SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 14.05.2007 kl. 10.00 i møterom i Vertshuset eldresenter.

SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 14.05.2007 kl. 10.00 i møterom i Vertshuset eldresenter Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455194. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/07 04/1341 KLAGE - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING KJELLER`N DRIFT AS 31/07 05/2605 HASAN`S MILANO - SØKNAD OM ENDRING AV STEDFORTREDER TIL SKJENKEBEVILLING 32/07 07/526 ORGANISERING AV HJELPEMIDDELLAGER FOR REHABILITERINGSAVDELINGEN 33/07 07/1395 STIFTELSEN BETANIA ALTA - REGNSKAPER 2006 Saker til Formannskap og kommunestyre: 34/07 07/1001 SYKESTUA - BEMANNINGSUTFORDRINGER Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 27 35/07 07/1148 HELSESENTERETS SYKEHJEMRESSURSKREVENDE BRUKER - TILLEGGSBEVILGNING 36/07 07/204 FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Alta, 7. mai 2007. Ole Simonsen/ sign. Leder Solveig Johansen sekretær

Sak 30/07 KLAGE - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING KJELLER`N DRIFT AS Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/1341 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/04 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.06.2004 123/04 Formannskapet 09.06.2004 94/04 Kommunestyret 21.06.2004 86/06 Hovedutvalg for helse- og sosial 13.11.2006 14/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 12.02.2007 30/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 Innstilling: Hovedutvalget kan ikke se at Kjelleren Drift As har fremmet nye momenter som skal til si en endring av hovedutvalgets vedtak i sak 14/07 den 12.02.07. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 12.02.2007: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 12.02.2007: Hovedutvalget kan ikke se at Kjeller n Drift as har fremmet nye momenter som skulle tilsi en endring av hovedutvalgsvedtak 86/06. Hovedutvalget stadfester vedtaket med følgende ordlyd: Hovedutvalget for helse og sosial tar administrasjonens saksfremlegg og kontrollrapport fra Alkontroll as av 22.07.06 til etterretning. Alta kommune har i eget reglement beskrevet skjenking til åpenbart berusede personer som en særlig alvorlig overtredelse. Det vises til del 4 i reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikke, samt alkohollovens bestemmelser 1-8, 8-11 og forskrifter til alkoholloven. Hovedutvalget kan heller ikke se at uttalelse av 08.12.06 fra advokatformaet Kvale & Cohar gitt nye momenter i saken. Hovedutvalget for helse og sosial vedtar derfor å inndra skjenkebevillingen for alkoholholdige drikke for Kjeller n Drift i 5 dager, jfr. al 1-8, 8-11 samt kommunens eget reglement. Side 3 av 27

Sak 30/07 Vedlegg: Samlet saksfremmlegg sak 04/1341 Brev fra Adv. Kvale & Co, datert 08.12.06 og 09.03.07 Brev til Alfa Omega AS datert 18.11.05 Andre saksdok.: Saksmappe 04/1341 Bakgrunn: Hovedutvalget for helse og sosial fattet i huhs-sak 86/06 følgende vedtak: Hovedutvalget for helse og sosial tar administrasjonens saksfremlegg og kontrollrapport fra Alkontroll as av 22.07.06 til etterretning. Alta kommune har i eget reglement beskrevet skjenking til åpenbart berusede personer som en særlig alvorlig overtredelse. Det vises til del 4 i reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikke, samt alkohollovens bestemmelser 1-8, 8-11 og forskrifter til alkoholloven. Hovedutvalget vurderer derfor å inndra skjenkebevillingen for alkoholholdige drikke for Kjeller n Drift i 5 dager. Før endelig vedtak fattes gis bevillingsinnehaver anledning til å uttale seg. (huhs-sak 86/06). Kjeller n Drift har via advokat gitt en omfattende tilbakemelding i notat, datert 08.12.06. Klagen er behandlet av hovedutvalget den 12.02.07 Sak. 14/07 hvor vedtaket ble stadfestet. Kjeller`n Drifts advokat har svart på klage behandlingen i brev av 09.03.07. Vurdering: Ny klage fra adv. Kvale & Co datert 09.03.07 Kommuneadvokaten har vurdert uttalelsen i forbindelse med kontroll av skjenkebevillingen fra advokatfirmaet Kvale & co. Adv. Kvaler & co viser til forvaltningslovens 41 saksbehandlingsfeil. Vi ser ingen grunn til å betvile de vurderinger som fremkommer i skjenkerapporten fra kontrollør. I klagen pkt.(i) vedrørende inndragnings tid lengde hvor klager påpeker at reaksjonen er for streng og henviser til at Alfa Omega fikk lavere straff. Disse forholdene vurderes som like alvorlig i henhold til Alta kommunes reglement del 4 Særlig alvorlige overtredelser. I saken til Alfa Omega har hovedutvalget begrunnet vedtaket med blant annet Hovedutvalget synes det er positivt at bedriften tar hendelsen innover seg, har gjennomgått de interne rutiner og har hatt samtale med de involverte gutter med sine foresatte. Side 4 av 27

Sak 30/07 I følge kommuneadvokaten inneholder uttalelsen i brev datert 09.03.07 ingen yterligere opplysninger som ikke er vurdert i første klagebehandling og som tilsier at rapporten som er lagt til grunn fra skjenkekontrollører er feil. Helse- og sosialadministrasjonen vil derfor tilrå at huhs-vedtak 14/07 opprettholdes og saken oversendes fylkesmannen for videre behandling. Side 5 av 27

