NATURMILJØ VESTLIA Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014
Konsekvensutredning for naturmiljø Vestlia - hol kommune SAMMENDRAG Rapporten beskriver naturverdiene i plan- og influensområdet, og omfanget av tiltakets 3 alternativer. Den totale naturverdien i det aktuelle plan- og influensområdets er et resultat av verdivurdering av naturtyper, rødlistede arter, funksjonsområde for vilt og landskapsøkologiske forhold. Graden av tekniske inngrep er også en viktig faktor for den endelige naturverdien på Vestlia. Kunnskap om naturtyper i plan- og influensområdet er hentet fra naturbase. Informasjon om sjeldne, sårbare og truede arter er først og fremst hentet artsdatabankens artskart. Det er også foretatt søk i universitet i Oslo sin sopp- og mosedatabase for evt. rødlistede sopp eller moser. I tillegg ble det også det gjennomført en feltundersøkelse i planområdet 26.09.2012. Naturtyper i planområdet er registrert og verdisatt med bruk av Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 (2007). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-håndbok 13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Kriteriene i de overnevnte håndbøkene er de mest brukte for kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. Planområdets naturmiljøverdi og tiltakets omfang på naturmiljøet er vurdert ved bruk av metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006). Veslefjorden, nord for planområdet, er registrert i naturbase som en svært viktig våtmarksområde for hekkende og rastende våtmarksfugl. Området er registrert i 1995 og 2000 har i følge naturbase størst betydning som rasteplass for ande- og vadefugl. Nystølen er registrert som viktig sommerbeiteområder og helårsområde for rådyr. Videre er det registrert et leveområde for villrein og orrfugl i influensområdet, samt et elgtrekk like øst for planområdet. I tillegg går en buffersone rundt INON-område over i den vestre delen av planområdet. Det er registrert tre rødlistede fugler innenfor planområdet, og 42 innenfor influensområdet. Under befaring ble det registrert to lokaliteter med naturtype rasmark, to myrlokaliteter og en beiteskog. Samlet sett har naturverdien i plan- og influensområdet blitt vurdert til å være av middels verdi. Dagens situasjon (0-alternativet), det tas også høyde for igangsatte og vedtatte planer innenfor plan- og influensområdet, vurderes å ha liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i plan- og influensområdet. De andre alternativenes konsekvens er deretter vurdert ut ifra 0-alternativets konsekvens. Alternativ A er vurdert til å ha middels negativ konsekvens (--). Alternativ B og C, med utbygging utenfor eksisterende infrastruktur med opp til 900 enheter er vurdert til å gi en middels til stor negativ konsekvens (--/---). Naturtypekarteleggingen er basert på en noe sen befaring (september 2012), og det hadde kommet noe snø natten før befaringen. Det vil uansett aldri være mulig eller hensiktsmessig å kartlegge alle arter som finnes innenfor et planområde, og det vil derfor alltid være en mulighet for at verdifulle arter blir oversett. Naturtypenes verdi i planområdet vil uansett kunne indikere hvor stor sannsynligheten er for å finne rødlistede arter i planområdet. For å ivareta naturtypen beiteskog, som ligger nord i planområdet, kan man vurdere å avsette deler av det aktuelle utbyggingsområdet til naturformål. Men for å opprettholde verdien til naturtypen er man uansett avhengig av et viss beitetrøkk fra hester. Man bør uansett legge opp til grønne lunger med stedbunden vegetasjon mellom løyper og hyttebebyggelse. Dette representerer viktige raste- og gjemmeplasser for fugler og annen vilt.
FORORD Opus Bergen AS har vurdert naturmiljøverdien i plan- og influensområdet i forbindelse med planarbeidet for en områdeplan i Vestlia i Hol kommune. Tiltakets konsekvenser på biologisk mangfold er utredet på bakgrunn av eksisterende kunnskap og nye registreringer. Feltarbeid og artsbestemmelse er utført av naturviterne Joanne Inchbald og Marie Bjelland.
Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. METODE... 3 2.1 Kilder... 3 2.2 Kriterier for naturmiljøverdi... 4 2.3 Kriterier for fastsetting av omfang... 6 2. 4 Konsekvensvurdering, en 3-trinns prosedyre... 7 2.5 Avgrensning av tiltaks- og influensområdet... 8 3. NATURGRUNNLAG... 10 3.1 Geologi, klima og landskap... 10 3.2 Arealbruk... 11 4 EKSISTERENDE NATURINFORMASJON... 12 4.1 Naturbase... 12 4.2 Artskart... 13 4.3 Satellittbasert vegetasjonskart... 14 4.4 Landskapsøkologiske forhold... 15 5 NATURMILJØ... 17 5.1 Eksisterende inngrep i planområdet... 17 5.2 Natur- og vegetasjonstyper i planområdet... 17 5.3 Samlet verdi for natur- og vegetasjonstyper i planområdet... 29 5.4 Rødlista arter innenfor planområdet... 30 5.5 Landskapsøkologisk verdi av plan- og influensområdet... 30 5.6 Totalverdi i plan- og influensområdet... 31 6. OMFANG... 32 6.1 Omfang 0-alternativet... 33 6.2 Omfang alternativ A... 35 6.3 Omfang alternativ B og C... 36 7. KONSEKVENS... 38 7.1 Konsekvens 0-alternativet... 38 7.2 Konsekvens alternativ A... 38 7.3 Konsekvens alternativ B og C... 38 8. OPPSUMMERING OG AVBØTENDE TILTAK... 40 1
1. INNLEDNING Kommunedelplan for Geilo, vedtatt 24.06.10, utpeker det aktuelle planområdet i Vestlia til områderegulering hovedsakelig med arealformål reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde. Planforslaget er vurdert med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredning, og vurderingen tilsier at det aktuelle tiltaket skal konsekvensutredes (Hol kommune, 2012). Gjennom arbeid med reguleringsplanen og konsekvensutredningen skal de fysiske forhold og konsekvensene av tiltaket avklares. Denne rapporten beskriver naturverdiene i plan- og influensområdet og omfanget av tiltaket. Det vil aldri være mulig eller hensiktsmessig å kartlegge alle arter som finnes innenfor et planområde, og det vil derfor alltid være en mulighet for at verdifulle arter blir oversett. I den foreliggende rapporten gjøres det derfor først og fremst en vurdering av potensial for å finne rødlistede arter basert på en vurdering av naturforhold, forekomst av naturtyper, rødlistede arter, vilt og landskapsøkologiske forhold. Den totale naturverdien i det aktuelle plan- og influensområdets er et resultat av verdivurdering for naturtyper, rødlistede arter, funksjonsområde for vilt og landskapsøkologiske forhold. Graden av tekniske inngrep i dag er også en viktig faktor for den endelige naturverdien på Vestlia. Figur 1.1 Undersøkelsesområde ligger på Vestlia i Hol kommune. Omfanget av dokumentasjon, vurdering og vektlegging må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Jo mer og verdifull naturmangfold som berøres, desto grundigere må saken vurderes etter naturmangfoldloven (NML). I følge 8 i NML (2009) skal kunnskapen primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap 1. Data presentert i denne rapporten har tatt utgangspunkt i eksisterende informasjon, samt supplert kunnskap innhentet på feltarbeid utført september 2013. 1 Miljødepartementet, i brev, datert 16.10.2011, til Fylkesmennene. 2
2. METODE 2.1 Kilder Kunnskap om naturtyper i plan- og influensområdet er hentet fra naturbase 2. Informasjon om sjeldne, sårbare og truede arter er hentet fra både naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er også foretatt søk i Universitet i Oslo sin sopp- og mosedatabase for evt. rødlistede sopp eller moser. Det ble også gjennomført en feltundersøkelse 26.09.2012. Planområdets naturelementer ble kartlagt med håndholdt GPS av typen Garmin. Registrerte naturtyper er kartfestet i figur 5.1 og sporloggen vises i figuren under. Kart er utarbeidet ved bruk av GIS/LINE. Figur 2.1 Planområdet er merket med svart strek og sporloggen vises i rosa farge. Sporloggen er fra befaring 26.09.12. I tillegg til naturbase og artskart ble satellittbasert vegetasjonsdata gjennomgått i forkant av befaringen. Prosjektet Satellittbasert vegetasjonskart for Noreg ble initiert i 2006 av Direktoratet for naturforvaltning. Et team fra NTNU, NINA, Norut og DN har produsert en klasseinndeling av satellittbasert vegetasjonskart for Norge med beskrivelser av klassene inklusive variasjon på landsbasis. Beskrivelsene er basert blant annet på Fremstad (1997), og Fremstad og Moen (2001). Klassifikasjon av satellittdata er i hovedsak basert på refleksjon fra vegetasjonsdekket i den synlige, nær infrarøde og mildere infrarøde delen av spekteret (Johansen m. fl. 2009). 2 Forvaltes og driftes av Direktoratet for naturforvaltning. 3
