Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Transkript

1 Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger og kriterier for risikoanlegg Hensyn som bør tas ved planlegging, dimensjonering og drift av interne vannfordelingsnett og dusjer Boblebad Luftfuktere Personbeskyttelse 1

2 Smittemåter Smitter via aerosoler som pustes ned i lungene + aspirasjon (sengeliggende syke) Smitter ikke mellom mennesker Smitte av dusjen hjemme sannsynligvis mest vanlige årsak til legionærsykdom Gamle og syke mer utsatt enn unge og friske Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella 2

3 Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om miljørettet helsevern Nytt kapittel 3a - erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften Nye bestemmelser om legionella Annet lovverk Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Forskrift til arbeidsmiljøloven Forebygging av legionellasmitte en veiledning Erstatter Smittevern 8 Innhold Kap. 1 5: Generelt for alle installasjoner 1. Introduksjon 2. Generelt om legionellabakterier og legionellose 3. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltak 4. Behandlingsmetoder 5. Regelverk 3

4 Innhold Kap. 6 13: Omtale av utvalgte anlegg 6. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende punkter 7. Kjøletårn 8. Luftskrubbere 9. Luftbefuktningsanlegg 10. Bilvaskeanlegg 11. Sykehus/helseinstitusjoner 12. Tiltak i private hjem 13. Andre installasjoner IK (hms) forskriften. Internkontroll innebærer å: Ha plassert ansvar og myndighet for oppgaver Kjenne gjeldende krav Sette mål som grunnlag for planer og aktiviteter Gjennomføre risikovurderinger og redusere risiko for uønskede hendelser Ha rutiner for å forebygge feil, håndtere avvik og for å hindre gjentagelse av avvik Sørge for tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter Ha rutiner for å oppdatere internkontrollen 4

5 Risikovurdering Identifisere Installasjoner der legionellabakterier kan vokse Hvilke deler av disse som kan spre bakteriene Kartlegge Mulige risikoområder i aktuelle installasjoner Vurdere Sannsynlig forekomst i risikoområdene Eksponeringspotensialet Beskrive Eksisterende tiltak (tekniske og rutiner) og effekt av disse Vurdere behovet for ytterligere tiltak Tekniske Rutinemessige Risikovurderinger (2) Tre risikokategorier 1. Stort smittepotensiale: Stort spredningsområde, områder der mange mennesker eller mennesker i risikogruppen oppholder seg 2. Begrenset smittepotensiale: Et begrenset antall mennesker som blir eksponert eller der faren for vekst og spredning er liten 3. Lite smittepotensiale: De eksponerte er enkeltindivider eller små grupper av mennesker utenfor risikogruppene 5

6 Kriterier for et Risikoanlegg Det dannes aerosoler som kan spres i luften Vannets temperatur er mellom o C Biofilm/slamdannelse Liten vannutskifting Korroderte ledninger Viktig å vurdere: Har vi anlegg som tilfredsstiller flere av disse kriteriene? Hvordan er distribusjonsanlegget for drikkevann utformet? Potensielle oppvekstområder interne ledningsnett Ledninger etter blandebatterier Temperaturen er vanligvis under 50 C I bunnen av varmtvannsberederen Spesielt dersom kaldt vann blandes inn her I foroppvarmingstanker/-beredere som benyttes ifm. utnyttelse av overskuddsvarme I vann som blir stående i rørene - gjelder både varmtvanns- og kaldtvannsledninger Tappesteder som sjelden eller aldri brukes, for eksempel til nøddusjer Blindledninger oppstått etter ombygginger 6

7 Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann Planlegg anlegget slik at kaldtvann er kaldt og varmtvann varmt Unngå lange kaldtvannsrørstrekk i varme områder Unngå kaldtvannsrørstrekk nær varmekabler og ovner God avstand mellom kaldt- og varmtvannsrør - isoler rørene om nødvendig Tilstreb god sirkulasjon i ledningsnettet store tappepunkter lengst ut Kortest mulig rørstrekk etter blandebatteri Unngå korrosjon - Velg rørmateriale som tåler vannkvaliteten Velg rørmateriale der biofilm vanskelig etableres Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann (forts) Dimensjoner anlegget slik at sjokkoppvarming er mulig Ha mulighet for desinfisering av anlegget Unngå blindrør Dreneringsmulighet i varmtvannsbereder, termometer og evt. sirkulasjonssløyfe 7

