Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018

Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 21 av 28 tillitsvalgte tilstede. 12 menn og 9 damer. Inger-Lise Ingdal deltok fra styret. Fra administrasjonen deltok Sverre Bjørnstad og Agnete Børresen. Ingen kommentarer på innkalling og sakliste. Sak 2: Geno mot 2021 Sverre Bjørnstad presenterte ny strategi, og gikk inngående inn i dette. Fortalte kort om Mimiro, prosjektet til Tine og Felleskjøpet, ny Kukontroll og deling av data. Gikk inn på bærekraft og klima, og hvilke utfordringer det er rundt rødt kjøtt i dag og klimafokuset. Nye spennende muligheter for NRF og avlsarbeidet, differensiering av NRF på både kjøtt (mer klimavennlig), og ulike komponenter i melka som kan brukes mer. Jobber for å få fôrutnytting inn i avlsmålet. Nye fokusområder i avlen, kan det avles for mindre metan-utslipp? Litt diskusjon rundt klima og rødt kjøtt, og skjevfordelingen av fokus på rødt kjøtt. Utfordrende kommunikasjon. Innspill alternativ bruk / hente ut ekstra av melka: Ikke der enda å hente ut mye mer av melka per i dag, men kan ligge fram i tid. Skal ikke se bort fra det. Innspill klimakjøtt: Generelt bra å være frampå og på hugget, har ikke noe igjen for å ikke være det. Kan være stort potensial. Hvis man lykkes med 2 av 10 ting, så er det fortsatt bra. Smart tenkt i prinsippet. Innspill: Må fortsatt kommunisere den konkurransefordelen drøvtyggeren har, framfor andre dyr. At de har en viktig rolle. Næringa ikke flink nok til å kommunisere det en dag. Innspill: Hvilke kunnskaper sitter man på ved genetisk korrelasjon med for eksempel melkemengde og metanutslipp? Ikke usannsynlig at det er høg korrelasjon. Viktig å skaffe seg kunnskap om det. Hypotesen må være at jo flere kyr som trengs for å produsere melk, jo høyere utslipp er det. Fôrutnytting er også en viktig egenskap i tillegg. Jobber som økonomirådgiver i tillegg, og fôrutnyttelse har mye å si. Innspill: Må ha allianser for å fronte kjøttforbruk. Greit å ha med slike regnestykker i noen sammenhenger. Sak 3: Geno-informasjon a) Drifts- og økonomiresultat b) Status og framdrift i avlsarbeidet c) Geno internasjonalt d) Markedsuker e) Ny Storfeskole

Gikk igjennom dagens situasjon, gjennom Geno-informasjon. Fokus på økonomi, insemineringsstatistikk og andre aktuelle saker. Noe av grunnen er kostnader som har kommet nå i forhold til et prosjekt for børbetennelse. Salget internasjonalt går bra, øker. Statusrapport på Spermvital og Cryogenetics. Spermvital går bra, kunder er fornøyd i utlandet. Ikke klart for å kunne selge Cryogenetics enda, da de har hatt sviktende salg i år på grunn av ikke moden fisk. Har også fått konkurranse. Sædprisen ligger på gjennomsnittlig 255kr per dose, mens budsjettert er 240kr. Prisen er derfor justert ned. Ordinær sæd ble justert ned 5kr fra 1.oktober, og REDX med 50kr per dose ut året. Ligger per i dag 3% bak fjorårets semintall. Så dårligere ut tidligere, men har bedret seg. Kan ha sammenheng med økte kvoter. IO-prosenten går ned, kan tyde på at kua blir lettere drektig. Gikk igjennom rutiner for innkjøp av kalv, og kriteriene for dette. Fortsatte videre med avlsopplegget for NRF, hvordan hjulet er lagt opp. Ønske om at oksene skal starte å produsere så tidlig som mulig, men dette utfordrer det biologiske hos dyra. Et dilemma internt, der avlsavdelingen vil ha de yngste hele tiden, men de produserer lite når de er så unge. Koster mer, men har igjen mer for det med avlsmessig framgang. Embryo skal være med å øke avlsframgangen betydelig. Gikk igjennom fruktbarhetsdelesjonen, og viser at det jobbes med. Ingen okser blant dagens eliteokser er bærere. Går riktig veg slik vi ønsker per nå, men henger noe igjen fra tidligere slektskap. Noe av ulempen ved bruk av