Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, både som normalflora hos mennesker, men også som årsak til infeksjonssykdom. Det undervises også i praktisk hygiene relevant for både tannleger og leger. Videre blir kroppens naturlige forsvarssystemer med spesiell vekt på immunsystemet presentert. Videre er profylaktisk og terapeutisk bruk av vaksiner og antibiotika sentrale tema. Det undervises også i kroppens autoimmune reaksjoner, behandling og vevspatogenese ved disse og ved infeksjonstilstander. Tema som dekkes: Sykdomsfremkallende mikroorganismer, deres oppbygging og fysiologi Mikrobiell virulens og patogenese Prinsipper for mikrobiell diagnostikk Smittekjede, smittevern og hygiene Antimikrobiell terapi Resistensmekanismer og epidemiologi Immunsystemets respons til mikroorganismer Inflammatoriske celler, cytokiner, og mediatorer Generell infeksjon og inflammasjons patologi Inflammasjon utløst av infeksiøse agens og av autoimmune reaksjoner Terapi mot autoimmunitet og inflammasjon Systemiske infeksjoner og sepsis Vaksinasjon; aktiv og passiv Kliniske problemstillinger: 28 Svimmelhet 40 Infeksjonstendens 41 Feber 42 Forstørrede lymfeknuter 44 Forhøyet senkningsreaksjon 47 Redusert allmenntilstand 56 Vondt i halsen 63 Diare 66 Oppkast kvalme 109 Sår/sårskade De kliniske problemstillingene er knyttet til casene, men også benyttet i annen undervisning for å vise den kliniske effekt av mikrobers spesifikke patogenese Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskap: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: Immunologi beskrive immunsystemets celletyper, organer og lymfesystem beskrive antistoffers basale struktur, og definere begrepene antigen og epitope
forklare forskjellen mellom primære og sekundære lymfoide organer beskrive kort en prinsipiell organisering av sekundære lymfoide organer i «T-celle områder» og «B-celle områder» beskrive kort hvordan lymfocytter kan bevege seg mellom blod og sekundære lymfoide organer definere begrepene pattern recognition reseptor (PRR) og pathogen-associated molecular pattern (PAMP) gi eksempler på Toll-like reseptorer (TLR), inkludert TLR-3 og TLR-4, og forklare reseptorenes rolle i aktivering av immunresponser til henholdsvis virus- og bakterieinfeksjon beskrive lokale og fjerne effekter av inflammatoriske cytokiner, inkludert feber induksjon og akuttfase respons (se nedenfor hva som forventes om kunnskapsnivå om cytokiner) forklare hvordan bakterieinfeksjon kan føre til inflammasjon forklare hvordan systemisk utskillelse av TNF-α i forbindelse med sepsis kan være livstruende forklare hvordan bakterier drepes av fagocytter angi tre måter komplementsystemet kan bidra til å drepe bakterier angi tre forskjellige ruter for aktivering av komplementsystemet angi to måter akuttfaseproteinet C-reaktivt protein (CRP) bidrar til bekjempelse av bakterieinfeksjon forklare hvordan antistoffer kan bidra til å bekjempe bakterie og virusinfeksjoner forklare rollen til IFN-α og IFN-β (type I interferon) i bekjempelse av virusinfeksjon, og hvilke celler som utskiller type I interferon beskrive NK cellers funksjon i bekjempelse av virusinfeksjon beskrive fire prinsipielle forskjeller mellom medfødt og adaptiv immunitet forklare kort klonal seleksjon av lymfocytter (B og T celler) i immunrespons mot patogen angi forskjellige grunner til at lymfeknuter kan hovne opp forklar hvordan dendrittiske celler (DC) som har tatt opp antigen i infisert vev kan aktivere naive T celler i lymfeknuter forklare de cellulære interaksjoner i lymfeknuten som ligger til grunn for produksjon av antistoffer, effektor celler (plasma celler, cytotoksiske T celler, hjelper T celler), memory B og memory T celler forklare kort de viktigste forskjellene mellom naive, effektor og memory celler beskrive de viktigste funksjonene til hver av effektor celletypene nevnt ovenfor i bekjempelse av infeksjon beskrive funksjonen til regulatoriske T celler beskrive 4 prinsipielt forskjellige effektorfunksjoner av antistoffer og hvordan forskjellig isotype og vevsdistribusjon er hensiktsmessig for antistoffets funksjon beskrive forskjeller mellom primære og sekundære immune responser, spesielt med hensyn til endringer i antistoff isotype, konsentrasjon og bindingsstyrke forklare kort funksjonen til Fc-reseptorer (FcR) på ulike typer celler beskrive struktur og funksjon til MHC klasse I og II molekyler beskrive antigen prosessering og presentasjon for henholdsvis ekstra- og intracellulære antigener forklare hvordan CD4 og CD8 T celler binder antigen med T cellereseptor forklare kort hva polymorfisme og multigenisitet i MHC genkomplekset er godt for forklare kort hvilke T celler som selekteres i thymus (og hvilke som fjernes) og hvilken betydning denne seleksjonen har for immunologisk toleranse av eget vev forklare hva som menes med HLA-restriksjon forklare begrepet "allelisk eksklusjon" og hvilken betydning dette har for uttrykk av antigen reseptorer på B og T celler og utskilte antistoffer forklar kort de viktigste prinsipper for dannelse av unike antigenreseptorer i utvikling av B og T celler forklare hvilke endringer antistoffer (B-cellereseptor) undergår i kimsenteret