8 Velg dusjhoder som gir store dråper Og husk at drift, vedlikehold og internkontroll er viktige elementer i forebyggingarbeidet! Interne vannfordelingsnett Dimensjonerende temperaturer 60 o C innen ett minutts tapping Minst 60 o C i sirkulasjonsledning 70 o C i varmtvannsberedere Ukentlig gjennomspyling av stillestående deler Temperaturregistrering 8

9 Behandlingsmetoder for interne ledningsnett Ingen ideelle - må tilpasses de respektive anleggstyper Varmebehandling Tilsetning av sølv- og kopperioner Tilsetning av klorforbindelser Natriumhypokloritt Klordioksid Monokloramin Ultrafiltrering Uv-bestråling Tilsetning av ozon Anodisk oksidasjon Ultralyd Ozonering Ultrafiltrering UV-filtrering Klorering Cu/Ag-ionisering 9

10 Varmebehandling >70 o C i minst 5 min o C Retningslinjer for dusjanlegg Varmtvannssystem inkl. dusjanlegget bør rengjøres og desinfiseres i henhold til plan utarbeidet på grunnlag av risikovurderingen Men: Minst hver 6. måned Dusjhoder/slanger minst hver 3. måned Dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned Dersom endringer eller andre tiltak tilsier at faren for legionellavekst er øket Ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose men først etter at prøvetaking er gjort 10

11 Klorering av dusjhoder/slanger Slange/hode fylles helt med vann tilsatt oppvaskmiddel Børst rent/spyl ut grums der det er mulig Slange/hode fylles deretter helt med nytt vann tilsatt klorin Konsentrasjon tilsvarende 2 korker klorin (10-12 ml) til en bøtte vann (10 l) La stå ca 1/2 time Høyere konsentrasjon gir kortere kontakttid Spyl igjennom med varmt vann Dobbelt sett dusjhoder/-slanger vil kunne spare tid og penger Interne fordelingsnett Eksempler på sjekklister (kap. 6.8) Vurdering av risiko og planlegging av tiltak Overvåking av temperaturer Ettersyn og kontroll Forebyggende tiltak 11

12 Boblebad Bør tømmes etter hver bruk Selv om vannet er tappet vil slangene kunne være våte, og biofilm vil da dannes Gulbrunt vann ved start tapping er tegn på begroing Vanligvis sjeldnere i bruk enn dusjer og derfor mer utsatt Må derfor desinfiseres langt oftere enn dusjhoder Minst en gang per måned Tilsett ca. ½ desiliter klorin/100 liter vann og fyll opp karet Skru så på anlegget og la det gå i 30 minutter Damp Luftfuktere Produserer fuktighet ved koking Temperaturbarriere mot legionellabakterier Fordunstning Blåser luft gjennom fuktet filter Liten eller ingen aerosoldannelse 12

13 Luftfuktere (forts) Disse må vi være obs på: Ultrasoniske Vanntåke vha ultrasoniske vibrasjoner Propelldrevne Vanntåke vha høyhastighetsrotasjon Høytrykk Sentral befuktning via dyser Tiltak - luftfuktere Vurder behovet for luftfukteren Over 20-30% relativ fuktighet er ok! Alternativer til befuktning Senk temperaturen 25 => 20 C øker relativ fukt. fra 20 % til 27 % Reduser luftutskiftingen på kalde dager Sett en bolle med vann i pianoet Tøm luftfukteren helt for vann etter bruk Påse at den er helt tørr når den ikke er i bruk Ved kontinuerlig bruk må den rengjøres og desinfiseres regelmessig 13

14 Tenk også på høytrykkspyleren og hageslangen! Tips: Tømmes før lagring Utspyling i ei bøtte vann før bruk Personbeskyttelse Friske mennesker smittes sjelden P3 maske (CE-klasse EN 143) gir god beskyttelse Hindre aerosoldannelse For eksempel utspyling av dusjhode i en bøtte med vann Spesielt utsatt eksponering (for eksempel v/rengjøring av kjøletårn) Desinfisering før rengjøring 14

15 Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak Råd til husholdninger og boligselskap Takk for meg. 15