Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak?
|
|
- Gudrun Brekke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stavanger kommune Postboks STAVANGER Deres ref: Vår ref: 12/324-2/MIVM/JEPE Dato: Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak? Folkehelseinstituttet takker for «Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg hvorvidt trengs mottiltak?», mottatt 20. desember Vi var meget spente på innholdet, fordi vi gjennom fagpresse har fått det klare inntrykket at rapporten i sterke ordelag ville kritisere den veiledningen som instituttet vårt har utgitt for forebyggelse av legionellasmitte. Spesielt har det blitt fremhevet at konklusjonene til en er evidensbaserte, mens det har blitt hevdet at vår veiledning kun var basert på teoretiske betraktninger. Vi kan forsikre at vår veiledning er basert på gjennomgang av internasjonale vitenskapelige originalartikler og på review-artikler i internasjonalt anerkjente vitenskapelige journaler. Som i veiledninger for øvrig har vi ikke presentert en fullstendig liste over den vitenskapelige litteraturen som er gjennomgått, eller gitt henvisning til hvor det faglige grunnlaget for hvert enkelt element er hentet fra. Vi ser også at forfatterne behersker retorikkens fagområde. I rapporten er dette presentert som kunnskap om kommunikasjon. Forfatterne har gjennomgått en stor mengde litteratur, men i enkelte tilfeller har forfatterne vært meget selektive i hvilken litteratur de har henvist til. I rapporten presenteres et analysemateriale basert på praktiske erfaringer som grunnlag for vurdering av Stavanger kommunes antilegionella-rutiner. Detaljene i gjennomføringen er ikke beskrevet tilstrekkelig nøyaktig til at undersøkelsene og resultatene er etterprøvbare for andre, noe som er nødvendig for at undersøkelsene skal kunne kalles vitenskapelige. Rapporten trekker en rekke konklusjoner og gir eksempler på tolkninger av materialet, hvorav flere sammenfaller med vurderinger gitt i vår legionellaveiledning. Selv om vi er uenige i flere av konklusjonene i rapporten, vil vi benytte oss av de konklusjonene som er relevante for oppdateringen av veiledningen, på samme måte som vi vil benytte annen nasjonal og internasjonal vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap på området. Vi vil nedenfor påpeke noen misforståelser og enkelte faglige feiltolkninger av vår veiledning fra IRIS side, og at IRIS har sett bort fra viktige føringer for helsefaglige risikovurderinger. Vi vil også påpeke svakheter i deler av en og dens konklusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt Lovisenberggata 8 folkehelseinstituttet@fhi.no Divisjon for miljømedisin Postboks 4404 Nydalen Tlf: Avdeling for mat vann og kosmetikk 0403 OSLO Faks: NO Saksbeh.: Jens Erik Pettersen,
2 Generelt Rapporten inneholder flere kritiske merknader til vår legionellaveiledning. Det er beklagelig at lesing av rapporten gir inntrykk av at det gjennomgående polemiseres overfor oss og vår legionellaveiledning. Dette inntrykket bygger vi på at det stadig fremholdes at IRIS resultater strider mot det som formidles i vår legionellaveiledning, og at veiledningen inneholder tvetydigheter og få kildehenvisninger, noe som bidrar til misforståelser og misbruk. Dessuten er det flere eksempler på at råd fra veiledningen som IRIS faktisk er enige med oss i, presenteres som IRIS egne uten henvisning til veiledningen vår. En rekke nokså irrelevante påstander brukes for å svekke innholdet i vår legionella-veiledning, nemlig at den bidrar til å skape angst for Legionella. Det påstås at kommersielle aktører bruker veiledningen til å hevde at det er svært risikabelt ikke å sørge for at dusjvannet nærmest er bakteriefritt, hvilket er egnet til å skape angst og kjøpepress. Det er alltid en risiko for at kommersielle aktører vil utnytte helsemyndighetenes råd ensidig og tendensiøst i markedsføringen. Denne risikoen kan selvsagt ikke overstyre nødvendig sykdomsforebyggende rådgivning, heller ikke hvorvidt rådgivningen skaper angst. I denne forbindelse mener vi at det er vel så viktig at faglige diskusjoner, som ofte viser seg å være skinnuenighet, ikke presenteres som konfliktstoff, da det kan skape bekymring. Både i vår veiledning og i en påpekes behovet for mer forskning rundt legionellaproblematikken. Vi er allerede i ferd med å oppdatere gjeldende utgave, som kom høsten Kommentarer til påstander i en 1. Bruk av analyser Det påpekes at det ikke er positiv sammenheng mellom kimtall og tilstedeværelse/konsentrasjon av Legionella, og at det er indikasjoner på at høyt kimtall gir redusert sannsynlighet for forekomst av L. pneumophila. Kimtall er derfor ikke egnet som indikator på tilstedeværelse av legionellabakterier. Økning i kimtall er i legionellaveiledningen anbefalt benyttet som indikator på at det er økt bakterieaktivitet i et ledningssystem. En viktig forutsetning er at man starter med et ledningssystem hvor biofilmen enten ikke er etablert, eller hvor den er mer eller mindre fullstendig fjernet. Veiledningen påpeker at det ikke er direkte sammenheng mellom forekomst av kimtallsbakterier og legionellabakterier, men at en etablert biofilm vil være en nødvendig betingelse for oppvekst av legioneller. Hovedgrunnen til at vi tidligere har anbefalt kimtalls- og ikke legionellaanalyser, er analysekostnader. Legionellaanalyser er betydelig dyrere enn kimtallsanalyser. Vi har imidlertid fått kritiske bemerkninger fra flere hold til vår anbefaling om bruk av kimtall, og dette vil vi ta hensyn til. Det kan se ut som at amøber som inneholder legioneller kan etablere seg forholdsvis fort på døde celler fra en drept, men ikke fjernet, biofilm. Som grunnlag for nye anbefalinger har vi bedt et antall aktører å meddele oss sine erfaringer på dette området. 