2.2 Kriterier for naturmiljøverdi Generell natur- og vegetasjonstype i planområdet er beskrevet, samt 5 ulike lokaliteter som skiller seg ut som egne naturtyper. Naturtyper er registrert og verdisatt med bruk av Direktoratet for Naturforvaltning sin håndbok nr. 13, sist oppdatert 2007 (DN-13). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Kriteriene i de overnevnte håndbøkene er de mest brukte for kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. Truete vegetasjonstyper (Fremstad, 2001) er vurdert på grunnlag av: Vegetasjonstypens forekomst og utbredelse. Representasjon i verneområder. Utsatthet for prosesser som virker negativt på dem; hvilke faktorer som er virksomme og følgende av disse. Kriterier som brukes for kartlegging og verdisetting av naturtyper og vegetasjonstyper i Direktoratet for naturforvaltning håndbok 13 (2007): Funksjonsområde for rødlistearter Område for truete vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Sterk tilbakegang Kategorier for rødlistede arter (Norsk Rødliste for arter, 2010): EX: Utdødd EW: Utdødd i vill tilstand RE: Regionalt utdødd CR: Kritisk truet EN: Sterk truet VU: Sårbar NT: Nær truet DD: Datamangel Figur 2.2 Kriterier brukt i beskrivelse og verdisetting av natur- og vegetasjonstyper, samt oversikt over de ulike kategoriene i Norsk Rødliste for arter (2010). I tillegg vil områdets tilstand som følge av eksisterende inngrep, størrelse og det helhetlige landskapsøkologiske trekket ha betydning for den totale naturverdien i området. Funksjonsområdet for vilt blir vurdert med bakgrunn i metodikken i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 11 (DN-11) fra 2000. DN-11 beskriver hvordan viltområder skal vektes med hensyn på artens verdi, funksjonsområdets betydning for arten og trusselnivå for artens funksjonsområde. Vekttallene spenner fra 1 til 5, der 5 er høy nasjonal/internasjonal verdi (Direktoratet for naturforvaltning, 2000). Områder med forekomst av prioriterte arter jf. 4
forskrifter om prioriterte arter (2011) eller med forekomst av nasjonalt prioriterte naturtyper jf. forskrift om utvalgte naturtyper (2011) vil vektes mer enn de resterende kriteriene i en verdisammenheng. For de aktuelle lokaliteter i planområdet vurderes verdien til naturtyper, vegetasjonstyper, rødlistede arter og funksjonsområdet for vilt ut ifra kriteriene nevnt i tabell 1. For å vurdere totalverdien til plan- og influensområdets naturmiljø vil naturtypeverdien for enkeltlokaliteter i planområdet, ses i sammenheng med rødlistede arter og vilt i planområdet og den landskapsøkologiske verdien av hele plan- og influensområdet tas også med i betraktning (tabell 5.2). Tabell 2.1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold. Verdien til natur- og vegetasjonstyper, rødlistede arter og vilt. Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper (Kilde: DN-13, 2007) Vegetasjonstype (Kilde: Fremstad og Moen, 2001) Rødlistede arter og vilt (Kilde: Kålsås, 2006, DN-11, 2000) Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterk truet. - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden. Områder med forekomster av flere rødlistearter i lavere kategorier. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. - Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien akutt truet og sterkt truet. - Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende. - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien noe truet og hensynskrevende. - Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger (Kilde: States vegvesen, Håndbok 140, 2006) - Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. -Områder med nasjonal, landskapsøkologiske betydning. - Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep 3. - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. - Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning. - Områder med lokal eller regional landskapsøkologiske betydning. 3 Veier, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygging etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON). 5
