HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Sak 30/19 Risikostyring 10 på topp HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Saksbehandler Gunn Fredriksen Ansvarlig Nils Kvernmo direktør Saksmappe 19/4 Dato for 14. mars 2019 styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret tar rapportering på 10 på topp risiko til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør fortsette å følge opp arbeidet med å redusere uønsket risiko slik at forventede og varige effekter av tiltak oppnås. 3. Styret ber om å holdes oppdatert om utviklingen innenfor de utvalgte risikoområdene. Stjørdal 7. mars 2019 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

Nummererte vedlegg som følger saken 1. 10 på topp risikoområder mars 2019 SAKENS HENSIKT I følge rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge RHF skal styret informeres om 10 på topp risikoområder for virksomheten, herunder hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt og planlagt. Denne risikovurderingen er en oppdatering av tidligere orienteringer, sist i styresak 83/18, og en redegjørelse for arbeidet med risikostyring. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Dette er femte gang det rapporteres til styret om 10 på topp risikoer i tråd med rammeverket for risikostyring. Foretaket jobber mot en gradvis utvidelse og systematisering av risikostyringen mot et fullverdig og helhetlig system som skal være en integrert del av virksomhetsstyringen. Eierskap til risikoer er fordelt på direktørene i ledergruppen i Helse Midt-Norge RHF. I forkant av behandlingen av 10 på topp risiko, har risikoeier jobbet med risikovurdering av hvert enkelt risikoområde, med særlig oppmerksomhet på tiltaksoppfølging. Risikoeier har selv involvert helseforetakene og prosjektledelse i vurderingene i den grad det har vært behov for dette. Gjennom stadig større involvering og ansvarliggjøring av risikoeiere og saksbehandlere med fagansvaret innenfor det enkelte risikoområde øker kvaliteten på risikovurderingen. I tillegg medfører økt involvering at risikovurderingene også etter hvert blir et verktøy for styring internt. For å gi en bedre gjennomgående vurdering av risiko i foretaksgruppen er det i «Styringskrav og rammer 2019», stilt krav om at helseforetakene skal identifisere sine topp 10 riskoer og utarbeide tiltaksplaner for de områdene som er forbundet med uakseptabel risiko. Disse vurderingene vil benyttes i Helse Midt-Norge RHF sin 10 på topp vurdering og ledelsens gjennomgang av styringssystemet i oktober 2019. Riksrevisjonens påpeker i sin undersøkelse publisert i 2018 mangler ved styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. I rapporten pekes det blant annet på internkontroll og risikostyring som et område med forbedringspotensiale. RHFene er bedt om å sørge for at styremedlemmene i foretaksgruppen får nødvendig opplæring på dette området, og kravet er videreført til helseforetakene gjennom styringsdokumentet for 2019. Ny oversikt topp 10 Listen er en oversikt over de risikoene administrerende direktør vurderer som de ti største innenfor Helse Midt-Norges virksomhetsområde. Den gir ikke en fullstendig oversikt over risiko i Helse Midt-Norge, så listen er ikke ment å representere det samlede nivået på risiko. Dette er heller ikke en innbyrdes prioritert liste, men en oversikt over de ti områdene der administrerende direktør mener det er størst risiko på overordnet nivå. 2

Risikoområdene er vurdert basert på en identifisering av de kritiske suksessfaktorene for å oppnå mål på området, hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og eventuelle negative konsekvenser hvis de inntreffer. Risikoer vurderes etter følgende skala, basert på metodeanbefaling fra Direktoratet for økonomistyring: Kritisk Høy Moderat Lav Dette innebærer en kombinasjon av hvor sannsynlig det er at hendelser inntreffer, og hvor store de negative konsekvensene vil være dersom de inntreffer. For at et område skal medføre høy risiko må hendelser både være sannsynlige og ha store konsekvenser. For hvert risikoområde oppgis de to risikoene som vurderes til å være de største på hvert område, og sentrale risikoreduserende tiltak knyttet til disse. I den underliggende analysen er det for alle områder identifisert