1. Behandlingsmetoder Det dokumenteres at sjokkoppvarming ikke fungerer i de undersøkte byggene i Stavanger. Denne dokumentasjonen generaliseres til å gjelde all sjokkoppvarming, og veiledningen kritiseres for å være uklar. Samtidig opplyses det i en at man ikke har klart å oppnå den minimumstemperatur som ifølge veiledningen er kriteriet for at sjokkoppvarming skal kunne virke. I tillegg til varmebehandling, er mikrofiltrering og Grander-teknologi undersøkt. Behandlingsmetoder som innebærer tilsats av kjemikalier er ikke undersøkt, og det hevdes at helse- og miljørisikoen ved tilsetting av kjemikalier i kommunale dusjanlegg, for eksempel kobber-/sølvioner, er større enn risikoen for å bli smittet med Legionella. 2
3 I veiledningen har vi omtalt fordeler og ulemper ved sjokkoppvarming på samme måte som for andre behandlingsmetoder. Når det ikke oppnås tilstrekkelig høy temperatur over lang nok tid, sier det seg selv at man ikke kan regne med tilstrekkelig effekt. Vi har fått tilbakemeldinger fra andre om at varmebehandling kan la seg gjennomføre slik at den blir vellykket. Vi synes derfor det er feil å generalisere resultatene fra Stavanger slik IRIS gjør. Vi vil imidlertid gjennomgå formuleringene omkring bruk av sjokkoppvarming for å tilstrebe at vårt budskap blir så klart som mulig. Erfaringene med mikrofiltrering er i tråd med våre erfaringer, slik de fremgår av veiledningen. Vi mener også det er så åpenbart at Granders forslag til løsning ikke vil kunne fungere, at den ikke er funnet verdig å kommentere i veiledningen. Alle kjemikalier som benyttes til behandling av drikkevann, må være godkjent av Mattilsynet, og de aktuelle kjemikaliene som er omtalt i legionellaveiledningen, har slik godkjenning. Godkjenningen innebærer at det ikke vil kunne medføre helsebetenkeligheter ved forskriftsmessig korrekt bruk av kjemikaliet. Av føre-var-hensyn anbefaler vi imidlertid, i hvert fall inntil videre, at bruken av kobber- /sølvionisering begrenses til høyrisikoanlegg, slik at de totale utslippene til miljøet begrenses. Erfaringer så langt viser en mulig reduksjon i kobberutslippet fra kobberledninger der hvor det faktisk tilsettes kobber/sølv til ledningsanlegget. Dette kan skyldes en reduksjon i kobberkorrosjonen i slike anlegg. Denne konklusjonen er evidensbasert, men grunnlaget er ikke omfattende nok til å kunne kalles vitenskapelig. 2. Om behovet for forebyggende tiltak IRIS stiller spørsmål ved hvorvidt det trengs mottiltak mot vekst av Legionella i kommunale dusjanlegg, fordi legionærsykdom nærmest utelukkende rammer mennesker med nedsatt immunitet (dessuten eldre menn som røyker), at kun noen få varianter av Legionella er patogene, at Pontiac-feber ikke er farlig og kanskje ikke en gang skyldes Legionella, og at det er usikkert om dusjer er en vesentlig kilde til legionærsykdommen. : Vi synes dette vitner om mangel på grunnleggende forståelse for myndighetenes arbeid med å forebygge sykdom i Norge. Helsemyndighetene har som utgangspunkt at smitterisikoen skal begrenses i størst mulig grad. Dette gjelder også ved bruk av vann til alle formål. Det er sjelden mulig å fastslå risiko med hundre prosent sikkerhet, og dette innebærer at vi i våre anbefalinger må innta en føre-var holdning. I tillegg er grunntanken at alle mennesker, unge og gamle, immunsvekkede, hospitaliserte og kronisk syke skal beskyttes mot smitte. Argumenter om at legionærsykdom hovedsakelig rammer mennesker med nedsatt immunitet, dessuten menn som røyker, er etter vår oppfatning ikke begrunnelse for å droppe mottiltak. Selv om L. pneumophila serogruppe 1 står for de langt fleste registrerte smittetilfellene finnes også flere andre virulente varianter. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at et legionellainfisert system kun er smittefarlig dersom L. pneumophila serogruppe 1 er påvist, fordi: Også andre legionellaarter er sykdomsfremkallende. Også i en henvises det til litteratur som oppgir at mellom 20 og 25 arter/serogrupper av over 50 registrerte arter (over 70 forskjellige serogrupper) er forbundet med sykdom. Pasienter som får påvist legionærsykdom diagnostiseres overveiende ved urin-antigentest. Denne testen påviser bare L. pneumophila serogruppe 1, det er derfor grunn til å anta at legionærsykdom som skyldes andre sykdomsfremkallende legionellabakterier, i mindre grad blir registrert. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å hevde at L. pneumophila serogruppe 1 ikke er til stede om denne typen ikke påvises, spesielt vil det kunne være vanskelig å påvise L. pneumophila serogruppe 1 dersom det biologiske materialet domineres av andre legionellavarianter. 3
