SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 34/1 Arkivsaksnr.: 16/1026

SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 34/1 Arkivsaksnr.: 16/1026 Saken behandles av Kommunestyret Saken avgjøres av Kommunestyret GNR 34 BNR 1 Klagebehandling TUKUDALEN PUKKVERK REGULERINGSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og gir ikke medhold i klage. Saken sendes til Fylkesmannen for videre klagebehandling jfr. Plan- og bygningsloven 1-9 og 12-12. Vedlegg: Oversiktskart 1:50.000 Vedtak KS 64/18 Vedtatt reguleringskart datert 15.11.17 Vedtatte reguleringsbestemmelser datert 10.10.18 Klage fra Knut A. Reistad, Carl C. Reistad og Kitty Reistad Klage fra Ingun Reistad Merknad fra Knut A. Reistad m. fl. datert 12.04.18 Merknad fra Ingunn Reistad datert 31.10.17 Merknad fra Knut A. Reistad m. fl. datert 31.10.17 E-post fra Andreas Skartum sendt 13.01.19 Revidert støyrapport fra Mjøsplan datert 28.11.18 Vurdering av vibrasjoner fra Orica Norway AS datert 20.12.18 Saksutredning Konklusjon Sigdal kommune opprettholder sitt vedtak og gir ikke medhold i klage. Det har ikke kommet nye momenter i saken. Bakgrunn

Grunneier i området er Hans Petter Skartum. Planen er utarbeidet av Roar Hovland i Geotest AS. Planprosessen har gått over flere år. Roar Hovland har blitt pensjonist og Andreas Skartum har overtatt ansvaret som planlegger. Han er sønn til grunneier, og jobber innen dette fagfeltet med oppmåling/planlegging. Området ligger i Tukudalen ved Fv. 191, ca. 3 km fra Prestfoss sentrum. Formålet med planen er å sikre optimal utnyttelse av fjellressursene og at man får en rasjonell og enkel drift. Reguleringsplan Tukudalen pukkverk ble vedtatt i kommunestyret 25.10.18. Kommunestyrets vedtak kan i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 påklages. Det har kommet 2 klager på planen. En av klagene har kommet fra nabo til pukkverket og en fra tidligere nabo til pukkverket. Begge klagerne har hatt merknad ved offentlig ettersyn. Klagerne er part i saken. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. Forvaltningsloven 28. Klagene er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Klagene tas derfor til behandling. Vi ser at punktene i klagen er de samme som tidligere merknader til planen. Det har kommet nye opplysninger i saken som underbygger tidligere analyser. Klagene er som følger; Knut A. Reistad Han skriver på vegne av Carl C. Reistad, Kitty Reistad og seg selv. De klager på kommunenes vedtak i forbindelse med behandlingen av punktene ROS-analyse pkt 46, reguleringsbestemmelsene pkt 3.2 og planens varighet. ROS-analyse pkt 46 Annen virksomhetsrisiko Skade på byggverk: De skriver at det ikke er lagt fram skriftlig dokumentasjon på at deres hus ikke tar skade av de planlagte aktivitetene, og det er heller ikke dokumentert hvordan en sikrer at de aktuelle grenseverdiene for vibrasjoner i bygg overholdes i driftsperioden. De krever at det legges fram en skriftlig analyse med beregninger samt konsekvensutredninger fra et uavhengig anerkjent firma, hvor virkningen av samlede belastninger på deres boliger/bygg av sprenginger over mange år utredes. I tillegg krever de utredning av grunnforhold. De lurer på deres boliger ligger på samme grunnfjell som virksomheten, og om dette er årsaken til sterke rystelser etc. De krever også at det monteres vibrasjonsmålere på boligene deres og at målinger må gjøres for hver sprenging i reguleringsplanens gyldighetstid. Knut A. Reistad krever rett til å godkjenne et uavhengig, anerkjent firma for