flere risikoer, og det er en samlet vurdering av alle risikoer på området som representeres i risikovurderingen i oversikten. Risikoområdene er vurdert med to samlede risikovurderinger: Status: Risikobildet slik vi vurderer det i dag, med de tiltak som allerede er satt i verk. En trendpil viser om risikoen er stabil ( ), s=gende ( ) eller synkende ( ) sammenlignet med bildet fra tidligere rapportering. Restrisiko: Antatt restrisiko etter at alle foreslåtte tiltak er gjennomført og har fått forventet effekt. Det er viktig at styret er bevisst på at det ikke vil være realistisk, eller ønskelig, å fjerne all restrisiko. Dette kan skyldes at det ikke er mulig, at eventuelle tiltak for å oppnå dette vil være urealistisk dyre, virke hemmende på annen måloppnåelse eller ha andre uønskede konsekvenser. Styret må derfor ha en bevisst holdning til hvor stor risiko som er akseptabel på det enkelte område. Dette omtales gjerne som organisasjonens risikoappetitt. Kommentarer til de enkelte risikoområdene Pasientsikkerhet Området sykehusinfeksjoner og smittevern er videreført som en av de største risikoene unår det gjelder pasientsikkerhet. Forekomst av sykehusinfeksjoner og antibiotikaforbruk er fortsatt for høy, særlig i St. Olavs hospital HF, men enkelte avdelinger i sykehusene er godt innenfor målene for sykehusinfeksjoner. Det er igangsatt en rekke tiltak, inkludert smittevernvisitter, protokoller og planer for oppfølging. St. Olavs hospital HF har reduksjon av sykehusinfeksjoner og antibiotikaforbruk som ett av fire hovesatsningsområder i sitt forbedringsprogram i 2019. Håndhygiene har fortsatt høy oppmerksomhet i helseforetakene med blant annet obligatorisk e-læring. Helse Møre og Romsdal HF har lave tall på sykehusinfeksjoner, men støtter i likhet med Helse Nord-Trøndelag at området fortsatt 3

vektlegges. Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF opplever at samtidighetskonflikter, variasjon i behandling og sårbare fagmiljø er sentrale risikoområder innenfor pasientsikkerhet. Området øyeblikkelig hjelp og overbelegg ble tatt inn som nytt risikoområde høsten 2018. Denne utfordringen var størst ved St. Olavs hospital HF. Høy pasienttilstrømming i akuttmottaket ga høyt press både der og i samarbeidende klinikker. Flere klinikker hadde overbelegg, og det ble lagt planer for bedre pasientlogistikk. Fylkesmannen har hatt pågående tilsynssak i akuttmottaket og tilknyttede klinikker, men tilsynet er nå avsluttet og avvik lukket. Det kreves fortsatt en helhetlig tilnærming til pasientflyt og en rekke klinikkovergripende tiltak er iverksatt. I tillegg er det vedtatt å utvide akuttmottakets areal og det etableres flere observasjonssenger i de eksisterende arealene. Dette vil bidra til å lette trykket i akuttmottaket og i samarbeidende klinikker. Innføring av Helseplattformen, forløpsarbeid, regionalt arbeid med standardisering, inklusive standardisering av medisinsk teknisk utstyr, er tiltak som vil gi økt pasientsikkerhet på lengre sikt. Området vurderes til å ha høy og stabil risiko. På tross av at området har hatt høy risiko over lengre tid vurderes de tiltak som nå gjennomføres å kunne redusere risikoen til moderat nivå. Prioritering av psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Regjeringen har gitt klare politiske føringer om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal prioriteres, og ha høyere vekst enn somatikk (den gylne regel). Alle helseregioner har over flere år hatt betydelige utfordringer med å oppfylle dette målet. Tilgang på tilstrekkelig kompetent personell er en hovedutfordring innenfor området. Det rapporteres nå fra helseforetakene at dette er en utfordring innenfor alle personellgrupper, ikke bare psykiatere og psykologspesialister. Det er satt i gang et arbeid med en regional bemanningsanalyse for å se nærmere på utfordringene. På lengre sikt må det jobbes mer strategisk for å tiltrekke, rekruttere og beholde personell. I tillegg gjøres det arbeid med å se på effektiv utnyttelse av bemanningen og «flaskehalser» i systemet. Pakkeforløpene som innføres fra 2019 betyr en klar satsing på forbedring av logistikk i pasientbehandlingen. En bedret logistikk vil kunne bidra til å frigjøre kapasitet som igjen øker aktiviteten. En annen sentral risiko er felles forståelse for utfordringene og ansvaret i hele styringslinjen. Krav om tydelig budsjettmessig prioritering og tydelig ansvarliggjøring av ledelsen i helseforetakene gjennom styringsdialogen er viktige tiltak i denne sammenheng. Helseforetakene følges opp svært tett på denne prioriteringen, med månedlig rapportering. Styret i Helse Midt-Norge RHF gis i egen sak månedlig oppdatering på arbeidet med den gylne regel, med særlig oppmerksomhet rettet mot effekt av tiltak, eventuelle avvik fra fastsatt plan og korrigerende tiltak. 4

