Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer



Like dokumenter
Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016

Befolkningsvekst (i %) Ringsaker og landet

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

En forskningsbasert modell

SLT HANDLINGSPLAN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Ringsaker kommune. Areal på kvadratkilometer Ca innbyggere i kommunen. Brumunddal: innbyggere Moelv: 4.

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Rusmiddelpolitisk plan. 5. Handlingsprogram foreløpig utkast. Handlingsprogrammet er bygd opp rundt handlingsplanen pkt.

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

PROSJEKTPLAN TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

TALENTER FOR FRAMTIDA

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Helhetlig forebygging for barn og unge

Ressursteam skole VEILEDER

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt

Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008

KONTROLLUTVALGET

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Planprogram. Oppvekstplan

Kongsberg kommune. Side 1. System for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte tjenestebehov

Organisering av kommunalog stabsområder

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Ordføreren i Ringsaker VELKOMMEN TIL RINGSAKER PRØYSENHUSET

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Hvordan jobbe med psykisk helse i skolen?

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Helse i alt vi gjør!

SLT- koordinator. Arbeidsoppgaver og metode Oppfølgning av Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Plan for SLT- arbeidet i Evje og Hornnes kommune

Sjumilssteget i Østfold

Rusmiddelpolitisk plan, k-sak 17/2012. Rullering av handlingsprogram for perioden (økonomiplanperioden)

Den gode skole i Kongsvinger

Kommunedelplan oppvekst

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

FOREBYGGINGSARBEID I GRUNNSKOLENE

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Meld. St. 18 og 22 ( )

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

Tidlig innsats i Åmli kommune

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

«Læring for livet» i Drammen kommune

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert

HÅNDBOK. Tidlig intervensjon. unge og rus i Ringsaker RINGSAKER KOMMUNE

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Læringsmiljøprosjektet fra

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Transkript:

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer - eksempel fra Ringsaker kommune

Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene! Brumunddal og Moelv som attraktive steder byutvikling. God tilgang på attraktive boligtomter og mangfold i tilbudet. Bidrag til levende bygder. Fokus på Mjøsa og fjellområdene. Den næringsvennlige kommunen! Fokus på næringsutvikling vise handlekraft og initiativ i samarbeid med næringslivet. Infrastruktur og beliggenhet gir muligheter. Tilrettelegging av næringsarealer. Kompetanse, innovasjon og samarbeid. Oppvekstkommunen! Barnehageplass til alle. Økt læringsutbytte i skolen, basisfagene i sentrum. Utbygging og rehabilitering av skolebygg. Satse på kultur gode opplevelser, livskvalitet og oppmerksomhet. Kommunen med det gode tjenestetilbudet! En effektiv og målrettet pleie- og omsorgstjeneste. Ansatte som yter kommunale tjenester med høy faglig kvalitet. Kommunen med orden i sakene! Økonomien skal være i orden. Korrekt saksbehandling er en selvfølge. Kommunen som attraktiv arbeidsgiver. Godt vedlikeholdte og velstelte kommunale bygg og anlegg. Fremstå positivt og offensivt.

Tilnærming Hvordan komme tidlig inn i alder og når problemet oppstår og koordinere innsatsen? Treffsikre tiltak hva sier forskning virker for å sikre en god oppvekst for barn og unge med sammensatte utfordringer? Hvordan vite om, ta i bruk og koordinere den kunnskapen og kompetansen vi har i vår kommune? og hvordan bygge kompetanse sammen?

Tverrfaglig samarbeid på ulike nivå - koordinering av tjenester Indikerte tiltak Selektive tiltak Universelle tiltak samarbeid på tvers og god koordinering Tydelig ledelse og forankring Tydelige roller Fleksibilitet Gode arenaer Kunnskap og kompetanse

Koordinering av foreldrestøttende tiltak og tiltak i barnehage/skole - noen eksempler Tidlig intervensjon Kvello TIK (0-6 år) TIBIR og Familiens Hus De utrolige årene ( 3-12 år) PMTO (3-12 år) Familiens hus og ICDP - International Child Development Program- et foreldreveiledningsprogram for minoritets -familier ( 0-12 år) Lokal handlingsveileder for barnehagene i Ringsaker; fra bekymring til handling Psykologkompetanse i Familiens Hus (0-12 år) SLT: Avdekking, tverrfaglig samarbeid, ØPP/Effekt forebyggingsprogram TIUR oppfølging (Tidlig intervensjon ungdom og rus) Læringsmiljøteam i ungdomsskolen

Tidlig innsats utviklingsstøttende og foreldrestyrkende tiltak Indikerte Indikerte tiltak (Indikativ forebygging, når barnet har problemer/ risikofaktorer) Selektive tiltak (Selektiv forebygging, rettet mot utsatte grupper) Selektive Familiens hus, tverrfaglige tiltak: - De utrolige årene DUÅ: Foreldrekurs - PMTO - Korttidsterapi v/ psykologer Tidlig intervensjon barn i risiko- TIBIR - De utrolige årene: Foreldrekurs, ev. +Dinosaurskolen - De utrolige årene: Skole- og barnehageprogrammet - De utrolige årene : dino. i grupper - PMTO foreldreveiledning - Tverrfaglig kompetanse i kartlegging - Tidlig intervensjon Kvello - TIK - Stressmestringskurs for foreldre Universelle tiltak (Unversell forebygging - rettet mot alle, uten differensiering) Universe lle - - De utrolige årene: Skole- og barnehageprogrammet - De utrolige årene : dino. i grupper - De utrolige årene: Universalkurset for foreldre - ICDP - foreldrekurs for minoritetsspråklige - Familiens hus: Åpen barnehage