Sak 31/07 HASAN`S MILANO - SØKNAD OM ENDRING AV STEDFORTREDER TIL SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 05/2605 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/06 Hovedutvalg for helse- og sosial 15.05.2006 77/06 Formannskapet 18.05.2006 41/06 Kommunestyret 29.05.2006 85/06 Hovedutvalg for helse- og sosial 13.11.2006 31/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 Innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial godkjenner Munir Mirzaey f 27.04.83 som ny stedsfortreder for skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 ved Hasan`s Milano. Vedlegg: Søknad Andre saksdok.: Saksmappe 05/2605 Bakgrunn: Hasan`s Milano har søkt om godkjenning av ny stedsfortreder for skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1: og 2. Som ny stedsfortreder søkes Munir Mirzey f. 27.04.83. Han har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Politiet og skattemyndighetene har ingen ting og utsette på vandel. Vurdering: Administrasjonen anbefaler søknaden. Side 6 av 27

Sak 32/07 ORGANISERING AV HJELPEMIDDELLAGER FOR REHABILITERINGSAVDELINGEN Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 640 H03 Arkivsaksnr.: 07/526 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 / Formannskapet Innstilling: Hovedutalget for helse og sosial gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Alta Produkter AS om kjøp av tjenester i forbindelse med hjelpemiddellager-funksjonene innenfor den ramme som fremgår av tilbud av 13.04.07. Eventuelle kostnader for 2007 forutsettes dekket innenfor sektorens rammer. Helårsvirkningen av avtalen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen 2008-2011. Vedlegg: Tilbud fra Alta Produkter datert 13.04.07. Andre saksdok.: HUHS-sak 66/06 Lager og bemanningssituasjonen ved ergoterapitjenesten. Bakgrunn: Hovedutvalget for helse- og sosial gjorde slikt vedtak 04.09.06 (sak 66/06): Hovedutvalget for helse- og sosial tar situasjonen til ergoterapitjenesten til etterretning, og ser at det er behov for å bedre arbeidsvilkårene for tjenesten. Hovedutvalget ber administrasjonen arbeide videre med ulike alternativ, herunder kjøp av tjenester. Hovedutvalget for helse- og sosial ber om at en ny ergoterapeutstilling prioriteres i budsjettet for 2007. I forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling for 2007 ble det vedtatt å opprette en ny ergoterapeutstilling slik at vi nå har 3 hjemler. Denne stillingen er nå besatt. Side 7 av 27

Sak 32/07 Når det gjelder hjelpemiddellageret, har man vurdert ulike alternativer: 1. Utbygging av lager i kommunal regi de løsningsalternativer som er vurdert ble svært kostbare og vil ta tid å realisere. 2. Leie av lager. Vil bedre situasjonen noe, men vil likevel oppta mye av ergoterapeutenes tid. 3. Kjøp av tjenester, herunder lager og formidling. Dette alternativet ble vurdert som mest hensiktsmessig på kort sikt. Det har vært kontakt med Alta Produkter AS jfr. vedlagte tilbud. Det har vært avholdt møte der alle involverte parter deltok: Ergoterapeuter, vaktmestre m/ tillitsvalgte, avdelingsleder omsorg, avdelingsleder rehabilitering og Helse-og sosialsjef. Status i dag er at ergoterapeutene har ansvaret for hjelpemiddellageret. All opp-pakking og ned-pakking av hjelpemidlene gjøres av ergoterapeutene. De har samarbeid med vaktmestrene i omsorgstjenesten om utkjøring og innhenting av hjelpemidler. Dette gjelder både hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen og fra lokalt hjelpemiddellager. Hjelpemiddelmengden er stadig økende og går i stor grad til de brukerne som er kommunens satsningsområde: barn og eldre. Hjelpemidlene er et viktig tiltak i tilretteleggingen rundt eldre for at de skal kunne fortsette å bo i sitt eget hjem, og slik utsette behov for en sykehjemsplass lengst mulig. Utsettelse av institusjonsbehov for 2 brukere i 6 måneder, frigjør en institusjonsplass i 1 år, noe som tilsvarer en innsparing på 600.000. En stor del av hjelpemiddelmengden er til barn med funksjonshemming. Hjelpemidlene gir dem mulighet til å oppleve en aktiv deltakelse i egen hverdag. Hvert år har ca.500 personer i Alta kommune midlertidige behov for hjelpemidler, for eksempel i forhold til rehabilitering eller i en opptreningsfase for å kunne bo hjemme. Midlertidige behov dekkes ikke av Rikstrygdeverket og er et lovpålagt kommunalt ansvar. Det lokale hjelpemiddellageret skal dekke dette behovet. Status pr, 31.12.06: * 10% av Altas befolkning har hjelpemidler via NAV, HMS-F. * 1.638 personer fikk hjelpemidler fra sentralen i 2006. Av disse var 490 nye brukere, noe som krever ekstra kartlegging og opplæring. * Det ble omsatt hjelpemidler for nær 70 mill.(utlevert hjelpemidler for 39.3 mill. og returnert for 30 mill.) * Utestående hjelpemidler i kommunen er 65 mill. * Ca. 500 personer låner hjelpemidler fra kommunens eget lokale lager. Høring/merknader: Side 8 av 27

Sak 32/07 Vurdering: Dagens lagerkapasitet er for liten. Dette vanskeliggjør kontroll og oversikt. Det har flere ganger vært påpekt at hjelpemidler plassert i trappeganger og korridorer er brannfarlig. Avdelingen har manglende kunnskap om lagerlogistikk. Renovasjon og reparasjon blir tilfeldig fordi vi ikke har nok kunnskap og kapasitet. En ny ordning med en hensiktsmessig logistikk mht hjelpemidler vil gjøre vaktmestrenes jobb mer oversiktelig, økonomisk og mer effektiv. Vaktmestrene skal fortsette med sine oppgaver som består i å hente og levere hjelpemidler i pasientens hjem, samt montere hjelpemidler og gjøre enkle utbedringer og reparasjoner i hjemmene. Mye av ergoterapeutenes tid går med til rent lagerarbeid. Dette går på bekostning av ergoterapeutenes terapeutiske- og faglige arbeid rettet mot brukerne. Ergoterapeutene får slik det er i dag ikke brukt sin kapasietet og kompetanse i brukerrettet arbeid i forhold til forebygging, tilrettelegging og opptrening. Dette er sløsing med fagressurser. I 2006 hadde en av ergoterapeutene permisjon, og nå går den andre ut i 1 års permisjon fra 01.05.07. Dette begrunnes med utilfredsstillende arbeidsoppgaver. I snitt kan vi si at 1 stilling går til å betjene lageret, her inngår alt det som gjøres av ergoterapeutene, men i tillegg også syn/hørselkontakten, assistenten og fysioterapeutene. Konklusjon: Hensiktsmessig logistikk og funksjonelt lager vil effektivisere hjelpemiddelformidlingen, noe som er til beste for både brukerne og hjelpeapparatet. Ergoterapeutene vil i større grad få mulighet til å jobbe med sitt fag. Side 9 av 27