disse målingene, og at de informeres om resultatet etter sprenging. De krever også oversikt over sprengingsplan, styrker på salver etc. ved hver sprenging. De krever at ovennevnte punkter tas inn i reguleringsbestemmelsene under pkt 3.2 Miljø/sikkerhet. Reguleringsbestemmelser pkt 3.2 Miljø/sikkerhet: De skriver at åpningstidene bryter med forutsetningene i den fremlagte støyrapporten, og at det er vesentlige mangler knyttet til hva slags typer støy som er målt og som ligger til grunn for beregninger i rapporten. De krever at virksomheten begrenses til å drive arbeid som sprenging, pukking, lasting og uttransport i tidsrommet kl. 08.00 17.00 på hverdager og ingen virksomhet/trafikk lørdag, søndag og offentlige fridager. Det samme gjelder for eventuelle samarbeidspartnere og kunders lasting og innkjøring av kjøretøy, samt uttransport. Planens varighet: De krever at planens varighet/gyldighet settes til 5 år, slik at ny informasjon og nye målinger jf. klagepunkt over kan hensyn tas og innarbeides i planen ved en eventuell fornyelse. Begrunnelse for klagepunktene: De har i begge sine høringsbrev skrevet at det merkes sterke rystelser i grunnmuren på deres boliger når det sprenges i pukkverket. I tillegg er de svært bekymret for hvordan den akkumulerte belastningen av sprengninger i år framover vil påvirke boligene deres. De krever derfor konsekvensutredning i forbindelse med denne reguleringsplanen. De viser til ROS-analysens pkt 46 hvor det står at det er lite trolig at

byggverk vil få skade og til at det henvises til planlegger, SVV. De skriver videre at det ikke foreligger skriftlig dokumentasjon fra disse kildene på at det er foretatt utredning/analyse/konsekvensutredning. Videre at det i planbeskrivelsen ikke står noe om sprenging. Det står at det planlegges uttak på 2 050 000 tonn og at det skal tas ut 100 000 tonn pr år. Det står ikke hvor mange sprenginger som skal foretas, hvor mye som skal tas ut ved hver sprenging o.l. Det er heller ikke fremlagt noen vibrasjonsmålinger som viser at grenseverdier for rystelser på bygg faktisk overholdes. Grunneier har altså ikke kunnet fremlegge noen dokumentasjon på beregninger og analyse eller konsekvensutredning av rystelser i boliger/byggverk ved sprenging hos de som klager. Knut A. Reistad krever at det monteres vibrasjonsmålinger på boligene deres, at verdier fra disse registreres kontinuerlig, og at de får tilgang til målingene slik at de kan kontrollere at sprengingene er innenfor grenseverdiene. De skriver videre at det ikke er lagt fram noen dokumentasjon på at slike målinger er gjort, og ei heller hvordan de skal kontrollere/vite at aktuelle grenseverdier overholdes. De skriver videre at dette er grunneiers ansvar. Klager har ingen andre å forholde seg til. De kan ikke forholde seg til entreprenører eller sprengningsansvarlige da det er firmaer som kommer og går uten at de har kjennskap til det. Det finnes ingen høringer på driftsplaner, sprenginger etc., så bestemmelsene må komme i forbindelse med reguleringsplan. Han skriver videre at de i følge kommunens saksbehandler ikke har rett til innsyn i driftsplaner, få opplyst hvem som foretar sprenginger e.l. Nåværende grunneier og framtidig grunneier holdes ansvarlig for dokumenterbare skader oppstått på deres boliger/bygg/eiendommer ved sprenging/samlet belastning over tid som følge av sprengingene. De protesterer videre på at produksjon, drift og uttransport er tillatt på hverdager helt fram til klokka 20.00. De mener at dette er urimelig, da de aldri