Sterke politiske signaler tilsier at det vil ha konsekvenser dersom vi ikke lykkes på dette området, og gitt at vi fortsatt har utfordringer med å oppfylle den gylne regel fullt ut må risikoen fortsatt sies å være høy, men avtagende. Med de forsterkede tiltakene som her er beskrevet forventer vi at risikoen vil kunne reduseres til moderat nivå. Kapasitet og kompetanse Å rekruttere, beholde og utvikle kompetent personell er en sentral del av Helse Midt-Norges strategi frem mot 2030. Strategisk styring og ledelse av kompetanse og kapasitet er nødvendig for å sikre tilstrekkelig personell med riktig kompetanse i fremtiden, særlig når det i fremtiden vil være begrensninger med tanke på hvor mange som kan jobbe i helsetjenesten. Det er utfordringer med å rekruttere og beholde tilstrekkelig med spesialsykepleiere og leger innenfor enkelte spesialiteter. Et område som særlig peker seg ut er psykisk helse. Det er derfor behov for en mer helhetlig og strategisk planlegging og styring av kompetanse og kapasitet i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandling med kommuner og utdanningsinstitusjoner. Det er også pekt på rekrutteringsutfordringer i helseforetakenes utviklingsplaner. For å sikre at nødvendige tiltak gjennomføres er det gitt særskilte oppdrag til helseforetakene i «Styringskrav og rammer 2019». Dette omfatter blant annet å stille med ressurser og kompetanse for å bidra til at det utvikles og tas i bruk regionale prosesser som sikrer god og effektiv oppgaveløsning blant annet innen analyser av fremtidig kapasitets- og kompetansebehov, rekruttering, kompetanse- og lederutvikling. Oppmerksomhet på heltidskultur er fortsatt et oppdrag i «Styringskrav og rammer 2019» og vil ha positive konsekvenser for blant annet pasientsikkerhet, tilgjengelig kapasitet og lavere lederspenn. Foretaksgruppen har i 2018 lagt ned betydelige ressurser i å utvikle en felles regional rekrutteringsprosess for å sikre en god og effektiv prosess. Det er også utviklet gode løsninger for kompetanseutvikling, spesielt gjelder dette LiS (leger i spesialisering). Disse løsningene vil etter hvert breddes til andre profesjoner i Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge jobber systematisk med aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging. Det er også initiert forskningsaktivitet innen området. Innføring av ny spesialistutdanning for leger (LiS) utgjør en sentral risiko på området. Dette er en relativt komplisert oppgave for helseforetakene og krever mye innsats på kort tid og en stor grad av koordinering. Regional utdanningsenhet (RegUt) er styrket for å bidra til å håndtere denne risikoen. Området vurderes til å ha stabil høy risiko, men gjennom et aktivt arbeid med tiltak innen strategisk styring av kompetanse og aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging forventes denne redusert til et moderat nivå. 5

6 Økonomisk bærekraft Helse Midt-Norge er i gang med, og har foran seg, flere store investeringer som gjennomføres parallelt. For å klare disse investeringene er det behov for kontinuerlig forbedring og mer effektiv drift. Når investeringene er gjennomført er det nødvendig at det hentes ut tilstrekkelige gevinster for at foretaksgruppen skal kunne opprettholde sin økonomiske bærekraft. Den økonomiske situasjonen er fortsatt utfordrende for flere av helseforetakene i regionen. Helse Midt-Norge RHF har iverksatt tiltak overfor underliggende helseforetak i form av tettere oppfølging gjennom månedlig statusrapportering, der tiltak, frister og økonomisk prognose for å stoppe vekst i antall månedsverk inngår. I tillegg bistår Helse Midt-Norge RHF foretakene med analysearbeid og rådgivning. Utviklingsplanene til helseforetakene