Sak 33/07 STIFTELSEN BETANIA ALTA - REGNSKAPER 2006 Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: H25 Arkivsaksnr.: 07/1395 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 Innstilling: Hovedutvalget for helse- og sosial tar regnskapene for 2006 fra Betania bo- og dagsenter og Furuly sykehjem til orientering. Vedlegg: Stiftelsen Betania., Alta Regnskap 2006 Vurdering: Viser til vedlegg. Side 10 av 27

Sak 34/07 SYKESTUA - BEMANNINGSUTFORDRINGER Saksbehandler: Fritz Solhaug Arkiv: 420 Arkivsaksnr.: 07/1001 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 / Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar saksfremlegget til etterretning. Det er en uttalt målseting å styrke sykestua som base for utøvelse av spesialisthelsetjenester, herav utvikling av telemedisinske løsninger som vist i saksfremlegget. Stillingsbehovet er 1,35 stillingshjemmel, men kan på grunn av manglende økonomisk dekning ikke innfris i denne gangen. Stillingsbehovet søkes innarbeidet i dialog med Helse Finnmark og i forbindelse med budsjettarbeidet for 2008. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Sykestua i Alta har i de senere år gjennomgått en betydelig utvikling. Kommunestyret behandlet i sak 66/05 vedtak om opprettelse av 2,1 stilling. Dette var ikke en reell stillingsutvidelse med et vedtak som sikret økonomiske rammer til drift av eksisterende stillingshjemler. Dagens bemanning på sykestua er som følgende: Leder 1,00 Stedsfortreder for leder (kurrativ stilling) 1,00 Sykepleiere 5,98 Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 3,23 Kjøkkenassistenter 0,60 Nattevakter 3,59 Totalt utgjør dette 15,40 stillingshjemler Side 11 av 27

Sak 34/07 I tillegg har vi 60 % stilling for kjøkkenassistent som finansieres via sentraladministrasjonen, attføringsressurs. Videre er det følgende hjemler: Cellegiftsykepleiere 0,60 refunderes av Helse Finnmark Dialysesykepleiere 2,60 refunderes av Helse Finnmark Samlet er det derfor 19,20 stillingshjelmer tilknyttet sykestua i Alta. Disse fordeles slik: Mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Cellegiftsykepl (1) (1) (1) Visittsykepl (1) (1) (1) (1) (1) Sykepl/hjelpepl 3 eller 4 3 3 3 eller 4 3 3 3 Kjøkkenassistent Inkl.attfør.ressurs 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Aften 3 3 3 3 3 3 3 Natt 2 2 2 2 2 2 2 På mandager og fredager er det unntaksvis 4 pleiere i avdelingen. Avdelingen har 9 sykestueplasser, 4 avlastningsplasser, 1 korridorplass for observasjoner og dagpasienter som får poliklinisk behandling. Sykestua har normalt kapasitet til å ta en dagspasient pr. dag. Denne turnusen har gitt oss forholdsvis gode arbeidsforhold. I løpet av det siste året har det imidlertid vært utviklingstrekk ved sykestua som nødvendiggjør å vurdere bemanningen på ny. Utviklingstrekk behandling av Cellegift: Cytostaticabehandling er integrert som en del av sykestua sin daglige drift. Det gies kurer tirsdag, onsdag og torsdag. Helse Finnmark dekker 60 % stilling til denne behandlingen. Utgifter utover dette dekkes av sykestua. Det er for eksempel utgifter i forbindelse med sykefravær, forskjøvne vakter, overtid, opplæringsvakter osv. Sykepleierne som gir cellegift har i ledige stunder jobbet i sykestueavdelingen og på den måten også vært en ressurs for pasientene der. Side 12 av 27

