Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008 Studieavdelingen, september 2009
ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 2
Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Den gir en vurdering av studiekvaliteten i 2008 og presenterer oppnådde resultater og fremtidige utfordringer. Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Rapporten beskriver også hvordan studiekvalitetsrapporten fra 2007 er fulgt opp. Årsrapport om studiekvalitet 2008 har blitt gjort mindre repeterende og er forhåpentlig derfor mer lesevennlig. Den er lagt opp i en vitenskapelig form og er forsøkt gjort ennå mer analytisk. Det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. Ås, 9. september 2009 Siri Margrethe Løksa / Ole-Jørgen Torp studiedirektør Cecilie Mathiesen seniorrådgiver ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 3
Innholdsfortegnelse Forord..3 Innholdsfortegnelse 4 Tabelloversikt..5 Figuroversikt...7 Sammendrag 8 Summary.11 Innledning..15 Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene 17 - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007..19 1.1 Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover.19 2 Oppsummering 2008 22 2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2008...22 2.2 Videre satsningsområder og tiltak 24 3 Studiekvaliteten 2008 28 3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak.28 3.1.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.28 3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...42 3.2 Kvalitetsområde 2: Styring..43 3.2.1 Vurdering av utført arbeid ogdatagru.nnlag..43 3.2.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...48 3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet.49 3.3.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag..49 3.3.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...67 3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte.68 3.4.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.68 3.4.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer..80 3.5 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet..81 3.5.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.81 3.5.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...90 3.6 Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen...91 3.6.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.91 3.6.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer..96 3.7 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 97 3.7.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.97 3.7.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer.107 3.8 Kvalitetsområde 8: Kandidater..108 3.8.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 108 3.8.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer.114 4 Appendix..115 Forkortelser brukt i rapporten 133 Referanser 135 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 4
Tabelloversikt Tabell 0.1 Tabell 0.2 Tabell 1.1 Tabell 1.2 Tabell 1.3 Tabell 1.4 Tabell 1.5. Tabell 1.6 Tabell 1.7 Tabell 1.8 Tabell 1.9 Tabell 1.10 Tabell 1.11 Tabell 1.12 Tabell 1.13 Tabell 1.14 Tabell 2.1 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Tabell 3.10 Tabell 3.11 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best..16 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden 2008-2010 19 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå i perioden 2004-2008..... 28 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 høsten 2008...29 Antall utenlandske studenter i Norge, høsten 2008. Tallene er hentet fra DBHs web-baserte studentrapportsider...29 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten 2008...30 Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 2002-2008...30 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten 2008...30 Antall studenter i Norge med innvandrerbakgrunn*, per 1. oktober 2006...32 Andel studenter med innvandrerbakgrunn* ved norske universiteter, per 1. oktober 2006...32 Utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008...32 Faglig fordeling av studenter som møtte opp, NOM-opptaket 2004-2008...34 Oversikt over antall søkere ved UMB i perioden 2004-2008.35 Oversikt over opptak av studenter ved UMB i perioden 2004-2008.38 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) 2005-2007...39 Antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et masterprogram ved UMB i 2008...41 UMBs strategiske satsninger i 2008...44 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret 2003-04-2009-10...51 Klage på sensur ved UMB 2004-2008...52 Emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03-2007-08...53 Emnestørrelse i studiepoeng (sp) i 2008. Antall emner på ulike nivå.55 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden 2005-2008 57 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden 2002-2008.58 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden 2002-2008 59 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden 2002-2008 59 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008....63 Resultater fra evaluering av Mastergradsarbeidet i perioden 2007-2008 65 Eksamensform i studieårene 2004-05, 2005-06, 2007-08 og 2008-09 66 Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt 68 Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008...68 Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008 69 Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, 2005-2008..69 Tabell 4.5 Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, 2005-2008 70 Tabell 4.6 Emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. Gjelder de emneansvarlige som har registrert stillingstittel...70 Tabell 4.7 Vitenskapelig publisering ved UMB i 2004-2008...71 Tabell 4.8 Kostnad og areal per student i perioden 2003-2008..73 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 5