4 Det er ingen vitenskapelig dokumentasjon på at forekomst av L. pneumophila serogruppe 2-14 vaksinerer systemet mot forekomst av L. pneumophila serogruppe 1. At det er usikkert om dusjer er en vesentlig smittekilde er et dårlig argument for ikke å gjennomføre tiltak. Undersøkelser i Trondheim har vist at det er mest sannsynlig at dusjer er årsak til de fleste legionærsykdomstilfellene i Norge i den vanlige befolkningen, når vi ser bort fra utbrudd. Vi vet at det er en betydelig underdiagnostisering av sykdomstilfeller fordi det er vanskelig klinisk å skille legionærsykdom fra annen lungebetennelse, og det er vanskelig og meget ubehagelig å hente opp infisert materiale fra lungene for å påvise bakterien i en pasient. For øvrig må vi påpeke at Pontiac-feber er en sykdom, som selv om den ikke er dødelig, ikke bør smitte mennesker som benytter seg av dusj- eller badeanlegg. en henviser til at P. H. Edelstein stiller spørsmålstegn ved om legioneller egentlig er årsaken til Pontiac-feber. Edelsteins tanker om dette er ikke vitenskapelig basert, og uansett er det tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert at Pontiac-feber er legionellarelatert. 3. IRIS anbefalinger til antilegionellatiltak IRIS anbefaler å etablere rutiner med ukentlig tapping fra kommunale dusjer og temperaturkontroll, å holde det varme vannet varmt og det kalde vannet kaldt, samt å fjerne blindrør. Som øvrige forebyggende tiltak anbefales å overvåke anleggene med hensyn til L. pneumophila. Ved funn av L. pneumophila bør eget varslingsopplegg følges avhengig av hvilken risikokategori et bygg er plassert i. Ved funn av L. pneumophila serogruppe 1 vurderes spesifikke tiltak for å redusere smitterisiko: Kartlegge utbredelse Om den foreligger i store deler av systemet, kan sjokkbehandling med kjemikalier, evt. supplert med mekanisk rensing vurderes Når brukergruppen har nedsatt immunitet anbefales dusjarmaturfilter Anbefalingene som går på å tilstrebe sirkulasjon, tilstrekkelige høye eller lave temperaturer på henholdsvis varmt- og kaldtvann og å hindre stillestående vann, er helt i tråd med våre anbefalinger i veiledningen. Inndeling i risikokategorier er også helt i tråd med vår veiledning. Vi finner det imidlertid ikke tilrådelig å avvente ytterligere tiltak til man finner L. pneumophila serogruppe 1, blant annet med begrunnelse som beskrevet i ovenstående punkt 3. Forslaget fra IRIS om kun å tappe det første vannet dersom L. pneumophila serogruppe 1 påvises i høyrisikobygg, for eksempel pleiehjem, er ikke tilstrekkelig. I slike tilfeller må ytterligere tiltak vurderes. Om ikke varmebehandling eller fysiske endringer er effektivt, bør også bruk av kjemikalier vurderes. Vi stusser også over forslaget om at det vil være tilstrekkelig å tappe det første vannet ved funn av L. pneumophila, da det i rapporten hevdes dokumentert at å drenere det første vannet ikke har effekt på utspylingen av Legionella, kanskje snarere tvert i mot. Rapporten peker på at legionellene langt på vei er et systemproblem for hele vannledningssystemet. Erfaringer viser at det er vanskelig å bli kvitt L. pneumophila serogruppe 1 om den har etablert seg i de husinterne installasjonene. Sjokkbehandling, det være seg varme eller kjemikalier, er ingen garanti for å bli kvitt problemet, spesielt hvis man ikke har god nok kontroll med vannstrømmene, og at man derfor ikke kan være sikker på at hele systemet er behandlet. Vedvarende behandling over lang tid ved tilsats av kjemikalier, bør da vurderes. 4
5 4. Andre kommentarer Det hevdes at Stavanger kommunes kimtallsgrenseverdi på cfu/ml som grunnlag for varmebehandling, er satt i samråd med Folkehelseinstituttet, og at det er brukt betydelige summer til unødvendig varmebehandling på grunn av dette. I veiledningen er det ikke fastsatt grenseverdier for kimtall slik en hevder har vært styrende for Stavanger kommunes hyppige varmebehandling. I gjeldende veiledning, og i forrige utgave, sies det klart at det ikke er fastsatt noen grenseverdi for kimtall eller antall legioneller i vannet, men positive funn av legioneller i minst 30 % av prøvene skal følges opp med tiltak. Overvåkning av de kommunale dusjanleggene med hensyn til L. pneumophila vurderes som et viktig forebyggingstiltak. Prinsippet er at det man vet noe om, kan man gjøre noe med. Ved påvisning av L. pneumophila, foreslås å serotype isolatene. Tiltak vurderes på bakgrunn av serogruppe og type brukere som benytter anlegget. Overvåkning er et fornuftig tiltak. Imidlertid må ikke analyseresultatene alene brukes som grunnlag for tiltak. Resultatene må settes i sammenheng med andre faktorer for å vurdere i hvilken grad systemet representerer en uakseptabel risiko. Vennlig hilsen Toril Attramadal divisjonsdirektør Jens Erik Pettersen seniorrådgiver Brevet er sendt IRIS og Stavanger kommune 5