Sak 34/07 Når det gjelder cellegiftbehandling har sykestua fått noen flere kurere enn tidligere. Hovedforskjellen har imidlertid bestått i at kurene er mer omfattende, dyrere og tar lengre tid. I dag er kurene så mange og lange at sykepleierne fyller sine arbeidsdager kun i forbindelse med cellegiftkurer og er dermed ikke den resursen i syketueavdelingen som de var. Vi ser en tydelig økning av mer avansert behandling i Alta innenfor dette område. Dette forventer vi skal bli enda mer omfattende i årene framover. Utviklingstrekk i bruk av legevisitt: Sykestua i Alta har 9 sykestueplasser samt muligheter for observasjonsplass (er),dagpasienter og er den største sykestua i Finnmark. For å kvalitetssikre pasientbehandlingen har det vært nødvendig å benytte en sykepleier til å gå legevisitt sammen med lege. Dette er helt vanlig i sykehus og har også tidligere vært vanlig her. Da sykestueplassene ble redusert fra 13 til 9 valgte man av ressurshensyn å gå bort fra denne ordningen. Kommunikasjon mellom leger og sykepleier har vært før og etter visitt. Dette har imidlertid noen ganger ført til for dårlig informasjon/kommunikasjon mellom leger og sykepleiere. Sykepleierne har ikke alltid fått med seg all informasjon om hvorfor legene rekvirerer behandling og legene har ikke alltid fått alle observasjonene vi mener er vesentlig i behandlingssammenheng. I forbindelse med opprettelse av telemedisin er det også lagt opp til flere ukentlige visitter mellom sykehus og sykestue der sykepleierne er med, alene eller i lag med legene ( se eget avsnitt om telemedisin). Pasientene skal så langt som mulig få behandling på sykestua uten å måtte reise til sykehus. For å kvalitetssikre pasientbehandlingen er det nødvendig at sykepleier i lag med lege utfører den daglige visitten. Legevisitten er daglig mellom kl. 08-12. Etter kl 12 gjennomfører visittsykepleier alle tiltak som er besluttet i forbindelse med visitten. Det kan være administrering i forbindelse med blodprøver, nye medisiner, utskrivelse av pasienter, inntak av nye pasienter osv. Visittsykepleier har dermed også en administrativ rolle. Ved å innføre sykepleier i legevisitt har avdelingen mistet en pleiemessig ressurs. Utviklingstrekk tunge/ressurskrevende brukere: De vanligste tunge pasientgruppene sykestua må håndtere er ikke i tilfredstillende grad ivaretatt ved dagens bemanningsløsning. Når vi har tunge ressurskrevende pasienter i avdelingen vurderer vi for hver pasient hvor mye ekstra ressurser vi behøver. Vi leier inn ekstra personale etter behov og etter avtale med administrasjonen. På den annen side er det ikke er tatt høyde for slike ekstraressurser i lønnsbudsjettet. Ekstra personale vil si ekstraarbeid for de som allerede arbeider i avdelingen. Dette fører til slitasje på personalgruppen. Lantidssykemelding på grunn av belastningsskader er forholdsvis høyt i avdelingen. Tiltak for å redusere langtids sykefravær er nødvendig. I tillegg er dette en økonomisk krevende løsning. Mange arbeider overtid og forskjøvne vakter for å dekke det som behøves. Dette er 2-3 ganger så dyrt som ordinær lønn. Det viser seg også mange ganger vanskelig å få de fast ansatte til å ta disse vaktene på grunn av allerede stor belastning. Vi har vært nødt til å leie fra vikarbyrå når vi har hatt ressurskrevende pasienter over Side 13 av 27

Sak 34/07 tid. Dette er en løsning som er særdeles dyr og som heller bør løses så langt som mulig ved opprusting av fast personale. 1. En annen årsak til økt pasienttyngde er at pasienter skrives ut langt tidligere fra sykehus enn noen gang før. Mange kommer til sykestua for videre behandling etter et kort sykehusopphold, eller mellom to sykehusopphold. I tillegg til å være pleietrengende har de omfattende behandlingsprosedyrer som skal gjennomføres i sykestue. Uten vårt tilbud måtte de fortsatt sin behandling i sykehus. Disse er også ressurskrevende brukere. 2. Sykestua har ofte spesielt ressurskrevende pasienter i avdelingen. Med dette menes pasienter som opptar inntil 1 pleier. Dette er som oftest pasienter i livets siste fase. Vi har i snitt 1-2 pasienter som går bort hver måned. I ukene/dagene før døden inntreffer er det viktig å følge opp disse pasientene spesielt tett, for lindring av plager og for at de skal slippe å være alene i denne tiden. Ikke bare pasientene, men også pårørende har behov for tett oppfølging. 3. Andre ressurskrevende pasienter som er en økende gruppe er personer med ulike forvirringstilstander. For eksempel kan nevnes pasienter med demens, medikamentforvirring, psykoser, eventuelt en blanding av disse, og lignende. Dette er urolige pasienter som oftest ikke vet hva de gjør. For egen del behøver de skjerming fra det offentlige rom, og i verste fall vandrer de ut vinterstid med følger det kan få. De har behov for 1 pleier kontinuerlig ved sin side. Denne pasientgruppen kan i langt større grad fått behandling ved sykestua men begrensningen ligger i de disponible personalressurser. Legene kan og vil behandle disse her, men sykepleierdekningen gjør at de må sendes til sykehus hvis sykdomsbildet blir for komplisert. Vi har ikke pleiere nok til å gi dem forsvarlig oppfølging. Til tross for dette behandles en del av pasientene her så langt det lar seg gjøre, men forholdene er ikke tilrettelagt for denne behandlingen. Utviklingstrekk Telemedisin: I løpet av det siste året har det vært mye satsing på å få i gang bruk av telemedisin ved sykestua. Sentralt i dette arbeidet har vært Helse Nord/Finnmark samt Alta kommune. Leger og sykepleiere har hatt hver sine prosjektgrupper for å definere hvordan vi skal bruke telemedisin som redskap i pasientbehandling. I første omgang skal det være visitt til Hammerfest sykehus 1-2 ganger pr. uke der lege og sykepleier på sykestua deltar. Sykepleierne skal også ha ukentlige visitter i forbindelse med overføring av pasienter til og fra sykehus for å bedre informasjonsflyten. I tillegg skal man ha videokonferanse til andre sykehus/avdelinger ved behov. Dette kan være til Tromsø (UNN), Kirkenes sykehus og Åsgård sykehus. Side 14 av 27