legger delvis høye ambisjoner for investeringsnivå også i årene fremover, noe som setter enda større press på den økonomiske bærekraften og øker risikoen på området. Dette krever fortsatt stor oppmerksomhet og aktiv styring av likviditet. Dersom vi ikke lykkes med å hente tilstrekkelige effektiviseringsgevinster vil konsekvensen bli at investeringer må nedskaleres eller skyves ut i tid. Årlig resultat i helseforetakene skal for de nærmeste årene ligge fast og frigjorte midler ved salg av eiendommer skal benyttes til nedbetaling av gjeld eller investeringer i varige verdier. Det arbeides systematisk med ytterligere reduksjon av risiko og prosjektkostnader og tertialvis rapportering til RHF-styret i tråd med retningslinjer. Området vurderes som å ha høy, og stigende risiko. Til tross for risikoreduserende tiltak vurders risikoen fortsatt å være høy. Nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) Prosjektering og utbygging av SNR er et ressurskrevende prosjekt med betydelig risiko. I tillegg til den økonomiske risikoen er det betydelig risiko for at prosjektet vil kreve for mye ressurser fra øvrig aktivitet i Helse Møre og Romsdal HF. Utsatt innflytting i SNR vil medføre at drift i de gamle sykehusbyggene blir stadig mer krevende, og kan ha betydning for pågående omstilling i foretaket. Den økonomiske risikoen i prosjektet har økt vesentlig etter at det våren 2018 ble klart at man ikke fikk anbud innenfor gitt økonomisk ramme. Styret i Helse Møre og Romsdal HF har med utgangspunkt i dette avlyst anbudskonkurransen og endret entrepriseform, og det er gjennomført en kvalitetssikring av prosjektet. Det er gjort vedtak om å videreføre prosjektet med en noe redusert netto arealramme, og med klar målsetting om lavere bruttoareal og tilpasning av kvalitet gjennom aktivt samarbeid med entreprenør om løsninger. Både sammensetning av prosjektstyre og prosjektledelse er endret. En vellykket gjennomføring av prosjektet er avhengig av at reduksjon av netto- og bruttoareal blir konkretisert og akseptert av driftsorganisasjonen, samtidig som anbudsprosess og samspillperioden med entreprenør blir vellykket. Prosjektet er også avhengig av god koordinering med andre større prosjekter i regionen, både når det gjelder

7 koordinering av tiltak og tilgang på personellressurser. Ny entreprenørkonkurranse vil bli gjennomført fra april 2019, og ledelsen i foretaket vil ha høy oppmerksomhet på behovet for avklaringer om areal, kvalitet og økonomi i samspillperioden. Risikoen i prosjektet vurderes til å være høy og stigende med utgangspunkt i den avlyste anbudskonkurransen. Helseplattformen Helseplattformen er et stort og komplekst program med betydelig risiko. Helseplattformen har store muligheter for gevinster, men dette vil kreve store endringer i måten organisasjonen jobber på. Helseplattformen må sees på som et prosjekt som i seg selv har høy risiko, men som kan bidra betydelig til å redusere risiko innen andre områder. Siden forrige rapportering er forhandlinger med leverandør ferdige og endelig tilbud levert. I tillegg er det i statsbudsjettet vedtatt en statlig forskuttering av den kommunale andelen som reduserer den økonomiske risikoen for Helse Midt-Norge betydelig. Evnen i egen organisasjon til å fatte og forankre beslutninger om standardisering og konfigurering er en betydelig risiko. Etablering av eget selskap og ny organisering av styring av standardisering og digitalisering i foretaksgruppen er gjennomført, og har tydeliggjort selve styringen. Det er imidlertid fortsatt behov for å etablere en beslutningsstruktur som sørger for faglige beslutninger om standardisering og konfigurering som er tilstrekkelig forankret i fagmiljøene. Det utarbeides nå styrende dokumenter som nærmere beskriver krav til innføringsprosjektet og beslutningsstruktur. For å realisere gevinster av Helseplattformen kreves det en betydelig endring av måten det jobbes på. I tillegg til standardisering og prosessforbedring vil ambisjonsnivået for gevinster kreve organisatoriske endringer. Gjennomføring av vedtatt gevinstrealiseringsstrategi gjennom etablering av et sentralt gevinstrealiseringsprosjekt, og etablering av konkrete mål og detaljerte gevinstplaner som er godt forankret i helseforetakene, er avgjørende