Tabell 4.9 Tabell 4.10 Tabell 4.11 Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell A1. Tabell A2. Tabell A3. Tabell A4. Tabell A5. Bibliotekets beholdning i 2002-2008 77 Bibliotekets utlån, bestillinger og bruk av elektroniske informasjonsressurser i perioden 2006-2008 77 FS-kurs...79 Resultater i emneevalueringer og trivselsundersøkelsen på studentenes vurdering av fysiske forhold og undervisningsrom generelt i perioden 2002-2008.83 Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om psykososialt arbeidsmiljø i perioden 2007-2008..85 Sosialkonsulentens hovedstatistikk 2003-2008..86 Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om velferd i perioden 2007-2008 87 Antallet tilrettelagte eksamener og tiltak i kalenderåret 2008.89 Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden 2005-2008 91 Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totalt 92 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2008. 92 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere.98 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram...99 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner..100 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram.101 Ekstern programevalueringskomité sine vurderinger og innspill på faglig nivå i studiene 5-årig master i landskapsarkitektur 102 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram 103 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold i 2006, 2007 og 2008 fordelt på studieprogram..104 Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student...108 Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i gjennomsnitt i perioden 2004-2008...108 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan i perioden 2004-2008.108 Gjennomsnittlig tid (antall semester (halve år) eller brutto/netto årsverk) på bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) i perioden 2005-2008...109 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB 2005-2008.. 110 Antall avlagte doktorgrader ved UMB og andre universiteter og antall doktorgradsavtaler i perioden 2005-2008..110 Andel doktorgradsstudenter med avtale som disputerte i kalenderåret..111 Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae avhandlinger 112 Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IMT...118 Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IKBM 122 Påpekninger fra programevalueringer i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot UMB sentralt.126 Gjennomføringsplan for revisjonsarbeidet av MINA ved IPM..127 Påpekninger fra MINA-programevaluering (IPM) i 2007 rettet mot UMB sentralt 128 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 6
Figuroversikt Figur 1.1 Figur 1.2 Figur 3.1a Figur 3.1b Figur 3.2 Figur 4.1 Utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter..31 Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket 2008, oppmøtte studenter...37 Antallet for alle emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene...54 Antallet frie emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene...54 Fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008...56 Oversikt over dekning av trådløst nettverk på campus. 76 Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)...99 Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)..103 Figur 7.3 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold 2008...104 Figur 8.1 Figur 8.2 Figur 8.3 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master) bruker på oppnådd vitnemål...109 Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i 2008.113 Karaktersettingen på de ulike instituttene i 2008...113 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 7
Sammendrag Årsrapport om studiekvalitet 2008 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Årsrapport om studiekvalitet 2008 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007. Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, diskuteres også. 2 Oppsummering 2008. Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut. 3 Studiekvaliteten 2008. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med under fremtidige utfordringer. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Før behandling i Studienemnda (SN) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere, studentstyret og sentrallederteamet. Nytt av i år er at Forskningsnemda (FON) har behandlet PhD-og forskningsrelaterte deler av rapporten. Det er også nytt av året at studenttinget har behandlet rapporten parallelt med SN og FON. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMB har gode uttalte mål i sine strategier og strategiske planer. UMBs ledelse har i 2008 hatt fokus på målstyring, og kvalitetssikringssystemet har i den sammenheng spilt en betydelig rolle også i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen. Integreringen av studiekvalitet i universitetets styringssystem (ledelsens kontroll og oppfølging av virksomheten) har vært tilfredsstillende. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 8
Det er igangsatt flere tiltak for å følge opp Årsrapport om studiekvalitet 2007. Fortsatt gjenstår det mye før alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2007 er: - Rapporten følger året, og de prioriterte oppfølgingene kunne gå rett inn i arbeidet med planer for kommende år (2009) - Oppfølgingen kan slik bedre ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt igangsatt - Det kan tydeligere settes av ressurser til oppfølgingstiltakene - Ledelsen har fått et økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: - Det bør utarbeides tiltaksplaner som behandles i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US) for å strukturere oppfølgingsarbeidet - Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006) På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2008 anbefaler studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende de neste årene: 1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) Inntak - Øke rekrutteringen til alle studier - Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn - Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass - UMB skal promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønn ) der det er aktuelt - Bedre utnyttelsen av våropptaket - Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 - Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB - Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB - Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser Styring - Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program - UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid - Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene (2007) - Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse - Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle rapporter på UMB-weben 2. Undervisnings- og utdanningstilbudet - UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter - Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet - Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner - Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter - Starte intern evaluering av hele studieprogrammer via spørreundersøkelser, både underveis ved avslutning av programmer - Evaluere strategien for forebygging mot plagiering ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 9
- Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået 3. Forskerutdanningen - Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhD-utdanningen. - Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet - en 100% akademisk øvelse eller/og kvalifisering for et yrke? - Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet - Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr( iht NOKUTs krav) 4. Akademiske resurser og studentstøtte - Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger og lederstillinger og endre skjev kjønnsfordeling med et langsiktig rekrutteringspolitisk arbeid - Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. - Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial avklare på hvilke områder - Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster - Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB 5. Læringsmiljø - Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene - Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter - Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverantør av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) - Utvikle et bedre kantinetilbud 6. Internasjonalisering - Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB - Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 7. Kandidater - Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010 - Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset og for flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse kandidatene besitter etter endt utdanning (2007) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 10
Summary The Annual Report on the Quality of Education 2008 is a report to the board of the Norwegian University of Life Sciences (UMB). It is the sixth annual report on the quality of education, thus complying with the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT). NOKUTS criteria state that the higher education institutions report annually to the board of the institution about the quality of the education and the quality (assurance) work, with overall assessment of educational quality and an overview of prioritising and measures in the quality work (annual report on the quality or similar). The quality assurance system for educational activities (KSU) divides the quality of education at UMB into three main areas: - Quality of admitted students (admission quality) - Quality of UMB's educational activities (educational quality) - Quality of UMB s graduates (graduate quality) These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas, each with a set of key areas and indicators. The annual report is structured in line with/along these divisions. The Annual Report on the Quality of Education 2008 was prepared by the Department of Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains: 1 Follow-up of the Annual Report on the Quality of Education 2007. This part describes the challenges given priority by the University Board as a follow-up of the previous Report on the Quality of Education, as well as the status of the follow-up activities. It describes how the followup work has been organised and what have been its major strengths. It discusses lessons learned as a basis for follow-up of the Annual report from 2008. 2 Summing up 2008. The report gives an overview of the achieved results and the future challenges for each of the three main areas in KSU. A change from the 2007 Report is that this part has been prepared as a separate part. 3 Quality of the education 2008. For each of the eight quality areas, an evaluation of the quality and suggestions for main actions are given.this part also includes an overview of the KSU-work and background documentation. Data sources include the quality assurance system, local and national assessments, as well as oral and written reports. Students have contributed to most of these. 4 Appendices. These include the action matrices from the follow-up of programme evaluations and questions for the management dialogues and subject evaluations in 2008. The Report on the Quality of Education is primarily a tool for visualising and summarising UMB s work to improve the quality of education, and UMB's strengths and challenges in that respect. Before the Report is discussed in the Education Committee (SN) and finally approved by the University Board, it is submitted for comments among the heads of the departments, the heads of education at the departments and the university's central management team. This is the first time that the Student parliament has also been included in the discussion of the report. The University Board makes a list of areas that are to be followed up and given priority in the years to come. UMB s goals are well expressed in the university s strategies and strategic plans. The UMB management has in 2008 focused on goal based leadership, and in this regard the quality assurance system has played ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 11