6 IRIS Postboks 8046 Forus 4068 STAVANGER Deres ref: Vår ref: 12/324-2/MIVM/JEPE Dato: Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak? Folkehelseinstituttet takker for «Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg hvorvidt trengs mottiltak?», mottatt 20. desember Vi var meget spente på innholdet, fordi vi gjennom fagpresse har fått det klare inntrykket at rapporten i sterke ordelag ville kritisere den veiledningen som instituttet vårt har utgitt for forebyggelse av legionellasmitte. Spesielt har det blitt fremhevet at konklusjonene til en er evidensbaserte, mens det har blitt hevdet at vår veiledning kun var basert på teoretiske betraktninger. Vi kan forsikre at vår veiledning er basert på gjennomgang av internasjonale vitenskapelige originalartikler og på review-artikler i internasjonalt anerkjente vitenskapelige journaler. Som i veiledninger for øvrig har vi ikke presentert en fullstendig liste over den vitenskapelige litteraturen som er gjennomgått, eller gitt henvisning til hvor det faglige grunnlaget for hvert enkelt element er hentet fra. Vi ser også at forfatterne behersker retorikkens fagområde. I rapporten er dette presentert som kunnskap om kommunikasjon. Forfatterne har gjennomgått en stor mengde litteratur, men i enkelte tilfeller har forfatterne vært meget selektive i hvilken litteratur de har henvist til. I rapporten presenteres et analysemateriale basert på praktiske erfaringer som grunnlag for vurdering av Stavanger kommunes antilegionella-rutiner. Detaljene i gjennomføringen er ikke beskrevet tilstrekkelig nøyaktig til at undersøkelsene og resultatene er etterprøvbare for andre, noe som er nødvendig for at undersøkelsene skal kunne kalles vitenskapelige. Rapporten trekker en rekke konklusjoner og gir eksempler på tolkninger av materialet, hvorav flere sammenfaller med vurderinger gitt i vår legionellaveiledning. Selv om vi er uenige i flere av konklusjonene i rapporten, vil vi benytte oss av de konklusjonene som er relevante for oppdateringen av veiledningen, på samme måte som vi vil benytte annen nasjonal og internasjonal vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap på området. Vi vil nedenfor påpeke noen misforståelser og enkelte faglige feiltolkninger av vår veiledning fra IRIS side, og at IRIS har sett bort fra viktige føringer for helsefaglige risikovurderinger. Vi vil også påpeke svakheter i deler av en og dens konklusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt Lovisenberggata 8 folkehelseinstituttet@fhi.no Divisjon for miljømedisin Postboks 4404 Nydalen Tlf: Avdeling for mat vann og kosmetikk 0403 OSLO Faks: NO Saksbeh.: Jens Erik Pettersen,
7 Generelt Rapporten inneholder flere kritiske merknader til vår legionellaveiledning. Det er beklagelig at lesing av rapporten gir inntrykk av at det gjennomgående polemiseres overfor oss og vår legionellaveiledning. Dette inntrykket bygger vi på at det stadig fremholdes at IRIS resultater strider mot det som formidles i vår legionellaveiledning, og at veiledningen inneholder tvetydigheter og få kildehenvisninger, noe som bidrar til misforståelser og misbruk. Dessuten er det flere eksempler på at råd fra veiledningen som IRIS faktisk er enige med oss i, presenteres som IRIS egne uten henvisning til veiledningen vår. En rekke nokså irrelevante påstander brukes for å svekke innholdet i vår legionella-veiledning, nemlig at den bidrar til å skape angst for Legionella. Det påstås at kommersielle aktører bruker veiledningen til å hevde at det er svært risikabelt ikke å sørge for at dusjvannet nærmest er bakteriefritt, hvilket er egnet til å skape angst og kjøpepress. Det er alltid en risiko for at kommersielle aktører vil utnytte helsemyndighetenes råd ensidig og tendensiøst i markedsføringen. Denne risikoen kan selvsagt ikke overstyre nødvendig sykdomsforebyggende rådgivning, heller ikke hvorvidt rådgivningen skaper angst. I denne forbindelse mener vi at det er vel så viktig at faglige diskusjoner, som ofte viser seg å være skinnuenighet, ikke presenteres som konfliktstoff, da det kan skape bekymring. Både i vår veiledning og i en påpekes behovet for mer forskning rundt legionellaproblematikken. Vi er allerede i ferd med å oppdatere gjeldende utgave, som kom høsten Kommentarer til påstander i en 1. Bruk av analyser Det påpekes at det ikke er positiv sammenheng mellom kimtall og tilstedeværelse/konsentrasjon av Legionella, og at det er indikasjoner på at høyt kimtall gir redusert sannsynlighet for forekomst av L. pneumophila. Kimtall er derfor ikke egnet som indikator på tilstedeværelse av legionellabakterier. Økning i kimtall er i legionellaveiledningen anbefalt benyttet som indikator på at det er økt bakterieaktivitet i et ledningssystem. En viktig forutsetning er at man starter med et ledningssystem hvor biofilmen enten ikke er etablert, eller hvor den er mer eller mindre fullstendig fjernet. Veiledningen påpeker at det ikke er direkte sammenheng mellom forekomst av kimtallsbakterier og legionellabakterier, men at en etablert biofilm vil være en nødvendig betingelse for oppvekst av legioneller. Hovedgrunnen til at vi tidligere har anbefalt kimtalls- og ikke legionellaanalyser, er analysekostnader. Legionellaanalyser er betydelig dyrere enn kimtallsanalyser. Vi har imidlertid fått kritiske bemerkninger fra flere hold til vår anbefaling om bruk av kimtall, og dette vil vi ta hensyn til. Det kan se ut som at amøber som inneholder legioneller kan etablere seg forholdsvis fort på døde celler fra en drept, men ikke fjernet, biofilm. Som grunnlag for nye anbefalinger har vi bedt et antall aktører å meddele oss sine erfaringer på dette området. 