semin, at det blir spredd på flere dyr. Men vet mer om det, og kan selektere på det. Internasjonalt. Ikke vært helt som forventet i USA, men det forbedres stadig. Blir mer KJS heretter, og kombineres med Angus. Kombineres ofte med Belgisk Blå i Europa, med KJS. Vi må øke vår produksjon på REDX. Skryter av vitale kalver og friske dyr. Må følges opp på en god måte. Kina har tatt av, og solgt ca 100 000 doser så langt, ca samme pris som USA. Kina kan være veldig uforutsigbart, plutselig kan det være stopp igjen. Samme type driftssystem som i USA, men mangler litt på helhetsforståelsen av driftsopplegget. Kort gjennomgang av Markedsuker. Presentasjon av den nye Storfeskolen. Kort presentasjon av Store Ree, embryo-teamet, kjønnssepareringslaben. PAG drektighetstest på melk ble presentert. Samarbeid mellom Geno og Tine. Innspill IO-prosent: Kan være nedslakting etter 1 ins, på grunn av fôrsituasjonen. IO-prosenten måler ikke bare fruktbarhet. Vil merke at det som sorteres ut av produsentene, de som er minst flinke som detter av. Kommentar: Kan ha sammenheng med fjorårssommeren, enn i år. En anna forklaring kan være kvalitet på foret i vinter kontra forrige vinter. Kan påvirke fruktbarheten. Uvisst hvordan det da slår ut neste år. Innspill: Enig i hovedtankegangen rundt flere eliteokser. Skeptisk til at det i praksis blir umulig å få inn gode sønner når de har vært brukt lenge. Skal man få inn oksekalver i dag, må de brukes med en gang de kommer, men da kan man gå glipp av potensielt bra okser. Heve terskelen for testing, kan være bra. Reduksjon fra 7 til 3 år intervall er bra, men har uker og noen måneder SÅ mye å si? Burde ventet litt, og fått heller flere gode avkom. Kan gå glipp av svært gode okser da man ikke venter litt ekstra. Mye av utviklingen i dag skyldes Håvard Tajet.

Innspill: Spredning av okser. 8 av dagens eliteokser er søskenbarn, Lekve som farfar på alle, ingen god okse på ku-sida. Synes det blir snever spredning der. Også altfor mange sønner og døtre etter Gopollen, døtrene melker ikke. Innspill: Er det noen negative sider ved embryo, noe vi ikke ser? Ikke bare ha fokus på pluss-sidene, og gå glipp av noe negativt? Svar: Viktig å ha med seg begge deler, har god dialog med rådet for dyreetikk. Innspill: Viktig ha genetisk variasjon. GS fanger vi opp hvis det kommer en ny mutasjon, hvis den kunne vært fantastisk på en egenskap? Blir jo ikke testet på en annen måte enn ved DNA-test. Svar: Får hele tiden mer informasjon. Bruker bare en liten del av DNA der vi tester. Mulig at det vi da ikke tester for, at vi da ikke får informasjon om det. For eksempel AH1, testet til i dag 7 punkter om dette genet, øker nå til 180 snipper. Må være åpne for motforestillinger, og se på forbedringer av de som har en annen tilnærming. Innspill: Matche det vi får ut av GS mot de faktiske tall i populasjonen. Svar: Det er supertviktig med Kukontrollen, og data her får bare enda bedre verdier. Uten fenotyper har ikke genotyper noen verdi. Innspill avlsmessig variasjon: Holstein - påstod at Geno hadde like stor avlsmessig variasjon som Holstein. Er det mer på NRF? Vet vi noe om det? Svar: Genetisk variasjon er mye større i NRF enn Holstein. Effektiv populasjonsstørrelse på NRF er ca 200. samme størrelse på amerikansk Holstein, er ca 40. GS har ført til mer innavl i Holstein. Ikke klart å ta inn krysninger som ikke er så mye i slekt. En økende diskusjon og utfordring. Ser det spesielt på fruktbarhet. Baksida på NRF er at det er en lite homogen rase. Stor variasjon med da svært gode og mange dårlige dyr. Avlsmessig bra at det er variasjon. Innspill video fra oksefjøs: I forbindelse med oksefjøs. Veldig lukket system, og ikke mulighet for besøk. Hadde vært artig med flere levende bilder, og legge ut på web. Eventuelt kamera som er der. Svar: Tar med oss innspillet. Kommer også korte snutter om eliteoksene framover. Store Ree vurderer å skille ut gård og skog - Skal utredes i denne strategiperioden. 