2.3 Kriterier for fastsetting av omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes alltid i forhold til et 0-alternativ. Omfanget av tiltaket innebærer virkning både direkte og indirekte på natur som berøres av anleggsfasen og selve utbyggingen. Direkte nedbygging av arealer vil føre til direkte tap av leveområder til lav-, mose-, plante-, sopp- og dyrearter. De direkte virkningene kan være enkle å vurdere, men de indirekte virkningene kan være mer sammensatt og derfor kompliserte å vurdere. Det vil alltid være en grad av usikkerhet knyttet til vurdering av omfang på de indirekte virkningene av utbyggingen. Registrerte verdier som våtmarksområder og Veslefjorden i nærheten av planområdet er innenfor influensområdet (figur 2.6) og tiltakets omfang blir også vurdert i forhold til disse områdene. Tabell 2.2. Kriterier for vurdering av tiltakets potensielle påvirkninger på biologisk mangfold etter Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Stort positivt Omfang Middels positivt Omfang Lite/intet omfang Middels Negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologisk e sammenhenger. Rødlistede arter og vilt Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. 6
2. 4 Konsekvensvurdering, en 3-trinns prosedyre Planområdets naturmiljøverdi og tiltakets omfang på naturmiljøet er vurdert ved bruk av metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006). Konsekvensanalysen er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen, 2006). Verdien til naturmiljøet summeres og resultatet er den endelige naturverdien til planområdet. I neste trinn gjøres det en vurdering av tiltakets omfang som tar utgangspunkt i kriterier i tabell 2. Her vurderes hvilke endringer tiltaket antas å medføre for naturmiljøet i de ulike delområdene og graden av denne endringen. Omfanget på influensområdet blir også vurdert. For å få den endelige konsekvensen av tiltaket, kombineres den totale verdien til planområdets naturmiljø og det totale omfanget av tiltaket for de ulike utbyggingsalternativene (A-C). Verdiskalaen spenner seg fra liten verdi til stor verdi. Omfanget har en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Den endelige konsekvensen av tiltaket illustreres i en konsekvensvifte (figur 2.5). Konsekvensen for tiltaket er angitt på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (- - - -). For eksempel vil den negative konsekvensen bli liten (-) hvis verdien til naturmiljøet er liten og omfanget stort negativt. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Verdi Liten Middels Stor --------------------- --------------------- Figur 2.3. Skala for verdien til et naturmiljø basert på kriteriene i tabell 1. Skalaen spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos. ---------------- ---------------- -------------- --------------- --------------- Figur 2.4 Skala for vurdering av omfanget av tiltaket på et naturmiljø basert på kriteriene i tabell 2. Skalaen spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. 7
