INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)
|
|
- Roy Rasmussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL EKSJONSSYKDOMMER ()... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER
2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Infeksjonssykdommer ()». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Infeksjonssykdommer()» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
4 Kliniske læringsmål Infeksjonssykdommer () LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 001 Basiskompetanse Infeksjoner - diagnostikk, behandling og oppfølging Ha god kunnskap om symptomer og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med alle typer infeksjoner, både infeksjoner oppstått i samfunnet, i sykehus og i utlandet. UTDYPENDE TEKST TIL LM Eksempler: Luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, bløtdelsinfeksjoner, endokarditt, osteomyelitt, og CNS-infeksjoner. 002 Basiskompetanse Interaksjoner - mikrober og vert Ha god kunnskap om interaksjonsmekanismer mellom mikrober og vert. 003 Basiskompetanse Differensialdiagnostikk - inflammatoriske tilstander Ha god kunnskap om differensialdiagnostiske vurderinger ved inflammatoriske tilstander. 004 Basiskompetanse Feber, ukjent årsak Beherske diagnostikk, prøvetaking og terapeutiske vurderinger hos pasienter med feber av ukjent årsak. 005 Basiskompetanse Fremmedlegemeinfeksjoner, immunkompromitterte og pasienter under intensivbehandling 006 Intensivbehandling Intensivmedisinsk behandling - infeksjoner 007 Intensivbehandling Mikrobiologiske funn hos intensivpasienter - nosokomiale resistensforhold Ha oppdatert kunnskap om fremmedlegemeinfeksjoner, infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter og hos pasienter under intensivbehandling. Selvstendig kunne behandle slike pasienter og gi råd om håndtering av pasienter som behandles av andre spesialister. Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling. Selvstendig kunne vurdere den kliniske betydningen av mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og ha god kunnskap om nosokomiale resistensforhold. 4
5 5 LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 008 Intensivbehandling Sepsis med multiorgansvikt Selvstendig og, ved behov, i samråd med andre spesialister kunne vurdere og behandle sepsis med multiorgansvikt. 009 Intensivbehandling Kirurgiske inngrep - infeksjonskomplikasjoner 010 Hiv Hiv- infeksjoner - resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og iverksette behandling ved infeksjonskomplikasjoner til kirurgiske inngrep. Beherske diagnostikk og behandling av hiv-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer. UTDYPENDE TEKST TIL LM 011 Hiv Opportunistiske infeksjoner ved immunsvikt Selvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved hiv infeksjon med immunsvikt inkludert AIDS. Ha god kunnskap om andre hiv-relaterte opportunistiske sykdommer. 012 Hiv Hiv - smitteoppsporing og rådgivning Selvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i hiv-relaterte smittespørsmål. 013 Hiv PrEP og PEP Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP). 014 Annen immunsvikt Medfødt/primær immunsvikt Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med de vanligste former for medfødt/primær immunsvikt. Selvstendig kunne vurdere når det er behov for henvisning til avdeling med spesialkompetanse i håndtering av immunsviktpasienter. Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
6 6 LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 015 Annen immunsvikt Ervervet/sekundær immunsvikt - kliniske manifestasjoner 016 Annen immunsvikt Legemidlers effekt på immunresponser Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til ervervet/sekundær immunsvikt og tilstandens kliniske manifestasjoner. Ha god kunnskap om hvordan ulike legemidler, inklusive immunmodulerende legemidler, påvirker immunresponser og hvilke infeksjonsmedisinske sykdommer disse disponerer for. UTDYPENDE TEKST TIL LM 017 Annen immunsvikt Opportunistiske infeksjoner (vanligste) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer. 018 Viral hepatitt Akutt viral hepatitt Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med akutt viral hepatitt. 019 Viral hepatitt Kronisk viral hepatitt Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med kronisk viral hepatitt. 020 Seksuelt overførbare sykdommer Epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing Ha god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer. 021 Seksuelt overførbare sykdommer 022 Seksuelt overførbare sykdommer Diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar Pasientveiledning og behandling av seksuelt overførbare sykdommer Ha kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer. Ha kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommer: klamydia mykoplasma gonoré syfilis Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