Sak 34/07 For sykepleierne er hovedområde undervisning og veiledning. Avdelinger vi kan samarbeide med er for eksempel: - Kreftavdelinga i Tromsø vedrørende kreftbehandling. - Rehabiliteringsavdelingen i Kirkenes vedrørende hjerneslagpasienter. - Medisin D Hammerfest sykehus vedrørende hjertesviktpasienter. - Medisin D Hammerfest sykehus vedrørende akutte forvirringstilstander. - Kirurgisk poliklinikk Hammerfest sykehus vedrørende sårbehandling. - Åsgård sykehus vedrørende lettere psykiatri som ikke behøver innleggelse. Målet med telemedisin er at langt flere skal kunne få sin behandling her i Alta uten å måtte innlegges ved sykehus. Telemedisin har mange bruksområder vi kan benytte oss av og som vil være en viktig utvikling for befolkningen i Alta. På sykepleiersiden har vi ikke de ressursene vi behøver for å gjøre dette til et sykepleierfaglig vellykket prosjekt. De ansatte må i dag bruke av sin fritid for å være med på undervisning og veiledning, da det ikke er rom for å gjøre dette i arbeidstiden. Telemedisin må man så langt som mulig få lagt inn i avdelingens arbeidshverdag. Sykestua i Alta ønsker å være bidragsyter for nye tjenester og tradisjonelle tjenester med god kvalitet. Dette er også i samsvar med Alta-modellens intensjoner. For å lykkes med dette må bemanningen vurderes. Høring/merknader: Vurdering: Faggruppa som har utarbeidet rapporten Videreutvikling av sykestuefunksjonen i Helse Nord sier følgende om bemanning: Virksomheten på sykestuene vil nødvendigvis kreve bemanning og kompetanse utover det man vanligvis har på en ordinær sykehjemsavdeling. Hovedforskjellen fra sykestue til sykehjem er at i sykestue gir man utvidet behandlingstilbud i tillegg til omsorg og pleie. Dette må det også personalmessig gies rom for. Dagens bemanning på våre sykehjem er slik: Ekornsvingen sykehjem, 22 beboere. Pleiere dag 8 antall pasienter pr. pleier: 2,75 kveld 6 antall pasienter pr. pleier : 3,67 I tillegg har de en kjøkkenassistent 3,5 timer pr. dag Side 15 av 27

Sak 34/07 Sykehjem Alta helsesenter, 21 beboere. Pleiere dag 8 antall pasienter pr. pleier: 2,62 kveld 4 antall pasienter pr. pleier: 5,25 Kåfjord sykehjem og Elvebakken sykehjem, 8 beboere pr avdeling: Pleiere dag 3 antall pasienter pr. pleier: 2,67 kveld 2 antall pasienter pr. pleier: 4,00 Sykestua Alta helsesenter, 13 pasienter: Pleiere dag 4 antall pasienter pr.pleier: 3,25 Kveld 3 antall pasienter pr. pleier: 4,3 I denne presentasjonen har vi trukket ut visittsykepleier på sykestua som har en faglig/administrativ stilling i avdelingen og dermed ikke er en del av den pleiemessige siden. Sykehjemmene har ikke slik visitt. Sykepleier på kveldsvakt assisterer jordmor under fødsler og kan være borte fra avdelingen i flere timer. Antall fødsler i Alta i 2006 var 106 (antall gravide 287). Det er vel så viktig å sammenlikne vår drift med en medisinsk avdeling på sykehus, da det er stort sett samme pasientgrunnlag og pasientbehandling vi utøver på sykestua. Sykehuset har på medisinsk avdeling 2 sykepleiere som går legevisitt. Jeg velger å se bort fra disse 2 for at sammenlikningsgrunnlaget også her blir reelt. Antall pleiere pr dag kan variere noe men i snitt er de 11, inklusiv visittsykepleiere. Medisinsk avdeling C Hammerfest sykehus, 23 pasienter: (ifølge avdelingsleder) Pleiere dag 9 antall pasienter pr. pleier: 2,5 kveld 5(6) antall pasienter pr. pleier: 4,6 (3,8) Sammenlikner vi sykestua med sykehjemmene i kommunen ser en at det på dagtid har vi en helt klart lavere pleierdekning pr pasient. Alle sykehjemmene i Alta er bedre bemannet på kveld enn det sykestua er, unntatt sykehjemmet på helsesenteret. Tar vi høyde for at vi med jevne mellomrom har en pleier ute av avdelinga i forbindelse med fødsler er også sykestua på kveldstid for dårlig bemannet. Sammenliknet med medisinsk avdeling ved Hammerfest sykehus har de en klart høyere pleierdekning på dag i forhold til sykestua. Sammenlikner vi kveld er vi i snitt ganske likt bemannet. Forskjell her er fortsatt at sykepleier på sykestua må ut av avdelingen i forbindelse med fødsler. På sykehuset er hovedtyngden av kreftpasienter i andre avdelinger enn medisin C som vi sammenligner oss med.. Side 16 av 27

