Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør



Like dokumenter
JORDVERN EI LANGSIKTIG SAMFUNNSINTERESSE:

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Matjord i et beredskapsperspektiv

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Potensialet i norsk kornproduksjon

Jordvern i praksis. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Global matproduksjon fram til 2050.

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad

Jordvern i matfylket Rogaland

Utviklingsfondet sår håp

Nok mat til alle og rent vann.

Utfordringer for Bioforsk for å styrke bærekraft i landbruket

Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Krav til landbruksrådgiving framover

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Et nytt haveventyr i Norge

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Det internasjonale år for JORDSMONN

Utfordringer og muligheter

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Trender i samfunnet som kan påvirke fremtidas utdanning

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng?

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Klimatilpasset arealplanlegging

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /16. Innspill til Stortingets næringspolitiske melding om jordbruksnæringen

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

ET HAV AV MULIGHETER

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år -

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

Jordvern i den kommunale hverdagen

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Hva er bærekraftig utvikling?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

Matproduksjon og verdiskapning

Arealpolitikk og jordvern

June,Natalie og Freja

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Mat er makt - globalisering

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

NORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Taredyrking som klimatiltak

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Investeringsfilosofi

Finanskrisen i Russland

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Mat- og kornproduksjon ute og hjemme; - betydning for oss?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Transkript:

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap Nils Vagstad Forskningsdirektør

BEREDSKAP Hva innebærer det BEREDSKAP < > RISIKOHÅNDTERING Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Innrette seg i dag for framtidige situasjoner og behov Forutsigbare og kjente Uforutsigbare men fortsatt innenfor det forståelige Det ukjente ukjente ikke til å forestille seg Kritiske situasjoner ift Liv, helse og levekår Viktige samfunnsstrukturer og funksjoner, herunder eiendom og ressurser Nasjonal sjølstendighet krig og fred

Tilgang på mat fundamentet i alles liv og alle samfunnsstrukturer til alle tider Mat ikke som hvilken som helst annen vare Matproduksjon ulikt alle andre produksjoner Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi I gitte situasjoner vil vi (og andre) skaffe oss mat på bekostning av ALLE andre hensyn

Bare noen få måltider unna kaos Den store smørkrisen Dra på smilebåndet kanskje, MEN.. Gir noen signaler om: > Sårbarhet > Konsekvenser hysteri mm

Det kan være lett å ta ting for en selvfølge som ikke er en selvfølge Det dreier seg mye mer enn øyeblikkets tilgang på mat Sikkerhet, forutsigbarhet og stabilitet flere ganger for dag dag ut og dag inn; i morgen..,neste år, de neste 50, 100 år Vi jamrer oss over 15 kr literen for melk, men betaler gladelig mer enn 150 kr literen for vatn med litt etanol (ØL) Landbruket utsatt for omvendt proporsjonalitet : Jo mer suksessfullt jo mindre verdsatt Utfordring: Holdningen til og forståelsen av hva matproduksjon er -- og hva det krever

Maten lager seg ikke sjøl Matsikkerheten hviler på noen grunnpilarer Sårbar matproduksjon:som en toppidrettsutøver liten tue velte stort lass Produksjonsressurser Areal Genetisk materiale Vatn Innsatsfaktorer Kompetanse Folk Produksjonsmetoder Teknologi Her gjelder de lange tidshorisonter Ikke bare-bare å slå på bryteren igjen når du først har slått den av

De siste 60 årene Imponerende økning i produktivitet og kvalitet globalt og nasjonalt Globalt Mat til 7 mrd i dag mot 3 mrd i 1950 med nesten samme areal Nasjonalt Dobling av arealproduktivitet, stor produksjonsøkning, men avtagende selvforsyningsgrad siste periode Forutsetninger Kunnskaps- og teknologiutvikling Investering og tilgang til ressurser Politisk vilje og samfunnsmessige forhold

Matsikkerhet berører alle og har globale implikasjoner Norge og norsk matproduksjon lever ikke i et vakuum For Norge, norsk landbruk og matsikkerhet kan bli like viktig det som skjer ute som det som skjer hjemme; DESSUTEN Det er ikke alt vi rår med sjøl med vår oljerikdom og teknologi

Framtidig rammevilkår for matproduksjon ved de rådende klimascenariene Varme og tørke Ekstremvær Vannmangel Politisk og sosial ustabilitet

Like gjerne en nedgang som en økning i produktivitet Prognoserte endringer i jordbrukets produktivitet fram til 2080 som en følge av klimaendringer (GRID Arendal) GRID/Arendal, 2008

Svært krevende utfordringer: Nye, flere og langt mer komplekse enn tidligere I løpet av 25-30 år Om lag 2 milliarder flere som skal ha mat Raskt tiltagende urbanisering og endringer i diett Om lag 3 milliarder - med betydelig mangel på vatn 50-70 % mer mat,, men uten mer areal og vannressurser? Mer krevende framover Nedgang i produktivt areal Avtagende produktivitetsvekst Raskt økende konfliktpotensial ift vann og naturressurser Kontraproduktive lobbyister; urban fremmedgjøring og vrangforestillinger, og i så fall en produktivitetsvekst uten sidestykke historisk