7 7 LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 023 Importsykdommer Epidemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjon Ha god kunnskap om og beherske infeksjonsepdiemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjonshåndtering av infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, flyktninger og innvandrere. 024 Importsykdommer Særlig farlige infeksjonssykdommer Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og smitteverntiltak ved særlig farlige infeksjonssykdommer, herunder viral hemorrhagisk feber, anthrax og SARS. Selvstendig kunne rådgi andre instanser, inkludert håndtering av pressen. UTDYPENDE TEKST TIL LM Forslag til alterantive relevante læringsaktiviteter: 12 måneders periode ved en godkjent institusjon i tropene Diplom i tropemedisin fra internasjonal anerkjent senter Erfaring fra parasittologisk laboratorium kan telle for 50% av tiden Tropemedisinkurs Inntil 12 måneder med humanitært arbeid i den tredje verden under veiledning av spesialist 025 Importsykdommer Epidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise Ha kunnskap om infeksjonsepidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise, inkludert vaksinasjonsrådgivning og annen reiseprofylakse. 026 Mykobakterieinfeksjoner Aktiv tuberkulose Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med aktiv tuberkulose. 027 Mykobakterieinfeksjoner Resistent tuberkulose Ha god kunnskap om behandling av pasienter med resistent tuberkulose. Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
8 8 LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 028 Mykobakterieinfeksjoner Latent tuberkulose Selvstendig kunne utrede, følge opp og behandle pasienter med latent tuberkulose. UTDYPENDE TEKST TIL LM 029 Mykobakterieinfeksjoner Mykobakterielle infeksjoner utenom tuberkulose Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med andre mykobakterielle infeksjoner enn tuberkulose. 030 Antimikrobiell behandling Nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser - nasjonal antibiotikaveileder Ha god kunnskap om nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser og nasjonal antibiotikaveileder som grunnlag for infeksjonsmedisinske vurderinger og rådgivning. 031 Antimikrobiell behandling Antimikrobiell profylakse Ha god kunnskap om indikasjoner for og beherske valg av antimikrobiell profylakse. 032 Antimikrobiell behandling Antimikrobielle legemidler - farmakologi 033 Antimikrobiell behandling Antimikrobielle legemidler - indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer 034 Antimikrobiell behandling Nyresvikt, leversvikt og andre metabolske avvik - medikamentvalg og dosejusteringer 035 Antimikrobiell behandling Uheldige sider ved antibiotikabruk gi faglige råd om antibiotikabruk ved egen institusjon Ha god kunnskap om antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer, famakokinetikk og eliminasjon. Ha god kunnskap om og beherske indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer ved bruk av antimikrobielle legemidler. Ha god kunnskap om og beherske medikamentvalg og dosejusteringer ved nyresvikt, leversvikt og ved andre metabolske avvik. Ha god kunnskap om uheldige sider ved antibiotikabruk på samfunns-, institusjons- og individnivå. Selvstendig kunne gi faglig råd om antibiotikabruk ved egen institusjon (antibiotika stewardship «forvaltning»). Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
9 9 LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 036 Epidemiologi Metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging Ha kunnskap om metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging, inkludert svakheter og begrensninger ved disse metodene. Ha gode nok statistikk-kunnskaper til selvstendig å kunne tolke epidemiologiske metoder og data. UTDYPENDE TEKST TIL LM 037 Epidemiologi Infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd 038 Epidemiologi Smittsomme sykdommer - melderutiner 039 Bioterrorisme Smittsomme sykdommer - særlig farlige 040 Smittevern Smittsomme sykdommer - risiko for smittespredning 041 Smittevern Resistente mikrober - oppdage sykdomstilfeller, utrede og varsle 042 Smittevern Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning Ha god kunnskap om infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd. Ha god kunnskap om melderutiner for smittsomme sykdommer og selvstendig kunne diagnostisere og melde slike tilfeller. Ha kunnskap om særlig farlige smittsomme sykdommer som kan benyttes innen bioterrorisme, herunder anthrax, botulisme, pest, kopper og viral hemorrhagisk feber. Ha kunnskap om klinikk, smittemåter, behandling og isolasjon og vite hvor ekspertise kan hentes inn. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risiko for smittespredning av smittsomme sykdommer inkludert multiresistente mikrober. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne oppdage sykdomstilfeller forårsaket av resistente mikrober. Beherske utredning og varsling ved slik mistanke. Ha god kunnskap om isolasjonsrutiner og hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre smittespredning. Selvstendig kunne iverksette adekvate sykehushygieniske tiltak. Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