vil kunne bruke sine utearealer til rekreasjon eller selskapelighet på grunn av støy. De har støyen fra pukkverket samt fra uttransport fra vest, nord, øst og syd. De skriver videre at støyrapporten ikke har tatt for seg støy ved opplasting og manøvrering inne på pukkverket bl.a. høye impulser fra ryggende biler, opplasting og et sted ved utkjøring som gir støy når kjøretøy passerer. De skriver at det heller ikke foreligger måling for støy ved pukking og boring. De viser til at det i støyrapporten vises til driftstid mellom 07.00 og 19.00 på hverdager mens det i bestemmelsene tillates drift/produksjon/uttransport mellom 07.00 og 20.00. Videre skriver de at nedre grenseverdi for støy på kvelden er 50 db, og at det i rapporten er målt høyere grenseverdier enn dette, og det er boliger som vil komme inn under gul sone. At støyrapporten mangler målinger av impulslyd i forbindelse med opplasting/manøvrering/rygging/veiing/uttransport er ikke tilfredsstillende, tatt i betraktning at det i bestemmelsene gis tillatelse til uttransport etter kl. 19.00 på hverdager og på lørdager mellom kl. 07.00 og 15.00. Dette er tidspunkt da grenseverdi for impulslyd er 45 db. De stiller også spørsmålstegn ved om konsulenten som har utarbeidet støyrapporten har tilstrekkelig erfaring og kompetanse. Knut A. Reistad har fått opplyst fra anerkjent, rådgivende ingeniørfirma som foretar denne typen beregninger og vurderinger at deres ingeniører som foretar denne typen beregninger og vurderinger av støyforhold har 5-års utdannelse innen akustikk, hovedsakelig fra NTNU. Konsulent som har foretatt den aktuelle rapporten later til å ha et 2-dagers kurs i Nordisk beregningsmetode for Støy fra 2017. Dette er i følge MjøsPlan sine hjemmesider hvor han fram til desember 2017 var arealplanlegger. Og videre fra desember 2017 er oppført som arealplanlegger og støykonsulent. Ut i fra de mangler og ufullstendigheter som de viser til, mener de at reguleringsplanens varighet bør være tidsbegrenset. De mener at uavhengige, korrekte og fullstendige analyser, konsekvensutredninger og målinger må ligge til grunn. De krever derfor at reguleringsplanens varighet settes til 5 år, slik at ny informasjon og nye målinger kan hensyn tas og innarbeides i planen ved eventuell fornyelse. De lurer videre på om det er vanlig praksis at reguleringsplaner egengodkjennes uten at alle relevante dokumenter, som i dette tilfellet støyrapporten, har vært ute på offentlig ettersyn. De viste også i sitt høringsbrev til at det så ut som kommunen hadde utarbeidet reguleringskartet og at det sto Sigdal kommune på plankartet. Samme plankart er nå utstyrt med firmanavn, og de lurer på hvorfor dette ikke sto på høringsdokumentet i utgangspunktet. Klager antar at når en privat reguleringsplan blir sendt inn til

behandling, skal det vurderes om utforming, kvalitet og innhold tilfredsstiller krav i plan- og bygningsloven, og at den sendes i retur dersom dette ikke er bra nok. De lurer på hvorfor det ikke ble gjort i dette tilfellet. Fra kommunens side er tidsperspektiv grunngitt for kommunens utføring/skriving av dokumenter. De lurer på hvorfor det var så viktig i denne private planen, og lurer på om en ikke hadde unngått dette tidspresset dersom en fra start hadde krevd at reguleringsplanen tilfredsstilte kravene. De mener at disse sammenblandingene av roller mellom planlegger/planeier og kommunen svekker tilliten til kommunens habilitet/objektivitet ved behandling av saken vesentlig. De ønsker at kopi av deres tidligere merknader