Nøkkelen til mye av det meste Kina --- og India >> 3 mrd Afrika + 1 mrd,men særlig Kina Klokskap i det kinesiske lederskapet kanskje snart også den mest avgjørende globale politiske utviklingsfaktoren

Dimensjonene ved Kina er enorme, og knapt til å fatte (og vi kommer alle til å bli påvirket) Kina kommer å gjøre ALT som er nødvendig for egen matsikkerhet Med 20 % av verdens befolkning, MEN < 10 % av verdens jordbruksareal < 10 % of ferskvannet OG om noen år 1 milliard urbane kinesere Svært mange med høy levestandard og svært stor kjøpekraft Dette skaper uforutsigbarhet av ukjente dimensjoner i de globale matmarkedene

Norge; ANNERLEDESLANDET Få land har lavere sikkerhet og beredskap i form av produktive arealer Realitetene: Stort sett bare fjell og skog; < 3 % dyrket areal Kun 1-2 % velegnet til krevende matvekster og produksjoner Udyrkede reserver av mindre god kvalitet ikke et 1:1 forhold

Framtidig evne til matproduksjon: At de knappe jordressursene tas vare på, - særlig de mest produktive Mange utfordringer: Beste arealene rundt de største befolkningssentra Svært attraktive for andre formål; nedbyggingspress Verdsetting; kortsiktige økonomihensyn mot langsiktig beredskap Infrastruktur som driver, lokalt sjølstyre vs overordna nasjonalt ansvar

Kjente problemstillinger for Vekstfylket Rogaland, som også er Matfylket Rogaland Fundamental posisjon i norsk matproduksjon historisk og i framtida Formidabel verdiskaping Produksjonsverdi >> 6 mrd Sysselsetting >> 7000 årsv Arven og historia; Generasjoner av slit, oppoffrelse og framsynthet nedpløgd i jorda, stabla i steingardar og rotfesta i kulturen

Vekstfylket Rogaland; Mange utfordringer Skal kombinere Vertskapsrolle for uttaket av våre nasjonale marine oljeressurser (2-3 generasjoner) Nasjonal rolle; - kontinuerlig verdiskaping fra lokale ikkefornybare jordressurser (evigvarende) UTFORDRINGEN: Disposisjoner ift vertskapsrollen kan ha evigvarende konsekvenser for den nasjonale rollen

Vekstfylket Rogaland; Mange utfordringer Et stort potensial og viktig rolle, men også et stort ansvar Fordi; - tyngdepunkt i norsk matproduksjon Fordi ; Produksjonsforhold av det beste i Norge UTFORDRINGEN: Disposisjoner ift vertskapsrollen kan ha evigvarende konsekvenser for den nasjonale rollen Fordi; - forvalte sin jordkapital som ivaretar langsikte nasjonale sikkerhetshensyn

Hvis en aksepterer premissen om at tilgang på mat egentlig er det mest grunnleggende i alles liv og for all samfunnsutvikling (I dag og inn i evigheten) : Hvorfor da legge andre premisser, prinsipper og politisk logikk til grunn for risikohåndtering og beredskap innen nasjonal matsikkerhet enn for militær sikkerhet (og andre sikkerheter )

Hvorfor framstilles MATSIKKERHET og JORDVERN som en bondesak? Mat bare for bønder? Militær sikkerhet er vel ikke en sak primært for norske offiserer? Jordvern for at bønder skal ha arealer å kjøre traktor på? Matroduksjon for å sysselsette bønder? 40 mrd til Forsvaret er vel ikke 40 mrd til de ca 17 000 ansatte i Forsvaret, like lite som 15 mrd til landbruket er 15 mrd til de ca 45 000 bøndene

Avgjørende ramme: Samfunnets holdninger og forståelsen av hva mat er og hva matproduksjon krever Utelukkende en kortsiktig næringspolitisk sak.. størst mulig avkastning og billigst mulig mat på kort sikt Et bredere nasjonalt og langsiktig samfunnsperspektiv? At matproduksjon og matsikkerhet er grunnleggende samfunnssikkerhet og meir enn bare næringspolitikk UTFORDRINGEN: Beredskapsperspektivet prisgitt næringspolitikken og ulike lokale planprosesser

Utfordringane å se det langsiktige i det kortsiktige: Åra framover prega av: Ustabilitet og Uforutsigbarhet Trippelt opp: NATUR, POLITIKK og MARKED Ett logisk svar: ØKT BEREDSKAP Beredskapen ligger i produksjonskapasitet og kompetanse og JORDVERNET Kanskje har stabilitet, forutsigbarhet og frihet fra kriser en verdi i seg selv- som ikke er tilstrekkelig verdsatt?