770 mål dyrka mark, 2700 mål med skog. - All produksjon foregår i «Skogen», i de gamle venteokse-anleggene. Mye færre dyr, og mindre behov for steder. - Vurderer derfor å skille ut gården og skogen, beholde kun dette i skogen. - Per i dag drives det urasjonelt, med 6 laboratorier fordelt over hele området. Sak 4: Orientering fra vedtektskomiteen Inger-Lise orienterte om arbeidet i komiteen, temaer komiteen diskuterer og hvordan det arbeidet framover. Valg av årsmøteutsendinger er noe av det viktigste komiteen diskuterer. Gikk gjennom tidsplaner ved ulike valg. Eneste komiteen har vedtatt til nå er at de ikke ønsker å øke størrelsen på styret igjen. Men valg av styremedlemmene er oppe til diskusjon. Presentasjon gruppearbeid: Gruppe 1: Digitale valg. Framtidsretta, alle som har et engasjement gir alle mulighet til å stemme. Ikke halvveis, hopper ut i det. Styret: 2 + 2 på valg er beste løsning. Kunnskap og engasjement er

viktigere enn selve områdene, siden de er så store fra før. Gruppe 2: Landet på digitale valg, tida er moden for dette. Sikrer da en bedre demokratisk prosess, involverer flere. Styret: Usikker på konklusjon, innom det at riktig person på riktig sted er viktigere enn geografi. Gruppe 3: Digitale valg, alle kan stemme i medlemsmassen. Viktig å få ut informasjonen i forkant, motivere alle. 2 og 2 på valg hvert år, geografi ikke så viktig. Styremedlemmene skal representere alle i alndet uansett. Gruppe 4: Valg på høstmøter er en dårlig løsning, havner på digitale valg. Dagens løsning er ikke ideell. Styret: Mener det bør være områdekrav. Områdekravet er viktigere ved årsmøteutsending enn ved valg av styremedlemmer. Ha mer fokus på valg i produsentlagene, hele Geno-pakken. Informere bedre om Geno-valg. Innspill: Videopresentasjon av kandidaten, 2 min maks per person. Må føle at det er et reelt valg. Innspill: Viktig å involvere produsentlagene og de lokale valgkomiteene, så de føler ansvar for å finne kandidater også til Geno. Sak 5: Orientering fra valgkomiteen Valgkomitémedlem Bjørg Irene Alseth orienterte. Sak 6: Åpen post Innspill: Inger-Lise presenterte Storfetreff på Bårdshaug Herregård 18.-19.januar 2019 Spørsmål: Spm fra Snåsa om avlsplan. Kommer okser oftere, og ofte at nye okser ikke er i dunkene. Bør være bedre samsvar. Svar: Avlsrådgiver i området svarer, samt at det kommer ny versjon av ny avlsplan som tar høyde for nytt og tidligere okseutvalg. Kommentar: Bjørg Alseth kommer nye okser alltid dagen etter at sædruta har vært der. Svar: Tar med dette. Innspill: Embryo går det lenge til Snåsa får en veterinær som kan få tilbudet? Svar: Mulig å melde interesse for å legge inn embryo i nye områder. Målet er å få flere til å kunne legge inn embryo. Søknad inne hos Mattilsynet om at teknikere også skal kunne legge inn embryo. Utvalgte områder til å begynne med, oppstart, blir mer utbredt etter hvert. Avgjørende for suksess at folk vil ha produktet. Innspill: Negative egenskaper hos oksene. De aller fleste er bra, men har alltid en runde for å fjerne noen. Okser med enkeltegenskaper med under 80 burde ikke være med i uttakene. Er flere okser med enkeltegenskaper på under 80 som gjør daglig drift verre. Kommentar: Kombinasjon av egenskaper gjelder jo uansett, men det kan jo skje at det blir noen med dårlige egenskaper. Må være nødt til å se på egenskapene hos kua før man kombinerer med okse. Avlsplanen tar ikke høyde for alt, men er en god hjelp. Svar: Jobber hele tiden med å finne den beste oksen, men det skjer da at noen kommer med fordi oksen er så god på mange andre egenskaper. Være mer kritisk til bruk av oksen. Jevn profil er greit, men gir ikke så rask framgang kanskje. Viktig å bruke alle okser også. Hvis man begynner å sette