tiltak for å lykkes med dette. Selv om den økonomiske risikoen for Helse Midt-Norge ved kommunal deltakelse er redusert gjennom tilskuddsordning er det likevel en betydelig risiko for manglende realisering av gevinster innen samhandling, ettersom kommunene fortsatt ikke har avklart sin deltakelse i prosjektet. Å få sluttført forhandlinger med Trondheim kommune, og få på plass en forpliktende samarbeidsavtale, er avgjørende for å få redusert denne risikoen. Risikoene ved Helseplattformen henger tett sammen med risiko knyttet til samtidighet ved store prosjekter, økonomisk bærekraft og endringsevne. Manglende realisering av gevinster ved Helseplattformen vil påvirke alle disse negativt, og manglende måloppnåelse på disse områdene vil redusere muligheten til å lykkes med Helseplattformen. Risikoene knyttet til økonomi og rollefordeling er redusert, mens risikoer knyttet til beslutningsstruktur og tilstrekkelig standardisering er noe økt grunnet svak fremdrift. I sum vurderes risikoen til å være høy, og stabil. Prosjektet har svært høy oppmerksomhet både i

8 RHF-et og helseforetakene, og ansvarsforshold er synliggjort med organisering i eget selskap. Med resultater av tiltak forventes risikoen å kunne reduseres til moderat nivå. Nytt felles laboratoriesystem (HMN LAB) Styret i Helse Midt-Norge RHF besluttet i sak 97/16 å kunngjøre konkurranse for anskaffelse av et nytt felles laboratoriedatasystem (HMN LAB) i regionen. Anskaffelsen i HMN LAB er delt inn i to områder, LIMS (nytt laboratoriedatasystem) og Medisinsk genetikk. Dagens systemer på laboratoriene er gamle og utdaterte, og det er ressurskrevende å opprettholde riktig kvalitet. Et fremtidig system skal ha et moderne brukergrensesnitt og gi økt kvalitet og pasientsikkerhet. Det skal også understøtte en kostnadseffektiv drift og ha en bedre funksjonalitet og integrasjonsmuligheter. Utskiftning av laboratoriesystemer er planlagt gjennomført før Helseplattformens innføring av ny pasientjournal. Siden forrige rapportering på risiko er konfigureringen av systemet i stor grad gjennomført. HMN LAB og Helseplattformen har i denne perioden styrket samarbeidet og koordineringen innenfor flere områder. Innenfor området datakvalitet er det gjort flere tiltak som har redusert risiko, men området krever fortsatt stor oppmerksomhet. De største risikoene i prosjektet vurderes nå til å være risikoer knyttet til felles teknisk infrastruktur sammen med Helseplattformen, samt leveranser av integrasjoner. Risikoen vurderes fortsatt til å være høy og stabil. Samtidighet av store prosjekter Prioritering av de fire store investeringene Helseplattformen, nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR), K2- videre med SAP og nytt laboratoriedatasystem (HMN LAB) gir en samtidighetsrisiko; både økonomisk, ved innføring og behov for uttak av personell. I tillegg foregår det andre store utviklingsaktiviteter som også krever ressursuttak i helseforetakene. Her kan nevnes ny forsyningsstruktur, LiS (leger i spesialisering), pakkeforløp, innovasjonsog forskningsaktiviteter, samt større nasjonale e-helseprosjekter. Det ble i 2017 gjennomført en samlet risikovurdering for de fire store investeringsprosjektene, jf. sak 74/17, som viste at det er betydelig risiko knyttet til å gjennomføre fire slike store prosjekter innenfor den oppsatte tidsperioden. Samtidig er dette helt nødvendig for å nå de ambisjoner og mål som er satt gjennom Strategi 2030 og Regional utviklingsplan 2019-2022 (2035). Ved utsettelse av byggingen av SNR er samtidighetsrisikoen med Helseplattformen redusert, men uttak av ressurser vil nå pågå i en lengre periode. Samhandlingen mellom Helseplattformen og HMN LAB er styrket og risikoen anses som betydelig redusert. Fortsatt antas det totale ressursuttaket fra alle deler av organisasjonen å utgjøre en av de største risikoene. Dersom koordineringen av ressursuttak mellom prosjektene ikke er god nok, risikerer vi at organisasjonen ikke vil være i stand til å sette av tilstrekkelig med ressurser uten at det går ut over kjerneoppgavene i uakseptabelt høy grad. Det er avgjørende at arbeidet med prioritering, koordinering og planlegging av ressursuttak styrkes. Dette kan gjøres gjennom å styrke porteføljestyringen utover e-helseporteføljen.