an important role in improving the quality of education. Integration of education quality in the university s management system has been satisfactory. Regarding follow-up of the Annual report on the quality of education 2007, measures have been initiated within most of the areas mentioned by the report although a lot still remains. However, there is a 1-3 years perspective on the follow-up measures, and the work continues. The major strengths of the follow-up of the Annual report on the quality of education 2007 were: - The report follows the calendar year, thus the prioritised follow-up measures could be directly included in the work with plans for the coming year (2009) - In this way, it is easier to see the follow-up measures in connection with other measures initiated or planned initiated - Resources for the follow-up measures can be allocated in a better way - The management has got an increased focus on the quality work and follow-up of the quality work. The most important knowledge we gained from the follow-up process was: - Measure plans should be developed and discussed by the Education Committee (SN), the Research Committee (FON) and the University Board in order to structure to the follow- up work - In connection to this, it is important with motivation and ownership within the responsible unit (from Report on the quality of education 2005 and 2006) Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2008, the Director of Academic Affairs recommends that UMB focuses on the following issues in the years ahead: 1. Marketing, communication and recruitment Acceptance - Improve student recruitment to all educational programmes - Strengthen recruitment to master's programmes and to higher level studies - Improve UMB s routines linked to the follow-up of 1 st priority applicants and individuals who receive a study offer - UMB shall promote its study programmes as especially environmentally related ( green ) when applicable - Improve the routines linked to the spring acceptance - Look into usage of conditional acceptance and introduce conditional acceptance from Autumn 2010 - Increase the number of students that continue at UMB after they have finalised one-year nondegree studies - More closed studies (with waiting list) at UMB - Increase the number of applicants to PPU due to an increased number of study positions Management - Improve the incentives to stimulate cooperation between departments about subjects/programmes - UMB has no policy on rewarding teaching merits when an individual is employed or promoted. A portfolio system which documents employees pedagogical competence, teaching efforts and pedagogical development work should be developed - Strengthen the contact with employers and other relevant actors in society in order to ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 12
improve the relevance of the educational programmes - Implement ethical guidelines in the organisation and raise the awareness among the employees to make them act in coherence with the guidelines - Develop better templates for reporting (annually to KSU or in relation to deviation) and publishing of official reports at the UMB web 2. Teaching- and education offers - UMB shall continuously evaluate the number of study programmes and subjects related to the number of students - Improve the information to students before and during their masters thesis work - The students should get more training in oral and written presentations - Decrease the amount of overlapping themes in subjects by improved cooperation between teachers and departments - Start internal evaluation of study programmes using questionnaires, during and at the end of a programme - Evaluate the strategy for avoiding plagiarism - Consider whether the present level of mandatory activities within the various subjects are in accordance to the level one would like it to be on 3. The PhD education - Map and identify the improvement potential of the academic training- and research component of the PhD education - Making the students aware of how the doctors can be used in the society a 100 % academic study or/ and a qualification for an occupation - Improve the possibilities for new doctors to continue their careers at the university - Define the fields and content of the PhD programmes that UMB offers 4. Academic resources and student support - Identify the factors that gives the unequal distribution in the number of female applicants for scientific positions and leading positions, and change the uneven sex division with a long-term recruiting policy - Make available more time for publication and teaching at the cost of administrative tasks - The library service has an improvement potential clarify within what fields - Supervision of students clarify the competence needed to provide good student supervision and include these in job announcements - Establish a systematic electronic registration and publication of thesises from UMB 5. Learning environment - Increase the supply of colloquia rooms and flexible reading areas, and ensure a fair distribution of these between the departments - Develop a holistic room plan in connection with renovation, new buildings and replacement locations, and consider routines and responsibility for distribution of permanent reading places for master students - Clarify roles and responsibilities of ordering unit (department), coordinator (the Department of Academic Affairs), owner unit (deliverer) and trustee (DSA) - Develop a better canteen supply ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 13