2. Behandlingsmetoder Det dokumenteres at sjokkoppvarming ikke fungerer i de undersøkte byggene i Stavanger. Denne dokumentasjonen generaliseres til å gjelde all sjokkoppvarming, og veiledningen kritiseres for å være uklar. Samtidig opplyses det i en at man ikke har klart å oppnå den minimumstemperatur som ifølge veiledningen er kriteriet for at sjokkoppvarming skal kunne virke. I tillegg til varmebehandling, er mikrofiltrering og Grander-teknologi undersøkt. Behandlingsmetoder som innebærer tilsats av kjemikalier er ikke undersøkt, og det hevdes at helse- og miljørisikoen ved tilsetting av kjemikalier i kommunale dusjanlegg, for eksempel kobber-/sølvioner, er større enn risikoen for å bli smittet med Legionella. 2
8 I veiledningen har vi omtalt fordeler og ulemper ved sjokkoppvarming på samme måte som for andre behandlingsmetoder. Når det ikke oppnås tilstrekkelig høy temperatur over lang nok tid, sier det seg selv at man ikke kan regne med tilstrekkelig effekt. Vi har fått tilbakemeldinger fra andre om at varmebehandling kan la seg gjennomføre slik at den blir vellykket. Vi synes derfor det er feil å generalisere resultatene fra Stavanger slik IRIS gjør. Vi vil imidlertid gjennomgå formuleringene omkring bruk av sjokkoppvarming for å tilstrebe at vårt budskap blir så klart som mulig. Erfaringene med mikrofiltrering er i tråd med våre erfaringer, slik de fremgår av veiledningen. Vi mener også det er så åpenbart at Granders forslag til løsning ikke vil kunne fungere, at den ikke er funnet verdig å kommentere i veiledningen. Alle kjemikalier som benyttes til behandling av drikkevann, må være godkjent av Mattilsynet, og de aktuelle kjemikaliene som er omtalt i legionellaveiledningen, har slik godkjenning. Godkjenningen innebærer at det ikke vil kunne medføre helsebetenkeligheter ved forskriftsmessig korrekt bruk av kjemikaliet. Av føre-var-hensyn anbefaler vi imidlertid, i hvert fall inntil videre, at bruken av kobber- /sølvionisering begrenses til høyrisikoanlegg, slik at de totale utslippene til miljøet begrenses. Erfaringer så langt viser en mulig reduksjon i kobberutslippet fra kobberledninger der hvor det faktisk tilsettes kobber/sølv til ledningsanlegget. Dette kan skyldes en reduksjon i kobberkorrosjonen i slike anlegg. Denne konklusjonen er evidensbasert, men grunnlaget er ikke omfattende nok til å kunne kalles vitenskapelig. 3. Om behovet for forebyggende tiltak IRIS stiller spørsmål ved hvorvidt det trengs mottiltak mot vekst av Legionella i kommunale dusjanlegg, fordi legionærsykdom nærmest utelukkende rammer mennesker med nedsatt immunitet (dessuten eldre menn som røyker), at kun noen få varianter av Legionella er patogene, at Pontiac-feber ikke er farlig og kanskje ikke en gang skyldes Legionella, og at det er usikkert om dusjer er en vesentlig kilde til legionærsykdommen. : Vi synes dette vitner om mangel på grunnleggende forståelse for myndighetenes arbeid med å forebygge sykdom i Norge. Helsemyndighetene har som utgangspunkt at smitterisikoen skal begrenses i størst mulig grad. Dette gjelder også ved bruk av vann til alle formål. Det er sjelden mulig å fastslå risiko med hundre prosent sikkerhet, og dette innebærer at vi i våre anbefalinger må innta en føre-var holdning. I tillegg er grunntanken at alle mennesker, unge og gamle, immunsvekkede, hospitaliserte og kronisk syke skal beskyttes mot smitte. Argumenter om at legionærsykdom hovedsakelig rammer mennesker med nedsatt immunitet, dessuten menn som røyker, er etter vår oppfatning ikke begrunnelse for å droppe mottiltak. Selv om L. pneumophila serogruppe 1 står for de langt fleste registrerte smittetilfellene finnes også flere andre virulente varianter. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at et legionellainfisert system kun er smittefarlig dersom L. pneumophila serogruppe 1 er påvist, fordi: Også andre legionellaarter er sykdomsfremkallende. Også i en henvises det til litteratur som oppgir at mellom 20 og 25 arter/serogrupper av over 50 registrerte arter (over 70 forskjellige serogrupper) er forbundet med sykdom. Pasienter som får påvist legionærsykdom diagnostiseres overveiende ved urin-antigentest. Denne testen påviser bare L. pneumophila serogruppe 1, det er derfor grunn til å anta at legionærsykdom som skyldes andre sykdomsfremkallende legionellabakterier, i mindre grad blir registrert. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å hevde at L. pneumophila serogruppe 1 ikke er til stede om denne typen ikke påvises, spesielt vil det kunne være vanskelig å påvise L. pneumophila serogruppe 1 dersom det biologiske materialet domineres av andre legionellavarianter. 3