Figur 2.5. Konsekvensvifte. Matrise sammensatt av naturmiljøets verdi og tiltakets omfang. Ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (Statens vegvesen 2006). 2.5 Avgrensning av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte og tilhørende virksomhet ( 3 i vannressursloven, 2001). Influensområdet omfatter i de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Det er i dag en rekke virksomheter som holder til i planområdet. Aktiviteter som alpin, hesteridning, turgåing og sykling er mulig i planområdet. Vestlia resort tilbyr overnatting og det er flere fritidsboliger i planområdet. Det går flere skiheiser over planområdet. Planområdet avgrensen av en golfbane i nord og nordvest. I øst ligger planområdet nær Stølsveien og Gamle Skurdalsveien. Lengst nord i planområdet er det i dag en helikopterlandingsbase. Kartlagte naturverdier i naturbase og artskart har vært avgjørende for hvor grensen for influensområdet skal settes. Veslefjorden med tilhørende våtmarker, leveområdet for villrein og orrfugl, beiteområde for rådyr, elgtrekk, og registrerte arter i artskart har også betydning for hvor stort influensområdet skal være. Nødvendig funksjonsområde varierer fra art til art, de fleste fugler er for eksempel storskala-arter og er avhengig av store arealer. 8
Influensområde er avgrenset i øst ved hyttefeltene ved Ivarstølen, i sørøst ved bebyggelse og veier ved Kikut, åsryggen i vest utgjør influensområdets vestre grense, mens i nord medtas nesten hele Ustedalsfjorden og Veslefjorden i influensområde. Influensområdets utstrekning i nord og nordøst skyldes fugleregistreringene i våtmarksområde og ved Geilobrua. Leveområde for orrfugl, fugleregistreringer, registrert elgtrekk og eksisterende bebyggelse var avgjørende for influensområdets utstrekning i øst og sør. Figur 2.6. Influensområdet for tiltak på Vestlia er skissert i rødt. Planområdet har en størrelse på omtrent 2000 dekar. 9
3. NATURGRUNNLAG 3.1 Geologi, klima og landskap Planområdet er nordvendt og har en størrelse på omtrent 2000 dekar og er en del av et bredt ryolitt-, ryodacitt-, dacitt- og keratofyrbelte som strekker seg fra nord til sør. Lengst vest i planområdet består deler av bergrunnen av uspesifisert vulkansk bergart. Løsmassene i området består av tynn og tykk morene og stedvis bart fjell. Bergarten i området, vil i motsetning til kalkholdige bergarter, ikke i seg selv gi opphav til en rik og kalkkrevende flora. Bergtypen, morenejord og planområdets nordvendte plassering indikerer at det vokser stort sett næringsfattige arter i området. Men plantesammensetningen langs bekken som krysser Vestlia og ved den uspesifiserte vulkanske bergarten kan skille seg ut fra det øvrige området. Disse områdene ble derfor oppsøkt under befaring. Figur 3.1. Berggrunnskart til høyre Og løsmassekart under. Planområdet er merket med sirkel. Hol kommune har typisk innlandsklima og området er preget av skogkledde dalsider, der barskog dominerer i nedre deler. Etter beskrivelse av Fremstad og Moen (2001) befinner planområdet seg i randsonene mellom nordboreal sone (Fjellskogene) og alpin sone. Videre beskrives området som vegetasjonsseksjon OC (overgangsseksjon). Planområdet heller nokså bratt ned fra nord og ned til Veslefjorden i nord. Plangrensa i nordvest går langs en markert åsrygg fra toppen Natten (ca. 1100 moh.). Planområdet ligger under skoggrensa. 10
3.2 Arealbruk Planområdet består av flere virksomheter innenfor vintersporturisme. Vestlia Resort og Geilolia Hyttetun tilbyr overnattingsmuligheter. Det er to heiser gjennom planområdet, en av heisene brukes både sommer og vinter. I tillegg til alpinkjøring brukes bakkene til hinderløyper og downhillsykling. Sørøstlige del av planområdet brukes til skytetrening, og et mindre område i vest beites av hest. Boniteten i planområdet er stort sett impediment. Området langs myra i nordvest er skildret med middels bonitet i skog og landskap sitt bonitetskart. Deler av området med middels bonitet blir beitet på i dag. Figur 3.2. Bonitet og arealtype (skog og landskap). Planområdet er merket med sirkel. 11