Sak 34/07 På grunn av siste tids utvikling innenfor drift og teknologi (cellegift, visitter, utvidet pasientbehandling og telemedisin), er det nødvendig at personalet på sykestua blir oppjustert. Da det for tiden er et prosjekt i gang for vurdering og igangsetting av lindrende enhet i Alta, er det vanskelig å ta en total helhetsvurdering nå. Det fordi en eventuell omorganisering vil påvirke pasientgrunnlaget på sykestua, i forhold til hvilke pasienter vi skal ha her. Imidlertid er det nødvendig med en oppjustering nå. For komme på nivå med sykehjemmene og sykehus er dagtid på ukedagene nødvendig å styrke bemanningen. Styrker vi med 1 sykepleier dagtid mandag til fredag vil antall pleier pr. pasient være 2,6, og vi vil være på høyde pleiemessig med de andre. Da har vi fortsatt ikke fullt ut tatt høyde for våre ressurskrevende brukere. For at drift av telemedisin skal få en god start og bli en stabil og kontinuerlig tjeneste, er det viktig å gi rom for bruk i arbeidstida, slik at pleierne ikke må bruke av sin fritid. Dette er av erfaring ingen god løsning da det er de færreste som ønsker å delta. Hovedbruken for sykepleierne(hjelpepleierne) er innenfor undervisning og veiledning, samt delta på fellesvisitter til sykehus. Sykepleierne er også viktige pådrivere for at telemedisinprosjektet skal bli vellykket. Dette er områder vi ønsker å satse på. For at bruken av telemedisin skal komme i drift er det viktig at sykepleierne/hjelpepleierne får innbakt tid til bruk i sin arbeidstid. Det er ønskelig at pleiere med 50 % stilling eller større får 1 ekstra fagutviklingsdag i løpet av en 6 ukers turnus. Dette vil gjelde 10 av våre ansatte på dag/kveld. Denne fagutviklingsdagen bør brukes i tilknytning til drift av telemedisin. Dette tilsvarer en stilling på til sammen 35,2 %. Helseadministrasjonen vil derfor tilrå følgende løsning: 1. Dagdrift mandag til fredag styrkes med en 100 % sykepleierstilling. Dette vil muliggjøre at stedfortreder for leder kan arbeide dagtid med 37,5 timers arbeidsuke som vanlig sykepleier. Dette vil medføre store fordeler at stedsfortreder jobber dagtid, da vedkommende har fagansvar i tillegg til ordinær sykepleierjobb. Stedfortreder vil ha god totaloversikt over behandling som utføres, og blir et ledd i god kvalitetssikring. Vedkommende skal også være superbruker innen telemedisin i tillegg til leder. 2. Alle sykepleiere/hjelpepleiere med stilling 50 % eller mer får 1 ekstra fagdag i sin 6 ukers turnus. Denne ekstra fagdagen kommer i tillegg til deres nåværende stilling og skal brukes for å styrke drift av telemedisin. Dette vil ikke gjelde for de vi har i 100 % stilling og en Side 17 av 27

Sak 34/07 hjelpepleier i 50 % stilling med uføregrad 50 %. De må få det innbakt i sin nåværende turnus. Utvidelsen tilsvarer 35,2 % stilling. Nattjenesten er egen drift organisert sammen med legevakt og må vurderes for seg selv. Totalvurdering av bemanning på sykestua taes når prosjekt for lindrende enhet er avsluttet og det er besluttet videre forløp innenfor lindrende behandling. Helseadministrasjonen frykter at en videreføring av dagens bemanning vil vanskeliggjøre videreføring i bruk av telemedisin samt øremerking av sykepleierressurser for legevisitt. Rådmannen har vurdert sykestuas stillingsbehov. Rådmannen viser til at helse og sosialsektoren allerede i dag tilbyr tjenester med manglende økonomisk inndekning. Rådmannen forventer også at Helse Finnmark tar et større ansvar i forhold til bemanningsløsninger på sykestua. Stillingsbehovet søkes derfor innarbeidet i forbindelse med budsjettarbeidet for 2008, og i dialog med Helse Finnmark. Side 18 av 27

Sak 35/07 HELSESENTERETS SYKEHJEMRESSURSKREVENDE BRUKER - TILLEGGSBEVILGNING Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 220 Arkivsaksnr.: 07/1148 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 / Formannskapet Innstilling: Alta formannskap godkjenner at det brukes en ekstraressurs på inntil 55 uketimer (9 vakter) i forbindelse med ressurskrevende sykehjemsbeboer. Samlet kostnad for personell og utstyr for 2007 beregnet til kr. 500.000 søkes innarbeidet i forbindelse med budsjettregulering 1/2007. Alta formannskap ber videre om at en permanent styrking av aftenbemanningen ved helsesenterets sykehjem med 42 uketimer (7 vakter) søkes innarbeidet i budsjettet for 2008. Vedlegg: Omsorgssjefens redegjørelse i brev av 3.04.07. Furuly sykehjem 15.02.07 krav om ekstraordinære kostnader. Andre saksdok.: Bakgrunn: Sykehjemmene er normalt bemannet for å kunne ivareta pasienter med ulik pleietyngde. Likevel vil det periodevis kunne oppstå situasjoner som krever ekstraordinære ressurser. Når det gjelder aktuelle situasjon henvises til vedleggene. Helse- og sosialadministrasjonen har nå mottatt et refusjonskrav fra Furuly sykehjem på kr. 57.000 for perioden 10.01-03.03.07 i ekstra lønn og utstyr. Høring/merknader: Vurdering: Helsesenterets sykehjem har lang erfaring med pasienter med kompliserte diagnoser. Sykehjemmet har lav grunnbemanning, og har ved flere anledninger måttet ta inn ekstra ressurser for å kunne takle øket pleietyngde. Side 19 av 27

Sak 35/07 Nedenfor har vi satt opp en tabell som viser antallet pleiere på vakt i en normal ukesturnus på de ulike institusjonene i Alta. Selv om det må tas visse forbehold ved direkte sammenligninger, fremgår det her helt klart at helsesenterets sykehjem er lavest bemannet i forhold til antall pasienter, da særlig på aftenvakta. For å kunne møte denne ekstraordinære situasjonen har helsesenterets sykehjem måttet sette inn 9 ekstravakter pr. uke ved å øke antallet pleiere på aftenvakt til 5 samtlige ukedager og antallet pleiere pd dagvakt til 7 også på lørdag og søndag. Da helsesenterets sykehjem i 2006 fikk permanent økning av antallet pasienter fra 19 til 21 fikk man samtidig styrket antallet pleiere med 1,5 årsverk. Sykehjemmet valgte da å styrke bemanningen på dagvaktene. All erfaring og sammenligninger med øvrige institusjoner tilsier at sykehjemmet har behov for en permanent styrking av antallet pleiere på aftenvakt til 5. Helsesenterets sykehjem Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag 7 7 7 7 7 6 6 Aften 4 4 4 4 4 4 4 Natt 2 2 2 2 2 2 2 Antall pasienter: 21 Årsverk i pleie: 19,2 Pleiefaktor: 0,91 Ekornsvingen sykehjem Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag 8 8 8 8 8 7 7 Aften 6 6 6 6 6 6 6 Natt 2 2 2 2 2 2 2 Antall pasienter: 22 Årsverk i pleie: 23,4 Pleiefaktor: 1,06 Kåfjord sykehjem Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag 6 6 6 6 6 4 4 Aften 4 4 4 4 4 4 4 Natt 2 2 2 2 2 2 2 Side 20 av 27