10 10 LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LM LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2) 043 Smittevern Resistente mikrober - sanering av bærerskap Ha god kunnskap om og beherske rutiner for sanering av bærerskap av resistente mikrober. UTDYPENDE TEKST TIL LM 044 Mikrobiologi Sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner 045 Mikrobiologi Immunsvekkede pasienter - mikrober som kan føre til infeksjoner 046 Mikrobiologi Prøvetaking og valg av transportmedium 047 Mikrobiologi Kliniske mikrobiologiske identifikasjonsmetoder, resistensbestemmelse og diagnostikk Ha god kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner. Ha god kunnskap om hvilke mikrober som kan føre til infeksjoner hos immunsvekkede pasienter. Beherske adekvat prøvetaking og valg av transportmedium. Ha god kunnskap om betydningen av transporttid, prøvemottak, korrekt registrering, samt prinsipper for valg av analyser i laboratoriet basert på opplysninger i rekvisisjon. Ha god kunnskap om klinisk mikrobiologiske identifikasjonsmetoder samt resistensbestemmelse. Under supervisjon kunne utføre diagnostikk av sykdomsfremkallende bakterier og virus. 048 Mikrobiologi Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk Selvstendig kunne utføre mikrobiologisk hurtigdiagnostikk. 049 Mikrobiologi Mikrobiologiske funn - klinisk relevans, antimikrobiell behandling og sykehushygiene Selvstendig kunne tolke den kliniske relevansen av mikrobiologiske funn og utlede relevant antimikrobiell behandling og eventuelle nødvendige sykehushygieniske tiltak. 050 Mikrobiologi Mikrobiologiske svar Ha god kunnskap om formidling av foreløpige og endelige mikrobiologiske svar. Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
11 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Infeksjonssykdommer ()»: Ingen prosedyreliste for spesialiteten «Infeksjonssykdommer ()». Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Infeksjonssykdommer()» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: A B C D E F G Anbefalte kurs Tropesykdommer Parasittologi Antibiotika Vaksinasjoner og infeksjonsimmunologi Sykehushygiene Diagnostikk og behandling av hiv og virale hepatitter Diagnostikk og behandling av tuberkulose Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. 11
12 12 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Infeksjonssykdommer()» har totalt 50 læringsmål fordelt på 12 ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Basiskompetanse 0/5 Intensivbehandling 0/4 Hiv 0/4 Annen immunsvikt 0/4 Viral hepatitt 0/2 Seksuelt overførbare sykdommer 0/3 Importsykdommer 0/3 Mykobakterieinfeksjoner 0/4 Antimikrobiell behandling 0/6 Epidemiologi 0/3 Bioterrorisme 0/1 Mikrobiologi 0/7 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LM (Nivå 2 i Dossier) Basiskompetanse 0/5 001 Infeksjoner - diagnostikk, behandling og oppfølging 002 Interaksjoner - mikrober og vert 003 Differensialdiagnostikk - inflammatoriske tilstander 004 Feber, ukjent årsak 005 Fremmedlegemeinfeksjoner, immunkompromitterte og pasienter under intensivbehandling Intensivbehandling 0/4 006 Intensivmedisinsk behandling - infeksjoner 007 Mikrobiologiske funn hos intensivpasienter - nosokomiale resistensforhold 008 Sepsis med multiorgansvikt 009 Kirurgiske inngrep - infeksjonskomplikasjoner Hiv 0/4 010 Hiv- infeksjoner - resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer 011 Opportunistiske infeksjoner ved immunsvikt 012 Hiv - smitteoppsporing og rådgivning 013 PrEP og PEP Annen immunsvikt 0/4 014 Medfødt/primær immunsvikt 015 Ervervet/sekundær immunsvikt - kliniske manifestasjoner 016 Legemidlers effekt på immunresponser Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
