomveier Flomveier vises på tegning nr. 530944 HB003. Planområdet består primært av fjell dekket med skog. Naturlige vassdrag utgjør også flomveiene som sikre at overvannet fra planområdet føres til de ulike resipientene. Med unntak av område 6, der det skal etableres en sykkelsti, endres ingen flomveiere med denne reguleringsplanen. I område 6 må det sikres at flomvannet kan passere sykkelstien uten å gjøre skade på denne. Da det ikke ligger boliger eller andre bygg langs denne sykkelstien, vil det være enklest å sikre at flomvannet kan renne over sykkelstien og alternativt kan det etableres grøfter med kulverter under. Der vassdraget kommer ned i område 6, må det etableres en kulvert under sykkelstien, slik det sikres at vannet herfra kan passere uhindret til fjorden. Det henvises ellers til «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen Kommune» for mulige løsninger og grunnlag for dimensjonering. 4 KOMMUNAL OVERTAKELSE OG DRIFT Før evt. detaljprosjektering av sykkelstien mellom Ytre Arna og Breistein starter må det tas kontakt med VA-etaten for et avklaringsmøte, med henblikk på å vurdere vann- og avløpstiltak på dette traset. 5 VEDLEGG VA-rammeplan, VA-løsninger, tegning nr. 530944 HB001 Oversiktstegning eksisterende VA-anlegg, tegning nr. 530944 HB002 Oversiktstegning avrenning og flomveier, tegning nr. 530944 HB003