Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

Like dokumenter
Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Drøvtyggere og klimagasser

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon

Status og framdrift for prosjektet

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimasmart matproduksjon

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Klimatiltak i landbruket

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Klimasmart matproduksjon

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Klimaeffektivt landbruk

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Bærekraftig storfeproduksjon

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Klimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan blir bonden en klimavinner?

Norsk kjøtt på norske ressurser. Bente Aspeholen Åby og Laila Aass

Klaus Mittenzwei, NIBIO

Landbrukets klimautfordringer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy. Tony Barman, prosjektleder

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Geitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Klimaavtrykk i grovfôrproduksjonen Utslippskalkulator på gårdsnivå

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Slam karbonbalanse og klimagasser

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Klimagasser fra jordbruket

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Kan norsk landbruk bli en klimavinner?

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Klimaarbeid i landbruket

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

KARBONLAGRING I JORD

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Klimasmart mat. SIS Kli-MAT Climate transitions in the Norwegian food system

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Framtidsscenarier for jordbruket

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Klimasmart landbruk Klimarådgiving i landbruket Fagsamling Oppland 21.mars Svein Skøien. Prosjektleder

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Transkript:

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon? Nasjonal økomelk-konferanse, Stjørdal 6 februar 2019. Kim Viggo Weiby Spesialrådgiver klima og bærekraft, TINE Rådgiving

Bærekraftig matproduksjon er en utvikling som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt produksjonssystemer som gir høy matsikkerhet og riktig ernæring for alle, nå og i fremtiden. (CFS Comitte on world food security, 2016) Bærekraftig matproduksjon ulik tilnærming og utfordringer Intensive systemer Kilder: FAO, 2011; OECD, 2015; CFS, 2016 Investere i FoU langs hele verdikjeden for å finne en balanse mellom økt produksjonen og redusert miljøbelastning Utvikle et presisjonslandbruk Tiltak for å redusere bruk av antibiotika Bedre dyrevelferd Politiske tiltak for å redusere miljø- og klimapåvirkningen Sirkulær utnyttelse av ressurser Økt fôrutnyttelse Genetisk tilpassing av dyr til ressursgrunnlaget

Framtidas «værvarsel» Kilde: «Matsikkerhet i et klimaperspektiv» FFI, Forsvarets Forskningsinstitutt

Norge har et godt utgangspunkt for en klimavennlig matproduksjon

Klimagasser og drivhuseffekten Klimagasser er gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse. Klimagasser fra jordbruket: - Karbondioksid (CO 2 ) - Metan (CH 4 ) - Lystgass (N 2 O)

Variasjon mellom gårdsbruk Bonesmo et al., 2013

Norge har et godt utgangspunkt for en klimavennlig matproduksjon! Utslipp av klimagasser, CO 2 -eq per kg produkt Mjølkeku, kombinert produksjon Verden 1 Norge 2 Melk Kjøtt Melk Kjøtt 2,6 18,2 1,0 17,3 Spesialisert kjøttproduksjon, ammeku 67,6 Kilde: FAO 2013,

Kilder til klimagasser Klimagasser fra dyret: 1. Metan fra omsetning av fôret (enterisk) 2. Metan fra lagring av gjødsel 3. Lystgass fra lagring av gjødsel Foto: www.agropub.no Klimagasser fra produksjon av fôr: 1. Lystgass fra bruk av husdyrgjødsel 2. Lystgass fra avrenning, nedfall, planterester Foto: NMBU

Noen tiltak for å redusere klimagasser i landbruket Lystgass: - Redusere N i gjødsel/urin - Redusere tapet/øke utnyttelsen av N Metan: - Rasjonssammensetning/fôreffektivitet - Innholdet av fett - Høstetidspunkt for grovfôr (?) - Grovfôr, botanisk sammensetning (?) - Surfôr, gjæringsintensitet/mønster (?) - Ulike tilsetningsstoffer

Biokull Fjerner karbon fra det naturlige kretsløpet Forkullede rester av biomasse, f eks halm, trevirke og skogsavfall som er motstandsdyktig mot nedbryting og kan lagres i jorda i tusen år. Pyrolyse = Forbrenning ved temperatur på f eks 500-600 grader ved lav O 2 tilgang. Biokull betraktes som «karbon-negativ» med forbruk av atmosfærisk karbon Positive effekter som jordforbedringsmiddel In vitro studie gav ca 10 % redusert metangassproduksjon med 5 mg biokull

Høstetidspunktet av graset ved ensilering Grovfôret er den viktigste innsatsfaktoren i mjølkeproduksjonen Høsting ved et tidlig utviklingsstadium gir trolig lavere utslipp av metan fra fordøyelsen sammenlignet med utsatt høsting Årsaken er trolig at et lavere fiberinnhold gir et gunstigere forhold mellom de flyktige fettsyrene i vomma, dvs mer propionsyre på bekostning av eddiksyre og smørsyre Nytt 4 årig NFR prosjekt innvilget Grønlund, A. & Harstad, OM, Bioforsk Rapport 11 (9) 2014, 50 s Foto: Agropub, www.agropub.no

Kløver Det er hypoteser på at enkelte forbindelser i for eksempel kløver og urter i langvarige enger har spesifikk reduserende effekt på enterisk metan. Meale, S.J., McAllister, T,A,, Beauchemin, K.A., Harstad, O.M., Chaves, A.V. 2012. Strategies to reduce greenhouse gases from ruminant livestock. Acta Agriculturae Scandinavica Section A Animal Science, 62, 199-211. Alternativ forklaring: lavere NDF innhold og dermed lavere andel eddiksyregjæring i vomma? Foto: NLR Nord Norge, kløver i enga hjelper deg å spare gjødsel

Tilsetting av ekstra fett i rasjonen Norske forsøk fra 2015 viser at tilsetting av umetta fett i form av knuste rapsfrø i kraftfôret til kyr på beite gir redusert produksjon av enterisk metan (vom) Kilde: Storlien et al., 2015. Supplementation with crushed rapeseed causes reduction of methane emissions from lactating dairy cows on pasture

Bruk av «metanhemmer» i fôret (3-NOP) Plansje fra Bente Åby, NMBU Det er søkt NFR om midler til et 4 årig prosjekt for å undersøke effekten av 3- NOP som en metanhemmer under typiske norske forhold i reine mjølk og kjøtt buskaper. Svar om noen uker!

Friske kyr gir mindre utslipp av klimagasser En rapport fra Storbritannia laget av ADAS slår fast at sjuke dyr har helt opp i 25 % høgere klimagassutslipp enn friske dyr. Mange av de 10 storfesykdommene som nevnes har vi ikke (eller svært lite) i Norge - Paratuberkulose (Johnes) - Salmonella - BVD I tillegg startet program på BRSV og Corona Kilde: Olav Østerås og Harald Volden

Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk. Prosjektet eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA. Iverksatt invitasjonsprosess for å få flere medeiere.

Klimakalkulatoren

Klimakalkulatoren

Klimakalkulatoren

Veien videre Repetisjon fra pilot på melkeproduksjon Østlandet, Jæren, Trøndelag fra februar-april 2019. Utvidelse av melkepilot med 100 gårdsbruk februar- mars 2019 Må ha TINE Mjølkonomi i første omgang Gjennomføring av beregninger Oppfølging i grupper eller digitalt