4 EKSISTERENDE NATURINFORMASJON Gjennomgang av sopp-, lav- og mosedatabasen gav ingen funn av rødlistede arter i området. Det er flere registreringer av fuglearter i og nær planområdet. Registreringene er for det meste gjort i regi av Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Universitetsmuseet i Bergen (UiB) og privatpersoner har også stått for enkelte registreringer. Det er også flere registreringer av viltområder like ved og i planområdet. Alle observasjonene er stort sett av nyere dato. 4.1 Naturbase Veslefjorden er registrert i naturbase som en svært viktig våtmarksområde for hekkende og rastende våtmarksfugl 4. Området er registrert i 1995 og 2000 har i følge naturbase størst betydning som rasteplass for ande- og vadefugl. Storlom, stokkand, stjertand, brunnakke, krikkand, bergand, toppand, sjøorre, svartand, siland og laksand er blant arter som er registrert i Veslefjorden. Fylkesmannen påpeker at registrert årstall i naturbase er antatt. Av de registrerte artene i naturbase har enkelte fått endret status i naturbase. Horndykker blitt tatt ut av rødlista for 2010, og skjeand er nedgradert fra sårbar (VU) til nær truet (NT). Nystølen er registrert som viktig sommerbeiteområder og helårsområde for rådyr. Opptil 6-7 revirhevende bukker er registrert. Grensen for viktig område for rådyr er blitt justert noe lenger øst enn det den tidligere har vært (naturbase). Dyrene stopper ifølge informasjon i naturbase opp ved Vestlia boligfelt. Området er også nevnt som vinterbeiteområder for rådyr i viltrapporten til Fylkesmannen fra 1996. Tabell 4.1. Registrerte naturtyper og viltområder i og ved planområdet (naturbase.no, 2012). Lokalitet Viltområde Verdi/vekting (år) Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Nystølen Hardangervidda leveområde BA00031371 BA00031415 yngleområde horndykker rasteområde ringgås rasteområde gravand rasteområde knekkand (EN) rasteområde skjeand (NT) rasteområde taffeland rasteområde ærfugl rasteområde lappfiskand yngleområde rødnebbteren beiteområde rådyr leveområde villrein leveområde orrfugl trekkvei elg 3 (1995) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) 4 (2000) - (2000) 3 (2000) - (2008) B (2000) - (2004) 4 Svært viktig tilsier en A-lokalitet i følge Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 13. 12
4.2 Artskart Antall rødlistede og livskraftige fugleartene som er registret i artskart vises i tabell 4.2. Ingen rødlistede plantearter er registrert i influensområdet. Hvor de registrerte rødlistede fuglearter er observert vises i figur 4.2. For utenom rødlistede arter, er det registrert et høyt mangfold av livskraftige fugler innenfor influensområdet. Generelt er de fleste registreringene er av nyere dato (år 2009 og 2013), men enkelte registreringer er fra år 2000. I tabellen under er det ikke listet hvor mange individer av hver art som er registrert, kun antall arter. Som det fremkommer av figur 4.2 er det to lokaliteter med rødlistede arter som ligger innenfor planområdet, lokalitet merket 1 og 2. I lokalitet 1 (figur 4.2) er det blant annet registrert en natteravn (VU) og en stjertand (NT). Natteravnen er en gammel registrering fra 1982. I lokalitet 2 er det registrert stær. Stjertanden i lokalitet 1 er registrert næringssøkende. I lokalitet 3 er konglebit (NT) observert næringssøkende. Ved lokalitet merket 6 er den sårbare berganden registrert i par flere ganger fra 2009 til 2011. Bergand er i tillegg registrert lenger vest (lokalitet merket 8 i figur 4.2) i 2012 og 2013. Rosenfink (VU) er registrert i 2004 ved Fossegårdsfeltet (lokalitet 7 i figur 4.2) Tyrkerdue (VU) er også registrert ved lokalitet 7 i 2010 og 2011. Tabell 4.2. Registrert antall rødlistede fuglearter registrert fra lokaliteter i og utenfor planområdet. Kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og livskraftig/ikke rødlistet (LC). Hvor artene er registrert er vist i figur 4.2. Registreringene er hentet fra Artskart. CR EN VU NT LC 1 1 1 11 2 1 4 3 1 4 2 1 5 3 17 6 1 14 35 7 2 4 68 8 1 14 81 13
