Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen
Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser Om tiltak Om regelverk og revisjon av dette
Om sykdom Legionellose: Legionærsyken (Legionellapneumoni) Alvorlig høy dødelighet Kan ikke klinisk skilles fra andre pneumonier Pontiacfeber Mindre alvorlig - Influensaliknende; uten pneumoni Full restitusjon 2-5 d (<7 d) uten behandling
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Norge Ukjent Utlandet Totalt 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Insidensrate per 100.000: Trondheim: 3 Resten av landet: 0,6 => Betydelig underrapportering
Hvem er mest utsatt? Eldre og mennesker med nedsatt immunforsvar (pga andre sykdommer som kreft, aids, diabetes eller behandling som reduserer immunforsvaret) Menn har større risiko enn kvinner Røykere er mer utsatt enn ikke-røykere KOLS og annen kronisk lungesyke Alkoholmisbrukere
Om legionellabakterien Den viktigste arten, Legionella pneumophila, kan for tiden deles inn i 18 serogrupper. Serogruppe 1, (4 og 6) er viktigst for human sykdom, utbrudd Over 40 andre arter er kjent
Vekstbetingelser 1 Kommer fra hvorsomhelst (i lavt antall) Vokser til masseforekomst under gunstige betingelser i biofilm (slimlag på flater som er i kontakt med vannet, eller fuktighet) Kan vokse ved 20-50 ºC Størst sjanse for etablering: 40-50 ºC
Vekstbetingelser 2 Vanskelig å finne sammenheng mellom bakterie-forekomst i vannfase og biofilm Porøs overflate gir godt feste og gjemmesteder for amøber/bakterier Kalkutfellinger og rust har porøse overflater
Smitteforhold Legionella pneumophila Må overføres til ørsmå dråper (aerosoler) som kan pustes inn Smitter ikke mellom mennesker Laboratoriesmitte ikke rapportert
Smittekilder Legionella Via drikkevannssystemer: kjøletårn luftskrubbere biodammer pustemaskinutstyr boblebad pyntefontener befuktningsanlegg dusjhoder
Kriterier for et Risikoanlegg Anlegg med soner i utsatt temperaturområde Vekst 20 20 45 55 o C Biofilm/slamdannelse i vannsystemet Vannsystemer som ikke har vært i bruk på en stund/blindledninger Aerosoldannelse
Suppleres med bla: Skrubberanlegg, bilvaskemaskiner, luftfuktingsanlegg Revisjon av eksisterende kap. bla: VVS-anlegg, analyser og tolkning av disse Kan skrives ut fra: www.fhi.no eller bestilles i papirkopi
Rengjørings-/desinfeksjonsrutiner 1 Minst hver 6. måned Rengjøring først Alternativ behandling: Sjokkbehandling med varme Sjokklorering Sølv-/kobberionisering Membranfiltrering av varmt/kaldt vann
Foto: MITCO AS
Rengjørings-/desinfeksjonsrutiner 2 Kloramin i vannverket Amerikansk undersøkelse: 90% av Legionelloseutbrudd i sykehus kunne vært unngått.
Mikrobiologisk overvåking av varmtvannsanlegg Poenget med analysene er å verifisere at vedlikeholdsrutinene er gode nok! Kimtallsprøver for rutinemessig overvåkning bør tas månedlig Hjelpemiddel for å legge opp gode vedlikeholdsrutiner. Enkeltprøver har liten verdi, kun serier av prøver kan si noe om utviklingen av biofilm i systemet og dermed også faren for Legionellaforekomst. Vi har per i dag ingen grenseverdier for kimtall i varmtvannssystemer, så vi får lære av erfaringene vi høster!
Permanent regelverk under utarbeidelse Midlertidig forskrift (12.07.05) Hjemlet i smittevernloven Permanent regelverk Tilpasses til forskrift om miljørettet helsevern (kommunehelsetjenesteloven) Risikoklassifisering av virksomhetstyper mht. hvordan de skal reguleres (meldeplikt, tilsyn) Funksjonskrav =>Smittevern 8 sentralt dokument
Fugleinfluensa
Influensa tre sykdommer Sesonginfluensa Vinterinfluensaen Mange er immune Pandemisk influensa Verdensomspennende Forandret influensavirus få immune Spanskesyken (1918)/Asiasyken (1957)/Hong Kong syken (1968) Fugleinfluensa (H5N1) Fuglesykdom En sjelden gang har viruset H5N1 tatt feil og smittet et menneske
Fugler Fugleinfluensa Mage-/tarminfeksjon Mange millioner smittet Nesten alle dør Mennesker Luftveisinfeksjon Ca. 100 er sikkert påvist, flest smittet i Asia Ca. 40% av de syke har dødd
Fugleinfluensa Det er ingen risiko for mennesker å smittes med fugleinfluensavirus ved å drikke vann: fra vannverk som desinfiserer vannet fra vannkilder som ikke har ansamlinger av ender, svaner, gjess, måker eller vadefugler Det er svært liten risiko for mennesker å smittes med fugleinfluensavirus ved å drikke vann: fra vannkilder som har ansamlinger av ender, svaner, gjess, måker eller vadefugler, selv om vannet ikke desinfiseres Fugleinfluensaviruset kan smitte til fjørfe gjennom drikkevann: Fjørfe bør derfor bare gis desinfisert vann eller grunnvann
Asbest i drikkevann Artikkel i Cancer Causes and Control 2005 Norske fyrvoktere som har drukket vann fra tak med asbest- sementplater, har økt risiko for magekreft Endrer ikke tidligere påstand at drikkevannsledninger av AS, ikke medfører økt kreftrisiko Konsentrasjonene er 10.000 ganger høyere i sisternevann, og lengre fiber Fiberne fra drikkevannsledninger fanges opp av makrofagene
Rør i rør - installasjoner PEX erstatter kobber i husinstallasjoner Vil utlekking av organisk materiale kunne stimulere vekst av sykdomsfremkallende mikrober? Forskningsprosjekt ledet av instituttet
Mer informasjon www.fhi.no Legionella Influensa Drikkevann