nedre terskel ved noen egenskaper, begrenser man den avlsmessige framgangen over tid. Det er utfordrende å kommunisere. Den avlsmessige framgangen blir størst når det ikke er terskelseleksjon. Kanskje ikke bruke slike okser generelt, men selektere litt mer mot spesifikke brukere. Kommentar: At sånne okser blir brukt av de som er svært alvsinteresserte er det greit, men mer utfordrende for de som bare setter opp en enkel avlsplan, eller lar avlsplanen bestemme uten å se på enkeltegenskaper. Burde være mer valg i avlsplanen. Innspill inseminering i Verdal: Verdal, har inseminører. Har 2 inseminører per i dag, den ene har nå søkt permisjon, den andre nærmer seg pensjonsalder. Veterinær vil ha insemineringa, og argumenterer veldig bra. Geno kjører ins-kurs, siste i november, 2 år til neste gang. Mange produsenter har tatt kontakt med Geno-kontakten de siste dagene, bekymret. Hadde veterinærene i området fått insemineringa, hadde dette hjulpet på vaktordninga deres. Inger Husveg Lassen har gjort en dårlig jobb opp mot produsentlaget, lite informasjon. Mye grise-inseminering kommunen. Stor favør Geno å bruke teknikere. Har lovt produsentene å uttrykke bekymring i møtet. Sårbar situasjon med veterinærene også, kun 2 stk. Vet hva vi har nå, og er veldig fornøyd, men usikre på hva vi får. Vil vite at vi blir hørt. Burde vært et åpent møte. Sammenfallende besøk er også et viktig argument. Kommentar: Er det alternativ å sende en ny tekniker på eierinskurs så lenge, før nytt kurs? Svar: Kun teknikerkurs kjøres annen hvert år, andre krav for eierinseminørkurs. Går kurs 5.november i år, så 2 år til neste gang. Vanskelig å finne en optimal løsning for alle her, da det er mye dyrere å ha vet-inseminering i området. Prosessen har gått fort, tar med oss det. Avtaler for inseminering fast sats for begge ins. Innspill: De som driver med Holstein, lurer på muligheter for å få satt opp alvsplan ut fra Holsteinokser? Svar: I den nye avlsplanen inkluderes andre melkeraser i tillegg til NRF. Men om den er skreddersydd for å være for Holstein er uvisst. Kan jo velge Holstein-okser i dagens løsning, men mulig det kan bli begrenset på grunn av begrenset antall doser, og noen av oksene kan være for gamle og ikke tilgjengelig lenger. Ellers finnes det også andre som setter opp avlsplan for ren Holstein mot betaling. Men alle skal ytes service. Innspill: Jo mer det går over på embryo, og spesielt med REDX. Gjøres det mye på avl i forhold til kjøttfe, Limousine? Utfordringen med å bruke REDX er å få for mange kvigekalver. Svar: Nei, ikke i Geno. Vi har en diskusjon med TYR, for å få til en ny avtale. TYR har ansvaret for avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Geno har seminproduksjonen og distribusjon bare. Vi har en diskusjon om det er riktig å ha avl på 5 raser i Norge, kontra å konsentrere til en intensiv rase og en ekstensiv. Kunne fått større avlsmessig framgang. Må få opp igjen diskusjonen på en god og brukbar måte. Interessen for kjøttfe hos Geno-medlemmene kommer til å øke, og mer bruk av kjøttfe. Må få til dette på en konstruktiv måte. Mange som importerer kjøttfesæd og embryo på siden av Geno og TYR. Innspill: Bruk av konvensjonell sæd KJS kjøttfe, hvordan er dette om 5-10 år? - Fornuftig med en diskusjon. I Trondheimsområdet, snakkes om at det må brukes kjøttfe på «tredjeklassesdyr», hvis ikke er man dum? - Fin tanke å redusere antall kjøttferaser det drives nasjonal avl på. Sitter mange konger på haugen som selger dyre kviger. Vil ikke slutte med sin rase. Innspill: Opplegg i Åfjord, 2 veterinærer. Vil skryte av tilbudet, vi er heldige! Fungerer veldig bra.