9 Det er ingen vitenskapelig dokumentasjon på at forekomst av L. pneumophila serogruppe 2-14 vaksinerer systemet mot forekomst av L. pneumophila serogruppe 1. At det er usikkert om dusjer er en vesentlig smittekilde er et dårlig argument for ikke å gjennomføre tiltak. Undersøkelser i Trondheim har vist at det er mest sannsynlig at dusjer er årsak til de fleste legionærsykdomstilfellene i Norge i den vanlige befolkningen, når vi ser bort fra utbrudd. Vi vet at det er en betydelig underdiagnostisering av sykdomstilfeller fordi det er vanskelig klinisk å skille legionærsykdom fra annen lungebetennelse, og det er vanskelig og meget ubehagelig å hente opp infisert materiale fra lungene for å påvise bakterien i en pasient. For øvrig må vi påpeke at Pontiac-feber er en sykdom, som selv om den ikke er dødelig, ikke bør smitte mennesker som benytter seg av dusj- eller badeanlegg. en henviser til at P. H. Edelstein stiller spørsmålstegn ved om legioneller egentlig er årsaken til Pontiac-feber. Edelsteins tanker om dette er ikke vitenskapelig basert, og uansett er det tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert at Pontiac-feber er legionellarelatert. 4. IRIS anbefalinger til antilegionellatiltak IRIS anbefaler å etablere rutiner med ukentlig tapping fra kommunale dusjer og temperaturkontroll, å holde det varme vannet varmt og det kalde vannet kaldt, samt å fjerne blindrør. Som øvrige forebyggende tiltak anbefales å overvåke anleggene med hensyn til L. pneumophila. Ved funn av L. pneumophila bør eget varslingsopplegg følges avhengig av hvilken risikokategori et bygg er plassert i. Ved funn av L. pneumophila serogruppe 1 vurderes spesifikke tiltak for å redusere smitterisiko: Kartlegge utbredelse Om den foreligger i store deler av systemet, kan sjokkbehandling med kjemikalier, evt. supplert med mekanisk rensing vurderes Når brukergruppen har nedsatt immunitet anbefales dusjarmaturfilter Anbefalingene som går på å tilstrebe sirkulasjon, tilstrekkelige høye eller lave temperaturer på henholdsvis varmt- og kaldtvann og å hindre stillestående vann, er helt i tråd med våre anbefalinger i veiledningen. Inndeling i risikokategorier er også helt i tråd med vår veiledning. Vi finner det imidlertid ikke tilrådelig å avvente ytterligere tiltak til man finner L. pneumophila serogruppe 1, blant annet med begrunnelse som beskrevet i ovenstående punkt 3. Forslaget fra IRIS om kun å tappe det første vannet dersom L. pneumophila serogruppe 1 påvises i høyrisikobygg, for eksempel pleiehjem, er ikke tilstrekkelig. I slike tilfeller må ytterligere tiltak vurderes. Om ikke varmebehandling eller fysiske endringer er effektivt, bør også bruk av kjemikalier vurderes. Vi stusser også over forslaget om at det vil være tilstrekkelig å tappe det første vannet ved funn av L. pneumophila, da det i rapporten hevdes dokumentert at å drenere det første vannet ikke har effekt på utspylingen av Legionella, kanskje snarere tvert i mot. Rapporten peker på at legionellene langt på vei er et systemproblem for hele vannledningssystemet. Erfaringer viser at det er vanskelig å bli kvitt L. pneumophila serogruppe 1 om den har etablert seg i de husinterne installasjonene. Sjokkbehandling, det være seg varme eller kjemikalier, er ingen garanti for å bli kvitt problemet, spesielt hvis man ikke har god nok kontroll med vannstrømmene, og at man derfor ikke kan være sikker på at hele systemet er behandlet. Vedvarende behandling over lang tid ved tilsats av kjemikalier, bør da vurderes. 4
10 5. Andre kommentarer Det hevdes at Stavanger kommunes kimtallsgrenseverdi på cfu/ml som grunnlag for varmebehandling, er satt i samråd med Folkehelseinstituttet, og at det er brukt betydelige summer til unødvendig varmebehandling på grunn av dette. I veiledningen er det ikke fastsatt grenseverdier for kimtall slik en hevder har vært styrende for Stavanger kommunes hyppige varmebehandling. I gjeldende veiledning, og i forrige utgave, sies det klart at det ikke er fastsatt noen grenseverdi for kimtall eller antall legioneller i vannet, men positive funn av legioneller i minst 30 % av prøvene skal følges opp med tiltak. Overvåkning av de kommunale dusjanleggene med hensyn til L. pneumophila vurderes som et viktig forebyggingstiltak. Prinsippet er at det man vet noe om, kan man gjøre noe med. Ved påvisning av L. pneumophila, foreslås å serotype isolatene. Tiltak vurderes på bakgrunn av serogruppe og type brukere som benytter anlegget. Overvåkning er et fornuftig tiltak. Imidlertid må ikke analyseresultatene alene brukes som grunnlag for tiltak. Resultatene må settes i sammenheng med andre faktorer for å vurdere i hvilken grad systemet representerer en uakseptabel risiko. Vennlig hilsen Toril Attramadal divisjonsdirektør Jens Erik Pettersen seniorrådgiver Brevet er sendt IRIS og Stavanger kommune 5
Legionella sykehjem prosjekt 2013
prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no
DetaljerLegionella sykehjem prosjekt 2014
sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen
DetaljerLegionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger
Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2012 Innholdet i presentasjonen: Litt formelt om veiledningen ift forskrifter
DetaljerNytt fra Folkehelseinstituttet
Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser
DetaljerLegionella - prosjekt v/storbyene. Gunnar Slinning Østad Seniorrådgiver IK / FDV Undervisningsbygg Oslo KF
Legionella - prosjekt v/storbyene Gunnar Slinning Østad Seniorrådgiver IK / FDV Undervisningsbygg Oslo KF Fakta om Undervisningsbygg - 2 Eier og drifter 180 skoler med ca. 750 bygg i Oslo Av disse skolene