til reguleringsplanen med vedlegg vedlegges klagesaken og eventuell oversendelse av klagen til Fylkesmannen. De ønsker også kopi av oversendelsesbrevet til Fylkesmannen. Administrasjonens vurderinger Administrasjonen vil først få avkrefte at Sigdal kommune har utarbeidet plankart ved behandling av reguleringsplanen. De første kartene som lå ved til behandling i hovedutvalget var sendt inn av planlegger Roar Hovland i Geotest AS. Om han har utarbeidet kartet selv eller hatt underleverandør, kommer ikke fram ved oversendelse. Senere kart er oversendt fra Andreas Skartum som har overtatt som planlegger. De første kartene var uten firmanavn. Hvorfor det vet vi ikke. Ved endelig plankart er firmanavn påført. At det er påført kommunevåpen og står Sigdal kommune, er fordi planområdet ligger i Sigdal kommune. Det er vanlig å ha med på reguleringskart. Vi ser ikke at mangel på firmanavn på plankartet skal ha hatt betydning for utfall på behandlingen av planen. Det eneste administrasjonen har gjort når det gjelder dokumenter i saken, er å legge bestemmelsene og ROS-analysen inn i en ferdig mal for å få det mer oversiktlig, slik vi har skrevet tidligere i saken. Vi er enige i at dette med fordel kunne vært gjort av planlegger, men det hender at vi gjør justeringer på slike dokumenter for at de skal bli lettere å lese og slik at de blir likere tidligere godkjente dokumenter i andre saker. Når en har en ferdig mal er det en rask jobb, og kan som du skriver være raskere enn å be om endringer. Dette ble gjort etter at kommunen hadde tatt planen til behandling. Vi ser ikke på dette som en sammenblanding av roller. En veldig stor del av gamle bestemmelser som ligger ute i vår planbase, er skrevet av noen i Sigdal kommune med likt oppsett for at de skal være lettere å lese. Teksten er selvfølgelig ikke endret. Det er ingen i administrasjonen i Sigdal kommune som har interesser i pukkverket, og vi kan ikke se at det er noen sammenblanding av roller slik de påstår. Klagerne spør også om det ikke er vanlig at alle relevante dokumenter skal være ute på høring før vedtak, sånn som i dette tilfelle da det er laget ny støyrapport. Ja, det er vanlig at relevante dokumenter er tilgjengelig ved høring og offentlig ettersyn. Det var i dette tilfelle utført en støymåling som viste at de var innenfor reglene for støy. Sigdal kommune hadde ingen grunn til å ikke stole på disse målingene. Ny planlegger mente at de allikevel ville få vurdert støyen på nytt, og det ble utført en støyberegning etter offentlig ettersyn. Denne viste fortsatt at støyforholdene er innenfor tillatte verdier. Den bekrefter således tidligere målinger. Vi ser ikke at det skal være noen grunn til å sende en sak på ny høring når det er gjort beregninger som bekrefter tidligere resultater, og disse beregningene heller ikke er krevd fra kommunen. ROS-analysen konkluderte med at sannsynligheten for skade er minimal ut fra gitte forutsetninger. Som analysen beskriver er det utarbeidet grenseverdier for hvor store rystelser som kan tillates på de enkelte bygninger, og dette er regulert i Norsk Standard. De som utfører sprengningene skal holde seg innenfor disse grenseverdiene. Det er satt krav i form av reguleringsbestemmelser som regulerer sprengningstidspunkt og grenseverdier i form av rystelser. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene pkt 3.2. Følgelig er dette forhold som må følges opp i driftsplan, slik at grenseverdiene overholdes. Det SKAL utarbeides driftsplan jf. mineralloven 1-8 b). Se under.