Avlstoget - Semintilslutning - GS-tester på hunndyr o Beklage at dette har tatt tid, skal bedres nå. o Eurofins skal analysere prøvene i framtida, har større kapasitet. - Ny Geno Avlsplan - Avlsrådgiving status o Nå bare 25 rådgivere, blir mer spesialisert i oppgavene sine. Sak 8: Lansering av kjønnsseparert sæd, REDX ut i inseminørdunkene Viste ny REDX-film. Sverre orienterte om REDX og distribusjon. Samt utfordringer og muligheter i produksjonen. Innspill: Levetid på sæden, andre rutiner med insemineringstidspunkt? Kommentar fra tillitsvalgt: Ikke for de som har problemer med ins med vanlig sæd. Tidspunkt for ins er veldig viktig, men det er utfordrende. Jeg får best tilslag hvis jeg dobbeltinseminerer med 12-15 timers mellomrom. Dobbeltins på samme tid samme dager, kan også være feil. Billigere å dobbeltinseminere enn å drive med embryo. Ins på både kviger og kyr, som viser skikkelig brunst, må ikke bruke på omløp. Ordinær sæd 12 mill sædceller over 24 timer. SV 24 mill sædceller over 48 timer. REDX 2 mill sædceller, begrenset tid. Bør kommuniseres bedre råd om inseminering. Må ikke ins for tidlig, utfordrende også i forhold til inseminør. Bruker man det på samme måte som ordinær sæd, gir det mer omløp. Svar: Ser at vi bør være mer tydelig på råd om inseminering med REDX. Vi forventer IO-statistikk rundt tidligere bruk, og ikke så bra som ordinær sæd. Innspill: Får jeg vite hvilke okser inseminøren har på dunken? Svar: Ta kontakt med inseminør. Sak 9: Embryo på NRF status og veien videre Sverre orienterte kort. Kombinasjoner som skal være til gode for avlsmessig framgang. Ca 50% tilslag. Starter også opp med prøverørsprodukter. 5 områder tilgjengelig per nå, mulig å vise interesse i produsentlaget for å få tilbudet dit. Innspill: Kan vi velge selv hvilken kombinasjon av embryo vi vil ha? Svar: Ja, det ligger på www.geno.no, begrenset utvalg. Innspill: Når skal embryoet legges inn i kua? Bør det synkroniseres? Svar: Må legges inn på sjuende dag etter brunst. Skal flere samarbeide, kan det lønne seg å synkronisere.

Andre innspill: Spørsmål: REDX og kjønnsseparert. Hvis det tar helt av, og prat om okser og valgmuligheter fram i tid. Er det mulig å få hannceller? Svar: Mulig å separere hannceller, men per i dag så gir det dårligere tilslag, ned mot 80% eller lavere sikkerhet for hannceller. Har vært prøvd på hannceller på kjøttfe, importert, mange klager. Håper på bedre teknologi neste året. Spørsmål: Embryo kan man bestemme kjønn? Svar: Ikke per nå, men kan være i framtida. Enten bruke KJS, eller i framtida å ta GS-test på embryo. Med GS-test på embryo kan man gå ned fra 4000 embryo til 400 stk. Agnete Børresen, Geno Referent, 24.10.18