6. Internationalisation - Increase the share of students participating in student exchange or study abroad programmes as a part of their UMB degree - Carry out a survey among students and staff to map the teaching quality of subjects that are taught in English 7. Graduate employment records - The reasons for not finishing education are unknown, and there are no surveys focusing on these matters carried out at UMB today. A survey exploring reasons for not finishing education is planned carried out in 2010 - The international competence within several of UMB s study programmes is limited, and it is unclear to what kind of international competence the graduates have achieved at the end of their education. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 14
Innledning Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet Årsrapport om studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært: 1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår 2003 2) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2003-04 3) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2004-2005 4) UMBs Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 5) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2007 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ble vedtatt 17. desember 2008 [1]. Et av områdene som institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra er analyse, vurdering og rapportering. Der legges det vekt på: - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Studiekvalitetsrapporten er et svar på dette. Den er et viktig verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og Forskningsnemde (FON) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere ved instituttene, studentstyret og sentrallederteamet. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMBs mål for studiekvalitet Overordnede mål i UMBs strategiske plan 2005-2008 var: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi 2005-2010 er: UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. Visjon for studentlivet på UMB 2006-2010 er: UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 15
UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) KSU har beholdt sin form fra 2007. Det arbeides kontinuerlig med KSU for å forbedre og forenkle systemet KSU deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Rapportens oppbygning Årsrapport om studiekvalitet 2008 inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007. Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, presenteres også. 2 Oppsummering 2008. Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut og har et sammendrag på engelsk. 3 Studiekvaliteten 2008. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også, en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse.viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med under fremtidige utfordringer. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. Om evalueringsresultater og tolkning av 6-punkt skala I de aller fleste evalueringene som gjengis i denne rapporten brukes det en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best. Denne skalaen anbefales fra QuestBack (online spørreundersøkelsestjeneste) sin side fordi den har en logisk stigning i poeng og kan relateres til karaktersystemet i videregående skole. I henhold til QuestBack bør resultatene fortolkes med et noe større område av skalaen på den dårlige siden [2]. I tabell 0.1 vises en fortolkning av resultatene i en 6-punkts skala som vi mener kan være naturlig for denne rapporten: Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best Resultat Score Meget bra 5,1-6,0 Bra 4,2-5,0 OK 3,1-4,1 Dårlig 2,2-3,0 Meget dårlig 1,0-2,1 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 16
Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 17
Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk læringsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 18
1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 1.1 Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover På grunnlag av rapporten fra 2007 vedtok Universitetsstyret (US) områder som skulle prioriteres for oppfølging de nærmeste 1-3 år. Disse er presentert i tabell 0.2, som også viser hvordan disse er fulgt opp i 2008, og hvordan de følges opp videre. Det er igangsatt flere tiltak, men fortsatt gjenstår det mye før alle forhold prioritert i 2007er korrigert. Oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden 2008-2010 Tema 2008 2009 2010 Markedsføring og rekruttering Øke rekrutteringen til studier med for lav søkning Mange ulike tiltak for studier med realfagskrav Kommunikasjonmed samfunnet Undervisning Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere Markedsføre masterstudiene internt og eksternt for å øke søkningen Formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene Styrke studieveiledningen på instituttene Formalisere samarbeidet melom institutter for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsresurser Styrke lærernes kompetanse på IKT, fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant studenter og ansatte Undersøke doktorgradsstudentenes tilfredshet med ulike deler av PhD utdanningen Vurdere internfinansiering av PhD emner (400-emner) Påbegynt Forum forts. Fått innspill fra studentene om hvor det er svakheter Prorektors forum for undervisningsledere har startet opp dette arbeidet Prosjekt nedsatt av US Prøveprosjekt ved IPM Arbeidet videre må her sees i sammenheng med den nye kommunikasjons- og markedsføringslpanen som utarbeides høsten 2009 Fortsetter Utarbeide forslag til kompetanseog opplæringsplan SN må jobbe videre med dette Opplæringstiltak og besøk hos alle UU For alle instituttene. Planlagt tilfredshetsundersøkelse Planlegges Sette inn tiltak der kvaliteten ikke er tilfredsstillende Gjennomføres Innføres ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 19