Til tross for at ROS-analysen konkluderer med at sannsynligheten for skade er minimal, har planlegger fått Orica Norway AS til å gjøre en vurdering av vibrasjonene i nærheten av pukkverket. Den ligger vedlagt. Orica Norway AS er et stort firma og er leverandør av sivile sprengstoff- og tennmiddelsystemer, med tilhørende service- og konsulenttjenester, til bergverks- og anleggsbransjen både i Norge og i utlandet. Ved å følge Norsk Standard vil grenseverdien bli satt til 35-40 mm/sek. For de nærmeste bygningene til sprengingen i pukkverket er det beregnet at maks vibrasjon er 8.9 mm/sek ved to hull per intervall. For bygningene er dette en lav grenseverdi, og bygninger vil ikke ta skade. For mennesker vil imidlertid vibrasjonene som ligger langt lavere kunne føles ubehagelig. Vibrasjonen på 8.9 mm/sek er langt unna grenseverdien og risiko for å skade bygningene anses som svært liten. Siden ROS-analysen vurderte faren for ødeleggelser på byggverk som liten, ser ikke Sigdal kommune at det er grunnlag for å pålegge å installere vibrasjonsmålere på bygningene. Ny vurdering av vibrasjonene ved sprenging utført av Orica Norway AS bekrefter ROS-analysen. Naboer skal få varsel før det sprenges. Dette ligger inne i bestemmelsene pkt 3.2. Klager har slik vi ser det, ikke grunnlag for å klage på reguleringsplanen og ROS-analysen, men kan selvfølgelig rette bekymringen sin i forhold til fremtidig driftsplan. Når det gjelder ulikt klokkeslett for åpningstid i støyrapporten og åpningstid i bestemmelsene, så skyldes dette en misforståelse i følge planlegger Andreas Skartum. Han har derfor fått Mjøsplan til å legge inn forutsetningene om åpningstid til klokka 20.00 i en ny revidert utgave av støyrapporten. Denne ligger vedlagt, og viser samme resultat som første utgave. Det knuses og sprenges i pukkverket 3 til 4 ganger pr. år. Anlegget brukes i hovedsak til kjøring av masser til mottakere. Som det framgår av støyrapporten tabell side 4 er det medregnet bruk av maskiner som gravemaskin, hjullaster, knuser og sorteringsverk. De ønsker driftstid fra 08.00 til 17.00 på hverdager. Klokkesletta som er satt i reguleringsbestemmelsene er en ytre ramme for hva som kan tillates. Driftsplanen kan godt være strengere mhp klokkeslett for sprenging og annen drift. Direktoratet for mineralforvaltning vil behandle søknad om konsesjon og driftsplanen.

De skriver at med foreslått åpningstid vil de aldri kunne bruke sine utearealer. I følge målinger og beregninger er støyen fra området innenfor det som er tillatt. Det er heller ikke kontinuerlig drift her. Det dreier seg om et pukkverk som sprenger 3-4 ganger pr år, som knuser masse og så kjører ut dette når det er behov. Mjøsplan er et anerkjent firma og rapporten ser ut til å være veldokumentert og refererer til gjeldende retningslinjer. Sigdal kommune har ingen grunn til å mistro de resultatene de har kommet fram til i støyrapporten. En vedtatt reguleringsplan er gyldig til den erstattes av en annen arealplan. Er bygge- og anleggstiltak imidlertid ikke satt i gang senest ti år etter at planen er vedtatt, skal kommunen før avgjørelse av byggesøknad for nye utbyggingsområder etter planen, påse at planen i nødvendig grad er oppdatert. Vi ser ingen grunn til at reguleringsplanen skal vedtas med en gyldighet på 5 år. Dersom det framkommer avvik fra reguleringsplanen eller driftsplanen vil dette måtte tas tak i og følges opp på lik linje med andre planområder. I tillegg til tillatelse etter plan- og bygningsloven som en reguleringsplan er, kreves det også at virksomheten driver innenfor grenser i andre lovverk. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet i henhold til forurensningsloven og forurensningsforskriften kapittel 30. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlige for å gi konsesjon etter mineralloven 43. Vi anbefaler at klager tar kontakt med Direktoratet for mineralforvaltning og ber om å få driftsplanen på høring. Offentlighetslova gjelder også på dette området, så klager kan be om innsyn i saken hos Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal ut på offentlig ettersyn og vil legges ut på Direktoratet for mineralforvaltnings hjemmeside. Det de skriver om at kommunens saksbehandler har opplyst at de ikke har rett til innsyn i driftsplaner og å få opplyst hvem som foretar sprenging, kjenner vi oss ikke igjen i. Tidligere innsendte merknader ligger ved som vedlegg slik de ønsker. Ingun Reistad Hun viser til klage på vedtak fra Knut A. Reistad datert 24.11.18, og støtter klagepunktene i dette brevet. Det henvises derfor til utredningen over for svar på denne klagen.