Risikoen er vurdert til å være moderat og stabil, men konsekvensene av uønskede hendelser er store, så det er nødvendig med fortsatt tett oppfølging av tiltak for å hindre at risikoen øker. Informasjonssikkerhet og personvern God informasjonssikkerhet er en forutsetning for ivaretakelse av personvernet. Informasjonssikkerhet og personvern henger fundamentalt sammen og skal være en integrert del av foretaksgruppens virksomhet. Konsekvensene av uønskede hendelser på dette området er potensielt svært alvorlige, blant annet for pasientsikkerhet, tillit og omdømme. Uønskede hendelser i helsesektoren har medført sterkt mediefokus på temaet, og omdømmerisikoen er derfor særlig stor. Uklar fordeling av myndighet til å akseptere risiko på området, som kan føre til at beslutninger ikke forankres på riktig ledelsesnivå, vurderes som den største risikoen. Det er også risiko knyttet til tilstrekkelig forankring av sikkerhetsmål, risikonivå, ansvar og organisering på ledernivå. Utvikling og implementering av regionalt rammeverk for informasjonssikkerhet og styrket opplæring og bevisstgjøring av ledelsen, særlig på toppnivå, er sentrale tiltak for å redusere risikoen fra dagens nivå. Første versjon av regionalt rammeverk for informasjonssikkerhet og personvern er utviklet, og skal forvaltes og videreutvikles gjennom 2019. Helse Midt-Norge RHF har gjennom styringsdokumentene stilt krav til helseforetakene om å implementere rammeverket i sine respektive styringssystem for informasjonssikkerhet. Helseforetakene har også fått krav om at sørge for at de har den kompetansen og kapasiteten som skal til for å ivareta sitt ansvar innenfor informasjonssikkerhet og personvern. Helseforetakene skal rapportere tertialvis på kravene, herunder på krav knyttet til kompetanse. Generelt har informasjonssikkerhet og personvern fått økt fokus det siste året, både i den løpende driften og i prosjekter, som Helseplattformen. Dette vil følges opp videre gjennom ytterligere konkrete tiltak. Risikoen er vurdert til å være høy og stabil. Endringsevne Økt endringstakt er en del av hverdagen og håndteres godt av foretakene. Samtidig stiller den medisinske og teknologiske utviklingen stadig større krav til endringsevne. For å øke endringsevnen på lengre sikt, må organisasjonen forstå behovene for endring og settes enda bedre i stand til å endre seg. Organisasjonen må ha kompetanse til å anskaffe, utvikle og anvende ny teknologi og de mulighetene som ligger i dagens IKT-systemer. Organisasjonen må også være åpen for nye måter å fordele arbeidet på, i og på tvers av profesjonene og foretakene. 9

En strategisk og samstemt ledelse er et viktig premiss for å få gjennomført strategiske endringer i en så stor organisasjon som Helse Midt-Norge. For å fremme organisasjonens endringsevne må ledere styre etter langsiktige mål, tydelig signalisere forventninger til organisasjonen og lage strukturer som fremmer gjennomføringsevne og gevinstrealisering (prosjekteier, prosesseier, linjeleder, osv). Videre kreves god kompetanse innenfor systematiske arbeidsmetodikker for endring og god relasjonell kompetanse for å få med seg organisasjonen. En suksessfaktor er ledelsens forpliktelse overfor vedtatte endringer og evne til å dra med seg organisasjonen på alle nivå i de nødvendige prosessene. En identifisert risiko er faren for at ledere på ulike nivåer ikke i tilstrekkelig grad ser konsekvensene av innføringen av nye verktøy, prosedyrer og andre endringer. Dette kan medføre at organisasjonen ikke klarer å standardisere arbeidsprosesser og oppnå ønsket effektivisering og forbedring av kvalitet. Dette handler i stor grad om å utvikle kulturen i foretakene - ikke bare om å etablere prosedyrer og tekniske løsninger. Det ble høsten 2018 iverksatt et program for utvikling av ledergrupper der hensikten blant annet er å øke ledergruppes endringsevne. I tillegg er det stilt krav i styringsdokumentet til helseforetakene for 2019 på dette området. Risikoen vurderes til på kort sikt å være høy og stabil, og med behov for videre oppfølging av området med tiltak. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør er av den oppfatning at oversikten gir et godt bilde av de største risikoene knyttet til Helse Midt-Norges virksomhet. Analysen identifiserer viktige risikoer for virksomheten som trenger ledelsens og styrets oppmerksomhet i tiden fremover. Administrerende direktør anbefaler at styret tar informasjonen til orientering, og vil fortsette å følge opp arbeidet med å redusere uønsket risiko slik at forventede og varige effekter av tiltak oppnås. Styret vil holdes jevnlig oppdatert på utviklingen innenfor de utvalgte risikoområdene. 10