Faglig/Pedagogisk plattform Systemteori som forståelsesmodell i arbeid med skoleutvikling og enkeltsaker; Teoriene vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Det systemteoretiske utgangspunktet handler om å forstå elevenes læring og atferd i lys av de kontekstene de til enhver tid befinner seg i Handler om å forstå individets handlinger ut fra samspill i sosiale systemer

Faglig/Pedagogisk plattform Kunnskap blir konstruert igjennom samhandling og i en kontekst (Dysthe, Vygotsky, Bakhtin, m.fl.) Uti fra et slik læringssyn; Elevenes mulighet for å kunne delta i sosial samhandling blir en forutsetning for at læring kan skje Skape omgivelser og situasjoner slik at den enkelte elev blir innviet i kommunikasjons- og meningsfellesskap

Læringsmiljø team Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø innenfor fellesskapet

Skoleledelsen Forventninger/ Klasseregler Lærernes felles praksis og rutiner Individuell elevtiltak/ Elevsamtaler Foreldresamarbeid Positiv kommunikasjon Fritt etter modell av Bergkastet, Amundsen og Skjæret 2010

Læringsmiljøteam Kortsiktig og akutt Oppfølging på gruppe eller individnivå Skolemiljø Klassemiljø Klasseledelse Relasjonskompetanse Akutte situasjoner samarbeid med andre fagmiljøer Kartlegge tiltak oppfølging ev alternative opplæringstilbud Iverksette ulike strategier for å forebygge og redusere problematferd

SLT MODELLEN I RINGSAKER STYRINGSNIVÅ KOORDINERINGSNIVÅ UTFØRERNIVÅ Ordfører Rådmann Lensmann Kommunalsjef SLT- koordinator Skoleledere 5 ungdomsskoler Rektor videregående skole Leder barne- og ungdomsvern Leder helsestasjoner Leder PP tjeneste Leder psykisk helse og rustjenester Leder oppfølging spes.avd. NAV Leder kultur og fritid Leder politiets forebyggende seksjon SLT - koordinator Oppvekstteam på ungdomsskoler og barneskoler Oppvekstteam videregåede skole ( 16 21) Prosjekt og tiltak SLT arbeidsgrupper - kontinuerlige - ad hoc

SLT oppvekstteam i ungdomsskolene Hver ungdomsskole har sitt eget oppvekstteam Tverrfaglig sammensatt med følgende representasjon: Skoleleder (teamets leder),rådgiver/sosiallærer, barnevernet, politiet, PP-tjenesten, ungdomshelsetjenesten, ungdomskontakten, psykisk helse og rustjenester og SLT koordinator ( 3 team har med fritidsklubbleder) Møtehyppighet: En gang i måneden i skoleåret Formål: Bidra til å avdekke og kartlegge risikofaktorer og problematferd på et tidlig tidspunkt Initiere tidlig og koordinert innsats for å hindre at problemer utvikler seg videre Sørge for formidling av alvorlig bekymring til rette instans

TIUR Prosjektmål: Forebygge at ungdom i alder opp mot 24 år, som har debutert med narkotika, opprettholder sitt bruk med fare for å utvikle avhengighet og varige problemer knyttet til rus og kriminalitet. Virkemidler skal blant annet bestå av tidlig intervensjon, tverrprofesjonelt samarbeid og individtilpassede tiltak. Resultatmål: Avdekking av narkotikamisbruk blant ungdom i Ringsaker Tettere oppfølging av utvalgte ungdommer Effektmål: Utvikle kompetanse og metoder for tverrfaglig samarbeid og oppfølging av ungdom med rusproblematikk «Vi skal tilegne oss høy faktakunnskap om Cannabis og bli gode på forebygging og behandling»

Avdekking og oppfølging Skole Politi Barnevern Ungdoms kontakt NAV Ungdoms helse tjenesten Andre K KONTAKTMØTE (ungdomskontakten, barnevern, NAV, politi og ungdomshelsetjenesten) Kartlegging, vurdering av oppfølgingstiltak, ansvarsfordeling og KOORDINERING

Utdrag av innhold: Metodeperm TIUR Innledning - informasjon om prosjektet Faktakunnskap om Cannabis Oversikt over «type» sak og tjeneste som har hovedansvar for oppfølging Samtykkeskjema og kontrakt for deltakelse Avtale om frivillig urinprøvetesting Mal for kartleggingssamtaler Mal for bevisstgjøringssamtaler Beskrivelser av hasjavvenningsprogram individuelt og i grupper Mal for gjennomføring av avslutningssamtale Oversikt over tiltak fra barnevern, ungdomskontakt, NAV, Politi, helsestasjon for ungdom, oppfølgingstjenesten, psykisk helse- og rustjenester, kultur- og fritid m.m. Sommerjobbprosjekt

Strategier for å lykkes Fange opp og følge opp følge opp Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning bedre gjennomføring

Psykisk helse i skolen Skolemiljøet kan hemme eller fremme elevenes opplevelse av å få dekket viktige behov for kompetanse, for selvstendighet og for gode sosiale relasjoner. Når skolen lykkes kan det bidra til at eleven kjenner seg skolefaglig kompetent, er fornøyd med seg selv, verdsetter skolen og presterer i forhold til sine forutsetninger (Terje Ogden).