DetaljerLegionellaveilederen:
Legionellaveilederen: Hvilke endringer tas inn i neste versjon? Hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12
DetaljerProsjekt -Legionella sykehjem 2016
Prosjekt Legionella sykehjem 2016 1 Forord Helse og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,
DetaljerErfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim
Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask og Bjørn Roheim Innhold i denne presentasjonen Unilabs Telelab, hvem er vi, hva gjør vi, og vår historie i forhold til legionellabakterien Vår tilnærming
DetaljerProsjekt -Legionella sykehjem 2015
Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,
DetaljerHvordan spres legionellabakterier?
Hvordan spres legionellabakterier? Vidar Lund, PhD Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt FBA 17. mars 2009 Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Hva
DetaljerTrygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri
Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling
DetaljerLegionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?
Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 300512. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om
DetaljerUtbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:
Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser
DetaljerLegionella i VVS-anlegg
Legionella i VVS-anlegg Smittefare og forebyggende tiltak VA-konferansen i Møre og Romsdal Kristiansund, 12. 13. juni 2007 Jens Erik Pettersen 8.8.2006 (VG) Trondheimskvinne døde av legionella En kvinne
DetaljerEn oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?
En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,
DetaljerTema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt
Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt Badeteknisk, Hamar 14.03.2019 Innholdet i presentasjonen: Hvorfor ny forskrift?
DetaljerDrift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner
Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Teknisk ansvarlig Per Eivind Larsen GK Konsern 2009 Omsetting NOK 2008 2,65 milliarder Antall Antall Tilgang g Steder ansatte i 2008
DetaljerLegionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi
Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,
DetaljerValg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS
Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Agenda NorKjemi Legionellakontroll i praksis o Kartlegging og risikovurdering o Tekniske utbedringer
DetaljerLegionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?
Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 220513. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om
DetaljerLegionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning
Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kystlab, Kristiansund 11.11.2015 Første utbrudd av antatt
DetaljerValg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS
Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Agenda Risikovurdering og tekniske tiltak Implementering av rutiner for drift
DetaljerLEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern
LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler
DetaljerSMITTEKILDER Legionella
Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella
DetaljerValg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.
Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Agenda Legionellakontroll i praksis Innledning Kartlegging og risikovurdering Tekniske
DetaljerLegionella risiko og tiltak for
Legionella risiko og tiltak for forebygging - Kartlegging av risikoinstallasjoner - Kontrollrutiner - Nytt regelverk hva betyr det? Jens Erik Pettersen Adf Avd. for vannhygiene Teknisk vinteruke 2009 -
DetaljerPer Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella
Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK
DetaljerSMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering
Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering NKF FOBE 17. november 2008 Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Legionærsyken fikk navnet i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) i
DetaljerForebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett
Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra
DetaljerLegionellaveilederen:
Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Hva sier den om dusjanlegg? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerLegionella i kommunale dusjanlegg Vurdering av metoder for å
Ragnhild Wiik og Catherine Boccadoro Legionella i kommunale dusjanlegg Vurdering av metoder for å forebygge smitte Forprosjekt Rapport IRIS, 2008/187 Prosjektnummer: 7302882 Prosjektets tittel: Oppdragsgiver(e):
DetaljerTrygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!
Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling Oslo (Nydalen)
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerVår referanse (bes oppgitt ved svar)
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104748-/RAGS 11/01336-2/EOL 16. mars 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift
DetaljerDen midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.
Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-
DetaljerLEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi
Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta
DetaljerLegionellaveilederen:
Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar
DetaljerIngen uklarheter knyttet til utslipp av PCB
Bilag 106 Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig P.b 2043 Vika 0125 Oslo Oslo, 04.02.14 Ved: Sigurd Knudtzon Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/375 Saksbehandler: Randi W. Kortegaard
DetaljerSanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL
Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL KONTAKT Brannfjellveien 86A post@sanosil.no + 47 91 11 48 20 1181 Oslo Norge www.sanosil.no + 47 90 85 25 46 1. Introduksjon til Legionella Legionella er aerobiske gramnegative
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...
DetaljerMikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid
Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask, Cand.scient Senior rådgiver Unilabs Miljømikrobiologi 28-Mar-14 1 Forskrift om miljørettet helsevern (Helse- og omsorgsdepartementet)
DetaljerLegionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen
DetaljerForskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og
DetaljerHvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 23.05.13 Første utbrudd av antatt
DetaljerLegionellose i Trondheim
Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge
DetaljerIndustrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009
Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog
DetaljerLegionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak
Detaljerså sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.
Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,
DetaljerLegionella - Forskriftsendringer-
Legionella - Forskriftsendringer- Kurs i regi av FBA (faggruppen for bygg og anlegg/tekna/nito) 5.6.2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerLegionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å
Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 54 arter og underarter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper). Minst 19 serogrupper er sykdomsframkallende
DetaljerPRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger AS
Forord Høsten 2007 fikk jeg en telefon fra Ernst Olsen, Stavanger kommune. Han uttrykte skepsis til kommunens antilegionella-rutiner. Disse var basert på Legionellaveiledningen utgitt av Folkehelseinstituttet.
DetaljerLegionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å
Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 56 arter og underarter av Legionella og 70 undergrupper (serogrupper). Minst 20 arter er sykdomsframkallende
DetaljerSAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN
SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN Mattilsynet har mottatt 4 høringsuttalelser. En sammenstilling av kommentarene blir
DetaljerAvklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10
Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til
DetaljerForebygging av legionellasmitte - en veiledning
2012 Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt
DetaljerOxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:
Oxyl-Pro Forebygging av Legionella Mo i Rana 03.10.2018 Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Distribueres i Norge av: Alt vann inneholder Legionella. Avhengig av temperatur
DetaljerRådsavgjørelse 13.08.07: Klage på markedsføring av Exforge (Amlodipin/Valsartan), Novartis (R1207)
Rådsavgjørelse 13.08.07: Klage på markedsføring av Exforge (Amlodipin/Valsartan), Novartis (R1207) Saken ble innklaget av AstraZeneca AS Gebyr 50.000,-. Navn på firma som klager: AstraZeneca AS Navn på
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerLegionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg
1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 6 - Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter 6 Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre
DetaljerVurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett
Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn
DetaljerHvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.
Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerHvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 2012 05.06.12 Legionærsyken fikk
DetaljerUtvelgelseskriterier for blodgivere
Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent
DetaljerLegionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?
Legionellautbrudd Sykehuset eller kommunens ansvar? Årsmøte Norsk forum for smittevern i helsetjenesten Alna Hotell Oslo 18.10.2017 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold «Legionærsykdommen»
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet finner at Universitetet i X ikke handlet i strid med arbeidsmiljøloven 13-1, jf 13-2.
NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Dok. ref. Dato: 07/2027-21/SF-460//AJB 21.11.2008 Webversjon av uttalelse - sak om diskriminering på grunn av seksuell orientering ved professoropprykk Likestillings-
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært
DetaljerIndustrikjemikalier MITCO AS invitert av
Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering
DetaljerLegionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar, Kystlab, November 2014 Innholdet i
DetaljerVann i røret Legionella, erfaringer fra Telemark
Vann i røret Legionella, erfaringer fra Telemark Yngvar Tveten Tidligere smittevernoverlege STHF 1 BCYE-agar Endelig identifikasjon vha. gasskromatografi av fettsyrer i cellevegg (FHI) Stereomikroskopi
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerAnvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
Detaljerlegionellasmitte en veiledning
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Generelt om legionellabakterier og legionellose Kapittel 3 Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende
DetaljerNoen erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim
Noen erfaringer med legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask og Bjørn Roheim Innhold i denne presentasjonen Unilabs Telelabs, hvem er vi, hva gjør vi, og vår historie i forhold til legionellabakterien Vår
DetaljerRåd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 05.03.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Vurderinger og råd vi gir om koking
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerForebyggende behandling av latent tuberkulose
2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerForebygging av legionellasmitte - en veiledning
2015 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag Kl 18:00 på Brannstasjonen
INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Mandag 19.09.2016 Kl 18:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til Håkon Bergø, epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerAnbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere
DetaljerLegionellaseminar Brønnøysund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar Brønnøysund 06.11.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning
2010 Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt av
DetaljerJakten på legionella.
Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset Etter fjorårets utbrudd av legionella
DetaljerRØRFAG. Risikabelt. Klemring: Advarer mot å henge opp bunnledningen. Alene-rørlegger sloss mot kulda. Klør seg i hodet over nye vannstopp-regler
1 9 3 6-2 0 11 510 RØRFAG 11 Advarer mot å henge opp bunnledningen Rørlegger i skipsdrama: Berget MS Nordlys www.rorfag.no Alene-rørlegger sloss mot kulda Klør seg i hodet over nye vannstopp-regler Klemring:
DetaljerLegionella i Sarpsborg og Fredrikstad
Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber
DetaljerHelseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt
2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
Detaljer