Sak 35/07 Antall pasienter: 16 Årsverk i pleie: 17,2 Pleiefaktor: 1,08 Elvebakken sykehjem Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag 12 12 12 12 12 8 8 Aften 8 8 8 8 8 8 8 Natt 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Antall pasienter: 32 Årsverk i pleie: 32,1 Pleiefaktor: 1,00 Furuly sykehjem Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag 13 13 13 13 13 13 13 Aften 10 10 10 10 10 10 10 Natt 3 3 3 3 3 3 3 Antall pasienter: 35 Årsverk i pleie: 36,9 Pleiefaktor: 1,05 Betania Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag 5 5 5 5 5 3 3 Aften 3 3 3 3 3 3 3 Natt 2 2 2 2 2 2 2 Antall pasienter: 14(15) Årsverk i pleie: 13,8 Pleiefaktor: 0,99(0,92) Sykestua Man. Tirs. Ons. Tors. Fred. Lørd. Sønd. Dag (eks.attf.still.) 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 3,4 3,4 Aften 3 3 3 3 3 3 3 Natt 2 2 2 2 2 2 2 Antall pasienter: 13 Årsverk i pleie: 14,4 Pleiefaktor: 1,11 Side 21 av 27

Side 22 av 27 Sak 35/07

Sak 36/07 FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Saksbehandler: Kristin Tørum Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 07/204 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/07 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.05.2007 / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at Alta kommune v/ helse- og sosialsektoren deltar i folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke - Partnerskap i Finnmark. 2. Rådmann har ansvar for organisatorisk, faglig og økonomisk oppfølging. 3. Folkehelsekoordinatorstillingen plasseres organisatorisk inn under helse- og sosialsjef, og vil utgjøre en 30 % stilling. 4. Det vil søkes Finnmark fylkeskommune om finansiering av minimum kr. 100.000 5. Eventuelle merkostnader tilknyttet prosjektet dekkes inn under helse- og sosialsektoren sitt budsjett. Vedlegg: 1. Invitasjon til folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke - partnerskap i Finnmark, brev datert 17.11.06 2. Prosjektplan 2007-2009: Liv og lyst i lys og mørke, partnerskap for folkehelse i Finnmark (Finnmark fylkeskommune) 3. Deltakelse i prosjekt partnerskap for folkehelse- Liv og lyst i lys og mørke. Brev fra Finnmark Fylkeskommune av 22.03.07 Andre saksdok.: Stortingsmelding nr. 16; resept for et sunnere Norge (2002-2003) Oppfølging av Stortingsmelding nr. 16; Planlegging for bedre folkehelse helse i plan, 2005 (HOD, MD, SHDIR) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet, 2006-2010 (HOD) Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 (Departementene) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 (HOD) Bakgrunn: Finnmark fylkeskommune inviterte, i brev av 17.11.2006, alle kommuner i Finnmark til å bli med i partnerskap for folkehelse i Finnmark. Liv og lyst i lys og mørke er navnet på fylket sin satsing for å fremme god helse i befolkningen gjennom aktiv prioritering av fem utvalgte innsatsområder. Prosjektet er 3- årig, der målet er varig forankring av folkehelsearbeid lokalt og regionalt. Side 23 av 27

Sak 36/07 Det treårige prosjektet skal ledes av en styringsgruppe bestående av representanter fra Fylkesmannen i Finnmark To kommuner Finnmark Idrettskrets Høgskolen i Finnmark For at en kommune skal være partnerskapskommune og få tilskudd, må følgende iverksettes: a) Vedtak i kommunestyret om deltakelse i Partnerskap for folkehelse b) Folkehelsesatsing integreres i kommuneplaner og andre relevante planverk c) Opprette en styringsgruppe eller arbeidsgruppe for det lokale folkehelsearbeidet i prosjektperioden d) Lokale partnerskap inngås med frivillige organisasjoner og offentlige etater e) Ivareta 20-50 % folkehelsekoordinatorfunksjon f) Utarbeidelse av handlingsplan innen ett år g) Kommunen deltar på felles kompetansehevingstiltak initiert av Partnerskap for folkehelseprosjektet i Finnmark h) Gjennomføre minst to tiltak fra hvert innsatsområde i prosjektperioden 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv 2. røyk- og rusforebygging 3. matkultur 4. kultur 5. fysisk planlegging som helsefremmende tiltak i) FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal legges til grunn i all planlegging. Fylkeskommunen og kommunen skriver en avtale der partnerne forplikter seg til gjensidig satsing fram til og med 2009. Samarbeidet krever en innsats i kommunen med reell innsats innenfor de 5 innsatsområdene. Arbeidet med partnerskap i fylkene har pågått siden 2004. Finnmark er ett av tre gjenstående fylker som staten ønsket skulle bli partnerskapsfylke fra 2007. Pr. 22.03.07 har 10 kommuner i fylket vist interesse for å bli en folkehelsekommune. Økonomi Kommuner som inngår i partnerskapet vil få et årlig tilskudd på minimum kr. 100.000. Tilskuddets størrelse over dette er avhengig av statlige tilskudd som bevilges årlig. I tillegg kan frivillige lag og foreninger søke på midler fysisk aktivitet og friluftsliv. Disse midlene kan brukes i partnerskapet i kommunene. Side 24 av 27