forklare begrepene immunologisk toleranse og autoimmunitet beskrive teorier om hvordan autoimmunitet kan oppstå angi hvilken del av immunsystemet og hvilke celletyper som er involvert ved autoimmun sykdom gi eksempler på organspesifikke og systemiske autoimmune sykdommer beskrive virkninger og bivirkninger av supprimerende immunterapi gi eksempler på syntetiske og biologiske disease modifying antirheumatic drugs (DMARDs) beskrive virkningsmekanismer av syntetiske og biologiske disease modifying antirheumatic drugs (DMARDs) beskrive hensikten med vaksinering beskrive antigen og adjuvans som de prinsipielle ingredienser i vaksiner; hva de er og hvordan de utfyller hverandre. Dere skal også kunne gi eksempler på adjuvans beskrive egenskaper hos et adjuvans som bidrar til bedre effekt av vaksiner beskrive forskjellige former for vaksiner: levende (attenuerte) mikroorganismer, ikke-levende (inaktiverte) mikroorganismer, deler av mikroorganismer (subenheter) definere begrepet flokkbeskyttelse ( Herd immunity ) og kunne planlegge et vaksineringsprogram som tar høyde for å indusere flokkbeskyttelse i tillegg til individuell beskyttelse forklare hva Post exposure vaksiner er og hvordan passiv vaksinering virker forklare risiko forbundet med vaksinering gjengi vanlige grunner til motforestillinger til vaksinering Patologi betennelse beskrive ulike årsaker til celleskade beskrive ulike former for celledød (nekrose og apoptose) forklare at celleskade som regel fører til betennelse forklare hvilke celler som er involvert i betennelse forklare hvordan betennelsesprosessen reguleres forklare hva som menes med kjemotaksi beskrive de ulike faser av betennelsesprosessen beskrive de vaskulære forandringer, cellulære prosesser og humorale mediatorer som kjennetegner akutt betennelse beskrive systemiske manifestasjoner ved akutt betennelse, samt hvordan disse manifestasjoner fremkommer forklare hva som kjennetegner serøs betennelse, fibrinøs betennelse, suppurativ betennelse, abscess og ulcerasjon beskrive hva som menes med et transudat og et eksudat forklare hva som kan være resultatet av akutt betennelse beskrive årsaker til kronisk betennelse beskrive årsaker til granulomatøs betennelse beskrive de morfologiske kjennetegn på uspesifikk kronisk betennelse og på granulomatøs betennelse beskrive de typiske morfologiske forandringene ved betennelse forårsaket av Tbc beskrive morfologiske tegn på betennelse forårsaket av parasitter forklare dannelse av granulasjonsvev og arrvev/fibrose beskrive de ulike faser av sårtilheling, samt av hvilke tilstander/faktorer som kan medføre mangelfull sårtilheling forklare hva som kan forårsake amyloidose
Mikrobiologi angi de tradisjonelle Koch s postulater og formålet med dem, og gi eksempler på infeksjonssykdommer som følger denne modellen forklare hvordan molekylærbiologiske metoder og andre teknikker har gjort det nødvendig å revidere postulatene diskutere hvordan kausalitetsbegrepet bak Koch s postulater utfordres av ny kunnskap om multifaktoriell patogenese, vert-mikrobe interaksjon etc beskrive hva en naken- (=nonenveloped) og en membrankledd (=enveloped) viruspartikkel består av og forklare konsekvenser av det forklare forskjell på stabilitet til en naken- og en membrankledd viruspartikkel forklare forskjell på en lytisk, en persisterende og en latent virusinfeksjon beskrive hovedprinsipper for virus formering (livssyklus) beskrive kriteria for virus klassifisering beskrive prinsipper for antiviral terapi og gi eksempler på virus infeksjoner som nå kan behandles tegne og beskrive oppbygningen av en bakteriecelle og angi de tre basisformene beskrive forskjellen mellom Gram positiv og Gram negativ cellevegg beskrive prinsippene ved aerob og anaerob metabolisme og definere begrepene obligat og fakultativ aerob/anaerob definere begrepene transkripsjon og translasjon og beskrive i korte trekk hvordan bakterier dekoder sin genetiske informasjon forklare de mest vanlige prinsippene for regulering av genuttrykk (aktivering og represjon) samt begrepene regulon, to-komponent regulatorer og quorum sensing definere begrepene plasmid, bakteriofag, transposon, mutasjon og rekombinasjon angi og greie ut om de tre formene for horisontal genoverføring forklare formålet med mikrobiologisk diagnostikk og gi eksempler på hvordan mikrobiologisk diagnostikk ofte er nødvendig for rasjonell behandling av pasienter med infeksjonssykdommer forklare forskjellen mellom agenspåvisning og måling av immunrespons (for eks. antistoffer) som prinsipp for mikrobiologisk diagnostikk beskrive ulike former for agenspåvisning og gi eksempler på fordeler og ulemper ved de ulike diagnostiske strategiene forklare hvordan tilstedeværelse av normalflora (bakterier, sopp, virus eller parasitter) kan ha betydning ved mikrobiologisk diagnostikk definere sensitivitet og spesifisitet som egenskaper ved diagnostiske tester forklare begrepene prevalens og insidens i forbindelse med infeksjonssykdommer forklare begrepene positiv og negativ prediktiv verdi, og si hvordan disse begrepene henger sammen med prevalens i befolkningen forklare hvorfor formidling av relevante kliniske opplysninger ofte er avgjørende for utbyttet av mikrobiologisk diagnostikk forklare hva en helsetjenesteassosiert infeksjon er angi de 4 vanligste helsetjenesteassosierte infeksjoner angi smittestoff i helseinstitusjon forklare hvorfor pasienter er utsatt for smitte i helseinstitusjon forklare hvordan smitte kan spres i helseinstitusjon forklare ulike måter for å hindre smittespredning i helseinstitusjon beskrive kroppens normalflora av bakterier og hvilke faktorer som påvirker den angi noen eksempler på vanlige bakterier i tarm, hud og øvre luftveier forklare hvordan bakterier koloniserer humant epitel definere begrepet virulens angi eksempler på ulike typer virulensfaktorer og deres funksjon
angi eksempler på hvordan bakterier kan unngå å bli nøytralisert av kroppens immunforsvar angi de viktigste målmolekyler for antibakterielle midler og forklare hvorfor disse målmolekylene er egnet for dette formålet angi de viktigste gruppene / klassene av antibakterielle midler og hvordan de virker på bakteriecellen forklare forskjellen mellom smalspektrede og bredspektrede antibiotika og diskutere hvilken betydning dette har for normalflora og resistensutvikling forklare forskjellen mellom baktericide og bakteriostatiske midler definere begrepene minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) og forklare hvilken betydning disse verdiene har for den kliniske bruk av ulike typer antibiotika angi forskjellen mellom konsentrasjonsavhengig og tidsavhengig bakteriedrap og forklare hvordan denne forskjellen er relevant for doseringsregimet ved klinisk bruk av antibiotika forklare hvordan farmakokinetikk og farmakodynamikk for ulike antibiotika er relevante for valg og dosering av antibiotika angi antibiotika som er viktig å monitorere i forhold til redusert organfunksjon forklare rasjonale bak kombinasjonsbehandling med antibiotika og angi forskjell mellom synergistisk, additiv og antagonistisk effekt beskrive klinisk relevante interaksjoner mellom antibiotika og andre legemidler som kan påvirke effekt og grad av bivirkninger definere begrepet resistens i mikrobeperspektiv og i et klinisk perspektiv definere begrepene iboende resistens, ervervet resistens, kryssresistens, koresistens og integron forklare mekanismene involvert i resistensutvikling beskrive hovedformene for antibiotikaresistens mekanismer og gi eksempler på slike resistensmekanismer forklare hvilke resistente bakterier som utgjør det største trusselbildet globalt per i dag og beskrive hvordan forekomsten av disse er i Norge forklare prinsippene for begrensning og forebygging av resistens samt angi hvor man finner retningslinjer for bruk av antibiotika Ferdighet: Etter gjennomført delemne skal studenten kunne: bruke mikroskopi som et middel for diagnostikk og for klassifisering av betennelsesreaksjoner utføre hygieniske tiltak for å begrense smittespredning samt identifisere alle ledd i smittlenken beregne vaksinedekning for å oppnå flokkimmunitet Generell kompetanse: Etter gjennomført delemne skal studenten kunne relatere basalkunnskaper i mikrobiologi, immunologi, patologi til normal funksjon og sykdom i kroppens organsystemer, både ved undervisning senere i studiet og i klinisk praksis Læringsaktiviteter Forelesninger Laboratoriearbeid Gruppeundervisning Case intro og gjennomgang Seminar og oppgave-/lab gjennomgang
Arbeidskrav: Deltagelse på gruppearbeid i forbindelse med case Gjennomførte laboratorieøvelser