13 13 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LM (Nivå 2 i Dossier) 017 Opportunistiske infeksjoner (vanligste) Viral hepatitt 0/2 018 Akutt viral hepatitt Seksuelt overførbare sykdommer 0/ Kronisk viral hepatitt Epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing Diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar 022 Pasientveiledning og behandling av seksuelt overførbare sykdommer Importsykdommer 0/3 023 Epidemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjon 024 Særlig farlige infeksjonssykdommer 025 Epidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise Mykobakterieinfeksjoner 0/4 026 Aktiv tuberkulose 027 Resistent tuberkulose 028 Latent tuberkulose 029 Mykobakterielle infeksjoner utenom tuberkulose Antimikrobiell behandling 0/6 030 Nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser - nasjonal antibiotikaveileder 031 Antimikrobiell profylakse 032 Antimikrobielle legemidler - farmakologi 033 Antimikrobielle legemidler - indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer 034 Nyresvikt, leversvikt og andre metabolske avvik - medikamentvalg og dosejusteringer 035 Uheldige sider ved antibiotikabruk gi faglige råd om antibiotikabruk ved egen institusjon Epidemiologi 0/3 036 Metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging 037 Infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd 038 Smittsomme sykdommer - melderutiner Bioterrorisme 0/1 039 Smittsomme sykdommer - særlig farlige 040 Smittsomme sykdommer - risiko for smittespredning 041 Resistente mikrober - oppdage sykdomstilfeller, utrede og varsle 042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning 043 Resistente mikrober - sanering av bærerskap Mikrobiologi 0/7 044 Sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner 045 Immunsvekkede pasienter - mikrober som kan føre til infeksjoner 046 Prøvetaking og valg av transportmedium 047 Kliniske mikrobiologiske identifikasjonsmetoder, resistensbestemmelse og diagnostikk Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
14 14 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LM (Nivå 2 i Dossier) 048 Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk 049 Mikrobiologiske funn - klinisk relevans, antimikrobiell behandling og sykehushygiene 050 Mikrobiologiske svar Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
15 15 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av Alle Dokument opprettet. E. Arntzen Infeksjonssykdommer () - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )
KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)
Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerKLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)
Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerBrukerveileder LIS del 2 og 3
Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...
DetaljerENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerNy modell for spesialistutdanning for leger
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt
DetaljerDen nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig
DetaljerSpesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerHUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD)
Temahefte - OG VENERISKE SYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerUtdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer
Utdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer Spesialitet Infeksjonssykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Seksjonen har 4 overlegehjemler og 4 faste LIS3-stillinger i tillegg til 3 stk.
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi
Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerUtdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019
Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige
DetaljerAnbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning
En LIS er formelt og dokumentert overført til ny utdanningsordning når vedkommende: 1) Har fått tildelt utdanningsplaner del 2/3 i faget samt FKM, i kompetansemodulen. 2) Planene er oppdatert mht hva som
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)
DetaljerUtdanningsplan - leger i spesialisering, infeksjonssykdommer
Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering, infeksjonssykdommer Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B.
DetaljerASA LIS 3 - Kommunens ansvar
ASA LIS 3 - Kommunens ansvar Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Hvordan har Steinkjer kommune gjort det? Hvilke utfordringer har Steinkjer kommune møtt?
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMEDISINSK MIKROBIOLOGI (MMB)
Temahefte MEDISINSK MIKROBIOLOGI (MMB) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerGERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerUtdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2
Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerBrukerveileder LIS del 2 og 3
BV-4 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Fra Excel til kompetanseportalen/ Dossier «Manuell innleggelse av lokale læringsaktiviteter» Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen, prosjektleder LIS-prosjektet versjon
DetaljerNYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerNy spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.
Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane 6.6.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning 325.10.16 Spesialistforskriften Kommunens ansvar
DetaljerUtdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNy spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info
DetaljerDenne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin)
Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) For å få læringsmålplaner i kommunen må du registrere deg. Har du
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUtdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi
Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerUtdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF
Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk
DetaljerUtdanningsplan - leger i spesialisering, Medisinsk biokjemi
Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering, Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B. Meisingset Ansvarlig
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerGonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital
Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning
DetaljerTHORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte THORAXKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerForskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Anestesiologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerOrientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest
DetaljerTEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1
TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Skrevet av: Elin Skog (HN), Elisabeth Søyland (HSØ), Ingvild Skinstad Fossum (HSØ)
DetaljerForskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning Veilederkurs. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 7 og 8.11.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning og spesialistforskriften
DetaljerGruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )
Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Mål for gruppeveiledningen Gruppeveiledningen er et faglig supplement til supervisjon og individuell veiledning i del 1 i kommunene og skal sikre
DetaljerUtdanningsplan leger i spesialisering, Ortopedisk kirurgi
Mal Felles SØ Utdanningsplan leger i spesialisering, Ortopedisk kirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B. Meisingset
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerFORDØYELSESSYKDOMMER (FOR)
Temahefte FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerUtdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUrologi, Oslo Universitetssykehus HF
Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Urologi ved Oslo Universitetssykehus HF Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring Utdanningsplan
DetaljerNEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte NEVROKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerKARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerMal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger
DetaljerNy spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene
Ny spesialistutdanning og ny sstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Introduksjonsmøte/kurs, Sandefjord 6.9.2018 Henning Mørland, tidl fylkeslege
DetaljerHøring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320)
Page 1 of 28 Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320) Helsedirektoratet ønsker tilbakemeldinger fra høringsinstansen både på veilederen som helhet, anbefalingene
DetaljerNotat til. Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt)
Notat til Til : Styringsgruppen Fra : Koordinerende RegUt HV/Ansgar Berg Dato : 17 oktober 2018 Versjon: 4.0 Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) Bakgrunn Mandatet er
DetaljerInnlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen
Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og
DetaljerGONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte
DetaljerSpesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)
Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...
DetaljerInfeksjonssykdommer. Hud og hudsykdomer Hvilken hudsykdom er dette og svar på tilleggsspørsmål :
Infeksjonssykdommer 1. Hvorfor skal man ikke ta antibiotika ved vanlig forkjølelse? 2. Hvorfor er det viktig å ta en antibiotikakur helt ut, selv om symptomene er forsvunnet? 3. Hvilke senskader er vi
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna generell kirurgi LIS 2 Haugesund
Utdanningsplan Helse Fonna generell kirurgi LIS 2 Haugesund Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 047-2017 ORIENTERINGSSAK: SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER STATUS FOR INNFØRING AV NY MODELL I HELSE SØR-ØST Forslag
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerIndikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging
Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet som pågår i regi av HOD Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Handlingsplan for et bedre smittevern
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerOverordna utdanningsplan for medisinsk mikrobiologi i Helse Førde
Overordna utdanningsplan for medisinsk mikrobiologi i Helse Førde Spesialitet Medisinsk mikrobiologi Omtale av utdanningsverksemda Mikrobiologisk avdeling, Førde Sentralsjukehus yter mikrobiologisk service
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 91/17 Orienteringssaker Vedlegg Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i Helse Midt- Norge Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/10
DetaljerNy spesialistutdanning i geriatri
Ny spesialistutdanning i geriatri Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling, Ålesund Sjukehus Leder spesialistkomiteen i geriatri Gift, 3 barn, bor i gammelt
DetaljerTabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerUtdanningsplan for spesialiteten. ved Akershus universitetssykehus HF
Utdanningsplan for spesialiteten Plastikkirurgi ved Akershus universitetssykehus HF Del 1: Overordnet utdanningsplan for spesialiteten Del 2: Gjennomføringsplan Del 3: Individuell utdanningsplan (egen
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerPSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte PSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerInfeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerGonoré og syfilis i Norge i 2012
Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe
DetaljerUtdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - plastikkirurgi
Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - plastikkirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef
Detaljer