Sak 36/07 Vurdering: Folkehelseprosjekt i Alta kommune vil være et godt verktøy for å få et overordnet fokus på folkehelse i kommunen, koordinere de tiltak som utføres pr. i dag samt koordinere nye tiltak som bør/må iverksettes. Arbeidet med folkehelse er viktig arbeid i alle sektorer. Regjeringen sier at folkehelsearbeidet skal inkluderes i alle deler av samfunnsplanleggingen. Satsingen skal være tverrsektoriell og omhandle fysisk aktivitet, tobakksforebygging, kost- og ernæring, rus, psykisk helse, samferdsel og arealplanlegging. Alta kommune må være bidragsyter for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom. Vi må legge til rette for meningsfylte aktiviteter, at folk lever sunt og at det gis muligheter til fysiske aktiviteter i hele befolkningen. Folkehelse i Finnmark og Alta Livsstilsendring gir økt risiko for dårlig helse. I de mest industrialiserte landene er minst en tredjedel av sykdomsbyrdene resultat av fem av disse faktorene: tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og fedme. Fedme, høyt blodtrykk og kolesterolnivå er sterkt knyttet til fysisk inaktivitet og kosthold. Forventet levealder i Norge er hhv 77 år for menn og 82 år for kvinner. Finnmark har ligget mellom 1,5 år 2,8 år lavere enn på landsbasis for forventet levetid. Levekårsindeks benyttes for å sammenligne kommuner. Det er en skala fra 1-10, der stor omfang av problemgrupper gir stigende tall. Levekårsindeksen er basert på omfanget av sosialhjelpstilfeller, dødelighet, uførepensjon, attføringspenger, voldskriminalitet, registrert arbeidsledige og overgangsstønad. Levekårsindeks for Alta kommune er 7,7. Finnmark fylke har i gjennomsnitt 8,5, mens det for hele Norge er et gjennomsnitt på 5,5. Levekårsindeksen for Alta kommune er forholdsvis høy. Annen statistikk Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) gjennomførte høsten 2006 en undersøkelse angående fysisk aktivitet. Her kom Finnmark fylke dårligst ut, ved at den fysiske aktiviteten er lavere i Finnmark enn i resten av Norge. SHdir la høsten 2006 frem nye tall ang. røyking og snus. Tallene for perioden 2002-2006 viser at det fortsatt er store fylkesvise variasjoner i røykevanene. Lavest andel som røyker daglig finner man i Akershus og Oslo med 22 prosent. I motsatt ende ligger Østfold og Finnmark med 32 prosent. Side 25 av 27

Sak 36/07 Folkehelsearbeid i Alta kommune Alta kommune er den største kommunen i fylket. Det å satse på folkehelse gjøres en god del pr. i dag, men det finnes ikke noen overordnet fokus på dette innsatsområdet. Det er heller ingen koordinering av alle tiltak som utføres. Finnmark fylkeskommune har valgt at det skal settes hovedfokus mot følgende områder: 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv 2. røyk- og rusforebygging 3. matkultur 4. kultur 5. fysisk planlegging som helsefremmende tiltak Vi vil her kommentere hvert hovedområde for å gi en informasjon av eksempler på aktiviteter, prosjekter etc. som allerede er igangsatt i Alta kommune: Fysisk aktivitet og friluftsliv FYSAK (fysisk aktivitet i et forebyggende og helsefremmende arbeid) o Oppstart høsten 2004, 3- årig prosjekt. o Fra tredje driftsår forutsetter det at kommunene selv overtar og driver FYSAK arbeidet som en fullt ut integrert del av kommunens eget folkehelsearbeid. o Styringsgruppe med representanter fra kultur, helse, oppvekst og Alta idrettsråd. o Utarbeidet en handlingsplan. Tiltak som er igangsatt er: Åpen hall, vandregruppe, toppturer, byløyperennet. Miljøuka tre toppers turen BLI MED! (fysisk aktivitet og måltider i skolen, avsluttes juni 2007) Røyk- og rusforebygging Forebyggende arbeid med fokus på atferdsvansker, rus og kriminalitet o Fra 2004: vedtatt et prosjekt kalt forebyggende arbeid i Alta kommune der målsettingen var å forebygge atferdsproblemer o K- styret, sak 39/05: organiseringen av det forebyggende arbeidet blant barn og unge skal ivareta en helhet og at koordineringen av dette arbeidet skal legges til en person. Ungdom og rus, kriminalitet og rusforebyggende (helsefremmende skole) Røykeslutt i skoler (FRI). Røykfrie skoler og barnehager Arbeid med røykfrie arenaer. Alta kommune er også representert i forum for røykfrihet i Finnmark fylke. Matkultur BLI MED! (fysisk aktivitet og måltider i skolen, avsluttes juni 2007) Alta kommune har ett av landets beste drikkevann Side 26 av 27

Sak 36/07 Kultur Det er en rekke lag og foreninger i kommunen, som tilbyr en stor variasjon av aktiviteter. Alta kommune har kulturskole Fysisk planlegging som helsefremmende tiltak Alta er i utvikling og vekst. Det pågår en stor del utbygging i området, planlegging av områder blir særdeles viktig, både i forhold til universell utforming og ivareta trygge og trivelige bo- og nærmiljø. Med bakgrunn i alle tiltak som allerede pågår i kommunen, nye tiltak som bør iverksettes, kommunens størrelse, statistikk for Finnmark og høy levekårsindeks for Alta kommune, bør det være et overordnet mål å sette fokus på folkehelsen i Alta. Alta kommune bør derfor si ja til forespørsel fra Finnmark fylkeskommune om deltakelse i prosjektet partnerskap for folkehelse. Organisering av folkehelseprosjekt i Alta kommune Helse- og sosialsjef har ansvar for organisatorisk, faglig og økonomisk oppfølging. Folkehelsekoordinatorstillingen plasseres organisatorisk inn under helse- og sosialsjef, og vil utgjøre en 30 % stilling. Det vil søkes Finnmark fylkeskommune om finansiering av minimum kr. 100.000 Eventuelle merkostnader tilknyttet prosjektet dekkes inn under helse- og sosialsektoren sitt budsjett. Side 27 av 27