7 5 8 6 Ande- og vadefugl rasteområde 4 1 Elgtrekk Rådyr beiteområde 2 3 Villrein leveområde Orrfugl leveområde Figur 4.2. Registreringer fra artskart og naturbase som ligger innenfor plan- og influensområdet (Kartet er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN). 4.3 Satellittbasert vegetasjonskart Satellittbasert vegetasjonskart for Norge ble initiert i 2006 av Direktoratet for Naturforvaltning. Metoden for beskrivelse av de ulike vegetasjonstypene står omtalt i kapittel 2.2. I figuren under ser man oversikt over planområdet og vegetasjonstyper basert på metoden brukt i prosjektet Klasseinndeling og beskrivelse av utskilte vegetasjonstyper, basert på satelittdata. Innenfor planområdet er følgende vegetasjonstyper registrert: Barskog- tett tresjikt, barskog og blandingsskog- åpent tresjikt, høgstaude- og storbregnelauvskog, blåbærog småbregneskog, kreklingbjørkeskog, lavrik bjørkeskog, tuemyr og lågvokst fastmattemyr, høgvokst mattemyr (høgstarrmyr), lynghei og frisk rishei (lavland og fjell). 14
Figur 4.3. Kartet er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN. 4.4 Landskapsøkologiske forhold Planområdets grenser til Hardangervidda i sørvest, og avstanden mellom planområdet og de vernede områdene på Hardangervidda er omtrent 1,3 mil. Hardangervidda har en rik og sammensatt fauna, med registrering av over 120 fuglearter og minst 21 arter pattedyr. I tillegg har en rekke arktiske arter sin sørligste utbredelse her. Det fins ingen fast bestand med store rovdyr i økosystemet på Hardangervidda. Streifdyr av jerv er sporadisk registrert sør for Hallingskarvet. Villreinen har holdt til på vidda i alle fall 8000 år tilbake. Reinen har utviklet nomadisk livsførsel som er tilpasset fjellets marginale forhold og store årstidsvariasjoner 5. Planområdet er utenfor det nasjonale villreinområdet som er fastsatt i Regional plan for Hardangervidda. Verken plan- eller influensområdet ligger i nærheten av trekkveiene for villrein i følge Norsk villreinsenter (2009). Men ifølge figur 2 (Villreinens nomadiske bruk på Hardangervidda) i regional plan for Hardangervidda er sørvestlige del av planområdet og en større del av influensområdet en del av leveområdet tidlig vinter (tidl. Nov til medio des.). Dette er trolig samme område som er merket som leveområde for villrein i naturbase (figur 4.4). I følge Regional plan for Hardangervidda har influens- og planområde lav årlig brukerfrekvens. Planområdets sørvestre del ligger innenfor sone 3 i forhold til inngrepsfri natur (INONområder). Sone 3 viser en 1 km buffersone rundt INON-områder som har 1-3 km fra tekniske inngrep. Områdene som vises lysegrønt er 1-3 km fra inngrep, og influensområdet går over i et av disse områdene. INON-områdene er basert på data fra 2008. 5 Regional plan for Hardangervidda (Fylkessdelplan) 2011-2025 (Buskerud-, Hordaland- og Telemark fylkeskommune) 15
Figur 4.4. Oversikt over vernede områder på Hardangervidda (merket med rødt) og inngrepsfrie områder (merket grønt). Planområdets plassering er merket med svart sirkel. Kartet til venstre er hentet fra naturbase, kartet til høyre er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN. 16
5 NATURMILJØ 5.1 Eksisterende inngrep i planområdet Graden av menneskelig forstyrrelse og tekniske inngrep i plan- og influensområdet vil ha betydning for den endelige naturmiljøverdien. Den mest dominerende forstyrrelsen er fra aktivitet og bebyggelse tilknyttet alpinanlegget. Dette har medført at store deler av vegetasjonen er fjernet fra dalsiden og høy årlig menneskelig aktivitet. Nord- og østlige del av plan- og influensområdet er dessuten preget av høy hytte- og annen bebyggelsestetthet og veier. Videre er skytebanen og helikopterlandingsbasen aktivt i bruk i dag. Det går også flere høyspentledninger over influensområdet. 5.2 Natur- og vegetasjonstyper i planområdet Først beskrives de generelle trekkene ved natur- og vegetasjon i planområdet, og deretter vurderes de ulike naturtyper som skiller seg fra vegetasjonen i det øvrige området. Det er registrert 5 slike lokaliteter i planområdet. Samlet verdi for natur- og vegetasjon er et resultat av verdiene for naturtypen for planområdet generelt, og for verdiene til lokalitetene 1-5. Lokalitet 1 og 3 består av myr med lik utforming og verdi, og er derfor vurdert sammen. 17